Mange av grenseverdiene våre er svært gamle og vi manger grenseverdier for mange viktige eksponeringer i arbeidslivet. Hvilke grenseverdier bør prioriteres for revisjon? Hvilke bør prioriteres når det skal etableres nye. Dette er viktige spørsmål som flere enn Arbeidstilsynet, partene i arbeidslivet og STAMI bør kunne ha en mening om.
“Yrkehygiene.no” ønsker derfor å samle innspill til hvilke grenseverdier som bør prioriteres for revisjon og som bør prioriteres for etablering av nye grenseverdier. Resultatet av innspillene vil bli presentert her på “Yrkeshygiene.no” og på ICOH konferansen i februar 2022.
(Skjemaet er laget i Microsoft Forms. Det er mulig å svare flere ganger.)
Om våre grenseverdier
Circa 1/3 av de nåværende grenseverdiene våre (n=214) har vært revidert eller endret siden første utgave av Administrative normer ble utgitt i 1978. De fleste av disse var allerede den gang 10-30 år gamle og hovedsakelig basert på ACGIHs TLV verdier fra 50- og 60-tallet. Etter 2000 har 137 av grenseverdiene blitt revidert. Noen få nye har kommet til.
Utfordringen med enten utdaterte eller manglende grenseverdier er ikke et særnorsk fenomen. Dette er trekk som går igjen i alt grenseverdi arbeid. Skal vi komme videre med dette er det behov for økt innsats for revidering av grenseverdiene både i Norge og i verden og behov for en bedre koordinering / samordning mellom ulike nasjonale myndigheter for å sikre unødig dobbeltarbeid og misbruk av ressurser. Det er viktig at Norge bidrar i dette arbeidet med å få fortgang i revisjon av egne grenseverdier.
I Norge mener jeg grenseverdi arbeidet bør kunne forenkles ved at stoffer som har nyere grenseverdier (etter 2000) fra Danmark, Finnland, Sverige og Tyskland, bør kunne adopteres i Norge uten omfattende utredningsarbeid. Der hvor det foreligger flere ulike revisjoner, bør som hovedregel de strengeste av disse velges. En slik strategi vil kunne frigjøre ressurser til å fokusere på stoffer som mangler nyere revidering eller som mangler grenseverdier.
Hvilke grenseverdier bør revideres?
Nedenfor noen av innspillene som er kommet inn pr 28.11.2021.
Hvilken grenseverdi bør prioriteres for revisjon? Angi også hvorfor du mener denne bør prioriteres.
Svar:
klordioksid: Klordioksid er i økende grad benyttet innen desinfeksjon innen helsesektoren og andre sektorer.
Støv
Skjærevæsker
Formalin
Nanopartikler
Dimetylamin
Sjenerende støv – denne grenseverdien benyttes for alt støv som ikke er spesifisert (plast, isopor m.m). Den er alt for høy. Opplever at flere klager på sjenerende støv, men ved måing kommer man aldri i nærheten av 10 mg/m3
Hvilke grenseverdi mangler vi? Angi også hvorfor du mener denne bør prioriteres.
Svar:
Stekeos – per dags dato benyttes oljetåke, men ønsker en forskriftfestet GV. OBS! Mulig det er ting på gang her som undertegnede ikke har fått med seg, gjelder også kommentar ovenfor.
Kolofonium
klordioksid: Mangler korttidsgrenseverdi (15 min). Både 8-timers og 15-min grenseverdi bør dessuten vurderes mot tilsvarende verdier internasjonalt.
Arbeids- og sosialdepartementet sendte i sommer på høring forslag til tiltak for en forenklet og mer målrettet bedriftshelsetjenesteordning (Arbeids- og sosialdepartementet (ASD), 2021). Høringsfristen er 1. november. Høringsforslaget foreslår noen viktige endringer i Arbeidsmiljøloven (AML) og forskriftene som regulerer bedriftshelsetjenesteordningen, men går etter mitt syn ikke langt nok og baserer seg på en ufullstendig forståelse av hvordan det praktiske risikoreduserende arbeidet ute i virksomhetene utøves.
For at bedriftshelsetjenesten skal bli et bedre arbeidsmiljøverktøy mener jeg at BHT må:
gjøres obligatorisk for alle
bemannes med spesialister innen yrkeshygiene, ergonomi, arbeidsmedisin, organisatorisk- og psykososialtarbeidsmiljø
sikre at spesialist kompetansen er tilgjengelig lokalt der hvor bedriftene er
I tillegg mener jeg at det må etablere offentlig spesialistutdanning tilpasset kravene i BHT for alle fagdisipliner innen BHT. Dette mangler i dag for yrkeshygiene, ergonomi og organisatorisk- og psykososialtarbeidsmiljø. Videre bør det etableres en felles obligatorisk tverrfaglig grunnutdanning innen risikovurdering og risikostyring for alle fagdisiplinene i BHT.
Bedriftshelsetjenesteordningen – et viktig og riktig arbeidsmiljøtiltak
Gjennom flere utredninger de siste 5-6 årene har det blitt slått fast at bedriftshelsetjenesteordningen er et viktig og riktig arbeidsmiljøtiltak, med et stort uutnyttet potensiale for å forebygge yrkesrelatert sykdom og skade (Arbeids- og sosialdepartementet (ASD), 2021; Gleinsvik, Rolandsen, Valvatne & Thorbjørnsrud, 2020; Kjeldsberg et al., 2020; Mandal, Dyrstad, Melby & Midtgård, 2016; Sæther & Oslo Economics, 2018). Ved en mer optimalt innretning av innholdet i bedriftshelsetjenesten har Oslo Economics estimert en økt årlig samfunnsmessig gevinst på 1,5 milliarder (2018 kroner).
Høringsnotatet fra Arbeids- og sosialdepartementet foreslår noen viktige endringer i Arbeidsmiljøloven (AML) og forskriftene som regulerer bedriftshelsetjenesteordningen, som peker i rett retning. Endringene innebærer en tydeliggjøring av bedriftshelsetjenesten (BHT) som et arbeidsmiljøtiltak, ved at BHT får et tydeligere ansvar for at tjenestene de leverer adresserer risikoforholdene i bedriften de råd gir, og at BHT blir et selvstendig pliktsubjekt som kan bli gjort til gjenstand for tilsyn fra Arbeidstilsynet. Dette er etter mitt syn gode tiltak og som kan bidrar til å tydeliggjøre hva BHT skal gjøre og gjennom det også deres samfunnsmessige nytteverdien. Forslagene går imidlertid ikke langt nok.
«All arbeidsrelatert sykdom og skade kan forebygges»
BHT for alle
I Høringsnotatet legger Departementet til grunn at dagens bransjeforskrift er dekker behovet for BHT (Arbeids- og sosialdepartementet (ASD), 2021). Oslo Economics ( Sæther, E. M. & Oslo Economics, 2018) estimerer bransjeforskriften til å dekke 60% av norske arbeidstakere og at 75% av bedriftene som er pålagt å være tilknyttet BHT er det. Dette innebærer at ca. 45% av norske arbeidstakere er omfattet av en BHT ordning. Bransjeforskriften omfatter i hovedsak primær- og sekundærnæringer, samt helse, undervisning, brann og redning, bygg og anlegg, gjenvinning og enkelte service yrker som transport, renhold, hotell og serveringsbransjen.
Store yrkesgrupper innen «liberale» næringer som konsulenter, økonomer og advokater er ikke omfattet. Dette er yrker som karakteriseres av høy utdanning og høy grad av selvstendighet. Denne typen yrker kjennetegnes av høye organisatoriske- og psykososiale arbeidsmiljøkrav (NOA STAMI, 2021). En annen stor gruppe arbeidstakere som ofte faller utenom er midlertidig ansatte og innleide arbeidstakere fra enkeltmannsforetak. Mange av disse er å finne i de mer uorganiserte grå/svarte delene av vårt arbeidsliv.
I en situasjon der frafall fra arbeidslivet ofte er relatert til muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser, kan det være grunn til å spørre hvorfor noen yrkesgrupper skal ha mindre behov for systematisk forebyggende HMS-arbeid enn andre. Det er derfor på tide å ratifisere ILO konvensjon nr. 161 om bedriftshelsetjeneste (ILO, 1985) og gjøre BHT obligatorisk for alle.
Styrking av utdanningen av fagspesialister innen BHT
Forslaget til Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) bygger i liten grad, slik jeg ser det, på og under behovet for å øke spesialist kompetanse i BHTene og bidrar dermed til å videreføre dagen bemanningspraksis. ASD synes i sitt forslag å ha glemt at det finnes etablerte spesialiteter innen BHT, som arbeidsmedisin og yrkeshygiene (sertifisert yrkeshygieniker). Ordninger som må styrkes, utvides og videreutvikles.
“BHT er ikke bedre enn den svakeste fagdisiplinen i ordningene”
Det er derfor nødvendig å fokusere på å heve kompetansen til alle fagdisiplinene. Arbeids- og sosialdepartementet foreslår at det etableres tiltakspakker for å styrke BHT. Uten å beskrive tydelig hva disse pakkene skal inneholde. Disse pakkene bør bl.a. bidra til å styrke utdanningen av spesialister innen alle sentrale fagdisiplinene i BHT. Det bør i tillegg etablere offentlige utdanningsløp for yrkeshygiene, ergonomi, organisatorisk- og psykososialt arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid, tilpasset behovene for slik spesialist kompetanse i BHT. I tillegg bør det etableres rotasjonsstillinger for alle fagdisiplinene hos Arbeidstilsynet, de arbeidsmedisinske sykehusavdelingene og på STAMI etter modell for dagens spesialisering innen arbeidsmedisin.
Nærhet til spesialistkompetanse
Forslagene til endringer når det gjelder innhold og kompetanse er etter mitt syn kun av kosmetisk natur og adresserer ikke behovet virksomhetene har for nærhet til spesialistkompetanse. Mange bedrifter både sentralt og i distriktene jobber med svært giftige kjemikalier, hvor feil eller mangelfull rådgivning vil innebære en stor fare for liv og helse. Disse kan kun rådgivers på en god måte gjennom nærhet til spesialistkompetanse. Kravene til å være godkjent BHT må derfor sikre at spesialistkompetanse ikke bare er tilgjengelig kun et sted i en landsdekkende BHT, men er tilgjengelig lokalt hvor bedriftene er.
Felles grunnutdanning innen risikovurdering og risikostyring
I høringsnotatet og til dels i flere av de underliggende utredningen, synes det å legges til grunn en forståelse av at det forebyggende helse- og arbeidsmiljøarbeidet i virksomhetene (og som BHT skal understøtte) starter med å identifisere sykdom eller skade og at tiltak iverksettes og dimensjoneres basert på dette. Dette er en holdning og strategi som etter mitt syn bygger på en ufullstendig forståelse for hvordan dette arbeidet utøves. Jeg vil også påstå at dette har bidratt til å gjøre BHT mindre relevant for virksomhetens systematiske helse- og arbeidsmiljøarbeid. Det er derfor positivt med forslaget om at BHTs virksomhet skal være forankret i virksomhetenes risiko og i gjennomførte risikovurdering. Dette er imidlertid etter mitt syn ikke tilstrekkelig. Ulike fagdisipliner har ulike tradisjoner og metoder for hva som skal vektlegges og hvordan gjennomføre en risikovurdering. Det er derfor behov for å etablere en tverrfaglig obligatorisk utdanningsmodul for alle spesialiteter innen BHT innen risiko.
Figur 1: Rammeverk for systematisk risikobasert helse- og arbeidsmiljøarbeid (basert på figur av (Hoover et al., 2011))
I virksomhetene vil det praktiske helse- og arbeidsmiljøarbeidet være basert på kjent kunnskap om sammenhenger mellom eksponering og helseutfall innen den aktuelle bransje. Dette tilsvarer det første steget i Figur 1 – å forutse. Denne kunskapen sammen med kunnskap om eksponeringsforhold i den aktuelle bedrift benyttes så som inngang i det systematiske helse- og arbeidsmiljøarbeidet. Dette tilsvarer trinn to i figuren. Dette danner så basisis for hvilke faktorer som skal risikovurderes / kartlegges / måles (trinn tre) og hvilke eksponeringingesreduserende tiltaks som skal iverksettes (trinn fire). Effekten av iverksatte tiltak verifiseres med nye vurderinger og gjennom målrettede helsekontroller (trinn fem). Helsekontrollene er i en slik sammenheng en sjekk på om vi har lyktes med det forebyggende arbeidet og ikke starten på dette arbeidet. Å avvente iverksetting av tiltak for å kontrollere eksponering til det foreligger sykdom eller skade, vil være det samme som aksepterer at arbeidstakere skal bli syke og skadd av sitt arbeid.
Det er imidlertid noen sammenhenger hvor det vil være naturlig å ta utgangspunkt i helsekontroller. Dette gjelder f.eks. når det er nødvendig å selektere arbeidstakere gjennom f.eks. helseattester til offshorearbeidere, røykdykkere, sjåfører, piloter etc. Eller når helseundersøkelser som gjøres som ledd i en gransknings- eller sakkyndighetsarbeid hvor utgangspunktet er en skade/ulykke eller sykdom. Helseutfall har også ofte vært utgangspunkt for forskning på sammenhenger mellom helseutfall og eksponering i arbeidslivet.
Hoover, M. D., Armstrong, T., Blodgett, A. K., Fleeger, P. W., Logan, P. W., McArthur, B. & Middendorf, P. J. (2011). Confirming our industrial hygiene decision-making framework. The synergist, 22(1), 10-11.
Når isolasjonsmatter med aerogel bearbeides frigjøres mye støv (aerosol). Støvet vil bestå av et stort antall nanopartikler, samt større tydelig kantet støv og rester av glassfiber. Støvet er svært irriterende både for hud og luftveier. Inntil det foreligger bedre kunnskap om helseeffekter ved eksponering anbefales å benytte 0,2 mg/m3 som grenseverdi for denne typen ultrafint støv.
Aerogel av silisiumdioksid
Aerogel av silisiumdioksid er syntetisk materiale laget av en silikagel, der væskedelen i gelen har blitt byttet ut med luft uten at gelstrukturen har blitt vesentlig endret. Dette gir et porøst ultralett materiale med et nettverk av sammenkoblede nanostrukturer med helt unike egenskaper. En aerogel av silisiumdioksid vil raskt ta opp fuktighet og begynne å løse seg opp. For å stabilisere aerogelen må den gjøres vannavstøtende (hydrofob) ved f.eks. metylering (se Figur 1). I f.eks. Pyrogel XTE er de metylerte silisiumdoksid nanostrukterer Silanamin (CAS 68909-20-6) og dette utgjør i hht. sikkerhetsdatabladet 10-20% av produktet.
Figur 1: Hydrofile og hydrofobe syntetisk amofet silica (SAS). Kilde: (Committee for Risk Assessment (RAC), 2019)
Denne typen produkter har de siste årene på grunn av sine unike isolasjon og korrosjons hindrende egenskaper blitt vanlig i isolasjon av rør og til brannbeskyttelse offshore. De har også etter hvert blitt tatt i bruk i industriprosjekter på land og innen bygg og anlegg. Disse aerogelene kan også være tilsatt metall-oksider som jernoksid eller titandioksid for eksempel for å gjøre de mer varmebestandige. Disse produktene markedsføres under handelsnavn som Oryza-sil, Pyrogel, Cryogel og Spaceloft. I disse produktene er agglomerater av nanostrukturer holdt sammen av tynne glassfiber tråder til fleksible glassfibermatter (Figur 2).
Figur 2: Isolasjonsmatte med aerogel av silisiumdioksid
Eksponering ved produksjon, bearbeiding og påføring
I 2013 mottok NIOSH en bekymringsmelding knyttet til eksponering for aerogel under opplæring av isolatører. Fagforeningen var bekymret for at eksponering kunne være årsak til neseblod, irritasjon i øvre luftveier og tørr hud. De var også bekymret for størrelsen på partikler som genereres ved håndtering av aerogel (Feldmann, Musolin & Methner, 2015).
Figur 3: Skanning elektron mikroskopi (SEM) av Pyrogel partikler frigjort ved kutting og håndtering (Feldmann et al., 2015)
Det ble utført målinger av instruktør på to ulike dager. Høyeste nivå av totalstøv var 1,5 mg/m3 og respirabelt støv var 0,3 mg/m3. De fleste av de luftbårne partiklene som ble samlet inn var i respirabel (<4 mikrometer i diameter) størrelsesfraksjon. Skanning elektron mikroskopi (SEM) av Pyrogel partikler frigjort ved kutting og håndtering (Figur 3). Bildet viser at de fleste større partiklene var kantede enkelt partikler i området 2 til 10 mikrometer i diameter. (Feldmann et al., 2015). Bildet viser også agglomerater av mindre partikler (trolig i nano størrelse) selv om dette i liten grad er kommentert i rapporten.
I Norge er det gjort målinger under mer reelle feltforhold, hvor det under påføring av Pyrogel XTE er målt personbårne totalstøv nivåer på 10-36 mg/m3 og respirabelt støv på 6-16 mg/m3 (Jensen, 2019; Krüger, Midtskogen & Jensen, 2019). Ensidig foliering har bidratt til å redusere støvmengdene og feltmålinger har vist personbårne nivåer på <0,3-1,2 mg/m3 under bearbeiding og påføring (Borgaas, 2019).
Vurdering av mulige helseeffekter og grenseverdi for inerte nanopartikler
Vareda et al (2021) har gjennomgått den vitenskapelig litteraturen knyttet til toksisitet, økotoksisitet, eksponering på arbeidsplassen, håndteringspraksis og avhending av silika aerogeler og amorfe nanopartikler av silika. De konkluderer med at det er mangel på kunnskap om helse- og miljøeffekter av slike stoffer, og informasjon om håndtering og avhending av disse er ofte manglende eller ufullstendig og at det er behov for betydelig styrking av arbeidet med å fremskaffe denne typen kunnskap.
I mellomtiden er mulig gjennom en føre var tilnærming, sammenligning med relevante grenseverdier og en control banding tilnærming, å sette midlertidige bedriftsinterne grenseverdier for støv fra bearbeiding av aerogelmaterialer og inhalering av naopartikler fra inerte stoffer. En slik tilnærmingsmåte er nærmere beskrevet av ECETOC (2006).
ACGIH har foreslått (etter det jeg vet) den første grenseverdi (TLV) for nanopartikkel eksponering (partikler med aerodynamisk diameter < 0,1 mikrometer). De har med utgangspunkt i titanoksid foreslått en grenseverdi på 0,2 mg/m3 (ACGIH, 2020). Begrunnelsen for denne grenseverdien er i hovedsak knyttet til generelle effekter i lungealveolene av inhaleringen av inerte nanopartikler og dermed ikke direkte knyttet til titanoksid som kjemisk stoff. Denne grenseverdien kan derfor etter mitt syn også anvendes inntil videre for andre inerte / lite toksiske stoffer som f.eks. syntetisk amorft silisiumdioksid som inhaleres i nanopartikkel form.
ECHAs Committee for Risk Assessment (RAC) har vurdert klassifisering av Silanamin (CAS 68909-20-6) og konkludert med at Silanamin skal klassifiseres som Acute Tox 2 (H330) og STOT RE 2 (H373) (Committee for Risk Assessment (RAC), 2019, side 32 RACs kommentar etter høring). Dette er i tråd med en vurdering av denne typen støv i helsefarekategori 4/5 (Standard Norge, 2018).
Konsekvens
Grenseverdien for respirabelt sjenerende støv på 5 mg/m3 er i dag ofte benyttet for vurdering av støv ved bearbeiding av isolasjonsmatter med aerogel. De fleste isolatører som jobber direkte med bearbeiding av denne typen matter, benytter åndedrettsvern. Anvendelse av en grenseverdi på 0,2 mg/3 vil ha størst konsekvens for randsone personell. En utvidet sikkerhetssone rundt isolatørene, vil innebære behov for bruk av habitat og/eller verneutstyr for randsone personell i større grad enn det som i dag er vanlig.
Satt inn sidetall for RACs vurdering. Lagt til referanse til helsefarekategori e.g. NORSOK S-002.
Referanser
ACGIH. (2020). TITANIUM DIOXIDE – (notice of intended change). I: American Conference of Governmental Industrial Hygienists.
Borgaas, H. (2019). Måling av respirabelt støv ved isoleringsarbeid med foliert Pyrogel XT-E. Snorre A oktober 2019. Stavanger: Equinor.
Committee for Risk Assessment (RAC). (2019). Background document to the Opinion proposing harmonised classification and labelling at EU level of Silanamine, 1,1,1-trimethyl-N-(trimethylsilyl)-, hydrolysis products with silica; pyrogenic, synthetic amorphous, nano, surface treated silicon dioxide. Helsinki: European Chemical Agency (ECHA),. Hentet fra https://echa.europa.eu/documents/10162/312fb556-c177-3a58-bf67-9a7078aeac48
Feldmann, K. D., Musolin, K. & Methner, M. M. (2015). Health hazard evaluation report: evaluation of aerogel insulation particulate at a union training facility. U.S. Department of Health and Human Services. Centers for Disease Control and Prevention. National Institute for Occupational Safety and Health. Hentet fra https://www.cdc.gov/niosh/nioshtic-2/20045877.html
Krüger, K., Midtskogen, O. J. & Jensen, E. K. (2019). Sampling of particles in the working atmosphere during insulation with Pyrogel XT-E. Stavanger: Equinor.
Standard Norge. (2018). Arbeidsmiljø. Rev. 5 (NORSOK S-002 N).
Vareda, J. P., García-González, C. A., Valente, A. J. M., Simón-Vázquez, R., Stipetic, M. & Durães, L. (2021). Insights on toxicity, safe handling and disposal of silica aerogels and amorphous nanoparticles. Environmental Science: Nano, 8(5), 1177-1195. https://doi.org/10.1039/d1en00026h
“Yrkeshygiene.no” wants to contribute to a better working life by collecting and sharing information about occupational hygiene primary in Norway and in Norwegian. However, some content that might have a broader interest, will also be translated into English. Topics on “Yrkeshygiene.no” will be related to risk and risk analysis, occupational exposure limits, statistics, sampling strategy, analysis of occupational hygiene measurements, and the history of occupational hygiene in Norway. Other topics might also be presented.
We belive that:
“All occupational diseases and injuries can be prevented”
In such a perspective, the prevention of disease and injury becomes important. Occupational hygiene as a subject is an important part of this. According to the International Occupational Hygiene Association (IOHA): “Occupational Hygiene is the discipline of anticipating, recognizing, evaluating and controlling health hazards in the working environment with the objective of protecting worker health and well-being and safeguarding the community at large.” (IOHA).
In Norway, the Norwegian Occupational Hygiene Association (NYF) has defined occupational hygiene as “Identification and mapping of chemical, physical and biological work environment factors, as well as assessment of the risk of health damage and proposals for preventive measures”.
The responsible editor for “Yrkeshygiene.no” is Hans Thore Smedbold. If there are topics you think are missing or you find errors, I will be very grateful for any feedback. If you have suggestions for new articles or want to contribute please send an e-mail to: post@yrkeshygiene.no.
Arbeidsmiljøloven stiller krav til at skal gjøres en enkeltvis og samlet vurdering av risiko. Dette gir en overordnet ramme for vurdering av kjemisk eksponering og tolkning av Arbeidstilsynets “Veiledning for vurdering av kjemisk eksponering”. Artikkelen gir noen råd og drøfter hvordan dette kan gjøres.
I forbindelse med vurdering av eksponering opp mot grenseverdi vil samtidig eksponering være eksponering som skjer innenfor grenseverdiens referanseperiode. Det vil si for en fullskiftsgrenseverdi vil det være all eksponering som skjer i løpet av samme dag enten samtidig eller etter hverandre i påfølgende arbeidsoperasjoner. For en korttidsverdi vil det normalt være eksponeringen som skjer i løpet av en 15 minutters periode som skal vurderes. Bruk av korttidsverdier forutsetter imidlertid at fullskiftseksponering enkeltvis og samlet er under grenseverdi.
Vurdering av eksponering starter normalt med en innledende vurdering, hvor formålet er å få en oversikt over eksponeringen og ta stilling til hva vi mangler av informasjon for å kunne gjøre en vurdering i henhold til Arbeidstilsynets veiledning (Arbeidstilsynet, 2020).
Har vi tilstrekkelig informasjon til å vurdere at eksponeringen under alle forhold vil være under grenseverdi kan vi stoppe her. Dette innebærer i praksis at eksponeringen må være godt under 10% av grenseverdi før vi kan avslutte med en enkel «Innledende vurdering». Da vi må ta hensyn til variasjon i eksponeringen og usikkerhet i vårt eksponeringsestimat eller målinger.
Alternativt må vi enten iverksette tiltak for å hindre eller redusere eksponering, gjøre en mer grundig «Innledende vurdering», gå videre og gjennomføre en forenklet eller detaljert undersøkelse.
I de situasjonene hvor vi har en samtidig eksponering for flere kjemiske stoffer, vurderes eksponeringen for enkelt stoffer først og deretter samlet ved hjelp av Eindeks, hvor Eindeks sammenlignes med en grenseverdi på 1 (Arbeidstilsynet, 2020). Bruk av Eindeks vil medføre en strengere vurdering og vil ofte ende med at det stilles krav om tiltak eller gjennomføring av en mer detaljert vurdering. En slik vurdering kan involver bedre estimering av eksponeringen, flere målinger, bruk av Eadd (additiv effekt) eller andre mer detaljert toksikologiske vurdering av eksponeringen.
Sveiserøyk – et eksempel
Nedenfor er det beskrevet en vurdering av eksponering både enkeltvis og samlet. Eksemplet er en kartlegging av sveiserøyk eksponering. Diskusjonen av resultatene er presentert som en oppdiktet diskusjon mellom to yrkeshygienikere. Drøftingen viser litt av utfordringene knyttet til å gjøre en slik kartlegging og vurdering. Eksemplet illustrerer også hvordan Eindeks kan benyttes for å gjøre en forenklet samlet vurdering av eksponering.
Valg av grenseverdier
Utgangspunktet for valg av grenseverdier er Forskrift om tiltaks og grenseverdier (2013). Disse er satt ut fra tekniske, økonomiske og helsemessige kriterier. Enkelte av grenseverdiene er det også lenge siden er revidert (Smedbold, 2020b). En måte å vurdere hvor god grenseverdien er å sjekke om den er blitt revidert i løpet av de siste 20 årene (disse har revisjonsår i forskriften), samt sjekke om det foreligger internasjonale grenseverdier som er vesentlig lavere enn de norske (Smedbold, 2020a). Det er også verdt å merke seg at IARC har klassifisert sveiserøyk og UV stråling fra lysbuen ved sveising som kreftfremkallende (IARC, 2018).
Ved vurdering av støveksponering (røyk, støv, tåke, aerosol osv) må vi i tillegg også vurdere hvilken størrelsesfraksjon av støvet som er relevant å vurdere. I Forskrift om tiltaks- og grenseverdier (2013) er grenseverdier for faste stoffer oppgitt for totalstøv, inhalerbar fraksjon og respirabel fraksjon. Den mest vanlige metode for prøvetaking av støv i Norge er å ta prøve av totalstøv med lukket 25mm eller 37 mm prøvetakingskassett og en lufthastighet på 2L/min. Denne prøvetakingsmetoden vil ofte resultere i at vi samle opp mindre enn inhalerbar fraksjon og mer enn respirabel fraksjon. Her er det derfor viktig å velge prøvetakingsmetode som er relevant for eksponeringen som skal vurderes (totalsstøv, inhalerbar, torakal og respirabelt fraksjon) og hvilken støvfraksjon grenseverdiene, som resultatene skal vurderes i forhold til, er angitt for.
Prøvetakingsmetode
Etter råd fra laboratoriet ble målingene utført med forhåndsveide 25 mm membranfiltre (mixed cellulose ester) med porestørrelse 0,8 µm montert i 25 mm svart standardkassett. Det ble benyttet en lufthastighet på 2 L/min ved prøvetakingen. Analyse av sveiserøyk (totalstøv) ble utført med gravimetrisk metode (deteksjonsgrense = 0,05 mg, usikkerhet 10-40%). Innhold av de ulike metallene ble bestemt ved å løse metallet på filtrene i en blanding av HCl/NHO3/HF. Løsningen ble deretter fortynnet og analysert ved hjelp ICP-AES (deteksjonsgrense Fe og Al = 5µg, andre metaller 1µg, usikkerhet 20%).
Kartlegging
Det ble utført 4 oppgavemålinger over 85-160 minutter knyttet til sveising. I tillegg til sveising ble det også observert at det en av dagene ble utført noe sliping. Målingene ble vurdert å være representative for 1/3 av arbeidsdagen, selv om kun en av prøvetakingstidene tilsvarte 1/3 av arbeidsdagen. Resten av dagen ble derfor vurdert å være ueksponert.
Resultatene ble derfor normert til 8 timers gjennomsnitt ved hjelp av likning (1) og sammenlignet med grenseverdi for 8 timer (Tabell 1). Verdier under deteksjonsgrensen ble ikke normert og er oppgitt (i rødt) med de verdiene som ble angitt fra laboratoriet. Alle resultatene var lik eller under 15% av de valgte grenseverdiene.
(1)
, hvor C=konsentrasjon av stoff (i) i prøve (j), T = tid hvor prøve (j) ansees som representativ.
I eksemplet som er vist i Tabell 1, ble det utført en måling hver dag (85-160 minutter), som alle ble vurdert å være representativ for 1/3 av arbeidsdagen, selv om kun en av prøvetakingstidene tilsvarte 1/3 av tiden. Resten av dagen ble vurdert å være ueksponert.
Tabell 1: Resultater av personbårne målinger ved sveising. Målingene er sammenlignet med norske grenseverdier for totalstøv og inhalerbart støv fra Arbeidstilsynet (ATIL). Verdier under deteksjonsgrensen er ikke normert til 8 timers gjennomsnitt og er vist i rødt.
Undersøkelsen som er gjengitt over ble utført som en forenklet undersøkelse med få målinger. Basert på resultatene ble det vurdert at eksponeringen var akseptabel da ingen av enkelt resultatene var over 15% av grenseverdi (Arbeidstilsynet, 2020) og at ingen tiltak var nødvendig. Rapporten ble oversendt bedriften.
Bedriftehelsetjenesten hadde innført et kvalitetssystem som krevde at rapporten skulle gjennom en fagfelle vurdering før oversendelse til kunde. En annen yrkeshygieniker (YH2) ble derfor bedt om å gjøre en ny samlet vurdering rapporten og resultatene.
Fagfellevurdering og diskusjon
YH2 påpekte at det ikke var gjort en samlet vurdering av eksponeringen, at omfanget av sliping ved de kartlagte oppgavene var så beskjedent at resultatene i stedet burde ha blitt vurdert ut fra grenseverdiene for respirabelt støv, at det bl.a manglet analyse av seksverdig krom og måling av ozon og nitrøsegasser. Det ble derfor bestemt at det skulle gjøres en ny vurdering av resultatene av YH2.
YH2 startet med å beregne Eindeksbasert resultatene vist i Tabell 1. De to yrkeshygienikerne (YH1 og YH2) var imidlertid uenige om hvilke av resultatene som skulle tas med i beregningen av Eindeks. Eindeks ble derfor beregne for 1) Totalstøv + metaller, 2) Kun metaller, 3) Kun metaller med verdi over deteksjonsgrensen. Eindeks ble beregnet ved hjelp av likning (2). Eindeks beregnes for stoffene i hver av de fire prøvene (1-4). Resultatene av beregningene er vist i Tabell 2.
(2)
, hvor C=konsentrasjon av stoff (i) i prøve (j), GV = grenseverdi for aktuelt stoff (i), n= antall stoffer som inngår i beregningen, beregningen gjentas for hver av de (m) prøvene.
.
Tabell 2: Beregnet Eindeks for sveiserøyk prøvene fra Tabell 1 for 1) alle stoffer, 2) kun metaller og 3) kun metaller over deteksjonsgrensen (DG).
Prøvenr.:
1
2
3
4
1) Eindeks(alle)
0,31
0,31
0,32
0,13
2) Eindeks(kun metaller)
0,20
0,17
0,17
0,10
3) Eindeks(kun metaller > DG)
0,03
0,03
0,03
0,02
.
De to yrkeshygienikerne var fortsatt ikke enige i vurderingen av resultatene. YH1 som hadde gjort målingene argumenterte for at kun metaller med verdi over deteksjonsgrensen skulle inngå i beregningen av Eindeks da totalstøv analysen i seg selv var en måte å gjøre en totalvurdering av eksponeringen på. YH2 argumenterte for at andelen metall som var analysert kun utgjorde 20-40% av den totale støvmengden og at det derfor var relevant å ha med også totalstøv i beregningen av Eindeks.
YH2 mente at prøvetakingen var gjort feil da det ikke var benyttet prøvetaker for respirabelt støv. YH2 ønsket å gjøre nye målinger som også inkluderte prøvetaking med spesial filtre for seksverdi krom. Bedriften ønsket imidlertid ikke å betale for en ny runde med prøvetaking. YH2 besluttet derfor å gjøre en analyse av resultatene med den forutsetningen at det kun ble sveiset og at alt støv derfor var respirabelt. YH2 var også skeptisk til utelukkende å bruke Arbeidstilsynets grenseverdier, da flere av disse var gått ut på dato, var satt med stor vekt på tekniske og økonomiske vurderinger. Et annet forhold er at vi i Norge ikke har grenseverdier for respirabel fraksjon for alle relevante metaller i sveiserøyk prøvene. YH2 valgte derfor å benytte de strengeste grenseverdiene for respirabelt støv (der det fantes) fra henholdsvis Arbeidstilsynet og MAK verdiene fra DGF (DFG, 2019; Forskrift om tiltaks- og grenseverdier, 2013). Resultatet av denne nye analysen er vist i Tabell 3 og 4.
Tabell 3: Resultater av personbårne målinger ved sveising. Målingene er sammenlignet med grenseverdier for respirabelt støv fra Arbeidstilsynet (ATIL) eller Deutsche Forschungsgemeinschaft (MAK-verdier). Verdier under deteksjonsgrensen er vist i rødt.
Prøvenr.:
1
2
3
4
Stoff
GV(ATIL/MAK) (resp.)
C(mg/m3)
C/GV
C(mg/m3)
C/GV
C(mg/m3)
C/GV
C(mg/m3)
C/GV
Totalstøv
5#
0,567
0,11
0,700
0,14
0,733
0,15
0,167
0,03
Aluminium, Al
1,5
0,010
0,01
0,013
0,01
0,011
0,01
<0,016
0,01
Jern, Fe
3#
0,045
0,02
0,082
0,03
0,063
0,02
0,026
0,01
Kobber, Cu
0,01
<0,006
0,60
<0,005
0,50
0,002
0,20
<0,003
0,30
Krom, Cr²± og Cr³± forb.
0,5
<0,006
0,01
<0,005
0,01
<0,005
0,01
<0,003
0,01
Mangan, Mn
0,02
<0,006
0,30
<0,005
0,25
<0,005
0,25
<0,003
0,15
Nikkel og nikkelforbindelser
0,006
<0,006
1,00
<0,005
0,83
<0,005
0,83
<0,003
0,50
Sink, Zn
0,1
0,049
0,49
0,018
0,18
0,036
0,36
0,006
0,06
Titan, Ti
0,3
0,020
0,07
0,011
0,04
0,015
0,05
0,004
0,01
C=konsentrasjon av stoff, GV = Grenseverdi, ATIL = Arbeidstilsynet, MAK = “Maximale Arbeitsplatz‐Konzentration” – helsebaserte grenseverdier utgitt av DFG, resp. = respirabel aerosol fraksjon, #Grenseverdi kun oppgitt som totalstøv. MAK-verdi finnes ikke.
.
Tabell 4: Beregnet Eindeks for sveiserøyk prøvene vist i Tabell 3 for 1) alle stoffer, 2) kun metaller og 3) kun metaller over deteksjonsgrensen (DG).
Prøvenr.:
1
2
3
4
1) Eindeks(alle)
2,60
1,99
1,88
1,08
2) Eindeks(kun metaller)
2,49
1,85
1,73
1,04
3) Eindeks(kun metaller > DG)
0,58
0,26
0,64
0,39
Ny konklusjon
YH2 presenterte den nye vurderingen av resultatene for bedriften og det ble konkludert med at den tidligere vurderingen var mangelfull og at den ikke i tilstrekkelig grad hadde tatt hensyn til:
Ny klassifisering av sveiserøyk som kreftfremkallende (IARC, 2018).
At det var sannsynliggjort at eksponeringen hovedsakelig var innenfor respirabel fraksjon.
Usikkerhet knyttet til bruk av totalstøvkassett til vurdering av sveiserøyk eksponering.
Manglende kartlegging av eksponering for seksverdig krom, ozon og nitrøsegasser.
At en vurdering opp mot grenseverdier for respirabel fraksjon viste:
Eksponeringsverdier (for detekterbare stoffer) på opptil 50% av grenseverdi.
At prøvetakingen ikke var utført med tilstrekkelig lav deteksjonsgrense til å vurdere flere av metallene opp mot grenseverdi for respirabel fraksjon (se beregning av minste prøvetakingstid)
At Eindeks (Tabell 4) viste en samlet indeks på over 1 for Eindeks Alt. 1 og 2 og over 60 % for Eindeks Alt. 3.
På bakgrunn av dette ble det besluttet å innføre følgende tiltak:
Be bedriftshelsetjenesten om å oppdatere kurs om helsefarer ved sveising og gi dette til alle som arbeider i verkstedet.
Krav om bruk av friskluftforsynt åndedrettsvern ved all sveising i bedriften.
Krav om bruk av åndedrettsvern for alle som oppholder seg i verkstedet og som ikke sveiser inntil sveisebord med avsug og punktavsug er på plass.
Gjennomføre en ny kartlegging av eksponering med prøvetaker for respirabelt støv etter at tiltak er gjennomført.
Om prøvetaking av sveiserøyk
For bestemmelse av sveiserøyk anbefales bruk av prøvetakere for enten inhalerbar eller respirabel aerosol fraksjon, i henhold til hvilken størrelsesfraksjon som gjelder for grenseverdiene av interesse. Bruk prøvetakerne med den designede prøvetakings, i samsvar med spesifikasjonene gitt av produsenten, slik at de samler den tiltenkte fraksjonen av de luftbårne partiklene (ISO, 2012). Merk at oppslemmingsmetoden som benyttes for analyse av seksverdig krom krever bruk polyvinyl klorid (PVC) filtre. Prøver tatt på cellelosefiltre kan derfor ikke analyseres for seksverdig krom.
Skal denne anbefalingen følges helt ut vil det kreve bruk av flere ulike prøvetakere og filtre. Dette kan både være dyrt og praktisk vanskelig å gjennomføre. I rapporten «Prøvetakings- og analysemetoder – beste praksis (STAMI)» fra 2011 skriver Thorud et. al. (2011) at sveiserøyk vanligvis samles opp på lukket 25 mm totalstøvkassett med PVC filter med en lufthastighet på 2,0 L/min. Anbefalingen til Thorud et. al. ansees å være et praktisk kompromiss hvor lave utstyrs og analyse kostnader og gjennomførbarhet i felt er prioritert, men som vist i eksemplet over vil være mer faglig krevende å tolke.
For en diskusjon rundt bruk av begrepet «enkeltvis og samlet» i regelverket vårt se artikkelen “Individual and Overall Assessment related to the Work Environment – Regulatory context and application in the Norwegian Petroleum Industry” til Smedbold, Flage og Røyksund (2020).
Arbeids- og sosialdepartementet. (2005). Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) (LOV-2005-06-17-62). Hentet fra https://lovdata.no/lov/2005-06-17-62
DFG. (2019). List of MAK and BAT Values 2019. Maximum Concentrations and Biological Tolerance Values at the Workplace. Permanent Senate Commission for the Investigation of Health Hazards of Chemical Compounds in the Work Area. Hentet fra https://onlinelibrary.wiley.com/doi/pdf/10.1002/9783527826889
Forskrift om tiltaks- og grenseverdier. (2013). Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer.
ISO. (2012). Health and safety in welding and allied processes — Laboratory method for sampling fume and gases — Part 6: Procedure for quantitative determination of fume and gases from resistance spot welding. (ISO/TS 15011-6). International Organization for Standardization.
Smedbold, H. T. (2020b). Hvor gode er grenseverdiene våre? Yrkeshygienikeren, (1), 4.
Smedbold, H. T., Flage, R. & Røyksund, M. (2020). Individual and Overall Assessment related to the Work Environment – Regulatory context and application in the Norwegian Petroleum Industry. Innlegg presentert ved 30th European Safety and Reliability Conference and the 15th Probabilistic Safety Assessment and Management Conference, Venice. Abstract hentet fra https://www.rpsonline.com.sg/proceedings/esrel2020/html/4304.xml
Standard Norge. (2019). Arbeidsplassluft. Måling av eksponering for kjemiske stoffer ved innånding. Strategi for prøving av samsvar med yrkeshygieniske grenseverdier. (NS-EN 689:2018 – AC 2019).
Med støv på hjernen – prøvetaking og vurdering av støveksponering
Fagrådet i NYF arrangerte webinar 02.06.21 om temaet kartlegging og vurdering av støveksponering. Dette er et tema som opptar mye av hjernekapasiteten til yrkeshygienikere. Vurderinger både i forkant og etterkant av en undersøkelse er ofte krevende. Bruk og valg av rett(e) grenseverdi(er) er vanskelig og ikke alltid selvsagt. NYF ønsket med dette webinaret å sette fokus på støv som problematikk og gå litt i dybden på noen vanlige problemstillinger i vår heller støvete hverdag.
Det var over 160 deltagere på webinaret og mange gode tilbakemeldinger. Program og lenke til presentasjonene finner du nedenfor og på nyf.no.
Etter en litt prøving og feiling er nå ny versjon av YH-HJELP publisert. YH-HJELP er et regneark laget for å gi hjelp til å vurdere yrkeshygieniske målinger som skal sammenlignes mot grenseverdi. Regnearket er tilpasset Arbeidstilsynet veiledning om vurdering av eksponering og NS-EN 689.
Det har gjennom korona-pandemien blitt stadig vanligere å se ikke spritbaserte desinfeksjonsmidler bli presentert som “gode alternativer”. Min vurdering av de jeg har vært borti det siste året, er at dette er misvisende og en potensielt helsefarlig fremstilling. Desinfeksjonsmidler som er “ikke merkepliktig”, men som er effektive, bør utløse en varselklokke. Det betyr som regel at det er fortynnet ned til under standardgrensen for merkeplikt, men uten at effekter av denne konsentrasjonen er testet på helse og miljø.
Kjemikalier (væsker) fareklassifiseres ut fra iboende egenskaper for rent stoff og konsentrasjon, og som regel ikke ut fra testresultater på blandingen. Dette innebærer at fortynninger som er på under 1% aktivt stoff i de fleste tilfeller omtales som “ikke farlig”, “ufarlig” eller “ikke merkepliktig”. Likevel vil slike stoffer om de sprayes, sprutes eller påføres større overflater, raskt kunne gi eksponeringer som er over grenseverdi for eksponering i arbeidsatmosfæren. Allerede ved eksponering over 1/10 av grenseverdi er det krav om eksponeringsredusernede tiltak og oppfølging av ansatte (1).
Legemiddelverket har en liste over desinfeksjonsmidler som er godkjent til teknisk desinfeksjon (2). Det finnes ingen tilsvarende liste eller godkjenningsordning over midler til hånddesinfeksjon i Norge. På spørsmål svarer Legemiddelverket at de fleste midler for overflatedesinfeksjon vil fungere til hånddesinfeksjon med de samme virketidene.
Konsentrasjonen som kreves ved teknisk desinfeksjon er imidlertid ofte høyere enn det som er i midlene som selges til hånddesinfeksjon. Lavere konsentrasjon vil som hovedregel kreve lengre virketid. I Legemiddelverkets (2) er det i all hovedsak angitt virketiden fra 1 minutt og oppover. Brukes 5 ml i hendene av slike vannløselige midler, så vil man bruke minst ett minutt på å gni det tørt. Med så lang virketid, vil man heller kunne vaske hendene på ordinært vis. Det er normalt like bra og en slipper kjemikaliebelastningen.
Nedenfor følger noen eksempler på ulike vannløselige desinfeksjonsmidler.
Natrumhypokloritt (NaClO)
Har basisk pH. Den vill jeg derfor ikke anbefale til hånddesinfeksjon siden risikoen for hudskade er stor. Brukes til for eksempel kloring/ desinfisering av vann.
Klordioksid (ClO2)
Grenseverdi i luft : 0,1 ppm (parts per million) (3).
Kraftig oksidasjonsmiddel, og derfor en kraftig lungeirritant. Spraypåføring frarådes!
På liste over godkjente desinfeksjonsmidler til medisinsk formål i kons over 200 ppm (1 min virketid, 2 min på sporer) og 400 ppm (1 min virketid). Påføring med sprute- eller sprayflaske vil gi korttidseksponering over 0,3 ppm.
Produkteksempel: LifeClean.
Hypoklorsyre (OHCl; alternativt ClOH)
(Avsnittet oppdatert og detaljert 01.03.2023)
Grenseverdi i luft. Ingen for ClOH (finnes bare i løsning), men 5 ppm for HCl som er et nedbrytingsprodukt. Klor 0,5 ppm med takverdi 1 ppm.
Godkjent til teknisk desinfeksjon (biocid gruppe 2, ikke direkte bruk på mennesker og dyr) mot bakterier, sopp og virus ved konsentrasjoner over 200 – 500 ppm i minst 1 minutt (200 ppm = 200 mg/l = 0,2 g/l ). For mycobakterier, sporer og alger kreves 10 min. Fra 2022 også godkjent biocid i gruppe 3 (veterinærhygiene) , 4 (omgivelser for mat) og 5 (drikkevann). Legemiddelverkets godkjenningsliste sier at midlet ikke skal bruke på store flater innendørs, for eksempel gulv.
Chemical book (3) angir hypoklorsyre som ustabilt; den dekomponerer om den står og om den utsettes for sollys. Dekomponerer til hydrogenklorid (HCl; saltsyre) og oksygen. Frigir klor, ofte omtalt som aktivt klor. Dette er den aktive komponenten i desinfiseringen.
Produkteksempel: Anolyte, Antivir, GoBright
Anolyte
I sikkerhetsdatablad for “Anolyte 500 ppm” hos EcoOnline angis:
Komponentnavn
Identifikasjon
Klassifisering
Innhold
Vann
CAS-nr.: 7732-18-5EC-nr.: 231-791-2
99,69 % vkt/vkt
Natriumklorid
CAS-nr.: 7647-14-5EC-nr.: 231-598-3
0,26 % vkt/vkt
Hypoklorsyre (aktivt klor frigjort fra hypoklorsyre)
CAS-nr.: 7790-92-3EC-nr.: 232-232-5
0,05 % vkt/vkt
Kap 2.3 “Kan være litt irriterende for øyne, luftveier og hud ved konsentrasjoner over 1500 ppm.”
Kap 8:2 verneutstyr: “Ved gjentatt eller langvarig hudkontakt, bruk hansker”
Kap. 10: Stabilt om det ikke utsettes for sollys.
Kap 15: “ikke ment for direkte påføring til mennesker eller dyr”. Produkttype (Biocid) gr 2
GoBright
Virkestoffet er ikke tydelig angitt, men beskrivelsene antyder at også dette er hypoklorsyre (vann, salt og strøm). Samme vurdering som for Anolyte gjelder derfor. Produktet er heller ikke i Danmark godkjent for hånddesinfeksjon, kun overflatedesinfeksjon. Dokumentasjon er hentet fra https://www.gobright.no/dokumenter
Antivir Hånddesinfeksjon
Brosjyren motsier seg selv. Den sier at 15 sek holder for corona (forsiden), men bruksanvisningen på baksiden sier 1 minutt, som samsvarer med tiden den trenger ved teknisk overflatedesinfeksjon. Jeg stusser på at de har fått den gjennom hudtester, men det kan bety at de har konsentrasjoner på linje med Anolyte (250 ppm) og dette gir ikke irritasjon. Mulig Corona er mer følsom, men det er ikke nok til generell desinfeksjon. Da må du opp i tid, det vil si at 15 sek ikke holder for å holde en rekke andre smittsomme mikroorganismer unna.
Hydrogenperoksid er et kraftig oksidasjonsmiddel, og derfor en kraftig lungeirritant.
Produkteksempel: OxylPro
Spray vil føre til hydrogenperoksid i luften i konsentrasjoner som raskt overskrider grenseverdi. Sikkerhetsdatablad (SDS) sier at åndedrettsvern er nødvendig i trange og lite ventilerte rom. “Hansker er normalt ikke påkrevd” står det i SDS. Samtidig står det “Unngå langvarig hudkontakt”. Jeg finner ikke det betryggende. Konsentrasjonen her ligger på 1,5 – 2 %. Fra 10 % er hydrogenperoksid merkepliktig på grunn av etsende egenskaper. Av samme grunn skal den oppbevares kjølig slik at den ikke oppkonsentreres.
Pereddiksyre
Peredikksyre ville jeg ikke anbefale til hånddesinfeksjon siden risikoen for hudskade er stor. Fungerer godt til utstyr som legges i løsningen. Virketid 10 min.
Produkteksempel: Perasafe.
Guanider
Ville jeg heller ikke anbefale. De er bl.a. veldig lungetoksiske og bør ikke brukes uten egnet åndedrettsvern
Kvartære ammoniumforbindelser
Dette er stoffer merket med høyeste miljøfarekategori.
Eksempler på virkestoffer: DDAC – didecyldimethanylammoniumklorid
Alkyl (C12-16) dimetylbenzylammoniumklorid
Etter det jeg finner er disse to godkjent gjennom kjemikaliedirektivet kun til bruk som biocid i gruppe 8 (= treimpregneringsmidler) (5). Dette betyr i utgangspunktet at de ikke kan brukes til annet et det de er godkjent for, og det er ikke generell overflatedesifeksjon. Imidlertid er det søkt godkjenning for dem, og dermed er det lov å bruke dem inntil søknaden er avgjort.
I DDAC-dokumentet stod det også at det ikke er tillatt brukt på produkter som skal være utendørs, da det vil føre til avrenning til vann. I tillegg skal det være strenge vernetiltak og tydelig bruksanvisning hvis det skal håndteres av personell uten verneutstyr. (kommisjonsdirektiv 2013/4/EU; Norsk rett: FOR-2017 04-18 nr 480).
Produkteksempel: BarrierTech
Mekanisk fjerning
Microfiber dreper ikke covid19, men fjerner effektivt viruset. I følge tester referert av Lilleborg, fjernes inntil 99,9% (6, side 2). Tuene må brettes systematisk for å ikke spre smitte, samt vaskes på minst 60 grader. Det vanlige er å vaske tuene på 90 grader.
Oppsummering og vurdering
Vanlig renhold på steder uten kjent smitte kan fortsatt gjøres med mikrofiber og vann, mens smitterenhold i tillegg bør gjøres med desinfeksjonsmidler. Desinfeksjon skjer på allerede rene overflater. Fogging anbefales bare gjort med robot og i rom med stengt ventilasjon. All annen bruk krever åndedrettsvern, gasstette briller og heldekkende vernetøy. Hvis fogging med håndholdt utstyr er effektivt, er helse- og miljøfaren med prosessen kraftig underkommunisert fra leverandør.
Min vurdering er at AntiVir, Anolyte og GoBright i de konsentrasjoner av hypoklorsyre som er angitt må ha alt for lang virketid til å være egnet som hånddesinfeksjon. I konsentrasjoner egnet for rask hånddesinfeksjon (kortere eller sammenlignbart med sprit) vil irritative effekter oppstå. Mulig Corona er mer følsom, men det er ikke nok til generell desinfeksjon. Da må du opp i tid.
Produkter med klordioksid (eks. LifeClean) eller hydrogenperoksid (eks. OxylPro) kan ikke tilrådes uten bruk av åndedrettsvern.
Kvartære ammoniumfrobindelser er særdeles effektive, og kan være kraftig fortynnet. Det gjør ikke at de er ufarlige, bare at det generelle regelverket tillater at de ikke merkes. De forsvinner ikke fra miljøet, og vil påvirke liv i for eksempel vann. De er heller ikke tilrådelig å puste inn, slik man vil gjøre dersom de “fogges” eller sprayes på.
Trykkluft fra fyllingsanlegget for bruk i åndedrettsvern (også kalt pusteluft) skal være fri for forurensninger, lukt og smak. Dette krever kontinuerlig overvåking og jevnlig vedlikehold av anlegget av kompetent personell. Danske krav til trykkluft kvalitet anbefales brukt også i Norge.
Trykkluften skal være av en slik kvalitet at brukeren ikke utsettes for ubehagelig lukt og smak eller helseskadelige påvirkninger §25 (Forskrift om utførelse av arbeid 2020).
Trykkluft fra fyllingsanlegget som brukes til åndedrettsvern skal være fri for forurensninger og fri for lukt og smak jfr §5.5 (Forskrift om tiltaks- og grenseverdier 2020). Dette innebærer at sammensetningen av trykkluft bør være lik den som forekommer i ren uteluft og i de fleste tilfeller under 10% av grenseverdiene angitt i Forskrift om tiltaks- og grenseverdier. Unødig eksponering for forurensninger fra trykkluftsystemet må unngås. Det anbefales at de danske anbefalingene for trykkluftkvalitet som er strengere enn norske krav følges (Arbejdstilsynet 2018).
De vanligste forurensningene er:
Karbonmonoksid (CO)
Karbondioksid (CO2) utover det som forekommer i normal frisk uteluft
Nitrøsegasser (NO, NO2)
Smøremidler
Støv og partikler
Mikroorganismer, samt nedbrytning og avfallsprodukter fra disse
Det anbefales at følgende verdier legges til grunn for drift og overvåking av fylleanlegg.
Tabell 1: Anbefalte krav til trykkluftkvalitet (Arbejdstilsynet 2018)
Karbonmonoksid (CO)
≤ 2,5 ppm
Karbondioksid (CO2)
≤ 500 ppm
Vanninnhold
≤ 700 mg/m3 vann ved 1 atm. og 20°C jfr. renhetsklasse 4 i hht ISO 8573-1
≤ 0,1 mg/m3 (sum av organiske forbindelser, VOC+VVOC iht. WHO’s definisjon og ISO 16000-6)
Partikler (totalt støv)
≤ 0,5 mg/m3
Bakterier
≤ 10 000 enheder/ml (CFU/ml) i kondensat
Sopp
≤ 10 000 enheder/ml (CFU/ml) i kondensat
Enterobakterier
må ikke forekomme
[1] 10% av grenseverdi for NO2. 0,05 ppm er 10% av den danske anbefaling.
Det skal ikke være kondensert vann i trykklufta. Trykkduggpunktet skal være minst 5 grader lavere enn den laveste temperatur i anlegget, uavhengig av årstid. Vanninnholdet i trykklufta kan angis som absolutt fuktighet, trykkduggpunkt eller relativ fuktighet. Det er mulig å omregne fra en enhet til en annen.
Andre forurensninger og eventuelle samvirkninger mellom dem kan vurderes med utgangspunkt i Forskrift om tiltaks- og grenseverdier (Forskrift om tiltaks- og grenseverdier 2020) og Arbeidstilsynets veiledning om vurdering av eksponering (Arbeidstilsynet 2020).
For kravstilling og vurdering av trykkluftkvalitet benyttes klasser i hhv. ISO 8573-1 ((ISO) 2010). Her angis krav til bl.a. partikkelinnhold, vanninnhold og oljeinnhold. Kravene til maksimalt forurensningsnivå i de ulike klassene, og kravene til måle- og analysemetoder er gitt i ISO-standarder. Det er fastsatt ISO standarder for bestemmelse av oljetåke ((ISO) 2018), faste partikler i trykkluft ((ISO) 2004a; (ISO) 2019), måling av fuktighet og vann ((ISO) 1999; (ISO) 2004b), oljedamp og organiske løsemidler ((ISO) 2001), andre gasser ((ISO) 2003a) og mikrobiologisk forurensning ((ISO) 2003b).
Ved bruk av instrumentluft som pusteluft skal anlegget være utstyrt med kontinuerlig overvåking av anlegget og luftkvalitet for å kunne varsle om feil eller forurensing. Ved overskridelser av krav til trykkluft skal det gå alarm til de som overvåker anlegget (eksempelvis sentralt kontrollrom) på en slik måte at bruker av trykkluft blir varslet og arbeidet kan avsluttes (Samarbeid for Sikkerhet (SfS) 2017). For installasjon, drift og vedlikehold av trykkluftsanlegg henvises til DSB sin temaveiledning om Trykkluft ((DSB) 2021).
Målinger av luftkvalitet bør gjennomføres på nytt anlegg, ved endringer i trykkluft- systemet, ved mistanke om at pusteluft er forurenset og som rutinemessig kontroll. Det anbefales at rutinemessige målinger utføres minimum 2 ganger pr. år ((CSA) 2019; Samarbeid for Sikkerhet (SfS) 2017). I tillegg bør det utføres kontroll i etterkant av hendelser som har gitt alarm og/eller forurensning ut i instrumentluftsystemet og i forkant av revisjonsstans og andre arbeidsoperasjoner som krever utstrakt bruk av pusteluft. Prøvetakingssted bør varieres, og resultatet skal loggføres.
Måling og vurdering av pusteluftkvalitet krever kjennskap til trykkluftsystemet, drifts- og vedlikeholdsrutiner og aktuelle prøvetakningstekniker. Målinger bør utføres av kompetente personer. Målingene kan utføres i felt eller på laboratoriet ved at det sendes inn en prøvesylinder ((CSA) 2019).
Måleutstyret skal kalibreres i henhold til leverandørens anbefalinger. Onlinemåler skal kontrolleres minimum 1 gang pr år, eller i henhold til leverandørens anbefaling.
Verifiser at eventuelle eksterne (og backup) luftkompressorer ikke tilfører luft nedstrøms (etter) onlinemåleren. Onlinemåler anbefales plassert etter tørkeanlegg og før lufttank/flaskebank. Dette fordi det er behov for en viss responstid ved alarm.
Enkle indikatorrør kan brukes til indikative måling av pusteluftkvalitet. Det bør benyttes måle- og analysemetoder med tilstrekkelig nøyaktighet. Det skal tas hensyn til metodens nøyaktighet ved vurdering av resultatet mot krav.
Arbejdstilsynet. (2018). Trykluft til åndedrætsværn. Vejledning om brug og vedligeholdelse af trykluft til åndedrætsværn (åndemiddelluft) (At-VEJLEDNING D.5.11). Denmark: Arbejdstilsynet.
Forskrift om tiltaks- og grenseverdier. (2020). Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer. Arbeidstilsynet. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1358
International Organization of Standardization (ISO). (1999). Compressed air — Part 3: Test methods for measurement of humidity (8573-3).
International Organization of Standardization (ISO). (2001). Compressed air — Part 5: Test methods for oil vapour and organic solvent content (8573-5).
International Organization of Standardization (ISO). (2003a). Compressed air — Part 6: Test methods for gaseous contaminant content (8573-6).
International Organization of Standardization (ISO). (2003b). Compressed air — Part 7: Test method for viable microbiological contaminant content (8573-7).
International Organization of Standardization (ISO). (2004a). Compressed air — Part 8: Test methods for solid particle content by mass concentration (8573-8).
International Organization of Standardization (ISO). (2004b). Compressed air — Part 9: Test methods for liquid water content (8573-9).
International Organization of Standardization (ISO). (2010). Compressed air — Part 1: Contaminants and purity classes (8573-1).
International Organization of Standardization (ISO). (2018). Compressed air — Contaminant measurement — Part 2: Oil aerosol content (8573-2).
International Organization of Standardization (ISO). (2019). Compressed air — Contaminant measurement — Part 4: Particle content (8573-4).
National Standard of Canada (CSA). (2019). Compressed breathing air and systems (Z180.1:19).
Norsk Standard. (2014). Åndedretsvern. Komprimerte gasser for pusteutstyr (NS-EN 12021).
PVU forskriften. (2018). Forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr (PVU). I Arbeids- og sosialdepartementet (Red.): Arbeidstilsynet. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1357
Samarbeid for Sikkerhet (SfS). (2017). Pusteluft og Åndedrettsvern (SfS Anbefaling 009N/2017).
Fra 1. januar 2021 tredde endringer i byggherreforskriften (BHF) i kraft. Endringene har som formål å gjøre kravene til byggherren tydeligere. Endringene innebærer endrede kravene planlegging og oppfølging av bygg- og anleggsprosjekter og tydeligere krav til rollefordeling og kunnskap innen sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA).
Forskriftens formål er å verne arbeidstakerne mot farer ved at det tas hensyn til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser i forbindelse med planlegging, prosjektering og utførelse av bygge- eller anleggsarbeider. Forskriften gjelder for enhver arbeidsplass hvor det utføres midlertidig eller skiftende bygge- eller anleggsarbeid.
Alminnelige drifts- og vedlikeholdsoppgaver omfattes ikke av forskriften, men det er tydeliggjort at vedlikehold av midlertidig karakter anses som bygge- og anleggsarbeider i hht. BHF. Det vil for eksempel kunne bety at fast snømåking eller årlig sjekk av radiatorer ikke omfattes av forskriften, mens utskifting av vinduer, maling av oppganger eller rehabilitering av rør nå vil omfattes av byggherreforskriften.
Et borettslag eller boligselskap vil når de bestiller vedlikehold av midlertidig karakter, er de å regne som byggherre, og derfor ansvarlig for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på byggeplassen etter byggherreforskriften. For å ivareta dette ansvaret vil de kunne engasjere en uavhengig tredjeperson som «byggherrens representant» eller «koordinator» for SHA (SHA-koordinator). Brudd på byggherreforskriften kan straffes. Det vanligste er at det ilegges bøter.
Andre eksempler på byggherrer er private, kommunale og statlige virksomheter.
Endringene omfatter
Tydeliggjøring av plikt til skriftlig dokumentasjon av kartlegging, risikovurdering og planer for å redusere risiko for prosjektet.
Byggherren må ta med foreløpige planer for hvordan risiko skal reduseres i tilbudsgrunnlaget.
Ansvar for å planlegge og dokumentere avsatt tid til prosjektering og utførelse.
Tydeligere krav til rollefordeling og kunnskap innen sikkerhet, helse og arbeidsmiljø.
Plikt til å tilrettelegge for dialog om sikkerhetsarbeidet mellom aktørene i byggeprosjektet.
Hvis arbeidet innebærer ergonomiske belastninger, skal byggherren utarbeide tiltak for å redusere disse.
Arbeid innen bygg og anlegg kjennetegnes ved høy risiko knyttet til skader, mekaniske, fysike og kjemiske arbeidsmiljøfaktorer. Risikovurdering og oppfølging av de fleste av disse faktorene vil normalt kreve bistand fra spesialister innen yrkeshygiene (sertifisert yrkeshygieniker).
