Mange av grenseverdiene våre er svært gamle og vi manger grenseverdier for mange viktige eksponeringer i arbeidslivet. Hvilke grenseverdier bør prioriteres for revisjon? Hvilke bør prioriteres når det skal etableres nye. Dette er viktige spørsmål som flere enn Arbeidstilsynet, partene i arbeidslivet og STAMI bør kunne ha en mening om.
“Yrkehygiene.no” ønsker derfor å samle innspill til hvilke grenseverdier som bør prioriteres for revisjon og som bør prioriteres for etablering av nye grenseverdier. Resultatet av innspillene vil bli presentert her på “Yrkeshygiene.no” og på ICOH konferansen i februar 2022.
Lenke til skjema: Hvilke grenseverdier bør revideres?
(Skjemaet er laget i Microsoft Forms. Det er mulig å svare flere ganger.)
Om våre grenseverdier
Circa 1/3 av de nåværende grenseverdiene våre (n=214) har vært revidert eller endret siden første utgave av Administrative normer ble utgitt i 1978. De fleste av disse var allerede den gang 10-30 år gamle og hovedsakelig basert på ACGIHs TLV verdier fra 50- og 60-tallet. Etter 2000 har 137 av grenseverdiene blitt revidert. Noen få nye har kommet til.
Utfordringen med enten utdaterte eller manglende grenseverdier er ikke et særnorsk fenomen. Dette er trekk som går igjen i alt grenseverdi arbeid. Skal vi komme videre med dette er det behov for økt innsats for revidering av grenseverdiene både i Norge og i verden og behov for en bedre koordinering / samordning mellom ulike nasjonale myndigheter for å sikre unødig dobbeltarbeid og misbruk av ressurser. Det er viktig at Norge bidrar i dette arbeidet med å få fortgang i revisjon av egne grenseverdier.
I Norge mener jeg grenseverdi arbeidet bør kunne forenkles ved at stoffer som har nyere grenseverdier (etter 2000) fra Danmark, Finnland, Sverige og Tyskland, bør kunne adopteres i Norge uten omfattende utredningsarbeid. Der hvor det foreligger flere ulike revisjoner, bør som hovedregel de strengeste av disse velges. En slik strategi vil kunne frigjøre ressurser til å fokusere på stoffer som mangler nyere revidering eller som mangler grenseverdier.
Hvilke grenseverdier bør revideres?
Nedenfor noen av innspillene som er kommet inn pr 28.11.2021.
Hvilken grenseverdi bør prioriteres for revisjon? Angi også hvorfor du mener denne bør prioriteres.
Svar:
- klordioksid: Klordioksid er i økende grad benyttet innen desinfeksjon innen helsesektoren og andre sektorer.
- Støv
- Skjærevæsker
- Formalin
- Nanopartikler
- Dimetylamin
- Sjenerende støv – denne grenseverdien benyttes for alt støv som ikke er spesifisert (plast, isopor m.m). Den er alt for høy. Opplever at flere klager på sjenerende støv, men ved måing kommer man aldri i nærheten av 10 mg/m3
Hvilke grenseverdi mangler vi? Angi også hvorfor du mener denne bør prioriteres.
Svar:
- Stekeos – per dags dato benyttes oljetåke, men ønsker en forskriftfestet GV. OBS! Mulig det er ting på gang her som undertegnede ikke har fått med seg, gjelder også kommentar ovenfor.
- Kolofonium
- klordioksid: Mangler korttidsgrenseverdi (15 min). Både 8-timers og 15-min grenseverdi bør dessuten vurderes mot tilsvarende verdier internasjonalt.
Andre relevante artikler
- Hvor gode er grenseverdiene våre?
- GESTIS ILV – Oversikt over internasjonale grenseverdier
- Kan vi stole på grenseverdiene våre?
- Hva er en grenseverdi for kjemisk eksponering
- Vurdering av eksponering som avviker fra referanseperioden
- NS-EN 482
- Justering av grenseverdi ved lange skift
- De første «grenseverdiene» (før 1912)
- Arbeidstilsynets – Administrative normer for forurensninger i arbeidsatmosfæren (1978-2012)