Takverdier (ceiling values) ble innført som de mest beskyttende grenseverdiene vi har – konsentrasjoner som aldri skal overskrides. I dag er de ofte de minst tydelig definerte. Når vi ikke en gang er enige om hva “øyeblikkelig” betyr, hvor mye er en takverdi egentlig verdt?

Hvorfor takverdier?

Takverdier (ceiling values) ble utviklet for å beskytte mot akutte effekter: irritasjon, toksisitet, sensibilisering – de hendelsene som kan oppstå i løpet av sekunder eller minutter, ikke først ved et gjennomsnitt over en hel skift­dag.

Tidsveide gjennomsnitt (TWA) og korttidsverdier (STEL, 15-minuttersverdier) gjør en god jobb for mange stoffer. Men for enkelte gasser og damper – sterke irritanter, astmafremkallende stoffer, svært toksiske gasser – er det de korte toppene som er problemet. Takverdier skulle være svaret på dette.

Likevel er virkeligheten i dag ubehagelig enkel:

• To yrkeshygienikere kan vurdere den samme måleserien og komme til motsatt konklusjon om en takverdi er brutt – uten at noen av dem nødvendigvis “tar feil”.

Dette er et varsko.

Fra MAC til TLV-C – kort historikk

Allerede på 1940-tallet snakket man om “Maximum Allowable Concentrations” (MAC) – nivåer i luft som ikke skulle overskrides, basert på akutt toksisitet og irritasjon. Problemet den gang var teknologien:

• Prøvetaking: Integrerte prøver med pumpe og sorbent trengte ofte 15–30 minutter bare for å komme over deteksjonsgrensen.
• Konsekvens: “Aldri overskrides” ble i praksis “ikke overskrides i løpet av en relativt lang prøvetakingsperiode”.
• Da ACGIH introduserte TLV-C (ceiling) i 1963, var intensjonen klar: en sann takverdi, uavhengig av skiftgjennomsnitt. Men målemetodene var de samme. Takverdier ble derfor ofte håndtert som korte TWA-er, ikke som reelle øyeblikksverdier.

På 1970–1990-tallet kom så:

• STEL (Short-Term Exposure Limits) – typisk 15-minutters gjennomsnitt, begrenset i antall og med krav til tidsavstand.
• “Excursion limits” – faktorer som begrenser hvor mye kortvarige topper kan ligge over fullskiftsgrenseverdien der det ikke finnes egen korttidsgrenseverdi (STEL). Dette er det vi i Norge omtaler som “tommelfinger – reglene”. Konseptet er videre utviklet av tyske MAK kommisjon til å ta hensyn til stoffenes toksiske egenskaper.

 I praksis ble dette et pragmatisk kompromiss:

• Takverdier stod i listene over grenseverdier (administrative normer).
• Korttidsgrenseverdiene og “tommelfinger reglene” ble brukt i den daglige oppfølgingen – fordi de lot seg måle.

Samme ord – ulike betydninger

I dag brukes takverdier av flere sentrale aktører, men med noe ulike definisjoner og praktiske tolkninger:

• ACGIH TLV-C: Konsentrasjon som ikke skal overskrides til noe tidspunkt. Hvis “instantaneous” ikke kan måles, anbefales kortest mulig prøvetid som er toksikologisk relevant.
• OSHA Ceiling: Konsentrasjon som ikke skal overskrides. Der direkte måling er upraktisk, kan en 15-minutters TWA brukes som surrogat.
• NIOSH REL-C: Skal ikke overskrides på noe tidspunkt.
• MAK: Et 60 sekunders løpende gjennomsnitt som ikke skal overskrides.

I tillegg har vi europeiske rammer, nasjonale grenseverdilister, og standarder som NS-EN 482 og NS-EN 689 som først og fremst er skrevet for fullskift (8-timers) grenseverdier og, i noen grad, korttidsgrenseverdier. De gir bare indirekte eller svært begrenset veiledning for takverdier.

Resultatet er et praktisk lappeteppe:

• Noen stoffer har både takverdi og korttidsgrenseverdi.
• Noen har bare korttidsgrenseverdi eller takverdi.
• Noen har bare fullskiftsgrenseverdi og “tommelfingerreglene” for vurdering av korttidseksponering.
• Hierarkiet mellom disse er sjelden eksplisitt beskrevet.

Når regelverk, veiledere og praksis ikke sier tydelig hva som gjelder for en 1–5 minutters topp, åpner vi for at man velger den tolkningen som er enklest å dokumentere – ikke nødvendigvis den som best beskytter arbeidstakeren.

Måleteknologi: Fra teori til mulighet

Den teknologiske utviklingen har endret premissene fullstendig:

• 1940–1980-tallet: Integrert prøvetaking dominerer. Minimum praktisk prøvetid er ofte ≥15–30 minutter. “Instantaneous” blir et teoretisk begrep.
• 1990-tallet og fremover: Direktevisende instrumenter for mange gasser, damper og aerosoler blir lettere tilgjengelig. Elektro­kjemiske sensorer, PID og IR kan nå T₉₀-verdier på under 30 sekunder og logge nivåene hvert sekund.

For første gang har vi altså verktøy som faktisk kan se de korte toppene takverdier var ment å fange.

Men: Ingen instrumenter er virkelig “øyeblikkelige”:

• De har responstid (T₉₀) – hvor raskt de nærmer seg riktig verdi.
• De har loggeintervall – hvor ofte et datapunkt lagres.
• De har signalbehandling og støy – som enten kan skjule reelle topper, eller skape tilsynelatende “overskridelser” som i praksis er støy.
• Få av instrumentene er selektive for enkelt stoffer, mao vil kunne være kryssfølsomhet.

Uten felles, faglig forankrede operasjonelle definisjoner vil to hygienikere fortsatt kunne komme til ulike konklusjoner – selv med samme instrument og datasett.

Når blir takverdien bare et symbol?

Takverdier har et klart formål: å sette en beskyttende “takbjelke” over eksponeringen, slik at enkelte stoffer aldri forekommer i høye kortvarige topper.

Hvis vi:

• ikke er enige om hvordan vi måler,
• ikke har felles tidsvinduer for vurdering,
• ikke har klar rangering mellom takverdier, korttids- og fullskidsgrenseverdi,

…så risikerer vi at takverdier blir stående som symboltall: fine på papiret, svake i praksis.

Det er en uheldig situasjon – faglig, etisk og i et tillitsperspektiv:

• Arbeidstakere forventer at “aldri overskrides” betyr noe konkret.
• Arbeidsgivere trenger forutsigbarhet og etterprøvbare regler.
• Tilsynsmyndigheter trenger robuste kriterier for å kunne begrunne vedtak og fastsettelse av grenseverdier.

Et mulig felles rammeverk

På bakgrunn av historikken, dagens teknologiske muligheter og eksisterende standarder, peker det seg ut noen prinsipper for et mer harmonisert system:

1. Kort, definert gjennomsnitt som proxy for “øyeblikkelig”

I stedet for et udefinert “instantaneous” kan vi operasjonalisere takverdier som:

• Et 1-minutts gjennomsnitt som standard proxy for takverdi, med mulighet for kortere vinduer (15–30 sekunder) for stoffer med svært raskt innsettende effekter.

Dette er kort nok til å fange topper, men langt nok til at måling og databehandling blir praktisk gjennomførbart.

2. Minimumskrav til instrumentytelse

For at et 1-minuttsvindu skal gi mening, må instrumentet være “raskt nok”:

• T₉₀ bør være vesentlig kortere enn vurderingsvinduet (for eksempel < 30 sekunder).
• Loggeintervall bør være maksimalt 10 % av vinduet (f.eks. ≤ 6 sekunder ved 1-minuttsmiddel).
• Instrumentets egenskaper (T₉₀, loggeintervall, filtrering) bør dokumenteres i måleplanen.

3. Tydelig hierarki mellom takverdi, korttids- og fullskiftsgrenseverdi

Regelverk og veiledere bør eksplisitt beskrive hvordan de tre nivåene henger sammen. Et mulig og intuitivt rammeverk er:

1. Takverdi styrer for alle gjennomsnitt opp til det definerte korte tidsvinduet (f.eks. 1 minutt).
2. Korttidsgrenseverdi styrer 15-minutters gjennomsnitt. Der hvor det ikke er definert korttidsgrenseverdier benyttes overskridelsesfaktorer etter model av MAK kommisjonen.
3. Fullskriftsgrenseverdi styrer for hele skiftet.
4. Alle tre skal være oppfylt der de er definert.

Dette vil gjøre både planlegging, måling og tilsyn mer forutsigbart – på tvers av land og sektorer.

Hva betyr dette for praksis?

For yrkeshygienikere og arbeidsgivere betyr et slikt rammeverk blant annet:

• Mer oppgave- og aktivitetsbasert prøvetaking: identifisere situasjoner med risiko for topper (rengjøring, omkoblinger, uhell, spesifikke prosessoperasjoner).
• Bevisst valg av instrumenter: dokumentere hvorfor valgt teknologi er egnet til å fange de toppene vi faktisk er bekymret for.
• Transparente beslutningsregler: beskrive i måleplanen hvordan data skal aggregeres (f.eks. glidende 1-minuttsmiddel), og hva som anses som overskridelse.
• Lav terskel for tiltak: overskridelse av den definerte takverdien bør utløse gjennomgang av prosess, tekniske tiltak, rutiner og verneutstyr – ikke bare “forklares bort” som støy.

Veien videre

Med dagens sensorteknologi finnes det få tekniske unnskyldninger igjen for å la takverdier forbli et uklart og lite etterprøvbart begrep. Det vi mangler, er:

en felles språkbruk, harmoniserte operasjonelle definisjoner, og tydelige beslutningsregler som knytter takverdier til korttids- (STEL) og fullskifts- (TWA) grenseverdier.

Et standardisert én-minuttsvindu, klare krav til instrumentytelse og en eksplisitt rangering mellom takverdi, korttidsgrenseverdi og fullskifsgrenseverdi vil være et viktig skritt i riktig retning.

Referanser (utvalg)

• ACGIH. TLVs and BEIs. Documentation of the Threshold Limit Values and Biological Exposure Indices. American Conference of Governmental Industrial Hygienists.
• OSHA. 29 CFR 1910.1000 – Air Contaminants. Occupational Safety and Health Administration.
• NIOSH. Pocket Guide to Chemical Hazards og relevante Criteria Documents. National Institute for Occupational Safety and Health.
• CEN. NS-EN 482:2012+A1:2015. Workplace exposure – General requirements for the performance of procedures for the measurement of chemical agents.
• CEN. NS-EN 689:2018+A1:2019. Workplace exposure – Measurement of exposure by inhalation to chemical agents – Strategy for testing compliance with occupational exposure limit values.
• Smyth HF Jr. “A toxicologist’s view of threshold limits.” American Industrial Hygiene Association Journal. 1962;23:37–43.
• Stokinger HE. “Threshold limit values: concepts of thresholds in standards setting.” Archives of Environmental Health. 1972;25:153–157.

Stasjonære prøvetaking i innemiljø ved hjelp av ATD – rør brukt uten pumpe – “såkalt passiv prøvetaking” – har lenge vært en vanlig metode.

Det har imidlertid ikke vært like lett å forstå hvordan prøvetakingstid og usikkerhet ved denne typen prøvetaking skal vurderes. “Yrkeshygiene.no” har nå publisert en hjelp til yrkeshygienikere som ønsker å vurdere nettopp prøvetakingstid og usikkerhet knyttet til denne typen prøvetaking på selvstendig grunnlag. Verktøyet presentere teori, gir eksempler på opptakshastigheter og gir verktøy for estimering av prøvetakingstid og usikkerhet ved denne typen prøvetakinge. Artikkelen oppgir også kilder til videre lesning. Artikkelen og beregningsverktøyene er tilgjengelig i Kunnskapbasen.

Bilde: Nytt verktøy i kunnskapdatabasen

Lenke til artikkel: 

https://yrkeshygiene.no/kb/passiv-provetaking-med-atd-ror-tenax-ta-teori-minste-provetid-og-usikkerhet/

Arbeidstilsynet har utgitt en veiledning for målinger av sveiserøyk. Veiledningen er et viktig steg for å løfte kvaliteten på kartlegging og vurdering av sveiserøykeksponering, og den treffer godt på flere nøkkelområder: behovet for yrkeshygienisk kompetanse, riktig fraksjon ved prøvetaking, kombinasjon med grunnstoffanalyse, vurdering av ozon/NO_x ved lysbueprosesser og dialog med akkrediterte laboratorier. Samtidig er det rom for presiseringer som vil styrke samsvar med moderne standarder og feltpraksis – særlig når sveising skjer med visir eller annen hodedel som vifteassistert åndedrettsvern eller trykkluft.

Det kan av og til være vanskelig å vite hvem som står bak og mener hva. Understreker derfor at alle meninger i denne kommentar artikkelen står for min egen regning.

Denne veiledningen er god ved at den

• slår fast at arbeidsgiver må bruke yrkeshygienisk kompetanse til planlegging, måling og tolkning,
• peker på riktig fraksjon ved prøvetaking (respirabel/inhalerbar) og at sliping må avklares,
• krever grunnstoffanalyse for stoffspesifikk vurdering, og
• løfter gassmålinger (ozon og nitrøse gasser) når det er relevant.

Behov for presiseringer og anbefalinger

For å sikre ensartet praksis og etterrettelig dokumentasjon oppfordres Arbeidstilsynet til å videreutvikle og klargjøre veiledningen videre. Arbeidstilsynet bør også være tydeligere på at:

• Inntil tiltak er gjennomført og karlegging dokumenterer at grenseverdier overholdes med nødvendig margin, må egnet åndedrettsvern brukes og bruk følges opp.
• Nyansere beskrivelsen av slipestøv. Denne typen støv beskrives å gi støv med partikkelstørrelse i området 50-100 mikrometer (my). Ber om at dette nyanseres, da sliping også kan gi respirabelt støv, både fra slipeprosessen og fra bindemiddelet i slipeskiven.

Arbeidstilsynet anbefales å ta inn i veiledningen følgende:

1) Måleformål og prøvetakingsposisjon ved bruk av hodedel

Gjør eksplisitt forskjell på:

• Samsvar mot grenseverdi / regelverk: personbåren prøvetaking i pustesonen utenfor åndedrettsvernet og hodedel.
• Helsebasert kartlegging (reell innåndet dose/beskyttelsesfaktor): vurdering og prøvetaking av eksponering under hodedel (i visir/hette).

Når hodedel brukes, er «pustesonen» området under hodedelen. Beskriv alternativ plassering (maks. ~30 cm fra munn/nese) når prøvetaking under-hodedel-måling ikke lar seg gjøre, med krav om begrunnelse, fotodokumentasjon og eventuelt parallellprøve i randsone. Vurder også å ta inn henvisning til biologisk monitorering (blod- og urinprøver) når prøvetaking under hodedel ikke er mulig.

Når hodedel er kombinert med motorassistert/friskluft åndedrettsvern skal prøvetaking utføres utenfor hodedel. Når prøvetaking skal utføres innenfor hodedel må laboratoriet sende med passende utstyr tilpasset sveiseaktiviteten og beskrivelse av hvordan dette skal gjøres i praksis. Ved lang prøvetakingstid vil visir bli tatt på og av flere ganger og det må tas hensyn til at prøvetaker skal være i pustesonen hele tiden.

2) Fraksjoner, definisjoner og prøvetakervalg (forklart bedre)

Formålet avgjør fraksjon og prøvetaker. «Fraksjonene» følger standardiserte konvensjoner (ISO 7708/EN 481): inhalerbar (det som kan inhaleres via nese/munn), torakal (når ned til luftrør/bronki) og respirabel (når alveolene). Dette har direkte konsekvenser for valg av prøvetaker og tolkning. En tredelt 25 mm kassett kan være plassmessig enkel under visir ved «ren» sveiserøyk, men gir ikke korrekt samsvarsmåling mot inhalerbare grenseverdier; bruk derfor egnet inhalerbar prøvetaker. Antagelsen av «ren» sveiserøyk er sjelden tilfelle og bør dokumenteres.  Vurder om bruk av mini sampler (13 mm, 0,750 l/min) skal tas inn i veiledningen.

3) Sveising + sliping: bruk «to-kanals» strategi

Når sliping utgjør en del av arbeidet, anbefales parallell personbåren prøvetaking med både respirabel og inhalerbar prøvetaker. Arbeidstilsynet oppfordres til å gi en enkel beslutningsregel i veiledningen for når slik parallell prøvetaking er påkrevd.

4) «Sveiserøyk (uspesifisert)» og fraksjon – unngå tvil

Presiser hvilken fraksjon målingen skal representere når man sammenligner mot «sveiserøyk (uspesifisert)», og hvordan dette styrer prøvetakervalget. Stoffspesifikk analyse (Mn, Ni, Cr m.fl.) kan ikke erstattes av «uspesifisert» prøvetaking alene.

5) Cr(VI): når, hvordan og håndtering

Legg inn minimumskrav for prøvehåndtering: egnet (alkalisk impregnert) filter, skjerming mot lys/fukt, hurtig transport, oppgitt analysemetode og deteksjonsgrense (LOD/LOQ). Oppgi en tydelig beslutningsregel for når Cr(VI)-prøve er påkrevd.

6) Ozon og nitrøse gasser: fra «vurder» til «gjør slik når…»

Utløsningskriterier: mål O₃ ved TIG/MIG/plasma på aluminium/rustfritt, høye UV-nivåer eller trange rom; vurder NO/NO₂ ved de fleste lysbueprosesser, særlig ved svak ventilasjon. Loggfør prosessparametre (strøm, gass, materiale).

7) Målestrategi etter NS-EN 689 – antall prøver, SEGer og beslutningsregler

Knytt veiledningen til NS-EN 689: identifisering av SEGer, antall prøver i forenklet og detaljert vurdering, fullskift/korttid, variasjon og beslutningsregler.

8) Prøvetakingsstrategi når stoff har flere grenseverdier (TWA/STEL; inhalerbar/respirabel)

Inkluder henvisning til innledende vurderingen, hvor kritisk referansetid (fullskift (TWA) og korttid (STEL)), størrelsesfraksjon (inhalerbar/respirabel), og hvilke stoffer/metaller som er beslutningsdrivende (kritiske), identifiseres. Strategien bør deretter dekke referansetidene og fraksjonene som er relevante:

• Fullskiftprøve(r) for samsvar med fullskifskiftsgrenseverdi.
• Målrettede korttidsprøver (typisk 15 min) rundt de mest eksponerende operasjonene for samsvar med kortidsgrenseverdier.
• Ved parallelle fraksjonsgrenser gjennomfør to-kanal prøvetaking eller separate runder for inhalerbar og respirabel.
• Rapporter tydelig hvilken fraksjon og referansetid hver måling representerer, med usikkerhet.

9) Kvalitetssikring og rapporteringskrav

Innfør et fast punktsett for kvalitetssikring: kalibrering/flow før/etter, felt- og transport blindfilter, filtertype/forbehandling, pumpe-ID, hodedeltype/beskyttelsesfaktor (APF), prosess- og ventilasjonsbeskrivelse og fotodokumentasjon av prøvetakerplassering. Oppgi rapportminimum for måleusikkerhet (EN 482-prinsipper).

10) Avviksscenarier under visir – og hvordan fange dem

Eksempler på høy eksponering inne i visir ved delvis åpent visir, lekkasje i maske /slanger / vifte/defekt filter, sterke motstrømmer eller lukkede rom. Still krav om observasjon og loggføring av slike avvik i felt, og vurder parallellprøve i randsone. Dokumenter rutiner for vedlikehold og kvalitetssikring av åndedrettsvern.

Modenhet × omfang – velg riktig kartleggings- og tilsynsløp

Matrisen under er et forslag til et praktisk verktøy for å tilpasse kartleggings- og tilsynsløp til risikobildet basert på omfang av sveising og modenhet av virksomheten.  Dette kan hjelpe både virksomheter og tilsyn med å prioritere riktig når ressursene er begrensede, og med å eskalere fra enkle verifikasjonsmålinger til planlagte måleprogrammer etter hvert som kompleksitet og eksponeringsmengde øker.

• Lav modenhet / lavt omfang: innledende vurdering eventuelt støttet av enkle personbårne målinger i pustesonen, lavterskeltiltak (punktavsug, åndedrettsvern), enkel rapportmal – fokuser på å bygg kompetanse.
• Lav modenhet / høyt omfang: prioriter tekniske tiltak (effektiv punktavsug/romventilasjon), oppgavebaserte korttidsprøver + fullskift, tett oppfølging av åndedrettsvern (RPE) / tilskrivbar beskyttelsesfaktor (APF), rask lukking av avvik.
• Høy modenhet / lavt omfang: verifiserende målinger under hodedel ved representative jobber, periodisk revisjon og dokumentert beslutningsgrunnlag for åndedrettsvern.
• Høy modenhet / høyt omfang: planlagte måleprogrammer (fullskift + korttid), kvalitetssikring, randsone/områdekartlegging og systematisk bruk av data i eksponeringsregister.

Anbefalinger

Anbefalingene nedenfor kan løftes rett inn i oppdragsbeskrivelser, prosedyrer og tilsynsbrev. For alle aktører gjelder et føre-var-prinsipp: bruk egnet åndedrettsvern med tilstrekkelig beskyttelse (APF) inntil kartlegginger / måledata og organisatorisk/teknisk kontroll dokumenterer at dette ikke lenger er nødvendig.

Til bedriftshelsetjenesten (BHT)

• Prioriter prøvetaking i pustesonen under hodedel når praktisk mulig; dokumenter avvik (≤ ~30 cm fra munn/nese) med foto/skisse og begrunnelse. Laboratoriet må utforderes til å legger ved utstyr som kan gjøre prøvetaking under hodedel mulig.
• Velg fraksjon etter formål: inhalerbar prøvetaker for inhalerbar samsvarsvurdering; syklon for respirabel problemstilling; vurder «to-kanals» måling ved sliping.
• Minimum analysesett: Mn (inhalerbar ± respirabel), Cr(VI) ved behov, Ni; i tillegg O₃ og NO/NO₂ ved relevante prosesser; vurder CO i lukkede rom.
• Kombiner fullskift med korttidsprøver ved høyemitterende operasjoner; vurder parallell randsone målinger når mange kilder er aktive.
• Loggfør systematisk: arbeidsstilling, visirbruk (åpent/lukket), type åndedrettsvern med tilstrekkelig beskyttelse (APF), ventilasjon/avsug og eventuelle lekkasjer/avvik.

Til Arbeidstilsynet (og Havindustritilsynet)

• Gjør «under hodedel»-prinsippet eksplisitt, og beskriv alternativ plassering og dokumentasjonskrav når dette ikke lar seg gjøre.
• Presiser minimum analysepanel og gasspakke, og at «uspesifisert sveiserøyk» ikke er tilstrekkelig alene for helserisikovurdering.
• Knyt veiledningen eksplisitt til NS-EN 689/EN 482 for strategi og usikkerhet, og til ytelsesstandarder for prøvetakere.
• Avklar fraksjon for «sveiserøyk (uspesifisert)» i samsvarsvurdering, eller gi en tydelig tolkning som styrer prøvetakervalget.
• Ta inn i veiledningen forbehold om kvalitet på norske grenseverdier og en oppfordring om å bruke oppdaterte og dokumenterte internasjonale grenseverdier når norske er eldre enn 2000.

Videre lesning (utvalg)

• Arbeidstilsynet. (2025a). Målinger av sveiserøyk. Arbeidstilsynet. Hentet 08.08.2025 fra https://www.arbeidstilsynet.no/risikofylt-arbeid/kjemikalier/metoder-for-maling-av-forurensninger-i-arbeidsatmosfaren/malinger-av-sveiseroyk/
• Arbeidstilsynet. (2025b). Varmt arbeid. Arbeidstilsynet. Hentet 08.08.2025 fra https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/varmt-arbeid/
• Forskrift om tiltaks- og grenseverdier. (2024). Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet, samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer. Arbeids- og sosialdepartementet. Arbeidstilsynet. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1358
• Samarbeid for Sikkerhet (SfS). (2024). Pusteluft og Åndedrettsvern (SfS Anbefaling 009N/2024). https://samarbeidforsikkerhet.no/wp-content/uploads/2024/06/Anbefaling-009N-Pusteluft-og-Andedrettsvern-Rev-2.pdf
• Smedbold, H. T. (2024a). Sveiserøyk – vurdering av eksponering og grenseverdier. Yrkeshygiene.no. Hentet 08.08.25 fra https://yrkeshygiene.no/2024/03/11/sveiseroyk-vurdering-av-eksponering-og-grenseverdier/
• Smedbold, H. T. (2024b). Veileder. Overvåking av sveiserøykeksponering. Proactima AS. https://proactima.com/wp-content/uploads/2023/04/Proactima_Veileder_Sveiseroykeksponering-Digital.pdf
• Standard Norge. (1993). Arbeidsplassluft. Definisjoner av partikkelstørrelse for måling av luftbårne partikler. NS-EN 481:1993.
• Standard Norge. (2015). Arbeidsplassluft. Generelle krav til utførelse av måling av kjemiske midler. NS-EN 482:2015.
• Standard Norge. (2019). Arbeidsplassluft. Måling av eksponering for kjemiske stoffer ved innånding. Strategi for prøving av samsvar med yrkeshygieniske grenseverdier. NS-EN 689:2018 – AC 2019.
• Standard Norge. (2021). Arbeidsplassluft. Terminologi. NS-EN 1540:2021.
• Standard Norge. (2024). Helse og sikkerhet ved sveising og beslektede metoder. Prøvetaking av luftbårne partikler og gasser i sveiserens pusteområde. Del 1: Prøvetaking av luftbårne partikler. NS-EN ISO 10882-1:2024.
• Standard Norge. (2024). Helse og sikkerhet ved sveising og beslektede metoder – Prøvetaking av luftbårne partikler og gasser i sveiserens pusteområde – Del 2: Prøvetaking av gasser. NS-EN ISO 10882-2:2024.

Oppsummering

Veiledningen er et solid steg i riktig retning. Med presiseringene over – om måleformål, fraksjoner, prøvetakervalg, Cr(VI), gassmålinger, strategi og kvalitetssikring – vil den bli mer robust, lettere å bruke konsistent i felt og bedre egnet for både samsvarsvurdering og reell risikostyring. Målet er det samme for alle aktører: lavest mulig eksponering og dokumentert beskyttelse av sveisere og andre i nærheten.

Forkortelser og begreper (kort forklart)

Forkortelse	Forklaring
Al	Aluminium
APF	Tildelt/praktisk beskyttelsesfaktor (Assigned Protection Factor)
CO	Karbonmonoksid
Cr(VI)	Seksverdig krom
DIS	Disposable Inhalable Sampler – engangs inhalerbar prøvetaker
EN	Europeisk standard (European Norm)
IARC	International Agency for Research on Cancer
IOM	Institute of Occupational Medicine-prøvetaker for inhalerbar fraksjon
ISO	International Organization for Standardization
LEV	Local Exhaust Ventilation – lokalt avsug/avtrekksventilasjon
LOD	Nedre deteksjonsgrense (Limit of Detection)
Mn	Mangan
Ni	Nikkel
NO	Nitrogenmonoksid
NO₂	Nitrogendioksid
NOx	Nitrogenoksider (NO + NO₂ m.fl.)
NS-EN	Norsk standard identisk med EN
NS-EN ISO	Norsk standard identisk med ISO/EN
O₃	Ozon
OEL	Occupational Exposure Limit – yrkeshygienisk/administrativ grenseverdi
PAPR	Motorassistert filtrerende åndedrettsvern (Powered Air-Purifying Respirator)
QA/QC	Kvalitetssikring/kvalitetskontroll
RPE	Åndedrettsvern (Respiratory Protective Equipment)
SEG	Similar Exposure Group – sammenlignbart eksponert gruppe
STEL	Korttidsgrenseverdi (typisk 15 minutter)
TWA	Tidsvektet gjennomsnitt over fullskift
UV	Ultrafiolett stråling

Begreper

• Sveisevisir: Sveiseskjerm/hjelm med nedfellbart visir (ofte autodimming). Brukes her konsekvent for hodebeskyttelsen som primært skjermer øyne/ansikt mot lys og sprut.
• Åndedrettsvern: Fellesbetegnelse for utstyr som beskytter mot innånding av forurensning.
• Filtrerende åndedrettsvern (negativt trykk): halvmaske/helmaske med partikkel- og/eller gassfilter.
• Vifteassistert åndedrettsvern (PAPR): batteridrevet vifte som leverer filtrert luft til hodedel (visir/hjelm/hette/maske).
• Trykkluftforsynt åndedrettsvern (pusteluft): lufttilførsel fra kompressor/flaskebank; hodedel kan være helmaske, hette eller visir; med «lungeautomat» (overtrykk) eller «free-flow».
• Hodedel: Den delen av åndedrettsvernet som dekker ansikt/hode (maske, hette, visir, hjelm).
• Pustesone: Området innen ca. 30 cm fra munn og nese; ved bruk av sveisevisir eller hodedel: området under visiret/hodedelen.
• APF (tilskrivbar/praktisk beskyttelsesfaktor): Forventet beskyttelsesnivå ved korrekt bruk i praksis.

For terminologi brukt i sveising se Sveiseordboken her på Yrkeshygiene.no

Revisjon

2025.08.23 Retting av årstall for revisjon av NS-EN ISO 10882-1. Nytt årstall er 2024. Lagt til NS-EN ISO 10882-2 om prøvetaking av gasser, sam inkludert punkt om at laboratoriene må ansvarliggjøres i forhold til å gjøre tilgjengelig egnet prøvetakingsutstyr.

Biokullproduksjon ved pyrolyse er en voksende industri i Norge, særlig innen landbruk og bioenergi. Samtidig er det begrenset kunnskap om hvilke helserisikoer ansatte kan utsettes for i slike anlegg. Denne artikkelen gir en oversikt over de jeg antar er de mest sentrale eksponeringsfarer, sammenligner med annen kullproduksjon, og foreslår forebyggende tiltak. Del gjerne dine erfaringer.

(Artikkel og illustrasjon er laget med støtte fra KI verktøy)

---

Hva er biokull og hvordan produseres det?

Biokull er et karbonrikt materiale som produseres ved pyrolyse – en termokjemisk prosess der biomasse (som flis, halm eller matavfall) oppvarmes i et oksygenfattig miljø. Prosessen genererer varme (ofte brukt til veksthus eller fjernvarme) og etterlater et porøst kullprodukt som kan forbedre jordkvalitet og binde karbon.

Et typisk anlegg inkluderer:

• Mottak og tørking av biomasse
• Pyrolyse i lukket reaktor
• Håndtering og lagring av biokull
• Vedlikehold og kontroll av prosessutstyr

---

Mulige helserisikoer for arbeidstakere

1. Gasser og flyktige forbindelser

Pyrolyse av biomasse danner CO, CO₂, formaldehyd, metan, PAH, NOx og SOx. Disse kan lekke fra reaktoren eller frigjøres ved åpning og vedlikehold. Formaldehyd og PAH er kjent kreftfremkallende stoffer, mens CO kan føre til akutt forgiftning. SOx og NOx forekommer særlig ved høytemperaturforbrenning og svovelrikt råstoff (f.eks. fra sjømatavfall eller gjødselbasert materiale).

2. Ultrafine partikler (UFP)

Pyrolyseprosesser genererer store mengder UFP (<100 nm), som kan trenge dypt inn i lungene og passere over i blodbanen. Eksponering er forbundet med oksidativt stress, inflammasjon og økt risiko for hjerte- og lungesykdommer.

3. Biokullstøv

Biokull er svært porøst og kan gi betydelig støveksponering ved håndtering. Støvet kan inneholde rest-PHA, tungmetaller (f.eks. arsen, kvikksølv, kadmium) og adsorberte VOC. Inhalasjon kan gi irritasjon og systemiske effekter, spesielt ved arbeid med ubehandlet slam, matavfall eller treimpregnert materiale. Den aktuelle risikoen vil være avhenig av hvilke råstoff som er benyttet.

4. Varmeeksponering og stråling

Ved manuell drift eller vedlikehold nær varme reaktorer kan det forekomme varmebelastning og strålevarmeeksponering. Dette krever tekniske og organisatoriske tiltak.

---

Sammenligning med tradisjonell kullproduksjon

Forurensning	Biokull (pyrolyse)	Tradisjonell kull (gruver, koksverk)
CO, VOC, PAH, formaldehyd	Vanlig	Vanlig
NOx	Ja (termisk)	Ja
SOx	Ved svovelrikt materiale	Ofte betydelig
UFP	Fremtredende	Forekommer
Støv	Organisk, bioaktivt	Organisk, uorganisk, silika, metall
Tungmetaller (As, Hg, Cd)	Avhenger av råstoff	Kjent problem
Varmeeksponering	Ja (lokalt)	Ja (ovnshus)
Eksplosjonsfare	Ved støv og gass	Ved støv og gass

---

Forebyggende tiltak

1. Tekniske tiltak
   • Lukket prosessdesign med overtrykk og rensing av avgass
   • Punktavsug ved overføring og vedlikehold
   • Ventilasjon med tilstrekkelig luftutskifting
2. Overvåking og kartlegging
   • Prøvetaking av CO, formaldehyd, PAH og UFP i kritiske soner
   • Kontroll av partikkelfraksjoner (inhalerbar og respirabel)
   • Periodiske stikkprøver av råmateriale for tungmetaller
3. Personlig verneutstyr (PVU)
   • Åndedrettsvern (P3-filter eller kombinert filter ved gass og partikler)
   • Varmebeskyttende arbeidstøy og hansker
   • Øyevern og engangsdresser ved vedlikehold
4. Opplæring og prosedyrer
   • Rutinert opplæring i prosessrisiko og PVU-bruk
   • Klare rutiner for vedlikehold, driftstans og inngrep

---

Kilder

1. Li, S. (2024). Reviewing Air Pollutants Generated during the Pyrolysis of Solid Waste for Biofuel and Biochar Production: Toward Cleaner Production Practices Sustainability, 16(3), 1169. https://doi.org/10.3390/su16031169
2. Buss, W & Mašek, O (2016). ‘High-VOC biochar—effectiveness of post-treatment measures and potential health risks related to handling and storage’, Environmental science and pollution research. https://doi.org/10.1007/s11356-016-7112-4
3. Verheijen, F.G.A., Jeffery, S., Bastos, A.C., van der Velde, M., and Diafas, I. (2009). Biochar Application to Soils – A Critical Scientific Review of Effects on Soil Properties, Processes and Functions. EUR 24099 EN, Office for the Official Publications of the European Communities, Luxembourg, 149pp
4. IARC (2012). Monograph Vol. 100C: Arsenic, metals, fibres, and dusts. https://publications.iarc.fr/_publications/media/download/6143/ef2dcba35d394362f6f5346d042bd48e5792ded3.pdf

Arbeidstilsynet har nylig lansert en ny og tydelig veiledning for registrering av arbeidstakere som er eksponert for helseskadelige forhold. Denne veiledningen er ikke bare en klargjøring – den er et kraftig signal om at det er tid for å trappe opp innsatsen mot arbeidsrelatert sykdom og skade. Den legger lista for hva som kreves av virksomheter som tar arbeidsmiljø på alvor.

Arbeidstilsynet har nylig lansert en ny og tydelig veiledning (1) for registrering av arbeidstakere som er eksponert for helseskadelige forhold.

Eksponeringsregisteret har tre viktige formål:

• å gi arbeidsgiver oversikt over eksponerte arbeidstakere,
• å gjøre det mulig å spore eksponering ved senere sykdom, og
• å sikre dokumentasjon ved eventuelle erstatningssaker.

Dette innebærer at arbeidsgiver skal føre et register over arbeidstakere som er eller kan bli eksponert for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier klassifisert som Carc 1A, Carc 1B, Mut 1A, Mut 1B, Repr 1A eller Repr 1B. I tillegg skal registeret også inneholdet arbeidstakere som er eller kan bli eksponert for stoffer, stoffblandinger eller prosesser i følgende liste:  

• arbeid som innebærer fremstilling av auramin 
• arbeid som innebærer eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som forekommer i sot, tjære eller bek 
• arbeid som innebærer eksponering for støv, røyk eller tåke som utvikles under røsting og elektrolytisk raffinering av nikkelråstein 
• arbeid som innebærer fremstilling av 2-propanol ved sterkt sur prosess 
• arbeid som medfører eksponering for støv fra harde tresorter
• Register over arbeidstakere utsatt for bly eller blyforbindelser
• Register over arbeidstakere som har vært eller kan bli utsatt for støv med asbestfiber
• Register over arbeidstakere eksponert for biologiske faktorer i smitterisikogruppe 3 eller 4, eller med anmerkning D
• Register over arbeidstakere utsatt for ioniserende stråling
• Register over arbeidstakere utsatt for helsefarlige stoffer ved bergarbeid

Det er også et viktig kunnskapsgrunnlag for risikoreduksjon og forebygging. Dersom norske virksomheter allerede hadde fulgt kravene i arbeidsmiljøloven om risikovurdering, kartlegging og systematisk HMS-arbeid, kunne man anta at veiledningen og registerkravet ville hatt beskjedne konsekvenser. Registeret i seg selv innfører ingen vesentlig nye krav. Det som gjør veiledningen krevende å etterleve, er at mange virksomheter ikke har etablert gode rutiner for å overvåke, dokumentere og kontrollere eksponering.

Et verktøy for bedre forebygging

Eksponeringsregisteret skal ikke være en papirøvelse. Brukt riktig er det et kraftfullt verktøy for å styrke det forebyggende arbeidet og redusere risiko for alvorlig sykdom. Veiledningen legger vekt på at arbeidsgivere bør ha en konservativ tilnærming: dersom det er tvil om en arbeidstaker har vært eksponert, skal vedkommende registreres.

Dette er også et stort skritt for å styrke arbeidsgiveres og HMS-personells bevissthet og kompetanse. Det legges opp til en risikobasert tilnærming, der kartlegging og vurdering av eksponering skjer i samarbeid med yrkeshygienisk og arbeidsmedisinsk kompetanse, gjerne gjennom bedriftshelsetjenesten.

Krever struktur og systematikk

For å lykkes må virksomhetene oppgradere sine interne rutiner, etablere digital infrastruktur og sikre tilgang til nødvendig fagkompetanse. Mange må gjennomføre nye risikovurderinger og få på plass systemer for å dokumentere eksponering over tid. Det betyr også at arbeidstakere må få informasjon, og at verneombud og AMU må involveres aktivt.

Registeret forutsetter at informasjon om eksponering er etterprøvbar og lagres i 40–60 år. Det krever løsninger for langsiktig datasikkerhet og kapasitet for vedlikehold. Veiledningen gjør det også klart at bruk av verneutstyr ikke fritar fra registrering. Det handler om eksponering uten hensyn til beskyttelse, for å sikre langsiktig sporbarhet og helseovervåking.

Et samfunnsansvar for kunnskap og etterlevelse

Hvis formålene med eksponeringsregisteret skal nås, må innsatsen ikke bare skje i den enkelte virksomhet. Samfunnet må stille med bedre støttefunksjoner:

• Arbeidsmedisinske avdelinger må ha tilgang til informasjon fra eksponeringsregisteret i utredning av mulig yrkessykdom.
• Det trengs nasjonale satsinger på yrkeshygienisk og arbeidsmedisinsk kompetanse, både i utdanning og i praksisfeltet.
• Tilsynsmyndighetene må støtte opp under virksomhetenes arbeid med både veiledning og kontroll.

Det er også ønskelig at at forskningsmiljøer kan få tilgang til aggregerte og anonymiserte data for å utvikle kunnskap om arbeidsrelatert sykdom fra disse registrene. Dette vil imidlertid kreve tydeligere veiledning og rutiner for kvalitetssikring av informasjonen som registreres.

En invitasjon til forbedring

I stedet for å se på konkretiseringen av registerkravet som en byrde, bør vi se på det som en mulighet. Veiledningen fra Arbeidstilsynet legger lista høyt, men den peker også på hva som er mulig når vi setter arbeidsmiljø og helse i førersetet.

For alle som jobber med yrkeshygiene og arbeidsmedisin er dette en invitasjon til å bidra: med kompetanse, med systemforbedringer, og med innsikt i hvordan eksponering oppstår og kan forebygges. Eksponeringsregisteret er ikke et arkiv. Det er et verktøy for fremtiden – for den enkelte arbeidstakers helse, og for et mer kunnskapsbasert og rettferdig arbeidsliv.

Les mer om eksponeringsregister og veiledningen fra Arbeidstilsynet på arbeidstilsynet.no

Referanse

(1) Arbeidstilsynet (2025). Register over eksponerte arbeidstakere. Hentet 01.05.2025 fra https://www.arbeidstilsynet.no/hms/roller-i-hms-arbeidet/arbeidsgiver/register-over-eksponerte-arbeidstakere

Norsk yrkeshygiene er en del av et internasjonalt yrkeshygiene fagfelt. Dette fagfeltet preges av både fagligharmoni, men også sterke nasjonale tradisjoner, hvor fag, begreper og strategier brukes og omtales forskjellig. Noe som kan være både frustrerende og berikende. I Norge har vi hentet elementer fra alle disse ulike tradisjonene og skapt vår egen tradisjon og fagforståelse.

Nedenfor har jeg satt sammen en liste med yrkeshygiene litteratur som jeg har funnet nyttig for å kunne navigere i dette fagfeltet fra hhv. Norden, Tyskland, UK og USA. Listen vil bli utvidet. Kom gjerne med forslag.

Jeg har delt bøkene inn etter nivå og type, hvor noen vil være nyttig for alle som skal arbeide med yrkeshygiene problemstillinger i en BHT eller HMS avdeling, mens andre vil passe bedre for de som ønsker å fordype deg i yrkeshygiene som fag. Mange vil også være nyttige referanser for mer erfarne yrkeshygienikere. Listen inneholder både åpent tilgjengelig litteratur og bøker som må kjøpes.

En del eldre norsk og nordisk litteratur som fortsatt benyttes som pensum innen yrkeshygiene (se seksjon E) er også tatt med. Disse er tilgjengelig enten via Nasjonalbiblioteket https://www.nb.no eller Norsk Yrkeshygienisk Forening https://nyf.no sine nettsider.

Mange nyttige rapporter etc. er også tilgjengelig via STAMI sitt bibliotek https://stami.no/vare-tjenester/arbeidsmiljobiblioteket/.

G – Grunnleggende innføring i yrkeshygiene for nye yrkeshygienikere, samt annet BHT- og HMS-personell

Litteratur og kilder nevnt nedenfor gir både en innføring i yrkeshygiene og vil være nyttige referanser for senere arbeid. OHTA refererer til studentmanualer i yrkeshygiene utviklet av Occupational Hygiene Training Association. Disse er gratis tilgjengelig på nett.

Nr.	Litteratur / kilde	Type	Tilgang
G1	Wergeland, E. & Norberg, P. (2016). Verneombudet (4. utg.). Oslo: Gyldendal arbeidsliv.	Bok	Kjøpes
G2	OHTA201: Basic Principles in Occupational Hygiene https://ohtatraining.org/students/fmanuals/manuals/ohta201/	Hefte	Gratis via lenke

B – Basis litteratur yrkeshygiene

Dette er oppdatert litteratur jeg tenker vil være nyttig for deg som skal jobbe som yrkeshygieniker. En viktig kilde til oppdatert yrkeshygiene litteratur på nordisk er svenske Prevent https://www.prevent.se/ .

Nr.	Litteratur / kilde	Type	Tilgang
B1	Prevent. (2024). Kemiska hälsorisker. Stockholm: Prevent. https://www.prevent.se/utbildningar-produkter/bocker/kemiska-halsorisker-741b316b/	Bok e-bok	Kjøpes Gratis via lenke
B2	Prevent. (2020). Vibrationsguiden. Helkroppsvibrationer. Stockholm: Prevent. https://www.prevent.se/utbildningar-produkter/bocker/vibrationsguiden-helkroppsvibrationer-9c6c0f28/	Bok e-bok	Kjøpes Gratis via lenke
B3	Prevent. (2020). Vibrationsguiden. Hand- och arm-vibrationer. Stockholm: Prevent. https://www.prevent.se/utbildningar-produkter/bocker/vibrationsguiden-hand–och-armvibrationer-ae907dd1/	Bok e-bok	Kjøpes Gratis via lenke
B4	Prevent. (2024). Asbest – arbeta på rätt sätt. Stockholm: Prevent. https://www.prevent.se/utbildningar-produkter/bocker/asbest—arbeta-pa-ratt-satt-97bba54d/	Bok e-bok	Kjøpes Gratis via lenke
B5	Prevent. (2024). Syn och belysning i arbetslivet. Stockholm: Prevent. https://www.prevent.se/utbildningar-produkter/bocker/syn-och-belysning-i-arbetslivet-aeaaaa99/	Bok e-bok	Kjøpes Gratis via lenke
B6	Prevent. (2024). Ventilation på arbetsplatsen. Stockholm: Prevent. https://www.prevent.se/utbildningar-produkter/bocker/ventilation-pa-arbetsplatsen-6293fae4/	Bok e-bok	Kjøpes Gratis via lenke
B7	Prevent. (2023). Hantera risker. Systematiskt arbetsmiljöarbete. Stockholm: Prevent. https://www.prevent.se/globalassets/.prevent.se/jobba-med-arbetsmiljon/kom-igang-med-arbetsmiljo/hantera-risker_upplaga3.pdf	Bok e-bok	Kjøpes Gratis via lenke
B8	Pisaniello, D., Benke, G., Reed, S., Pisaniello, D. & Benke, G. (2024). Principles of Occupational Health & Hygiene: An introduction (4. utg.). London: CRC Press.	Bok e-bok	Kjøpes
B9	Bonde, J. P. E., Rasmussen, K. & Sigsgaard, T. (2022). Miljø- og arbejdsmedicin. (5. utg.). København: FADL´s Forlag.	Bok	Kjøpes
B10	Marcham, C. L. & Springston, J. P. (2024). Bioaerosols. Assessment and Control (2. utg.). ACGIH.	Bok e-bok	Kjøpes
B11	Meinke, D. K., Berger, E. H., Driscoll, D. P., Neitzel, R. L. & Bright, K. (2022). The Noise Manual (6. utg.) Falls Church, VA: AIHA Press.	Bok e-bok	Kjøpes
B12	Anna, D. H. (2011). Occupational Environment – Its Evaluation, Control, and Management (3. utg.). Volum I og II. American Industrial Hygiene Association (AIHA).	Bok e-bok	Kjøpes
B13	Jahn, S. D., Bullock, W. H. & Ignacio, J. S. (2015). A strategy for assessing and managing occupational exposures (4. utg.). Falls Church, VA: AIHA Press.	Bok e-bok	Kjøpes
B14	Leong, D. K., Pui, D. Y. & Lippmann, M. (2022). Air Sampling Technologies – Principles and Applications. ACGIH.	Bok e-bok	Kjøpes
B15	Cherrie, J. W., Semple, S. & Coggins, M. A. (2021). Monitoring for health hazards at work. John Wiley & Sons Ltd.	Bok e-bok	Kjøpes
B16	ACGIH (2023) Industrial Ventilation: A Manual of Recommended Practice for Design, 31st Edition. ACGIH	Bok e-bok	Kjøpes
B17	ACGIH (2020) Industrial Ventilation: A Manual of Recommended Practice for Operation and Maintenance, 2nd Edition. ACGIH	Bok e-bok	Kjøpes

R – Referanse verk

Nr.	Litteratur / kilde	Type	Tilgang
R1	MAK Collection of Occupational Health and Safety, inneholder: (1) MAK Value Documentations, (2) BAT Value Documentations, (3) Air Monitoring Methods, og (4) Biomonitoring Methods. Tilgjengelig på tysk og engelsk.  https://onlinelibrary.wiley.com/doi/book/10.1002/3527600418	e-bok	Gratis via lenke
R2	Cohrssen, B. (2021). Patty’s Industrial Hygiene, Volume 1 – Hazard Recognition (7th Edition). Newark: John Wiley & Sons.	Bok e-bok	Kjøpes
R3	Cohrssen, B. (2021). Patty’s Industrial Hygiene, Volume 2 – Evaluation and Control (7th Edition). Newark: John Wiley & Sons.	Bok e-bok	Kjøpes
R4	Cohrssen, B. (2021). Patty’s Industrial Hygiene, Volume 3 – Physical and Biological Agents (7th Edition) Newark: John Wiley & Sons.	Bok e-bok	Kjøpes
R5	Cohrssen, B. (2021). Patty’s Industrial Hygiene, Volume 4 – Program Management and Specialty Areas of Practice (7th Edition). Newark: John Wiley & Sons.	Bok e-bok	Kjøpes

O – OHTA kursmoduler – yrkeshygiene

OHTA står for Occupational Hygiene Training Association https://ohtatraining.org/ . OHTA utvikler og deler kursmateriell innen yrkeshygiene. Studiemanualene er tilgjengelig gratis for nedlastning. Ulike kurstilbydere tilbyr enten nettbaserte eller fysiske kurs basert på disse modulene.

Nr.	Litteratur / kilde	Type	Tilgang
O1	OHTA501: Measurement of Hazardous Substances https://ohtatraining.org/students/fmanuals/manuals/ohta501/	Hefte	Gratis via lenke
O2	OHTA502: Thermal Environment https://ohtatraining.org/students/fmanuals/manuals/ohta502/	Hefte	Gratis via lenke
O3	OHTA503: Noise – Measurement and its Effects https://ohtatraining.org/students/fmanuals/manuals/ohta503/	Hefte	Gratis via lenke
O4	OHTA504: Asbestos and Other Fibres https://ohtatraining.org/students/fmanuals/manuals/ohta504/	Hefte	Gratis via lenke
O5	OHTA505: Control of Hazardous Substances https://ohtatraining.org/students/fmanuals/manuals/ohta505/	Hefte	Gratis via lenke
O6	OHTA506: Ergonomics Essentials https://ohtatraining.org/students/fmanuals/manuals/ohta506/	Hefte	Gratis via lenke
O7	OHTA507: Health Effects of Hazardous Substances https://ohtatraining.org/students/fmanuals/manuals/ohta507-health-effects-of-hazardous-substances/	Hefte	Gratis via lenke
O8	OHTA1001: Mining and Mineral Processing Industries https://ohtatraining.org/students/fmanuals/manuals/ohta1001/	Hefte	Gratis via lenke

E – Eldre norsk og nordisk litteratur benyttet som pensum av Norsk Yrkeshygienisk Forening

Nr.	Litteratur / kilde	Type	Tilgang
E1	Langemyr, A. (2003). Reduser! Om helse- og miljøfarlige kjemikalier. Oslo: tiden. https://www.nb.no/items/2470735b22f11cdcf004f387569c1a2d	Bok e-bok	Kjøpes Gratis tilgang via lenke
E2	Håndbok for bedriftshelsetjenesten. Fysiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer, samt ulykker : Del 1. (2003).  (Rev. utg.). Oslo: Arbeidsmiljøforlaget. https://www.nb.no/items/c4a6f2fb00496617dee6b01450982faa	Bok e-bok	Kjøpes Gratis tilgang via lenke
E3	Håndbok for bedriftshelsetjenesten. Kjemiske arbeidsmiljøfaktorer : Del 2. (2003).  (Rev. utg.). Oslo: Arbeidsmiljøforlaget. https://www.nb.no/items/403a13a9dbc98fa83d26c89ee18bd63a	Bok e-bok	Kjøpes Gratis tilgang via lenke
E4	Håndbok for bedriftshelsetjenesten. Arbeidsmiljøfaktorer som påvirker hele mennesket : Del 3. (2003).  (Rev. utg.). Oslo: Arbeidsmiljøforlaget. https://www.nb.no/items/9b7cdc8918a46343148c369d7b75e2cf	Bok e-bok	Kjøpes Gratis tilgang via lenke
E5	Midtgård, U., Simonsen, L. & Knudsen, L. E. (1999). Basisbog. Toksikologi i Arbejdsmiljøet, Del I. København: Arbejdsmiljøinstituttet. Se https://nyf.no/pensum/	e-bok	Gratis via lenke
E6	Midtgård, U., Simonsen, L. & Knudsen, L. E. (1999). Basisbog. Toksikologi i Arbejdsmiljøet, Del II. København: Arbejdsmiljøinstituttet. Se https://nyf.no/pensum/	e-bok	Gratis via lenke
E7	Schneider, T. (1996). Basisbog. Teknisk Arbejdshygiene. Bind 1. København: Arbejdsmiljøinstituttet. Se https://nyf.no/pensum/	e-bok	Gratis via lenke
E8	Schneider, T. (1997). Basisbog. Teknisk Arbejdshygiene. Bind 2. København: Arbejdsmiljøinstituttet. Se https://nyf.no/pensum/	e-bok	Gratis via lenke

Arbeidstilsynet har startet arbeidet med å oppdatere og revidere eldre og utdaterte grenseverdier. 5. april 2024 ble 57 grenseverdiene som i 1978 ble hentet fra ACGIH sine TLV-verdier fra 1974, oppdatert i tråd med ACGIH sine TLVer i dag. Dette er en del av Arbeidstilsynets målsetting med å oppdatere alle grenseverdiene i Vedlegg 1 til Forskrift om tiltaks- og grenseverdier innen 2030.

I tillegg er tre kreftfremkallende og 12 forplantningsskadelige stoffer og stoffgrupper fått nye grenseverdier eller anmerkninger. Forskriftsendringene er gjennomført som følge av EUs initiativ til å redusere eksponeringen for disse stoffene og stoffblandingene. For benzen har Arbeidstilsynet fastsatt en strengere grenseverdi enn EU på 0,1 ppm. Dette var også forslått strengere grenseverdier for nikkel, men her har Arbeidstilsynet besluttet å følge EU sine grenseverdier. Forelått var også å innføre en ny grenseverdi for vannløslig krom Cr3+. Denne er ikke innført. Det er også gjort endringer i Arbeidsplassforskriften og Forskrift om utførelse av arbeid. For en nærmere beskrivelse av endringene se de enkelte forskriftene.

Regelverk som er endret: 

Arbeidsplassforskriften

§ 7-2 resirkulering av luft i ventilasjonsanlegg andre ledd

§ 7-4 hygieniske tiltak ved kontakt ved farlige stoffer og stoffblandinger tredje ledd

Forskrift om utførelse av arbeid

§ 1-4 Definisjoner, numrene 8,19, 21, 21 og 22

§3-4 Opplæring i arbeid med farlige kjemikalier

§3-11 Særlige tiltak ved arbeid med kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier

§3-17 Hygienetiltak ved arbeid med kjemikalier

Femte del §31-1 Register over arbeidstakere eksponert for kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier og bly

Forskrift om tiltaks- og grenseverdier

Nytt forskriftsvedlegg med nye grenseverdier av 2022/431/EU og oppdatering av eldre grenseverdier gjeldende fra 5. april 2024

Grunnlagsdokumenter

Grunnlagsdokumenter for de stoffene/stoffblandingene som har fått nye grenseverdier 5.april 2024