Vurdering av eksponering som avviker fra referanseperioden

Last modified: 12. september 2021
Du er her:
Estimated reading time: 3 min

Varigheten av arbeidsoppgaver som innebærer eksponering for kjemikalier passer skjeldent med referanseperioden som er gitt for grenseverdiene våre. Vurdering av eksponering i slike situasjoner krever en individuell faglig vurdering, som bør dokumenteres som del av risikovurderingen / målerapport. Denne artikkelen beskriver en ramme for hvordan dette kan gjøres som et utgangspunkt for en nærmere faglig vurdering av eksponering og stoffenes iboende fare.

Bakgrunn

Varigheten av arbeidsoppgaver som innebærer eksponering for kjemikalier kan vare fra noen sekunder til hele dager, mens grenseverdiene våre er gitt i forhold til faste referanseperioder. Disse er normalt er 15 minutter for korttidsgrenseverdier (S) (se sluttnote i) og 8 timer for fullskiftsgrenseverdier (Forskrift om tiltaks- og grenseverdier, 2021). For takverdier (T) er det ikke satt en nedre referanseperiode (se sluttnote ii). Dette gjør at det ofte er nødvendig å gjøre vurdering av eksponering som avviker fra referanseperiodene.

Hva gjør vi når arbeidsoppgavene ikke passer inn i disse referansetidene og vi skal sammenligne resultatene våre mot en grenseverdi?

Metoder for vurdering av eksponering som avviker fra referanseperiode

For prøvetaking / arbeidsskift som avviker fra referanseperioden på 15 minutter eller 8 timer anbefales å normalisere eksponeringen til referanseperioden. For sammenligning mot fullskiftsgrenseverdi angir NS-EN 689 en minimum prøvetakingstid på 2 timer (Standard Norge, 2019).

For korttidseksponering er det vanlig å sammenligne med korttidsgrenseverdier (S) når disse finnes. Finnes de ikke benyttes f.eks. tommelfingerreglene gitt av Arbeidstilsynet (Arbeidstilsynet, 2020) eller overskridelsesfaktorene angitt i MAK listen (DFG, 2019).

For valg av prøvetakingstid når det gjelder korttidseksponering skal prøvetakingen velges slik at den inkluderer hele arbeidsoppgaven (hvis denne er kortere enn 15 minutter) (figur 1), eller slik at den inkluderer den 15 minutters perioden med høyest eksponering (jfr Annex D2 i NS-EN 689 (Standard Norge, 2019)) (figur 2).

Når arbeidsoppgaven varer i mer enn 15 min og eksponeringen ventes å bidra vesentlig til eksponeringen i heleperioden (eller dette ikke er mulig å vurdere) (se figur 3) er det vanlig å normalisere eksponering. En «normalisere» av måleresultatene innebærer f.eks. at for korte arbeidsoppgaver (mindre enn 15 minutter) vil det være det samme om en måler i 5 minutter og så «normaliserer» resultatet til 15 minutter eller om en prøvetar i 15 minutter. En «normalisering» vil i dette tilfellet innebære å midle prøveresultatet over referanseperioden (se formel 1). Det samme kan gjøres når varigheten av arbeidsoppgaven / eksponeringe er lenger enn den aktuelle referanseperiode. For mer informasjon om «normalisering» og valg av prøvetakingstid henvises til Annex D og G i NS-EN 689 (Standard Norge, 2019).

(1)   \begin{equation*}    E =C \cdot \frac{t}{referanseperiode}\end{equation*}

hvor, C = målt konsentrasjon over tiden t, og referanseperiode = referanseperiode for den aktuelle grenseverdi eksponeringen sammenlignes med (normalt 15 minutter eller 8 timer).

For avvikende skiftlengde lenger enn 8 timer se artikkel om «Justering av grenseverdi ved lange skift».

ACGIH angir at eksponeringer over fullskiftgrenseverdi og opp til korttidsgrenseverdi bør ha en varighet mindre enn 15 minutter, og ikke forekomme mer enn fire ganger om dagen. I tillegg anbefaler det at det bør være minst 60 minutter mellom påfølgende eksponeringer i dette området (ACGIH, 2020). ACGIH åpner også for at det kan gjøres en individuell vurdering av lengden på referanseperioden.

For vurdering av korttidseksponering i forhold til MAK-listen benyttes overskridelsesfaktorer (DFG, 2019; Hartwig, 2017). En overskridelsesfaktor på 1 (hvis ikke annet er angitt i MAK listen) benyttes for stoffer hvor MAK verdien er basert på lokalirritasjon eller fordi stoffet er et luftveisallergen. For karsinogenestoffer benyttes en overskridelsesfaktor på 2 (hvis ikke annet er angitt i MAK listen). For øvrige stoffer benyttes en overskridelsesfaktor på mellom 4 til 8 avhengig av halveringstiden for stoffet i kroppen (hvis ikke annet er angitt i MAK listen). Korttidseksponering kan overskrides for lengre perioder enn 15 minutter så lenge den «normaliserte» korttidseksponeringen holdes under produktet av grenseverdi og overskridelsesfaktoren (Hartwig, 2017).

Anbefaling

For vurdering av eksponering som avviker fra referanseperioden (normalt 15  minutter eller 8 timer) anbefales å normalisere eksponeringen til den aktuelle referanseperioden jfr Annex D og G i NS-EN 689 (Standard Norge, 2019).

Hvis det er stor usikkerhet knyttet til nivå og varigheten av arbeidsoppgaven, bør en imidlertid være svært varsom med en slik «normalisering» av korttidseksponering. Dette gjelder spesielt når varigheten av arbeidsoppgavene er kortere enn referanseperioden. Det bør i slike tilfeller gjøres en detaljerte kartlegginger, hvis det mistenkes at eksponeringen kan overskride korttidsgrenseverdien. Det må utføres et tilstrekkelig antall målinger for å vurdere hvor høyt eksponeringsnivået kan bli. I tillegg er det nødvendig å innhente tilstrekkelig informasjon om hvordan varigheten av arbeidsoppgavene / eksponeringen varierer.

Når det ikke er fastsatt en korttidsgrenseverdi (S) anbefales å bruke overskridelsesfaktorer basert på effekt og ikke konsentrasjon. I praksis betyr dette å benytte overskridelsesfaktorene angitt i MAK-listen fremfor Arbeidstilsynets tommelfingerregler, der hvor disse finnes.

Andre relevante artikler  

Referanser

ACGIH. (2020). 2020 TLVs and BEIs: based on the documentation of the threshold limit values for chemical substances and physical agents & biological exposure indices. Cincinnati, Ohio: American Conference of Governmental Industrial Hygienists (ACGIH).

Arbeidstilsynet. (2020). Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemikalier. Hentet 24.08. 2021 fra https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/kartlegging-eksponering-for-kjemikalier/

DFG. (2019). List of MAK and BAT Values 2019. Maximum Concentrations and Biological Tolerance Values at the Workplace. Permanent Senate Commission for the Investigation of Health Hazards of Chemical Compounds in the Work Area. Hentet fra https://onlinelibrary.wiley.com/doi/pdf/10.1002/9783527826889

Forskrift om tiltaks- og grenseverdier. (2021). Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer. Arbeidstilsynet. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1358

Hartwig, A. (2017). Peak limitation: Limitation of exposure peaks and short-term exposures [MAK Value Documentation, 2011]. I MAK Commission (Red.), The MAK-Collection for Occupational Health and Safety (s. 1-6).

Standard Norge. (2019). Arbeidsplassluft. Måling av eksponering for kjemiske stoffer ved innånding. Strategi for prøving av samsvar med yrkeshygieniske grenseverdier. (NS-EN 689:2018 – AC 2019).


[i] Korttidsgrenseverdien for metylisocyanat som har en refereansetid på 5 minutter.

[ii] Arbeidstilsynet anbefaler der hvor det er tilgjengelig egnet direktevisende instrumenter en midlingstid på 10 sekunder. For metoder som krever oppsamling på adsorbent anbefales en prøvetakingstid på 2–15 minutter avhengig av metodens deteksjonsgrense (Arbeidstilsynet, 2020).

Was this article helpful?
Dislike 0
Views: 74
X