Kommentar: Forslag til en forenklet og mer målrettet BHT-ordning er utydelige og utilstrekkelige

Arbeids- og sosialdepartementet sendte i sommer på høring forslag til tiltak for en forenklet og mer målrettet bedriftshelsetjenesteordning (Arbeids- og sosialdepartementet (ASD), 2021). Høringsfristen er 1. november. Høringsforslaget foreslår noen viktige endringer i Arbeidsmiljøloven (AML) og forskriftene som regulerer bedriftshelsetjenesteordningen, men går etter mitt syn ikke langt nok og baserer seg på en ufullstendig forståelse av hvordan det praktiske risikoreduserende arbeidet ute i virksomhetene utøves.

For at bedriftshelsetjenesten skal bli et bedre arbeidsmiljøverktøy mener jeg at BHT må:

  • gjøres obligatorisk for alle
  • bemannes med spesialister innen yrkeshygiene, ergonomi, arbeidsmedisin, organisatorisk- og psykososialtarbeidsmiljø
  • sikre at spesialist kompetansen er tilgjengelig lokalt der hvor bedriftene er

I tillegg mener jeg at det må etablere offentlig spesialistutdanning tilpasset kravene i BHT for alle fagdisipliner innen BHT. Dette mangler i dag for yrkeshygiene, ergonomi og organisatorisk- og psykososialtarbeidsmiljø. Videre bør det etableres en felles obligatorisk tverrfaglig grunnutdanning innen risikovurdering og risikostyring for alle fagdisiplinene i BHT.

Bedriftshelsetjenesteordningen – et viktig og riktig arbeidsmiljøtiltak

Gjennom flere utredninger de siste 5-6 årene har det blitt slått fast at bedriftshelsetjenesteordningen er et viktig og riktig arbeidsmiljøtiltak, med et stort uutnyttet potensiale for å forebygge yrkesrelatert sykdom og skade (Arbeids- og sosialdepartementet (ASD), 2021; Gleinsvik, Rolandsen, Valvatne & Thorbjørnsrud, 2020; Kjeldsberg et al., 2020; Mandal, Dyrstad, Melby & Midtgård, 2016; Sæther & Oslo Economics, 2018). Ved en mer optimalt innretning av innholdet i bedriftshelsetjenesten har Oslo Economics estimert en økt årlig samfunnsmessig gevinst på 1,5 milliarder (2018 kroner).

Høringsnotatet fra Arbeids- og sosialdepartementet foreslår noen viktige endringer i Arbeidsmiljøloven (AML) og forskriftene som regulerer bedriftshelsetjenesteordningen, som peker i rett retning. Endringene innebærer en tydeliggjøring av bedriftshelsetjenesten (BHT) som et arbeidsmiljøtiltak, ved at BHT får et tydeligere ansvar for at tjenestene de leverer adresserer risikoforholdene i bedriften de råd gir, og at BHT blir et selvstendig pliktsubjekt som kan bli gjort til gjenstand for tilsyn fra Arbeidstilsynet. Dette er etter mitt syn gode tiltak og som kan bidrar til å tydeliggjøre hva BHT skal gjøre og gjennom det også deres samfunnsmessige nytteverdien. Forslagene går imidlertid ikke langt nok.

«All arbeidsrelatert sykdom og skade kan forebygges»

BHT for alle

I Høringsnotatet legger Departementet til grunn at dagens bransjeforskrift er dekker behovet for BHT (Arbeids- og sosialdepartementet (ASD), 2021). Oslo Economics ( Sæther, E. M. & Oslo Economics, 2018) estimerer bransjeforskriften til å dekke 60% av norske arbeidstakere og at 75% av bedriftene som er pålagt å være tilknyttet BHT er det. Dette innebærer at ca. 45% av norske arbeidstakere er omfattet av en BHT ordning. Bransjeforskriften omfatter i hovedsak primær- og sekundærnæringer, samt helse, undervisning, brann og redning, bygg og anlegg, gjenvinning og enkelte service yrker som transport, renhold, hotell og serveringsbransjen.

Store yrkesgrupper innen «liberale» næringer som konsulenter, økonomer og advokater er ikke omfattet. Dette er yrker som karakteriseres av høy utdanning og høy grad av selvstendighet. Denne typen yrker kjennetegnes av høye organisatoriske- og psykososiale arbeidsmiljøkrav (NOA STAMI, 2021). En annen stor gruppe arbeidstakere som ofte faller utenom er midlertidig ansatte og innleide arbeidstakere fra enkeltmannsforetak. Mange av disse er å finne i de mer uorganiserte grå/svarte delene av vårt arbeidsliv.

I en situasjon der frafall fra arbeidslivet ofte er relatert til muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser, kan det være grunn til å spørre hvorfor noen yrkesgrupper skal ha mindre behov for systematisk forebyggende HMS-arbeid enn andre. Det er derfor på tide å ratifisere ILO konvensjon nr. 161 om bedriftshelsetjeneste (ILO, 1985) og gjøre BHT obligatorisk for alle.

Styrking av utdanningen av fagspesialister innen BHT

Forslaget til Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) bygger i liten grad, slik jeg ser det, på og under behovet for å øke spesialist kompetanse i BHTene og bidrar dermed til å videreføre dagen bemanningspraksis. ASD synes i sitt forslag å ha glemt at det finnes etablerte spesialiteter innen BHT, som arbeidsmedisin og yrkeshygiene (sertifisert yrkeshygieniker). Ordninger som må styrkes, utvides og videreutvikles.

«BHT er ikke bedre enn den svakeste fagdisiplinen i ordningene»

Det er derfor nødvendig å fokusere på å heve kompetansen til alle fagdisiplinene. Arbeids- og sosialdepartementet foreslår at det etableres tiltakspakker for å styrke BHT. Uten å beskrive tydelig hva disse pakkene skal inneholde. Disse pakkene bør bl.a. bidra til å styrke utdanningen av spesialister innen alle sentrale fagdisiplinene i BHT. Det bør i tillegg etablere offentlige utdanningsløp for yrkeshygiene, ergonomi, organisatorisk- og psykososialt arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid, tilpasset behovene for slik spesialist kompetanse i BHT. I tillegg bør det etableres rotasjonsstillinger for alle fagdisiplinene hos Arbeidstilsynet, de arbeidsmedisinske sykehusavdelingene og på STAMI etter modell for dagens spesialisering innen arbeidsmedisin.

Nærhet til spesialistkompetanse

Forslagene til endringer når det gjelder innhold og kompetanse er etter mitt syn kun av kosmetisk natur og adresserer ikke behovet virksomhetene har for nærhet til spesialistkompetanse. Mange bedrifter både sentralt og i distriktene jobber med svært giftige kjemikalier, hvor feil eller mangelfull rådgivning vil innebære en stor fare for liv og helse. Disse kan kun rådgivers på en god måte gjennom nærhet til spesialistkompetanse. Kravene til å være godkjent BHT må derfor sikre at spesialistkompetanse ikke bare er tilgjengelig kun et sted i en landsdekkende BHT, men er tilgjengelig lokalt hvor bedriftene er.

Felles grunnutdanning innen risikovurdering og risikostyring

I høringsnotatet og til dels i flere av de underliggende utredningen, synes det å legges til grunn en forståelse av at det forebyggende helse- og arbeidsmiljøarbeidet i virksomhetene (og som BHT skal understøtte) starter med å identifisere sykdom eller skade og at tiltak iverksettes og dimensjoneres basert på dette. Dette er en holdning og strategi som etter mitt syn bygger på en ufullstendig forståelse for hvordan dette arbeidet utøves. Jeg vil også påstå at dette har bidratt til å gjøre BHT mindre relevant for virksomhetens systematiske helse- og arbeidsmiljøarbeid. Det er derfor positivt med forslaget om at BHTs virksomhet skal være forankret i virksomhetenes risiko og i gjennomførte risikovurdering. Dette er imidlertid etter mitt syn ikke tilstrekkelig. Ulike fagdisipliner har ulike tradisjoner og metoder for hva som skal vektlegges og hvordan gjennomføre en risikovurdering. Det er derfor behov for å etablere en tverrfaglig obligatorisk utdanningsmodul for alle spesialiteter innen BHT innen risiko.

systematisk helse- og arbeidsmiljøarbeid
Figur 1: Rammeverk for systematisk risikobasert helse- og arbeidsmiljøarbeid (basert på figur av (Hoover et al., 2011))

I virksomhetene vil det praktiske helse- og arbeidsmiljøarbeidet være basert på kjent kunnskap om sammenhenger mellom eksponering og helseutfall innen den aktuelle bransje. Dette tilsvarer det første steget i Figur 1 – å forutse. Denne kunskapen sammen med kunnskap om eksponeringsforhold i den aktuelle bedrift benyttes så som inngang i det systematiske helse- og arbeidsmiljøarbeidet. Dette tilsvarer trinn to i figuren. Dette danner så basisis for hvilke faktorer som skal risikovurderes / kartlegges / måles (trinn tre) og hvilke eksponeringingesreduserende tiltaks som skal iverksettes (trinn fire). Effekten av iverksatte tiltak verifiseres med nye vurderinger og gjennom målrettede helsekontroller (trinn fem). Helsekontrollene er i en slik sammenheng en sjekk på om vi har lyktes med det forebyggende arbeidet og ikke starten på dette arbeidet. Å avvente iverksetting av tiltak for å kontrollere eksponering til det foreligger sykdom eller skade, vil være det samme som aksepterer at arbeidstakere skal bli syke og skadd av sitt arbeid.

Det er imidlertid noen sammenhenger hvor det vil være naturlig å ta utgangspunkt i helsekontroller. Dette gjelder f.eks. når det er nødvendig å selektere arbeidstakere gjennom f.eks. helseattester til offshorearbeidere, røykdykkere, sjåfører, piloter etc. Eller når helseundersøkelser som gjøres som ledd i en gransknings- eller sakkyndighetsarbeid hvor utgangspunktet er en skade/ulykke eller sykdom. Helseutfall har også ofte vært utgangspunkt for forskning på sammenhenger mellom helseutfall og eksponering i arbeidslivet.

Referanser

Arbeids- og sosialdepartementet (ASD). (2021). Høringsnotat – Forslag om tiltak for en forenklet og mer målrettet bedriftshelsetjenesteordning. Oslo: Arbeids- og sosialdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/78b901edbd3c4623b9781a160303fa1a/horingsnotat-bht-juni-2021.pdf

Gleinsvik, A., Rolandsen, S., Valvatne, K. M. & Thorbjørnsrud, T. (2020). Opplæring for bedriftshelsetjenesten. Utarbeidet for Arbeids- og sosialdepartementet. Oslo: Proba Samfunnsanalyse,. Hentet fra https://proba.no/wp-content/uploads/Rapport-2020-11-Opplaering-for-bedriftshelsetjenesten1.pdf

Hoover, M. D., Armstrong, T., Blodgett, A. K., Fleeger, P. W., Logan, P. W., McArthur, B. & Middendorf, P. J. (2011). Confirming our industrial hygiene decision-making framework. The synergist, 22(1), 10-11.

ILO. (1985). Konvensjon nr. 161 om bedriftshelsetjeneste (1988). Geneve: Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO),. Hentet fra https://www.fn.no/view/content/38557/full/1/28377

Kjeldsberg, T., Danielsen, T. E., Ellingsen, D., Hanvold, T. N., Rolfheim-Bye, S., Schumann, S. S., … Aarhus, L. (2020). Bedriftshelsetjenesten. Utviklingsprosjekt 2020. Arbeids- og sosialdepartementet (ASD),. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/a10367791b674fc2bbe4b5f181ed939b/utviklingsprosjekt-bedriftshelsetjenesten-rapport.pdf

Mandal, R., Dyrstad, K., Melby, L. & Midtgård, T. (2016). Evaluering av bedriftshelsetjenesten i Norge. SINTEF.

NOA STAMI. (2021). Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2021. Oslo: Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI),. Hentet fra https://hdl.handle.net/11250/2757495

Sæther, E. M. & Oslo Economics. (2018). Samfunnsnytten av bedriftshelsetjenesten. Utredning for Arbeids- og sosialdepartementet (ASD). Oslo Economics. Hentet fra https://osloeconomics.no/wp-content/uploads/Samfunnsnytten-av-bedriftshelsetjenesten.pdf

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.