Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF) har oppgradert sin hjemmeside. “www.nyf.no” er NYF sin offisielle hjemmeside. Informasjon om Norsk Yrkeshygienisk Forening, foreningens kurs og konferanser, samt “Norsk Yrkeshygienisk Sertifisering” (NYS) vil dere kunne finne der. Oppfordrer alle til å besøke sidene og legge inn lenke til “www.nyf.no” på egne hjemmesider, sosiale medier etc. og på den måten bidra til å gjøre foreningen mer synlig.
Etter en litt prøving og feiling er nå ny versjon av YH-HJELP publisert. YH-HJELP er et regneark laget for å gi hjelp til å vurdere yrkeshygieniske målinger som skal sammenlignes mot grenseverdi. Regnearket er tilpasset Arbeidstilsynet veiledning om vurdering av eksponering og NS-EN 689.
Norsk yrkeshygiene er en del av et internasjonalt yrkeshygiene fagfelt. Dette fagfeltet preges av både fagligharmoni, men også sterke nasjonale tradisjoner, hvor fag, begreper og strategier brukes og omtales forskjellig. Noe som kan være både frustrerende og berikende. I Norge har vi hentet elementer fra alle disse ulike tradisjonene og skapt vår egen tradisjon og fagforståelse.
Nedenfor har jeg satt sammen en liste med yrkeshygiene litteratur som jeg har funnet nyttig for å kunne navigere i dette fagfeltet fra hhv. Norden, Tyskland, UK og USA. Listen vil bli utvidet. Kom gjerne med forslag.
Jeg har delt bøkene inn etter nivå og type, hvor noen vil være nyttig for alle som skal arbeide med yrkeshygiene problemstillinger i en BHT eller HMS avdeling, mens andre vil passe bedre for de som ønsker å fordype deg i yrkeshygiene som fag. Mange vil også være nyttige referanser for mer erfarne yrkeshygienikere. Listen inneholder både åpent tilgjengelig litteratur og bøker som må kjøpes.
En del eldre norsk og nordisk litteratur som fortsatt benyttes som pensum innen yrkeshygiene (se seksjon E) er også tatt med. Disse er tilgjengelig enten via Nasjonalbiblioteket https://www.nb.no eller Norsk Yrkeshygienisk Forening https://nyf.no sine nettsider.
G – Grunnleggende innføring i yrkeshygiene for nye yrkeshygienikere, samt annet BHT- og HMS-personell
Litteratur og kilder nevnt nedenfor gir både en innføring i yrkeshygiene og vil være nyttige referanser for senere arbeid. OHTA refererer til studentmanualer i yrkeshygiene utviklet av Occupational Hygiene Training Association. Disse er gratis tilgjengelig på nett.
Nr.
Litteratur / kilde
Type
Tilgang
G1
Wergeland, E. & Norberg, P. (2016). Verneombudet (4. utg.). Oslo: Gyldendal arbeidsliv.
Dette er oppdatert litteratur jeg tenker vil være nyttig for deg som skal jobbe som yrkeshygieniker. En viktig kilde til oppdatert yrkeshygiene litteratur på nordisk er svenske Prevent https://www.prevent.se/ .
Pisaniello, D., Benke, G., Reed, S., Pisaniello, D. & Benke, G. (2024). Principles of Occupational Health & Hygiene: An introduction (4. utg.). London: CRC Press.
Bok e-bok
Kjøpes
B9
Bonde, J. P. E., Rasmussen, K. & Sigsgaard, T. (2022). Miljø- og arbejdsmedicin. (5. utg.). København: FADL´s Forlag.
Bok
Kjøpes
B10
Marcham, C. L. & Springston, J. P. (2024). Bioaerosols. Assessment and Control (2. utg.). ACGIH.
Bok e-bok
Kjøpes
B11
Meinke, D. K., Berger, E. H., Driscoll, D. P., Neitzel, R. L. & Bright, K. (2022). The Noise Manual (6. utg.) Falls Church, VA: AIHA Press.
Bok e-bok
Kjøpes
B12
Anna, D. H. (2011). Occupational Environment – Its Evaluation, Control, and Management (3. utg.). Volum I og II. American Industrial Hygiene Association (AIHA).
Bok e-bok
Kjøpes
B13
Jahn, S. D., Bullock, W. H. & Ignacio, J. S. (2015). A strategy for assessing and managing occupational exposures (4. utg.). Falls Church, VA: AIHA Press.
Bok e-bok
Kjøpes
B14
Leong, D. K., Pui, D. Y. & Lippmann, M. (2022). Air Sampling Technologies – Principles and Applications. ACGIH.
Bok e-bok
Kjøpes
B15
Cherrie, J. W., Semple, S. & Coggins, M. A. (2021). Monitoring for health hazards at work. John Wiley & Sons Ltd.
Bok e-bok
Kjøpes
B16
ACGIH (2023) Industrial Ventilation: A Manual of Recommended Practice for Design, 31st Edition. ACGIH
Bok e-bok
Kjøpes
B17
ACGIH (2020) Industrial Ventilation: A Manual of Recommended Practice for Operation and Maintenance, 2nd Edition. ACGIH
Bok e-bok
Kjøpes
R – Referanse verk
Nr.
Litteratur / kilde
Type
Tilgang
R1
MAK Collection of Occupational Health and Safety, inneholder: (1) MAK Value Documentations, (2) BAT Value Documentations, (3) Air Monitoring Methods, og (4) Biomonitoring Methods. Tilgjengelig på tysk og engelsk. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/book/10.1002/3527600418
e-bok
Gratis via lenke
R2
Cohrssen, B. (2021). Patty’s Industrial Hygiene, Volume 1 – Hazard Recognition (7th Edition). Newark: John Wiley & Sons.
Bok e-bok
Kjøpes
R3
Cohrssen, B. (2021). Patty’s Industrial Hygiene, Volume 2 – Evaluation and Control (7th Edition). Newark: John Wiley & Sons.
Bok e-bok
Kjøpes
R4
Cohrssen, B. (2021). Patty’s Industrial Hygiene, Volume 3 – Physical and Biological Agents (7th Edition) Newark: John Wiley & Sons.
Bok e-bok
Kjøpes
R5
Cohrssen, B. (2021). Patty’s Industrial Hygiene, Volume 4 – Program Management and Specialty Areas of Practice (7th Edition). Newark: John Wiley & Sons.
Bok e-bok
Kjøpes
O – OHTA kursmoduler – yrkeshygiene
OHTA står for Occupational Hygiene Training Association https://ohtatraining.org/ . OHTA utvikler og deler kursmateriell innen yrkeshygiene. Studiemanualene er tilgjengelig gratis for nedlastning. Ulike kurstilbydere tilbyr enten nettbaserte eller fysiske kurs basert på disse modulene.
Midtgård, U., Simonsen, L. & Knudsen, L. E. (1999). Basisbog. Toksikologi i Arbejdsmiljøet, Del I. København: Arbejdsmiljøinstituttet. Se https://nyf.no/pensum/
e-bok
Gratis via lenke
E6
Midtgård, U., Simonsen, L. & Knudsen, L. E. (1999). Basisbog. Toksikologi i Arbejdsmiljøet, Del II. København: Arbejdsmiljøinstituttet. Se https://nyf.no/pensum/
e-bok
Gratis via lenke
E7
Schneider, T. (1996). Basisbog. Teknisk Arbejdshygiene. Bind 1. København: Arbejdsmiljøinstituttet. Se https://nyf.no/pensum/
e-bok
Gratis via lenke
E8
Schneider, T. (1997). Basisbog. Teknisk Arbejdshygiene. Bind 2. København: Arbejdsmiljøinstituttet. Se https://nyf.no/pensum/
Nanoteknologi har ført til at flere ulike typer nanomaterialer er i bruk i Norge. Disse kommer i tillegg til naturligforekommende nanopartikler som dannes ved f.eks. forbrenning, eller ved kondensering av damp fra fastestoffer. Sveiserøyk og røyk fra smelting metaller f.eks. i ulike smelteverk er eksempler på slike naturlig forekommende nanopartikler. Effekten av partikkelstørrelse i seg selv skal tas hensyn til ved vurdering av eksponering. Denne effekten vil i mange sammenhenger som f.eks. sevising og metallframstilling definere en øvre eksponeringsgrense og som vil kunne være betydelig lavere enn mange av dagens grenseverdier.
Nanomaterialer er dekket av de samme reguleringene som skal sikre trygg bruk av alle kjemikalier og blandinger. Dette betyr at de farlige egenskapene til nanoformer av stoffer må vurderes for å sikre at de brukes på en trygg måte. Det betyr at de spesielle heleseffektene knyttet til eksponering av et stoff i nanostørrelse må vurderes i tillegg til øvrige toksiske egenskaper til stoffet. Et eksempel på dette er titandioksid som har fått to TLV verdier avhengig av størrelse på det respirable støvet (respirabel fraksjon 2,5 mg/m3 og nanostørrelse 0,1 mg/m3) (ACGIH, 2021). Titanoksid antas å være stabilt og lite giftig i seg selv og er derfor et egnet agens for å studere effektene av partiklenes størrelse.
En standardisering og felles definisjon av nanomaterialer hjelper reguleringsmyndighetene med å identifisere og fatte beslutninger om disse materialene. EU-kommisjonen har vedtatt en anbefaling om definisjonen av et nanomateriale. Anbefalingen definerer et nanomateriale som (EUON, 2024):
Et naturlig, tilfeldig eller fremstilt materiale som inneholder partikler, enten i ubundet tilstand eller som et aggregat eller agglomerat, og hvor 50 % eller mer av partiklene i størrelsesfordelingen (antall) har én eller flere ytre dimensjoner i størrelsesområdet 1 nm–100 nm.
I spesifikke tilfeller, og hvor det er begrunnet av hensyn til miljø, helse, sikkerhet eller konkurranseevne, kan terskelen på 50 % for størrelsesfordelingen (antall) erstattes av en terskel mellom 1 % og 50 %. Som et unntak bør fulleren, grafenflak og enkeltveggede karbonnanorør med én eller flere ytre dimensjoner under 1 nm betraktes som nanomaterialer.
I denne sammenhengen refererer “ubundet tilstand” til partikler som er produsert. “Aggregat” refererer til sterkt bundne eller sammensmeltede partikler, mens “agglomerat” refererer til svakt bundne partikler eller aggregater som har et overflateareal som ligner det totale overflatearealet til de enkelte komponentene. Aggregater og agglomerater oppstår som et resultat av interaksjoner mellom partikler eller med deres omgivelser, for eksempel med organisk materiale.
Arbeidstilsynet anbefaler at virksomheter som produserer, bearbeider og bruker nanomaterialer, iverksetter forebyggende tiltak mot mulige helseskader (Arbeidstilsynet, 2024). Denne anbefalingen omfatter ut fra EUs definisjon av nanomaterialer også de naturlig forkommende nanomaterialene.
For nanomaterialer hvor det ikke finnes grenseverdier for et helt likt kjemikalie i mikrometerskala, må virksomheten vurdere tilgjengelig informasjon og komme fram til kriterier for akseptabel eksponering. Slik informasjon kan være andre lands og organisasjoners yrkeshygieniske grenseverdier og toksikologiske data for tilsvarende stoffer. Nedefor er en oversikt over noen anbefalte yrkeshygieniske grenseverdier fra et utvalg organisasjoner og forskningsgrupper, som Arbeidstilsynet har henvist til på sine hjemmeside. Disse anbefalte grenseverdiene er nyttige og gode rettesnorer som virksomhetene bør bruke i påvente av at det kan komme nasjonale grenseverdier.
Nanomaterialer/ nanopartikler
NIOSH
Nanocyl
Aschberger
Karbonnanorør(8-timers arbeidsdag)
1 µg/m3
2,5 µg/m3
1 µg/m3
Karbonnanofiber(8-timers arbeidsdag)
1 µg/m3
TiO2(10-timers arbeidsdag)
0,3 mg/m3
Så selv om det trolig ikke har vært tilsiktet, har Arbeidstilsynet med sin anbefaling også gitt oss nye anbefalt grenseverdi som også er relevant for eksponering for røykpartikler fra varmeprosesser.
Offshore Norge har oppdatert sin anbefalte retningslinjer nr 131, for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av benzeneksponering. Etter en høring i industrien ble retningslinjen publisert i 1.5.2024. Revidert versjon av anbefalt retningslinjen er tilgjengelig fra hjemmesiden til Offshore Norge (lenke).
En viktige endering i retningslinjen er definisjonen av verneregimet, som nå krever bruk av friskluftforsynt åndedrettsvern ved lavere nivåer av benzen eksponering enn tidligere. Innslaget for friskluft er nå en punktmåling på 1,25 ppm benzen eller høyere. Den inneholder også oppdatert informasjon om mulighet for benzeneksponering knyttet til håndtering av boreslam. Den er også tydligere på at eksponering må vurderes av personer med nødvendig yrkeshygienisk kompetanse.
I arbeidsgruppen som har jobbet med revisjonen har følgende vært med: Ellen Katrine Jensen (Equinor), Hege Bjerkås (Vår Energi), Torbjørn Eide Gunnarsen (Repsol), Lars H. Lågeide (OKEA), Johan Glas (AS Norske Shell) og Trond M. Schei (ConocoPhillips).
Det er verdt å merke seg at referanse til verneregime for hhv. hydrogensulfid, kvikksølv og LRA er tatt ut av siste revisjon. En sammenligning av 2014 og 2024 versjon av retningslinjen kan lastes ned her fra yrkeshygiene.no.
Risikobasert helseundersøkelse
Retningslinjen innholder også oppdatert informasjon om risikobasert helseundersøkelse. Her skriver arbeidsgruppen:
Regelverket stiller krav til arbeidsgivere om at det skal tilbys egnede helseundersøkelse når arbeidstakere utsettes for farlige kjemikalier, herunder kreftfremkallende kjemikalier.
En «egnet» helseundersøkelse skal kunne påvise sykdom eller helseeffekt forårsaket av de aktuelle kjemikaliene, og den skal gi grunnlag for forebyggende tiltak i virksomheten eller andre tiltak som kan redusere arbeidstakerens risiko for helseskade. Muligheten for å påvise helseeffekter som følge av benzeneksponering gjennom periodisk helseundersøkelse er begrenset. Allikevel er en periodisk kontakt med bedriftshelsetjenesten hensiktsmessig fordi det gir mulighet for å:
dele bekymringer om eksponeringssituasjoner
gi informasjon om helsefare, samvirkende faktorer og vernetiltak
sikre dokumentasjon om aktuelle eksponeringer og resultater av biomonitorering
diskutere særlig mottagelighet og behov for omplassering (gravide)
gi en oversikt over tidligere benzeneksponeringer som brukes ved arbeidsmedisinske vurderinger ved evt. sykdom senere i livet
§ 14-1 og § 14-5 i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning gir viktige føringer for helseundersøkelser. Norsk Elektronisk Legehåndbok har utarbeidet Arbeidsmedisinske veiledninger i samarbeid med STAMI og Arbeidstilsynet.
Register over benzeneksponerte arbeidstakere
Retningslinjen innholder også anbefaling om innslagspunkt i forhold til register over benzeneksponrte arbeidstakere. Her skriver arbeidsgruppen:
Arbeidsgivere har plikt til å føre register over arbeidstakere som er, eller kan bli, eksponert for bl.a. kreftfremkallende kjemikalier slik som benzen (jf. Forskrift om utførelse av arbeid Kap. 31) Hvor mye eksponering en arbeidstaker kan bli eksponert for før plikten til oppføring i registeret slår inn, er ikke spesifisert i regelverket. Det overlates til den enkelte arbeidsgiveren å etablere egne prosedyrer for hvordan personer som kan ha blitt eksponert for benzen, eller som har oppgaver knyttet til fare for eksponering for benzen, registreres. Det anbefales å bruke tiltaksverdi som er beskrevet i verneregimet som innslagspunkt, se vedlegg 3.
Kommentar til den nye revisjonen
Etter at retningslinjen ble sendt på høring er grenseverdien for benzen blitt vedtatt endrett fra 0,2 til 0,1 ppm for 8-timers gjennomsnittseksponering. Denne endringen er i forskriften gjeldende fra april 2028. Det er imidlertid ingen grunn til at en ikke skal ta hensyn til denne endringen i norsk industri også før 2028. Dette betyr at det anbefalte verneregimet i retningslinjen bør anvendes konservativt inntil oppdatert anbefalt retningslinje foreligger.
I innledningen til retningslinjen beskrives mulige kilder til benzen eksponering. Her kunne det vært poengtert tydeligere at løsemidler, tynnere etc. basert på petroleumsdestilater vil kunne inneholde nivåer av benzen som ikke er merkepliktig, men at dette ved enkelte bruksscenarier likevel vil kunne gi eksponering av benzen over ny grenseverdi på 0,1 ppm. Benzen vil også kunne dannes ved forbrenning av hydrokarboner og annet organisk materiale.
I vurdering av benzen i urin er det henvist til den tyske MAK veiledningen for biologiske grenseverdien for sPMA på 8 mikrogram/ g kreatinin. Dette er ca. 1/3 av tidligere anbefalt verdi på 25 mikrogram/g kreatinin. Mao er grenseverdien redusert til en 1/5 av tidligere verdi, mens den biologiske grenseverdien er redusert til 1/3 av tidligere verdi. Det mangler foreløpig vitenskapelig dokumentasjon på hva en biologisk grenseverdi i urin tilsvarende en grenseverdi i luft på 0,1 ppm vil være.
Arbeidstilsynet har startet arbeidet med å oppdatere og revidere eldre og utdaterte grenseverdier. 5. april 2024 ble 57 grenseverdiene som i 1978 ble hentet fra ACGIH sine TLV-verdier fra 1974, oppdatert i tråd med ACGIH sine TLVer i dag. Dette er en del av Arbeidstilsynets målsetting med å oppdatere alle grenseverdiene i Vedlegg 1 til Forskrift om tiltaks- og grenseverdier innen 2030.
I tillegg er tre kreftfremkallende og 12 forplantningsskadelige stoffer og stoffgrupper fått nye grenseverdier eller anmerkninger. Forskriftsendringene er gjennomført som følge av EUs initiativ til å redusere eksponeringen for disse stoffene og stoffblandingene. For benzen har Arbeidstilsynet fastsatt en strengere grenseverdi enn EU på 0,1 ppm. Dette var også forslått strengere grenseverdier for nikkel, men her har Arbeidstilsynet besluttet å følge EU sine grenseverdier. Forelått var også å innføre en ny grenseverdi for vannløslig krom Cr3+. Denne er ikke innført. Det er også gjort endringer i Arbeidsplassforskriften og Forskrift om utførelse av arbeid. For en nærmere beskrivelse av endringene se de enkelte forskriftene.
Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF) arrangerte 10.03.2022 webinar om sveiserøyk. Webinaret gav en god gjennomgang av aktuelle sveisemetoder og eksponering. For mer informasjon om seminaret se NYF sine sider.
En nyttig orientering om ulike sveisemetoder på dansk finnes på BFA Industri sine sider. Arbeidsmiljø ved sveising. Gode løsninger. Orienteringen er fra 2006. BFA Industri er opprettet av partene i dansk industri.
Vurdering av sveiserøyk er vanskelig og komplisert. Ny kunnskap om sammenheng mellom sveising og kreft og effekter av ultrafine (nano) partikler gir grunn til å vurdere eksponering for sveiserøyk langt strengere enn vi har hatt for vane i Norge. Den norske grenseverdien for sveiserøyk er etter min mening uforsvarlig høy og bør ikke benyttes som grunnlag for å vurdere om en eksponering for sveiserøyk er akseptabel. Dette understreker behovet for å iverksette tiltak basert på etablert “best praksis”, snarere enn å vente med tiltak til etter det er gjort risikovurdering og måling. Dette var hovedteamaet i min presentasjon på webinaret med tittelen “Grenseverdier og vurdering av eksponering ved sveising“.
Danske myndigheter etablerte i 2020 et sett av erfaringsbaserte grenseverdier for sveiserøyk (Figur 1). Disse er langt strengere enn den norske sveirøyk grenseverdiene (NB! i Danmark måles totalstøv med en lufthastighet på 1,25 mg/m3). De danske verdiene er etter mitt syn et steg i rett retning. De tar imidlertid ikke, slik jeg vurderer det, tilstrekkelig hensyn til ny kunnskap om effekt av eksponering for persistente nano-partikler jfr. ACGIHs TLV for ultrafine partikler av titanoksid (TiO2) på 0,2 mg/m3. Jeg mener derfor at disse grenseverdiene burde vært satt ennå lavere. NordicExpert Group for Criteria Documentationof Health Risksfrom Chemicals (NEG) har begynt et arbeid med et kriteriedokument angående sveiserøyk, som planlegges å være ferdig i 2025. Dette vil forhåpenligvis gi et bedre grunnlag for vurdering av sveiserøyk eksponering når der foreligger.
Figur 1: Danske grenseverdier for sveiserøyk (BEK nr 291 af 19/03/2024).
På slutten av presentasjon oppfordret jeg til å være kritisk til de grenseverdiene som anvendes som basis for vurdering, da mange av våre grenseverdier ikke har vært revidert siden vi fikk våre første norske administrative normer i 1978. De som ønsker det kan lese mer om dette i presentasjonen “For få og for dårlig røktet. Bekymringer angående kvaliteten og antallet grenseverdier“.
Basert på en veiledning utarbeidet av BOHS er det laget et utkast til “Veiledning om vurdering av sveiserøyk eksponering”. De som ønsker å være med å kommentere på og ferdigstille denne oppfordres til å ta kontakt.
Roadmap on Carcinogens:
Kreft er den viktigste årsaken til arbeidsrelatert dødelighet i EU. Å identifisere smarte løsninger og dele god praksis mellom bedrifter og organisasjoner kan utgjøre en enorm forskjell. I 2016 ble en handlingsplan for å øke bevisstheten om risikoen som oppstår ved eksponering for kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen og utveksling av god praksis landsert. Handlingsordningen fikk tittelen «Roadmap on Carcinogens». Et av fokusområdene er eksponering for prosessgenererte kreftfremkallendestoffer. I tilknyttning til dette er det utarbeidet en veiledning til om sveising til Europeiske arbeidstilsyn inspektører og faktaark om bl.a. sveising.
12.04.2022 Oppdatert med lenker til Roadmap on carcinogens
14.03.2022 Oppdatert med informasjon om orientering om sveising fra BFA Industri.
12.03.2022 Oppdatert med informasjon om nye danske grenseverdier for sveiserøyk.
12.12.2024 Oppdatert med ny lenke til danske grenseverdier, samt henvisning til NEG sitt arbeid med kriteriedokument for sveiserøyk. Lagt til lenke til artiklene “Sveiseordbok” og “Nanomaterialer og arbeidsmiljø”.
EU sine nye krav for ikke-veigående mobile maskiner “Stage-V” trådte i kraft 1. januar 2019. Disse kravene gjelder også i Norge. Kravene gjelder eksosutslipp fra nye motorer som selges. Kravene omfatter bl.a. alle mobile dieselaggregater og -kompressorer som benyttes i bygg og anlegg, landbruk og industri. Kravene vil i tillegg til å redusere utslipp til miljøet innebære en betydelig forbedring av arbeidsmiljøet i området rundt disse maskinene. Det oppfordres derfor til at disse kravene tas inn i alle nye utbyggings- og vedlikeholdskontrakter på land og innen petroleumsvirksomheten til havs.
“Stage-V” emisjonskravene innebærer krav til betydelig reduksjon i utslipp av partikler (PM) og nitrogenoksider (NOx), samt innføring av grenser for antallet partikler (PN) for visse motorstørrelser. Dette er spesielt rettet mot å redusere antallet ultrafine partikler. Dette er nytt i forhold til tidligere krav, og vil ha betydelige helseeffekter.
Det er ulike krav til ulike motorgrupper. Der er nå også krav til mindre håndholdt utstyr (<19kW) og større motorer og generatorpakker (>560 kW). Nedenfor er gjengitt noen eksempler for motorer med effekt på mellom 19 kW og 560 kW (jfr. Tabell II-1, i EU forordningen):
PM-grensen satt til 0,015 g/kWh, og en PN-grense på 1 x 10^(12) partikler / kWh.
Nitrogenoksider (NOx) satt til 0,4 g/kWh for motorer mellom 56 kW og 130 kW.
Karbonmonoksid (CO) satt til 5 g/kWh for motorer mellom 19 kW og 130 kW og 3,5 g/kWh for motorer over 130 kW.
Uforbrente hydrokarboner (HC) satt til 0,19 g/kWh for motorer over 56 kW.
Det er viktig å merke seg at grensene varierer avhengig av motorens effektkategori og bruksområde. “Stage-V” kravene krever også at motorprodusenter inkluderer overvåkningssystemer for å sikre at utstyret overholder utslippsgrensene gjennom hele dets levetid.
Implementeringen av “Stage-V” kravene har ført til at produsentene har måttet adoptere avanserte teknologier som partikkelfiltre (DPF), selektiv katalytisk reduksjon (SCR) for NOx-reduksjon, og forbedrede systemer for styring av motorytelse for å møte de nye kravene. Disse kravene reflekterer EUs forpliktelse til å redusere luftforurensning og beskytte folkehelsen, ved å sette noen av de strengeste utslippsgrensene i verden for ikke-veigående maskiner og utstyr.
Konsekvenser for eksisterende utstyr
Ikke tilbakevirkende kraft
De nye kravene gjelder ikke for eksisterende utstyr som allerede er i bruk eller produsert før implementeringsdatoene for deres respektive effektkategorier, og vil derfor være lovlig å benytte. Det er derfor viktig at henvisning til denne standarden tas inn i alle nye utbyggings- og vedlikeholdskontrakter.
Operasjonelle restriksjoner
Selv om eksisterende ikke-kompatibelt utstyr fortsatt kan brukes, er det mulig for nasjonale myndigheter å kreve ytterligere tiltak for å kompensere for utslipp. Disse restriksjonene kan påvirke den operative fleksibiliteten og økonomiske levedyktigheten til eldre utstyr.
Når trådde kravene i kraft
1. januar 2019: For nye motorer med effekt mindre enn 56 kW og større enn 130 kW.
1. Januar 2021: For nye motorer innenfor 56 kW til 130 kW området.
Overgangsordning: Det ble åpnet for at produsenter i en overgangsperiode kan selge ut lager av utstyr som er produsert før disse fristene.
Overgangsperioden ga noe spillerom for produsenter og operatører for å justere seg, men den langsiktige trenden er klar: strengere utslippsforskrifter vil fortsette å forme industrien, og presse mot renere, mer effektivt utstyr. Bedrifter som opererer i EU må planlegge for erstatning eller oppgradering av deres utstyr, og balansere økonomiske hensyn med regulatorisk overholdelse og miljømessig bærekraft.
Referanser
REGULATION (EU) 2016/1628 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL, on requirements relating to gaseous and particulate pollutant emission limits and type-approval for internal combustion engines for non-road mobile machinery, amending Regulations (EU) No 1024/2012 and (EU) No 167/2013, and amending and repealing Directive 97/68/EC. Henter 09.03.2024 fra https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/PDF/?uri=CELEX:32016R1628
I EU må produsenter, importører eller nedstrømsbrukere (sluttbrukere) klassifisere og merke farlige stoffer og blandinger på en slik måte at menneskers helse og det ytremiljøet gir et høyt nivå av beskyttelse. For kjemikalier som med spesielle farer som kreftfare, mutagenitet, reproduksjonstoksisitet (CMR) og luftveissensibiliserende skal REACH regelverket bidra til å sikre at klassifisering og merking harmoniseres i hele EU (dette gjelder også andre spesielt farlige stoffer på en case-by-case basis). Dette gjøres for å sikre en lik og tilstrekkelig risikostyring. Dette gjøres gjennom harmonisert klassifisering og merking (CLH). Det er nå i hht. Annex VI ATP 18 til Regulation (EC) 790/2009 on classification, labelling and packaging of substances and mixtures (gyldig fra 1. desember 2023), 4372 kjemikalier som har fått en slik harmonisert klassifisering (Tabell 1).
Tabell 1: Oversikt over antall stoffer tatt inn i CLP med harmoniserte klassifisering og merking (basert på informasjon i ATP20, lastet ned 06.03.2024), med angivelse av når de ble tatt inn i Annex VI og hvor mange som i er blitt oppdatert #.
Annex VI
Dato
Tatt inn i CLP / ATP
Oppdaterte
Kommentar
CLP00
20.01.2009
3367
Fra tidligere DPD regelverk
ATP01
01.12.2010
757
395
ATP01corr
205
ATP02
01.12.2014
4
ATP03
01.12.2013
11
5
ATP04
01.12.2014
ATP05
01.04.2016
22
15
ATP06
01.04.2015
14
8
ATP07
01.01.2017
19
12
ATP09
01.03.2018
26
19
ATP10
01.12.2018
24
12
ATP13
01.05.2020
16
17
ATP14
09.09.2021
17
12
ATP15
01.03.2022
37
20
ATP17
17.12.2022
23
35
ATP18
01.12.2023
39
16
ATP20
01.02.2025
4
Fremtidig endring som er annonsert
Uendret
3593
Antall
4372
4372
# antall endringer kan være høyere da samme stoff kan ha vært endret flere ganger. Kun siste endring er vist i denne oversikten
De harmoniserte klassifiseringene er oppført i Vedlegg VI til CLP-forskriften og skal anvendes av alle produsenter, importører eller nedstrømsbrukere av slike stoffer og blandinger som inneholder slike stoffer. Det er produsent, importører eller nedstrømsbrukere (sluttbrukere) sitt ansvar å klassifisere og merke farlige stoffer i forhold til andre farer enn de som er omfattet av harmoniseringen. Disse har også et selvstendig ansvar for å melde i fra hvis det foreligger ny kunnskap som bør endre den harmoniserte klassifiseringen.
En harmonisert klassifisering (CLH) kan foreslås for stoffer uten en nåværende oppføring i Vedlegg VI til CLP, eller for de med en eksisterende harmonisert klassifisering som må endres, enten på grunn av tilgjengelighet av ny informasjon, nye vitenskapelige eller tekniske utviklinger, endringer i klassifiseringskriteriene eller basert på en reevaluering av eksisterende data.
En kompetent myndighet i en medlemsstat (MSCA), eller en produsent, importør og nedstrømsbruker av et stoff, kan sende inn et CLH-forslag til ECHA. Dette kan skje i tre situasjoner:
Når et stoff enten er CMR eller en respiratorisk sensibilisator.
Når det er begrunnet at en klassifisering for et stoff på EU-nivå er nødvendig for andre fareklasser.
For å legge til en eller flere nye fareklasser i en eksisterende oppføring (under betingelsene ovenfor).
Kun kompetent myndighet i en medlemsstat (MSCA) kan foreslå:
En revisjon av en eksisterende harmonisert oppføring, for ethvert stoff som er under underlagt av CLP-forskriften.
Når et stoff er et aktivt stoff i biocid- eller plantevernprodukter.
Steg i harmoniserings (CLH) prosessen
Intensjon
CLH-prosessen starter når ECHA mottar en intensjon om å forberede en CLH-dokumentasjon fra en MSCA eller produsent, importør eller nedstrømsbruker. Når intensjonen er mottatt, utføres en sjekk av stoffets identitet, hvoretter ECHA publiserer intensjonene på Registeret over intensjoner på sin nettside.
Formålet med å publisere intensjoner for CLH, i tillegg til å informere interesserte parter om stoffene som for øyeblikket er under behandling, er å forhindre situasjoner hvor to eller flere parter sender inn et forslag for samme stoff samtidig. Videre kan enhver med informasjon relevant for den foreslåtte fareklassifiseringen for et stoff bringe dette til oppmerksomheten til den som sender inn CLH-forslaget i de tidlige stadier av prosessen, eller gi slik informasjon under konsultasjonen.
Innsending av dokumentasjon
CLH-dokumentasjonen som er forberedt av en MSCA eller produsent, importør eller nedstrømsbruker, sendes inn til ECHA. CLH-dokumentasjonen består av CLH-rapporten og eventuell annen støtteinformasjon, som er ment å være et “selvstendig” dokument og må inneholde tilstrekkelig informasjon for å tillate en uavhengig vurdering av fysiske, helsemessige og miljømessige farer basert på den presenterte informasjonen. CLH-rapporten må ikke inneholde konfidensielle data da den vil være gjenstand for konsultasjon.
Mer informasjon om forberedelse og innsending av CLH-dokumentasjon er tilgjengelig på siden “Innsending av CLH-intensjoner og dokumentasjon”.
Overensstemmelsessjekk
I denne fasen sjekker ECHA at den innsendte CLH-dokumentasjonen er i overensstemmelse med de juridiske kravene i CLP-forskriften. Mer spesifikt, at CLH-dokumentasjonen inkluderer informasjonen som er nødvendig for at RAC kan gi en uttalelse om den klassifiseringen som er foreslått i CLH-dokumentasjonen.
Hvis dokumentasjonen finnes å være i overensstemmelse, vil ECHA starte konsultasjonen av den foreslåtte CLH som presentert i CLH-rapporten på sin nettside. Hvis ikke, blir innsenderen av dokumentasjonen bedt om å bringe dokumentasjonen i overensstemmelse og sende den inn på nytt.
Konsultasjon
Konsultasjonen varer i 60 dager hvor interesserte parter inviteres til å kommentere på de fareklassene hvor data er blitt levert i CLH-dokumentasjonen. Under konsultasjonen publiseres eventuelle mottatte kommentarer på ECHAs nettside.
Når konsultasjonen avsluttes, kompileres alle kommentarer og vedlegg som er mottatt og videresendes til den som sendte inn dokumentasjonen, med en invitasjon til å svare på kommentarene. De kompilerte kommentarene og de ikke-konfidensielle vedleggene publiseres også på nettsiden på dette stadiet.
Komite for Risikovurdering (RAC)
CLH-dokumentasjonen, kommentarene og vedleggene som er mottatt, og svaret fra den som sendte inn dokumentasjonen etter konsultasjonen, blir deretter videresendt til ECHAs komité for risikovurdering (RAC).
RAC undersøker de tilgjengelige bevisene for alle fareklasser som var åpne for konsultasjon. Etter en grundig vurdering av de relevante dataene og informasjonen, danner RAC sin mening om den foreslåtte CLH. Det kan være tilfeller hvor RAC kommer til en annen klassifisering for en spesifikk fareklasse enn det som opprinnelig ble foreslått av den som sendte inn dokumentasjonen.
RAC består av eksperter nominert av medlemsstatene, men som handler på egen kapasitet. Et medlem av RAC blir utnevnt som rapportør for dokumentasjonen, og i de fleste tilfeller blir et annet medlem utnevnt som medrapportør. I løpet av fasen for meningsdannelse, vil de utarbeide meningen og svare på kommentarene som ble sendt under konsultasjonen og besvart av den som sendte inn dokumentasjonen.
Etter konsultasjonen oppfordres de berørte partene til å koordinere eventuell deltakelse i RACs meningsdannelsesprosess med de regulære og sektorspesifikke akkrediterte interesseorganisasjonene. Listen over akkrediterte interessenter, arbeidsprosedyren for deres deltakelse i RAC-møtet og de relevante agendaene er tilgjengelige på siden for komiteen for risikovurdering. RAC-agendaene angir stoffene som forventes å bli diskutert på utpekte RAC-møter.
Adoptert RAC-uttalelse
CLH-forslaget må adopteres av RAC innen 18 måneder etter mottak av en CLH-dokumentasjon som oppfyller kravene i CLP-forskriften. RACs uttalelse og dens vedlegg publiseres på ECHAs nettside når uttalelsen er adoptert. Bakgrunnsdokumentet er basert på CLH-rapporten hvor RACs evalueringer er innsatt. ECHA sender RACs uttalelse sammen med dens vedlegg til Europakommisjonen for dens beslutning.
Beslutning om CLH (inkludering i Vedlegg VI til CLP)
Kommisjonen, assistert av ekspertgruppen CARACAL (de kompetente myndighetene for REACH- og CLP-forskriftene), forbereder en delegert akt for klassifisering og merking av de berørte stoffene, i overensstemmelse med CLP-forskriften og med konsultasjon av interessenter. Kommisjonen vedtar den delegerte akten og varsler Rådet og Europaparlamentet som etter en høring inkluderer stoffene i Del 3 av Vedlegg VI til CLP-forskriften. Delegerte akter publiseres i EUs offisielle tidsskrift etter utløpet av innvendingstiden.
Etter inkluderingen av stoffet i Del 3 av Vedlegg VI til CLP-forskriften, må alle produsenter, importører og nedstrømsbrukere av stoffet i EU klassifisere stoffet i samsvar med oppføringen i Vedlegg VI. Fareklasser som ikke er inkludert i oppføringen i Vedlegg VI, må selvklassifiseres og merkes tilsvarende. Inventaret over klassifisering og merking inneholder listen over harmoniserte klassifiseringer, men inneholder også klassifiserings- og merkeinformasjon om varslede og registrerte stoffer mottatt fra produsenter og importører.
Re-vurdering av den harmoniserte klassifiseringen
Hvis den harmoniserte klassifiseringen av stoffet trenger å bli revurdert, kan en medlemsstat sende inn et nytt CLH-forslag med data som støtter forslaget for revisjon av en eksisterende oppføring i Vedlegg VI. CLH-dokumentasjonen vil da gå gjennom alle stegene som er oppført ovenfor. Hvis industrien har data som tyder på at en endring i en harmonisert klassifisering er berettiget, må de sende inn en CLH-rapport til en MSCA.
I noen tilfeller kan ECHAs administrerende direktør be RAC om å utarbeide en uttalelse om andre aspekter vedrørende sikkerheten til stoffer alene, i blandinger eller i artikler. På denne måten kan RAC få et mandat til å adressere ett eller flere spesifikke spørsmål relatert til klassifisering og merking. En konsultasjon kan holdes for å assistere RAC i å vedta sin mening. Imidlertid kan en slik forespørsel fra den administrerende direktøren alene ikke føre til en harmonisert klassifisering.
På de arbeidsmedisinske avdelingene ser vi fortsatt unge og gamle arbeidstakere fra billakkeringsverksteder som har blitt syke på grunn av løsemidler eller eksponering for allergifremkallende stoffer som f.eks. epoksy eller isocyanater. Det er derfor behov for forbedring. Selv om eksponeringsnivåene for løsemidler i moderne bilverksteder synes å kunne være innenfor akseptable områder, er det mange små og større verksteder som fortsatt ikke tilfredsstiller dagens krav til eksponeringskontroll. I tillegg mangler vi gode målinger og målemetoder for de mest reaktive og allergifremkallende stoffene i lim, lakk og skumprodukter.
I en rapport fra 2013, utarbeidet av Bjørn G. Larsen på vegne av Norges Bilbransjeforbund (Larsen, 2013), presenteres viktige retningslinjer og funn angående bruk av kjemikalier i billakkverksteder. Mange av forholdene som her er beskrevet antas fortsatt å være relevante. Denne artikkelen oppsummerer de viktigste punktene og anbefalingene fra rapporten, med fokus på å sikre et trygt arbeidsmiljø. I tillegg til tilstrekkelig beskyttelse / kontroll med løsemiddel eksponering er er det viktig å ha kontroll på eksponering for støv og stoffer som kan gi allergi (hud og luftveier). Dette gjelder spesielt epoxy og isocyanat- / polyuretanbaserte produkter.
Plikten til å erstatte farlige kjemikalier (substitusjon)
Larsen (2013) understreker i rapporten den juridiske forpliktelsen under Arbeidsmiljøloven og Produktkontrolloven for verksteder om å kontinuerlig vurdere og velge mindre skadelige kjemikalier. Selv om mulighetene for erstatning i billakkering er begrensede, fremheves valget mellom løsemiddelbaserte og vannfortynnbare lakker og silikonfjernere. Husk at vannfortynnbare produkter ofte også inneholder 10-20% løsemidler. Det vil derfor ved bruk av disse produktene fortsatt kunne være en betydelig løsemiddeleksponering, spesielt ved spraying.
Eksponeringsgrenser og helsekonsekvenser
Arbeidstilsynet har fastsatt eksponeringsgrenser for løsemiddeldamper og andre kjemikalier i arbeidsatmosfæren (Forskrift om tiltaks- og grenseverdier, 2022). Disse grensene varierer etter type kjemikalie og defineres i milligram per kubikkmeter (mg/m³) eller deler per million (ppm). Når flere kjemikalier blandes eller brukes samtidig, bestemmer beregningen av ‘additiv faktor’ om eksponeringen er innenfor de tillatte grensene (Smedbold og Larsen 2021). En additiv faktor på 0,2 eller mindre indikerer at man er i samsvar med reguleringene, mens en faktor mellom 0,2 og 1 kreves en statistisk og faglig vurdering, er additiv faktor større enn 1 kreves det tiltak for å redusere eksponeringen til akseptable nivåer.
Åndedrettsvern
Det finnes i hovedsak to typer åndedrettsvern; filtrerende og friskluftforskynt. Filtrerende åndedrettsvern filtrerer forurenset luft ved at luften trekkes gjennom et filter. I et billakkeringsverksted må dette filteret inneholde både et støvfilter (minium P2) og et kullfilter (minimum A2). Valg av filter skal gjøres basert på en risikovurdering. Det skal også gis opplæring i rett bruk og kontroll av åndedrettsvernet, samt rutiner for vedlikehold og skifte av filter (se Program for åndedrettsvern). Masken må være utformet slik at den tetter godt, slik at all luft trekkes gjennom filteret. Filtrerende åndedrettsvern kan også være utstyrt med en motorisert vifte også kalt “turbo”. Da trekker en vifte luft gjennom filteret og blåser dette inn i masken. Dette gjør det lettere å bruke filtrerende åndedrettsvern og det reduserer muligheten for lekkasje. NB! Motorassistert filtrerende åndedrettsvern er ikke et friskluftforsynt åndedrettesvern. Friskluftforsynt åndedrettsvern er et åndedrettsvern hvor luft tilføres fra flaske (røykdykker utstyr) eller via slange fra en trykkluftkompressor. Husk at luften som tilføres åndedrettsvernet skal være ren og luktfri (Samarbeid for Sikkerhet (SfS), 2017), se også artikkelen Trykkluft skal være fri for forurensninger, lukt og smak.
Både filtrerende og friskluftforskynt åndedrettsvern kan være utformet som hel og halvmaske og med skjerm. De ulike utformingene gir forskjellig beskyttelse. Valg av utforming må derfor også gjøres basert på en risikovurdering.
Eksponering i moderne bilverksteder
Lakkering skal som hovedregel (best praksis) utføres med friskluftforskynt åndedrettsvern enten i en lakkeringsboks, i arbeidssoner med ekstra ventilasjon eller på annen måte avskjermet fra øvrige arbeidstasjoner ved f.eks. sprøytetelt. Dette er viktig for å unngå eksponering av andre ansatte. Sprøytepåføring med isocyanat / polyuretanbaserte produkter skal alltid utføres med friskluftbasert åndedrettsvern j.fr. Forskrift om utføring av arbeid (2023) § 3-12.
Ulike produkter krever ulik grad av beskyttelse. Det er imidlertid ikke hensiktmessig å måtte bytte mellom ulike typer åndedrettsvern på samme arbeidsplass. Valg av utstyr bør derfor velges ut fra de produktene som krever høyest grad av beskyttelse. Det vil f.eks. bety at hvis verkstedet benytter polyuretanbasert toppstrøk, bør det kun benyttes friskluftbasert åndedrettsvern ved de arbeidsplassene dette produktet benyttes. Grunnen til kravet om friskluftbasert åndedrettsvern er at grenseverdiene for diisocyanater er verdlig mye lavere enn alle andre relevante grenseverdier for produkter som benyttes i et lakkeringsverksted. Dette innebærer at det må tas spesielle hensyn ved bruk av denne typen produkter. Vær også klar over at kravet om bruk av friskluftforsynt åndedrettsvern ved sprøyte påføring av polyuretanbaserte produkter (skum, grunning, primer, maling, lakk etc.) er strengere i Norge enn i mange andre europeiske land. Dette betyr at direkte oversatte kurs og veiledninger kan være feil i forhold til norske krav.
Det er også verdt å merke seg at kravet til ventilasjon i lakkeringskabiner i hht. Norges Bilbransjeforbund (Larsen, 2008) på 0,2 m/s er satt vesentlig lavere enn gjeldende europeisk standard på 0,4 m/s for vertikal ventillerte kabiner og 0,5 m/s for horisontal ventillerte kabiner (Standard Norge, 2018). Et argumenteres som fremføres for et slikt avvik er bl.a. Arbeidstilsynets krav om bruk av friskluftsbforsynt åndedrettsvern ved lakkering med polyuretanbaserte produkter.
Lasen (2013) sin rapport antyder at det i moderne bilverksteder generelt er mulig å opprettholder løsemiddeleksponeringsnivåer under grenseverdien, med flertallet av målingene som viser en additiv faktor på mindre enn 0,23. Dette demonstrerer at gjeldende praksis, inkludert bruk av åndedrettsvern, er effektiv for å holde eksponeringen på et akseptabelt nivå. Det samme er også vist i en nyere artikkel av Graff og medarbeidere (Graff et al, 2022). I tillegg til kontroll med løsemidler er det viktig at det er kontroll med hud og luftveiseksponering for allergifremkallende stoffer, som f.eks. epoksy eller polyuretan baserte lim og polyuretanbasert skum.
Selv de som ikke håndterer kjemikalier direkte, som for eksempel veiledere, opplever en bakgrunnseksponering for løsemiddeldamper, med additive faktorer som varierer fra 0,04 til 0,07, noe som indikerer et generelt lavt nivå av løsemidler i luften.
Spesifikke oppgaver og anbefalinger
For oppgaver som sliping og bruk av silikonfjerner, skisserer rapporten til Larsen (2013) flere anbefalinger for å minske løsemiddeleksponering, inkludert bruk av vannfortynnbar silikonfjerner og utførelse av oppgaver nær punktavsug eller i arbeidssoner med ekstra ventilasjon. Særlig oppmerksomhet blir gitt til blanding av lakkprodukter og rengjøring av sprøytepistoler, ettersom disse prosessene tradisjonelt har vært forbundet med høyere nivåer av løsemiddeleksponering. Rapporten anbefaler bruk av lukkede, automatiske pistolvaskeanlegg og riktige ventilasjonstiltak for å redusere risiko.
Sliping og bruk av varme på lim eller lakk kan føre til termisk nedbryting av produktet. Når dette gjøres på polyuretanbaserte produkter kan det dannes diisocyanater. Dette innebærer at åndedrettsvern må brukes. Hvilket utstyr som må brukes av enten filtrerende eller friskluftforsynt åndedrettsvern må velges ut fra en risikovurdering og eventuelle målinger.
Norges Bilbransjeforbund har utarbeidet en serie av rapporter og veiledninger. Noen av disse er listet opp nedenfor. Ta kontakt med Norges Bilbransjeforbund hvis du ønsker tilgang til disse.
Larsen, B. G. (2009). Sammendragsrapport. Prosjekt HMS-status i norske billakkeringsverksteder. Gjennomført i perioden 2008-2009, Norges Bilbransjeforbund.
Larsen, B. G. (2013). Sluttrapport prosjekt løsemiddelmalinger 27.08.13, Norges Bilbransjeforbund.
Larsen, B. G. (2016). Veileder i risikovurdering i skade og lakkbransjen, Norges Bilbransjeforbund.
Larsen, B. G. (2016). Vedlegg 1 – Sjekkliste verkstedslokaler og utstyr, Norges Bilbransjeforbund.
Larsen, B. G. (2016). Vedlegg 2 – Sjekkliste personlig verneutstyr, Norges Bilbransjeforbund.
Larsen, B. G. (2016). Vedlegg 3 – Skjema risikovurderings prosesser, Norges Bilbransjeforbund.
Larsen, B. G. (2016). Vedlegg 4 – Eksempel på risikovurdering prosess, Norges Bilbransjeforbund.
Larsen, B. G. (2008). Vedlegg 5 – Veiledning om lakkabiner for person-, varebiler og tunge kjøretøyer, samt forarbeidsoner, Norges Bilbransjeforbund.
Anbefaler også å ta en titt på HSE UK sine veiledinger:
HSE (2014). SMART paint spraying. How to control health and safety risks. INDG473
HSE (2014). Safety in isocyanate paint spraying. INDG388(rev2)
Lukt ingen god indikator
Lukt er som eksponerings indikator uegnet. Dette skyldes at det er store individuelle forskjeller i hvordan vi oppfatter lukt. Luktterskelen kan også være lagt over og langt under aktuelle grenseneverdier. Eksempel på dette er f.eks. grenseverdiene for diisocyanater som ligger langt under luktterskelen hos de fleste. Det betyr at vi ikke kan lukte om eksponeringen er for høy.
29.01.24 Avsnitt on ventilasjon i sprøytekabiner er oppdatert med henvisning til gjenldende standard
Referanser
Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utføring av arbeid).Forskrift om tiltaks- og grenseverdier (2023). FOR-2011-12-06-1357. Arbeids- og sosialdepartementet, Arbeidstilsynet.
Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (2022). FOR-2011-12-06-1358. Arbeids- og sosialdepartementet, Arbeidstilsynet.
Graff, Pål; Hovik, Jon; Friisk, Grete; Helmersmo, Kristin; Østrem, Ragnhild Beate Strand (2022). Prosjektrapport for EXPO- prosjektet. Eksponering for løsemidler ved billakkering og biloppretting. STAMI rapport nr 5 – 2022, Statens Arbeidsmiljøinstitutt, Oslo https://hdl.handle.net/11250/3036229
Larsen, Bjørn. G. (2008). Vedlegg 5 – Veiledning om lakkabiner for person-, varebiler og tunge kjøretøyer, samt forarbeidsoner, Norges Bilbransjeforbund.
Gunn Anne Larsen, yrkeshygieniker i Moloklinikkern BHT (tidligere yrkeshygieniker i Yrkeshygiene AS) har de siste årene vært med å koordinerer Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF) sine studiegrupper innen yrkeshygiene. “Jeg tenker dette var en fin måte både å lære pensum på, men også bygge nettverk”, sier Gunn Anne, og fortsetter, “Jeg starte med dette som en som forbedredelse til eksamen i NYF-YE-01 Generell Yrkeshygiene og NYF-YE-03 Fysiske arbeidsmiljøfaktorer i 2022. Det var både svært lærerrikt, og har gitt meg mange gode venner i miljøet. Vi møttes alle i Molde til eksamen og det var fint å kunne ha noen som man kjente å være på konferanse sammen med”. Etter dette har Gunn-Anne fortsatt med dette og dette har blitt en fast aktivitet på torsdag ettermiddag / kveld. Nye studiegrupper starter opp allerede tidlig i januar 2025 https://nyf.no/aktuelt/studiegrupper-2025/. Det arrangeres et informasjonsmøte 2. januar. For påmelding se Norsk Yrkeshygienisk Forening sine sider https://nyf.no/.
Studiegruppene er et tilbud til medlemmer av NYF og andre om opplæring innen yrkeshygiene. Undervisningen foregår på kveldstid og vil dekke pensum i fagene NYF-YE-02 Kjemiske arbeidsmiljøfaktorer og NYF-YE–04 Biologiske arbeidsmiljøfaktorer og inneklima. Første samling er 9. januar. Samlingene vil pågå fram til eksamen som er siste helgen i september, forteller hun. Det vil også være anledning til å drøfte aktuelle problemstillinger. Det er allerede 17 som har meldt seg interessert i å delta på dette studie opplegget.
Les mer om Norsk Yrkeshygieniske Forening (NYF), medlemsskap, deres eksamener og sertifiseringsordning på Norsk Yrkeshygienisk Forening sin hjemmeside https://nyf.no
Ventilasjon er et av mange viktige fag vi som yrkeshygienikere må ha god og oppdatert kunnskap om. ACGIH har nå nettopp oppdatett og utgitt to av sine signatur publikasjoner om ventilasjon. Dette er “Industrial Ventilation: A Manual of Recommended Practice for Design” (2023) og “Industrial Ventilation: A Manual of Recommended Practice for Operation and Maintenance” (2020).
“Industrial Ventilation: A Manual of Recommended Practice for Design” (2023) er tilgjengelig både i trykt og digital versjon. Den er nå utgitt i sin 31. utgave. Boken er på 720 sider og er en av de mest dekkende referansebøkene for oss yrkeshygienikere når det gjelder ventilasjon.
Boken inneholder egen kapitler bl.a. om sveiserøyk ventilasjon, punktavsug og avtrekksskap, samt ulike former for allmenventilasjon. Denne siste utgaven av håndboken er utvidet med to nye kapitler om beregningsbasert væskedynamikk og energiberegninger, samt oppdatert informasjon om allmenventilasjon og tilluft.
Denne håndboken gir praktisk veiledning om design, installasjon og drift av industrielle ventilasjonssystemer, og bidrar til å sikre helse og sikkerhet for arbeidere i en rekke industrielle omgivelser. Med sitt klare og konsise språk og omfattende dekning er den en uunnværlig ressurs for både nybegynnere og erfarne utøvere innen faget.
Så enten du designer et nytt ventilasjonssystem eller oppgraderer et eksisterende, gir “Industrial Ventilation: A Manual of Recommended Practice for Design” den informasjonen du trenger for å ta informerte beslutninger og sikre samsvar med relevante forskrifter og retningslinjer. Med sine nylig lagt til og utvidede kapitler og vedlegg er denne siste utgaven et must for enhver profesjonell som arbeider innen industriell ventilasjon.
ACGIH har også oppdatert (2020) sin bok “Industrial Ventilation: A Manual of Recommended Practice for Operation and Maintenance”. Den er komplettert med ny, nyttig og praktisk kunnskap, samt verktøy for å installere, betjene og vedlikeholde ventilasjonssystemet ditt. De fleste kapitler inneholder sjekklister og skjemaer som gjør det enkelt for deg å vedlikeholde ventilasjonssystemet slik at det fungerer som det skal. For yrkeshygienikere vil kapittelet om testing av avtrekksskap kunne være spesielt nytting.
Informasjon om bøkene og hvordan kjøpe disse finner du på ACGIH sine hjemmesider: https://www.acgih.org/