Det enkle svaret på det er nei. Dette skyldes et stort etterslep i arbeidet med oppdatering og revisjon av grenseverdiene og at Arbeidstilsynet og STAMI ikke er tilført tilstrekkelige ressurser til å utføre dette viktige arbeidet.
Grenseverdiene er fastsatt på bakgrunn av en helhellig vurdering av tekniske, økonomiske og helsemessige forhold på det tidspunktet den aktuelle administrative normen eller grenseverdi ble fastsatt. Utfordringen er at for de fleste grenseverdiene er dette tidspunktet ikke oppgitt, at mange er svært gamle og at underlaget for fastsettelse av grenseverdien ikke er offentlig tilgjengelig.
Revisjon av grenseverdiene er resurskrevende og involverer utarbeidelse av kriteriedokument, innhenting av eksponeringsdata, analysemetoder mm. Det er også en omfattende drøftings og høringsprosess, som involverer partene i arbeidslivet og andre aktører som f.eks. Norsk Yrkeshygienisk Forening. Enklest er det når revisjonen kan bygge på underlagsdokumentasjon fra f.eks. EU. Langt mer krevende er det når Arbeidstilsynet i samarbeid med STAMI må fremskaffe denne dokumentasjonen selv.
For stoffer som får en grenseverdi eller veiledende grenseverdi i EU er Norge som EØS medlem forpliktet til å innføre disse i norsk regelverk i løpet av inntil 2 år. I dag er det i hovedsak disse stoffene som blir prioritert i revisjonsarbeidet.
Kvalitetskrav til grenseverdiene
Grenseverdiene er viktig i arbeidet med å forebygge yrkessykdom og skade. De brukes også som referanse for vurdering av om tidligere eksponering kan ha vært skadelig. Det er derfor svært viktig at disse verdiene har god faglig kvalitet og at revisjonsår og at grunnlaget for fastsettelse av grenseverdien er offentlig tilgjengelig. Det bør videre være en systematisk vurdering av kvaliteten av grenseverdiene.
Det bør derfor være et krav at listen over grenseverdier i “Forskrift om tiltaks- og grenseverdier” inneholder revisjonsår, at grunnlaget for fastsettelse av grenseverdien er offentlig tilgjengelig og at verdiene vurderes minimum hvert 10 år.
En slik vurderingsprosess bør videre sikre at utdaterte og opplagt helseskadelige grenseverdier enten revideres eller fjernes fra grenseverdilisten. Innføring av en slik systematisk vurderingsprosess vil være enklere og mindre ressurskrevende enn om alle vurderinger skal via en full revisjon. I dag revideres fra 5-10 stoffer hvert år. Dette er ikke tilstrekkelig til å vedlikeholde og sikre kvaliteten på grenseverdiene. Skulle vi sikret at alle grenseverdiene var maksimum 20 år gamle ville vi måtte hatt ca. 70 grenseverdier til behandling til enhver tid (gitt en gjennomsnittlig behandlingstid på 2 år). Dette ville ha krevd en 10 dobling av ressursene til Arbeidstilsynet, STAMI og partene m.fl. for å kunne sikre nødvendig kvalitet på grenseverdiene. På grunn av det store etterslepet i dette arbeidet vil ressursbehovet de neste 5-10 årene være betydelig høyere.
En noe lettere systematisk prosess vil kunne være ressursbesparende, samt sikre at de viktigste grenseverdiene revideres først, samt at opplagt helseskadelige grenseverdier kan fjerne hvis de ikke prioriteres for revisjon.
Fagrådet i NYF inviterte den 10.12.2020 til webinar om grenseverdier.
Grenseverdier er en av grunnstenene i vårt yrkeshygieniske arbeid. Fagrådet ønsker med dette webinaret å spre kunnskap om de og sette fokus på hvilken funksjon og nytte de har, hvordan Arbeidstilsynet arbeider med de og om vi kan stole på de. Vi vil også kommentere på enkelte utfordringer i forhold til prøvetaking og analyse av eksponering. NYF kåret også “Årets yrkeshygieniker 2020”.
Kontroll av eksponering for SARS-CoV-2 for ansatte på helseinstitusjonene våre har ikke vært god nok. Dette kom fram på et Webinar 16.06.20 arrangert av Norsk Yrkeshygienisk Forening. Her ble det lagt fram tall fra bl.a. Oslo Universitetssykehus som viste at over 90 ansatte har blitt smittet av SARS-CoV-2 på jobb; hvor 1/4 har vært mulig å spore direkte tilbake pasient kontakt, en 1/4 har vært knyttet til smittesluser, garderobe og gjenbruk av verneutstyr, mens de resterende 50% ikke har vært mulig å knytte til en spesifikk situasjon på sykehuset. Renholdere og teknisk personell har også blitt smittet på jobb. Lignende historier rapporteres fra alders og sykehjem rundt om i landet.
FHI skriver i sin risikovurdering 11.6 at første bølge av pandemien nå nesten er over og at vi må begynne å forberede oss på en mulig bølge to. Det er dermed tid for litt ettertanke. Tallene fra Oslo Universitetssykehus tyder på at ansatte med dagens smittevern regime har en for høy risiko for å bli smittet på jobb og at det derfor er behov for bedre rutiner, bedre opplæring og bedre kontroll med hvor effektivt verneutstyret og hygiene tiltakene fungerer. En mulig årsak til at personell har blitt smittet på jobb kan være en utstrakt misforståelse i helsevesenet om at kirurgiske munnbind beskytter tilstrekkelig i kontakt med smittsomme personer, i tillegg til at institusjonene har vært nødt til å rasjonere på smittevernutstyr.
Basert på tallene fra OUS og spredning av smitte på enkelte alders- og sykehjem, vil jeg påstå at grunnen til at vi ikke har sett flere helsearbeideres om har blitt smittet skyldes at vi tidlig fikk kontroll med smittespredningen i samfunnet og ikke at smittevernsarbeidet og tilgang på nødvendig utstyr har vært god nok. En svakhet etter mitt syn at yrkeshygienisk kompetanse i liten grad har blitt etterspurt i planlegging av smittevernregimene på våre helseinstitusjoner. Tetthetstesting av åndedrettsvern ville ha kunnet bedre kvaliteten på åndedrettsvern som barriere. I f.eks. UK inngår bruk av tetthetstesting som en normal del av opplæring og treningen når det gjelder bruk av åndedrettsvern. Etter mitt syn burde dette også vært rutine i Norge.
An alarming low relationship between hazard rating and the Norwegian OELs has been shown. No significant improvement has been demonstrated in adopting the new CLP legislation.
The R- and S- phrases are used in several risk assessment tools as proxies for OELs. In Norway this control banding approach have been implemented in CHEMIRiSK – a Risk Assessment tool developed by Proactima. In 2010 we conducted a study to look at the relationship between the severity of the hazards expressed by R- and S- phrases and the Norwegian Occupational Exposure Limits (OEL). In this study we used the Health Hazard Categories applied in the NORSOK-002 (rev. 4) standard for Working Environment and the Norwegian OELs.
The results showed that the OELs in all HHC range from very low levels to moderate or high levels (Figure 1). For substances defined in HHC 1 there are no correlation between the hazard categorization and the range of the OEL, whereas for the other hazards categories there were a downward trend in OELs as expected. There were, however a substantial differences between gases, solids and liquids as shown in Table 1.
This study shows that for chemicals characterized as having a low hazard according to official EU classification scheme, there was a low correlation between this classification and the Norwegian OELs.
The reason for this lack of relationship might come from the the fact that the two different hazard and risk characterisation regimes have origin from different sources. The Norwegian OELs was first defined by NLI in 1978 and was based mainly on ACGIH TLVs and Danish OELs. New chemicals have been added, and limits have been changed, but the list has not been subject to any systematic review. The chemical index list was defined by EU and introduced along with the EU chemical directive. One other aspect is that R- and S- phrases relates to the hazard whereas OEL relates more to the total risk of the substances. The same findings have been shown applying the new CLP legislation.
These finding should encourage legislators, organisations and risk tools providers to improve the quality of both the hazard categorisation and the OELs to ensure a sound basis for chemical health risk assessment. These and similar results call for a lager degree of harmonization of the hazard and exposure categorisation used in risk assessments.
Yrkeshygiene opplæring i Norge er i dag ikke lett tilgjengelig. Det er imidlertid en del nyttige læringsressurser tilgjengelig på internett mens vi venter på et bedre tider. Nedenfor er et par eksempler.
Occupational Hygiene Training Association (OHTA)
Det ene er gratis materiellet som tilgjengelig fra www.ohlearning.com (OHTA). Dette er materiell som er utviklet på dugnad av de beste yrkeshygienikerne i verden. Arbeid er støttet av Norsk Yrkeshygienisk Forening. Dette materiellet er tilpasset tradisjonell klasseromsundervisning, men er også godt egnet som selvstude.
OHTA har bidratt til utvikling av to e-læringskurs. Et 2-3 timerskurs som er en innføring i risikofaktorer (helse og sikkerhet) på arbeidsplassen (kurset er på engelsk) og et større introduksjonskurs (19 moduler) i yrkeshygiene (W201) i samarbeid med AIHA (se under). Flere av de store nasjonale yrkeshygiene foreningene og universitetene har eller utvikler egne e-lærings kurs.
AIHA har utviklet et introduksjonskurs i yrkeshygiene, basert på OHTA kurs w201. Kurset består av 19 moduler og tar ca. 1-2 uker å gjennomføre. Kurset er rettet mot de for de som er nye innen faget, og for annet HMS personell som HMS-rådgivere, offshore medic, arbeidsmedisinere og andre bransjespesialister som ønsker en bredere forståelse av hvordan samhandle rundt yrkeshygieniske problemstillinger. Basert på materiale fra OHTA w201 modulen gir dette selvstyrte, asynkrone, online kurset en introduksjon til grunnleggende prinsippene innen yrkeshygiene og hvordan stystematisk anvende som del av det systematiske hms arbeidet i virksomhetene. For å fullføre dette grunnkurset må du bestå en vurdering. Kurset er utviklet av AIHA med støtte og veiledning fra OHTA. Kurset er på engelsk.
AIHA tilbyr en lang rekke nettbaserte kurs der i blant kurs i grunnleggende yrkeshygiene og et crash kurs for de som skal sertifiseres. En oversikt over deres nettbaserte kurs er tilgjengelig på
Selv om problemene har vært kjent lenge og kunnskapen som kan forhindre dem eksisterer, fortsetter arbeidstakere å bli syke og skadet på jobb, spesielt i ny industrialiserteland og i utviklingsland. En vesentlig årsak til dette er mangelen på fagressurser innen for helse og arbeidsmiljø. På et møte i Verdens helseorganisasjon (WHO) i Beijing i Kina i 1994 ble det påpekt at i mange av disse landene har ikke mer enn 5–10 prosent av den yrkesaktive befolkningen tilgang til kvalifiserte helse- og arbeidsmiljøressurser til tross for de tydelige behovene (WHO, 1995). Det er også utfordringer i flere industrialiserte land, hvor denne andelen kan ligge mellom 20–50 prosent.
“Yrkeshygiene.no” har fått midler av NYF til et prosjekt for å se nærmere på hvor gode grenseverdiene våre er. Prosjektet har foreløpig fått tittelen “Hvor god beskyttelse gir norske grenseverdier?”. Målet med prosjektet er å sette fokus på kvaliteten av grenseverdiene i Norge, samt bidra til å øke bevisstheten på manglende kvalitet av disse blant norske yrkeshygienikere. Prosjektet gjennomføres som en registerbasert gjennomgang av grenseverdier, hvor bl.a. norske grenseverdier sammenlignes med hhv. ACGIH, MAK og svenske grenseverdier. I forbindelse med prosjektet har “Yrkeshygiene.no” fått tilgang til arkivene til Arbeidstilsynet.
“Grenseverdier utgjør et viktig grunnlag i de risikovurderinger som virksomheten er forpliktet til å gjennomføre, og for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Grenseverdiene er tatt i bruk ved vurdering av arbeidsmiljø-standarden på arbeidsplasser der lufta er forurenset. De benyttes som grunnlag for vurdering av eksponering i forbindelse med kartlegging, målinger og vurderinger av arbeidstakernes eksponering for kjemiske stoffer og forurensninger.” (Arbeidstilsynet)
Hvilke valg vi som yrkeshygienikere gjør i forhold til grenseverdier er kritisk i forhold til hvordan vi kan bidra til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det er derfor viktig å øke bevisstheten rundt grunnlaget for og kvaliteten på grenseverdiene blant norske myndigheter, bedrifter, BHTer og yrkeshygienikere.
Grenseverdier settes ut fra ut fra toksikologiske og medisinske vurderinger, men tekniske og økonomiske hensyn utgjør ofte en betydelig del av grunnlagt. Selv om verdien blir overholdt, er en derfor ikke sikret at det ikke kan oppstå helseskader eller ubehag.
I boka “Verneombudet” (Wergeland og Norberg 2019) er det noen historiske grenseverdier gjengitt (Tabell 1). Tabellen viser at for enkelte stoffer har de vært revidert hyppig og det har vært en betydelig skjerping de siste 50 årene, mens for andre her det ikke vært noen endring. Et eksempel på dette er sjenerende støv. Dette til tross for at dette er en grenseverdi som er mye brukt. Dette indikerer at grenseverdiene gir ulik grad av beskyttelse. Dette er også vist i en gjennomgang av svenske grenseverdier (Hansson, 1998).
Tabell 1: Utvikling av utvalgte grenseverdier 1964-2016.Verdiene er oppgitt i mg/m3 (kilde: Wergeland og Norberg, 2019).
USA
1964
Norge
1973/74
Norge 1991
Norge 2006
Norge 2012
Norge 2016
WHOs «helsebaserte grenser» 1980-1984
Ammoniakk
35
18
18
18
18
11
Arsin
0,2
0,01
0,01
0,01 K
0,01 K
Bensen
80
80
3
3
3K
3HK
Bly
0,15
0,15
0,05
0,05
0,05 R
0,05 R
0,06/0,03
Fosgen
0,4
0,4
0,2
0,2
0,2 T
0,2 T
Kadmiumoksid
0,1
0,1
0,02
0,02
0,02 K
0,02 KT
0,02
Karbonmonoksid
55
55
40
29
29
29
Nikkel
1
1
0,1
0,05
0,05 KRA
0,05 KRA
Styren
420
420
105
105
105 M
105 M
Toluen
750
375
150
94
94 H
94 H
375/200
Xylen
435
175
108
108 H
108 H
215
Karbondisulfid
60
15
15
15 HR
15 HR
10/3
Trikloreten
520
110
50
50 K
50 K
135
Manganrøyk
inhalerbar fraksjon
respirabel fraksjon
5
1
1
1,0
0,1
1,0
0,1
0,3
Kvikksølvdamp
0,05
0,05
0,05
0,02 A
0,02 A
0,025
Klorgass
3
1,5/3 T
1,5/3 T
1,5/3 T
1,5/3 T
0,75
Formaldehyd
3
0,6/1,2 T
0,6/1,2 T
0,6/1,2 T
0,6/1,2 T
0,5
Nitrogendioksid (NO2)
9
3,6
3,6
1,1
1,1
0,9
Svoveldioksid
13
5
5
2
2
1,3
Sjenerende støv,
Totalstøv
Respirabelt støv
10
10
10
5
10
5
10
5
Verdiene er gitt i mg/m3. T står for takverdi, en maksimumsverdi som ikke må overskrides. K, A, R, og H står for risiko for kreft, allergi, reproduksjonsskade (forplantningsskade) og hudopptak. M står for risiko for skade på arvestoffet (mutagenisitet). Grenseverdiene står i forskrift om tiltaks- og grenseverdier
GESTIS har samlet grenseverdier fra ulike land. Oversikten viser ofte en 2-10 gang forskjell mellom ulike nasjonale grenseverdier. Denne forskjellen kan skyldes forhold som; valg av kritisk effekt, vektlegging av tekniske og økonomiske hensyn, dato for revisjon etc. Skal vi som yrkeshygienikere, bidra til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, er det trolig de laveste verdiene av disse verdiene vi bør følge.
Det er i dag ikke mulig ut fra «Forskrift om tiltaks og grenseverdier» å identifisere hva som er ansett som kritisk effekt, eller når grenseverdien sist er revidert med unntak av verdier revidert etter 2000.
I bruk av grenseverdiene er det viktig å sjekke når de sist ble revidert. En kikk på våre grenseverdier viser at 73 % er revidert før 2000 og mangler tilgjengelig dokumentasjon (Tabell 2). Et tilsvarende bilde ser vi i forhold til de stoffer som har en takverdi. En gjennomgang av disse viser at nesten halvparten av disse ikke har vært endret siden 1978.
Tabell 2: Oversikt type og angivelse av revisjonsår for grenseverdier for kjemikalier i Forskrift om tiltaks- og grenseverdier (2013) (sist endret 02.07.2020) (n=679, NB! Enkelte stoffer kan være oppført med mer en enn “grenseverdi”).
Type grenseverdi
Har ikke oppgitt revisjons år
Har revisjonsår (>= 2000)
Fullskift
463
124
Korttid (S)
48
Takverdi (T)
33
10
Mangler
1
1
Det er også viktig å vite hvilke effekter grenseverdien er vurdert i forhold til og bakgrunnen for denne. For takverdier er det i tillegg viktig hvilken referansetid som skal anvendes.
Yrkeshygiene handler om identifikasjon, kartlegging, evaluering og tiltaksforslag i forhold til risikofaktorer på arbeidsplassen. God og effektiv kommunikasjon er vesentlig i dette arbeidet og ofte skjer i form av en rapport ( yh-rapport ). Norsk Yrkeshygienisk Forening har utgitt rapportveiledningen “God og presis rapportskrivning: veiledning for yrkeshygienikere“. Veiledningen kan benyttes som en rettesnor for utarbeidelse av en yrkeshygienisk rapport, men vil også kunne fungere som en kravspesifikasjon for oppdragsgiver eller for tilsynsmyndigheter. Utarbeidelsen av formelle skriftlige rapporter er en av de viktigste måtene å kommunisere og dokumentere vårt yrkeshygieniske arbeid på. Hensikten med denne veiledningen er å være en hjelp for yrkeshygienikere til å skrive gode, tydelige og presise rapporter. Formålene med veiledningen er å:
Gi grunnlag for god praksis.
Bidra til kontinuerlig faglig utvikling av kvalifiserte.
Være et hjelpemiddel i studier og faglig utvikling for en yrkeshygieniker under opplæring.
Veiledningen inneholder en sjekkliste som kan brukes som en selvverifikasjon, som verktøy for kvalitetssikring (QA) av en rapport og som en sjekkliste ved mottak av en yrkeshygienisk rapport.
Arbeidstilsynet benytter i tråd med bl.a. EU og en rekke andre land og organisasjoner grenseverdier med ulik referanseperiode (Walters & Grodzki, 2006). Disse omtales av Arbeidstilsynet som hhv. grenseverdi, korttidsverdi og takverdi(Arbeidstilsynet, 2020c). I «Forskrift om tiltaks- og grenseverdier» Vedlegg 1(2020) har stoffer med takverdi angitt med en anmerkning «T». En takverdi er en grenseverdi som ikke skal overskrides på noe tidspunkt i løpet av en arbeidsdag (Forskrift om tiltaks- og grenseverdier, 2020). En typiske eksponeringsprofil er vist i Figur 1. Takverdien er her angitt å være 2 x grenseverdien.
Figur 1: En typiske eksponeringsprofil fra et direktevisende instrument med øyeblikksverdier over grenseverdi og 15 minutters gjennomsnitt (Hebisch et al., 2011).
Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemikalier
Arbeidstilsynet har i sin veiledning«Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemikalier» (Arbeidstilsynet, 2020a) beskrevet hvordan eksponering skal vurderes i forhold til Grenseverdi (GV) og Korttidsverdi (S). Veiledningen bygger på tidligere Best.nr. 450 (Arbeidstilsynet, 2008) og NS-EN 689:2019(Standard Norge, 2019). Arbeidstilsynet henviser til NS-EN 689 for ytterligere informasjon og veiledning knyttet til samsvarsvurdering.
Arbeidstilsynet veiledning gir ikke veiledning om hvordan eksponering med en takverdi skal vurderes. NS-EN 689 gir heller ingen svar da denne er avgrenset til grenseverdier med minimum referanseperiode på 15 minutter og prøvetakingsmetoder som tilfredsstiller EN482(Standard Norge, 2015). EN 482 ekskluderer i praksis all bruk av direktevisende instrumenter til samsvarsmåling med grenseverdier.
Om takverdi
Takverdi begrepet slik vi kjenner det fra «Forskrift om tiltaks- og grenseverdier» (2020)ble introdusert av ACGIH i 1963(ACGIH, 1984). ACGIH definerte den gang takverdi(ceilingvalue) som en verdi hvor samtlige verdier (som forekommer under arbeidstiden) skal ligge under denne verdi. Hvorvidt en verdi ble merket med “C” eller ikke var avhengig av om en overskridelse av en grenseverdi (TLV) for en periode av inntil 15 minutter, ville føre til symptomer fra en av følgende kategorier (Wülfert, 1965):
en uutholdelig irritasjon,
en kronisk eller irreversible vevsforandring,
en narkosetilstand som er utpreget nok til (1) å øke ulykkestilbøylighet, eller (2) til å nedsette evnen til å ta vare på seg selv eller (3) til å redusere arbeidseffektiviteten i vesentlig grad.
En oversikt over stoffer som i 1965 hadde fått slik takverdi kan finnes i Karl Wülferts oversettelse av ACGIHs TLV liste (Wülfert, 1965). Det var den gang 27 stoffer som hadde en takverdi (TLV-Ceiling). ACGIH benyttet i starten et sett med veiledende overskridelsesfaktorer for fastsettelse av takverdi (gjengitt i Tabell 1). Faktorene som det her henvises til er de samme som ble benyttet til vurdering av korttidsoverskridelse (15 minutter), som igjen er de samme som benyttes i dagens «Tommelfingerregler» (Arbeidstilsynet, 2020b).
Tabell 1: Eksempel på vurderinger som legges til grunn for fastsettelse av takverdi (ACGIH TLV 1965 Annex C i oversettelse (Wülfert, 1965)).
I dag (20.8.2020) har vi 43 stoffer som i «Forskrift om tiltaks- og grenseverdier» (2020) har en takverdi. Kun ni av disse er blitt evaluert etter 2000. Mer alvorlig er det at 20 av disse har stått uendret siden første utgave av «Administrative normer» forelå i 1978 (Arbeidstilsynet, 1978) og seks som er har vært uendret siden første norske oversettelse av ACGIHs grenseverdiliste fra 1965 (Wülfert, 1965). Se tabell 2.
Definisjonen av takverdi viste seg raskt vanskelig å følge opp i praksis både i forhold tilgjengelige måle– og analysemetoder og i forhold til standardisering av prøvetakingsmetode og vurderingskriterier. På bakgrunn av dette anbefalte NIOSH i 1975 (Leidel & Busch, 1975)en prøvetakingstid for stoffer med en takverdi på 15 minutter. I tillegg anbefalte de en statistisk metode for vurdering av samsvar med takverdi. Dette ble senere lagt til grunn i føsteutgaven av Administrative Normer(1978) hvor det står:
«For en del stoffer med hurtig virkning er det angitt en maksimalkonsentrasjon som ikke må overskrides. For disse stoffene kan en følgelig ikke bruke overskridelsesfaktorene.Normen for stoffer av denne kategorien er merket med T (takverdi). I praksis er man nødt til bl.a. av måletekniske årsaker å tolke takverdiene slik at de angir den høyeste tillatte tidsveide gjennomsnittsverdi for en 15 minutter periode.”
I dag har vi tilgang til lagt bedre måle- og analyse metoder, som gjør det mulig å kartlegge eksponering med en tidsoppløsning på ett (1) sekund eller lavere for en lang rekke av de stoffene med fastsatt takverdi,enten takverdien er basert på norske(Forskrift om tiltaks- og grenseverdier, 2020), tyske MAK(DFG, 2020) eller amerikanske ACGIH(2020)) sine grenseverdi lister.
En høy tidsoppløsning er imidlertid ikke nok. Responstiden til sensorene som benyttes må i tillegg være tilstrekkelig kort til at målingene gir et troverdig bilde av den aktuelle eksponeringssituasjon. Som en følge av dette er det i f.eks. Tyskland presisert at prøvetakingsperioden skal være så kort som mulig, men ikke kortere enn 60 sekunder for stoffer med takverdi(TRGS 402, No. 3.2) (2010). Det understrekesvidere at valg av prøvetakingstid i tillegg må vurderes ut fra toksikologiske og instrumenttekniske forhold. Bakgrunnen for angivelse av 60 sekunder som korteste måle og midlingstidhar vært en samlet vurdering av usikkerhet i dagens måleutstyret og hva som i dag kan være teknisk mulig (R. Hebisch, 2019). Det har ikke lyktes meg å finne andre tilsvarende anbefalinger for referansetid for vurdering av takverdier.
For stoffer med lave takverdier vil det være vanskelig å finne instrumenter som er følsomme nok og som har en tilstrekkelig lav responstid. I tekniske spesifikasjoner til sensorene angis tiden det tar for å oppnå en stabil respons som f.eks. T10, T50 eller T90. T10angir tiden det tar for sensoren å detektere 10 % av reel konsentrasjon, og tilsvarende T90, 90% av reel konsentrasjon. I instrument spesifikasjonene til direktevisende instrumenter oppgis ofte bare tidsoppløsningen til instrumentet. For å få informasjon om responstidene må en derfor ofte etterspørre teknisk datablad på den aktuelle sensoren i tillegg.
For en referanseperiode 15 min antas T10 på mindre enn 2,5 minutter og T90 på mindre enn 5 minutter å være tilstrekkelig (AGS, 2010).Direkte overført til en referansetid på 60 sekunder vil dette tilsvare en T10 på mindre enn 10 sekunder og T90 på mindre enn 20 sekunder. Det er i dag få sensorer som vil kunne tilfredsstille denne typen krav. Jeg anser derfor 60 sekunder som korteste måle og midlingstid som et rimelig kompromiss mellom ønske om å beskytte arbeidstakerne og hva som er teknisk og praktisk mulig.
Merkand – Arbeidstilsynet anbefaler 10 sekunders midlingstid for kartlegging av takverdi:
Ved måling av forurensninger som det er fastsatt takverdi for, måles gjennomsnittlig nivå over en meget kort tidsperiode (midlingstid). I slike tilfeller kan man best utføre målinger med direktevisende instrumenter. For stoffer hvor det er tilgjengelig egnet direktevisende instrumenter, anbefales en midlingstid på 10 sekunder. Kortere midlingstid kan være aktuelt for enkelte kjemikalier på grunn av for eksempel svært høy giftighet, og ved bruk av spesielt direktevisende måleutstyr. For metoder som krever oppsamling på adsorbent anbefales en prøvetakingstid på 2–15 minutter avhengig av metodens deteksjonsgrense. (se https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/kartlegging-eksponering-for-kjemikalier/planlegging-og-utforing-av-malinger/)
Oversikt over stoffer med takverdi
I dag (20.8.2020) har vi 43 stoffer som i «Forskrift om tiltaks- og grenseverdier» (2020) har en takverdi. Kun ni av disse er blitt evaluert etter 2000. Mer alvorlig er det at 20 av disse har stått uendret siden første utgave av «Administrative normer» forelå i 1978 (Arbeidstilsynet, 1978) og seks som er har vært uendret siden første norske oversettelse av ACGIHs grenseverdi liste fra 1965 (Wülfert, 1965). En oversikt over hvilke stoffer dette gjelder er gjengitt i Tabell 2. Av disse er ni blitt vurdert / endret etter 2000. Disse har angitt årstall i tabellens siste kolonne.
Halvparten av de har ikke blitt endret siden førse utgave av Administrative normer fra 1978 (## i Tabell 2). Seks har stått uendret siden den første norske oversettelsen av ACGIHs TLV liste (# i Tabell 2) i 1965 (Wülfert, 1965).
Tabell 2: Oversikt over stoffer med takverdi (pr 20.8.2020).
# Samme takverdi som i ACGIH TLV liste (1965) ## Samme takverdi som i Adm Normer (1978)
Av stoffene som har takverdi i dag er trolig formalaldehyd, glutaraldehyd, klor og hydrogenklorid og hydrogensulfid de stoffene hvor flest kan bli eksponert. Uten en avklaring rundt hvordan vi skal vurdere takverdier, står vi i fare for at renholdere, de som er ansvarlig for desinfeksjon av rom og utstyr på våre helseinstitusjoner og de som arbeidet med vann og avløp i sitt arbeid blir eksponert for helseskadelige nivåer av disse stoffene. Jeg vil derfor utfordre Arbeidstilsynet til å revidere disse takverdiene og samtidig klargjøre hvilken referansetid og statistiske vurderingskriterier som skal anvendes i vurdering av disse.
Om artikkelen
Denne artikkelen er basert på en artikkel av Hans Thore Smedbold trykket i “Yrkeshygienikeren nr. 2, 2020”.
Referanser
ACGIH. (1984). Threshold Limit Values adapted at the Twenty-fifth Annual Meeting of the American Conference of Gouermental Industrial Hygienists, May 6•7, 1963, Cincinnati, OH. I M. E. LaNier (Red.), Threshold limit Values – Discussion and Thirty-five Year Index with Recommendations (bd. 9, s. 363-368). Cincinnati, Ohio: ACGIH.
ACGIH. (2020). TLVs and BEIs : threshold limit values for chemical substances and physical agents & biological exposure indices.
Arbeidstilsynet. (2008). Orientering om Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemiske og biologiske forurensninger i arbeidsatmosfæren. (Best. nr 450). Oslo.
Forskrift om tiltaks- og grenseverdier. (2020). Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer. Arbeidstilsynet. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1358
Hebisch, R. (2019). Reference time for assessment of exposure to substances with a ceiling values (personlig meddelelse).
Hebisch, R., Emmel, C., Maschmeier, C. P., Meyer zu Reckendorf, R., Nitz, G. & Pannwitz, K. H. (2011). Simple technical monitoring of multiple-component systems at workplaces by means of mobile measuring devices [Air Monitoring Methods, 2011]. I The MAK‐Collection for Occupational Health and Safety (s. 4-33). https://doi.org/10.1002/3527600418.ammobildeve0012
Leidel, N. A. & Busch, K. A. (1975). Statistical methods for the determination of noncompliance with occupational health standards. Cincinnati, Ohio: National Institute for Occupational Safety and Health, Division of Laboratories and Criteria Development.
Standard Norge. (2015). Arbeidsplassluft. Generelle krav til utførelse av måling av kjemiske midler (NS-EN 482:2012+A1:2015).
Standard Norge. (2019). Arbeidsplassluft. Måling av eksponering for kjemiske stoffer ved innanding. Strategi for prøving av samsvar med yrkeshygieniske grenseverdier. (NS-EN 689:2018 – AC 2019).
Walters, D. & Grodzki, K. (2006). Beyond Limits?: Dealing with Chemical Risks at Work in Europe Emerald Group Publishing Limited.
Mandag 31. august 2020 arangerte Fagrådet i Norsk Yrkeshygienisk Forening et webinar om NS-EN 689 “Arbeidsplassluft – Måling av eksponering for kjemiske stoffer ved innånding – Strategi for prøving av samsvar med yrkeshygienisk grenseverdier” og Arbeidstilsynets nye veiledning for vurdering av forurensninger i arbeidsatmosfæren.
Arbeidstilsynets nye veiledning erstatter tidligere best. nr 450. EN 689 er en standard som beskriver hvordan samsvar med en grenseverdi skal dokumentres ved hjelp av målinger.
Del 1: Ny veiledning fra Arbeidstilsynet: Kartlegging og vurdering av kjemiske forurensinger i arbeidsatmosfæren
Anne Marie Lund Eikrem, Yrkeshygieniker / Seniorrådgiver, Arbeidstilsynet
Hans Thore Smedbold (SYH), Yrkeshygieniker / Forsker, Proactima AS
Del 3: Praktisk bruk av EN 689
Knut Grove (SYH), Yrkeshygieniker / Leder arbeidsmiljø, International SOS
Det ble uttrykt bekymring for at standarden og Arbeidstilsynets veiledning ville være kostnadsdrivende. Standarden i seg selv er et uttrykk for hva annerkjent faglig praksis på området er i tråd med gjeldende regler i Norge og EU. Målinger er bare en av flere metoder som kan anvendes. Bruk av anerkjente bransje standarder, modellering av eksponering og faglig skjønn kan være alternativer. Det må imidlertid tas hensynt til usikkerhet i vurderingen og det gjelder både når det måles og når det anvendes andre metoder.
