Hjem Blogg

Norsk Yrkeshygienisk Forening har oppgradert sin hjemmeside

0

Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF) har oppgradert sin hjemmeside. “www.nyf.no” er NYF sin offisielle hjemmeside. Informasjon om Norsk Yrkeshygienisk Forening, foreningens kurs og konferanser, samt “Norsk Yrkeshygienisk Sertifisering” (NYS) vil dere kunne finne der. Oppfordrer alle til å besøke sidene og legge inn lenke til “www.nyf.no” på egne hjemmesider, sosiale medier etc. og på den måten bidra til å gjøre foreningen mer synlig.

Ny versjon av YH-HJELP publisert

Etter en litt prøving og feiling er nå ny versjon av YH-HJELP publisert. YH-HJELP er et regneark laget for å gi hjelp til å vurdere yrkeshygieniske målinger som skal sammenlignes mot grenseverdi. Regnearket er tilpasset Arbeidstilsynet veiledning om vurdering av eksponering og NS-EN 689.

Regnearket kan lastes ned fra Kunnskapsdatabasen

https://yrkeshygiene.no/kb/yh-hjelp/

Spørsmål, forslag til forbedringer og tilbakemeldinger på YH-HJELP kan legges inn i kommentarfeltet nedenfor eller sendes til post@yrkeshygiene.no .

Norsk grenseverdi for organisk støv må erstattes av mer spesifikke grenseverdier

Norsk grenseverdi for organisk støv på 5 mg/m3 har vært uendret i mer enn 40 år. Grenseverdien har stått i veien for nødvendig forbedring av arbeidsmiljøet i viktige bransjer som landbruk, fiskeforedling og næringsmiddelindustri. Dette er næringer som er kjent å ha høy forekomst av astma og andre alvorlige lungesykdommer. Denne grenseverdien må erstattes av mer spesifikke grenseverdier for organisk støv.

Med organisk støv menes små partikler som dannes i forbindelse med håndtering og bearbeiding av for eksempel tekstiler, planter, landbruksprodukter (tre, mel eller dyr) og sjømatprodukter (tang og tare, skall, slim, innvoller og kjøtt m.m). Organisk støv omtales også ofte som bioaerosoler.

Vi tenker her i hovdesak på ikke-smittsomme biologiske partikler som omfatter levende og døde bakterier, virus, sporer og fragmenter av sopp og bakterier, pollen og midd og deler av disse som endotoksiner, mykotoksiner, glukaner og liknende, men også fragmenter fra nevnte tekstiler, planter, landbruk og marin matproduksjon. Eksponering kan medføre hud irritasjoner og allergier, neseplager (høysnue/allergisk og ikke-allergisk rhinitt), og alvorlig lungesykdom som astma, betennelses reaksjoner i lungene, samt kroniske lungelidelser som f.eks. kols. Ny forskning tyder også på en sterk assosiasjon mellom sarkoidose  og en rekke yrkeseksponeringer inkludert organisk støv (Blanc et al., 2019; Oliver & Zarnke, 2021). Sarkoidose er en lungesykdom som vi tidligere ikke trodde hadde noen arbeids- eller miljøbetingede årsaker.

Jordbruk, skogbruk, sagbruk, avløp og renovasjon (kompostering av husholdningsavfall, rensing av avløpsvann) og næringsmiddelindustri (kornsilo, bakerier, skalldyr- og fiskeindustri), gjenvinningsindustri mv. er også eksempler på næringer hvor forekomsten av disse sykdommene er spesielt høy.

STAMI har vist at bønder som driver med husdyrproduksjon, har høyere forekomst av kols og ikke-allergisk astma enn bønder som kun driver med planteproduksjon (Eduard, Douwes, Mehl, Heederik & Melbostad, 2001; Eduard, Douwes, Omenaas & Heederik, 2004; Eduard, Pearce & Douwes, 2009). Dette er det samme bilde som også finnes i internasjonale studier, som har vist økt risiko for å få luftveisplager, særlig astma og slimproduserende hoste (Fix et al., 2021).

STAMI har undersøkt effekten av eksponering for kornstøv, sopp, bakterier, glukaner, mykotoksiner og endotoksiner er vanlig blant kornbønder og ansatte på kornsiloer og i kraftfôrmøller. Slik eksponering er antatt å kunne gi astma, allergi, bronkitt, allergisk alveolitt, ODTS (organic dust toxic syndrome), kreft og nedsatt immunforsvar (Halstensen et al., 2013; Halstensen, Nordby, Wouters & Eduard, 2007; Straumfors, Heldal, Wouters & Eduard, 2015).

Bakeres eksponering for melstøv er kartlagt nasjonalt i flere undersøkelser (Kirkeleit et al., 2017; Storaas, Ardal, et al., 2007; Storaas, Irgens, et al., 2007). Arbeid i bakeri, konditori og kornmøller kan medføre eksponering for melstøv. Melstøv er en kjent årsak til arbeidsrelatert astma. Melstøv inneholder en rekke allergener og slimhinneirritanter, for eksempel proteiner fra mel, enzymer, bakterier og sopp. Ulike melsorter inneholder ulike proteiner og enzymer. Enkelte melprodukter tilsettes også ekstra enzym (f.eks. alfa-amylase) for å gi melet bedre heve egenskaper. Oftest starter det som allergisk nesekatarr og etter lengre tid kan noen utvikle astma.

I en relativt ny studie fra STAMI er eksponeringsforhold ved norske sagbruk, sorterverk og høvleri (Straumfors et al., 2020). De fant at sagbruksarbeidere utsettes for organisk støv i form av trestøv, mikroorganismer, harpikssyrer, endotoksiner og damp (monoterpener) fra tømmer og trelast, i hovedsak fra gran og furu (Afanou, Eduard, Laier Johnsen & Straumfors, 2018; Straumfors et al., 2018). Forskerne fant blant annet at eksponering for inhalerbart støv, soppsporer og endotoksiner tidvis overskred de anbefalte grenseverdiene. Hvilken avdeling man jobbet i, hvilke treslag man håndterte og hvilken årstid det var, hadde betydning for eksponeringen (Straumfors et al., 2020; Straumfors et al., 2019).

UiT Noregs arktiske universitet og Universitetssykehuset Nord-Norge har oppsummert egne og flere internasjonale studier knyttet til foredling av fisk og skaldyr, sett økt forekomst av astma og allergier (Bonlokke et al., 2019), denne økningen har blitt assosiert med eksponering for en lang rekke proteiner, enzymer og endotoksiner i disse miljøene.

Felles for nyere studier i disse bransjene av eksponering og ulike helseutfall er at de dokumenter effekter på langt lavere nivåer enn tidligere studier. Dette skyldes trolig bedre måle og analysemetodikk, i tillegg til at en har blitt mer oppmerksom på ulike former for seleksjons bias. Det er derfor en markant forskjell på grenseverdier for organisk støv etablert på 80- og 90-tallet og nyere grenseverdier (Tabell 1).

Tabell 1: Grenseverdier for ulike typer organisk støv i Norge, Sverige, Danmark, m.fl.

AgnesFraksjonGVEnhetÅrUtgitt av
Bomullstøv, råT0,1mg/m32010ACGIH
Bomullstøv, råI0,5mg/m3Sverige
Bomullstøv, rå  < 15 μm0,2mg/m3Norge
Endotoksin90endotoksin enhet/m32010Nederland
Enzymer60ng/m3Industristandard
Kornstøv4mg/m31986ACGIH
LatexI0,0001mg/m32014ACGIH
MelstøvI3mg/m32000Sverige
MelstøvI3mg/m32000Norge
MelstøvI0,5mg/m32014ACGIH
Organisk støvTot.5mg/m31978Norge
Organisk støvTot.3mg/m31992Danmark
Organisk støvI5mg/m3Sverige
PapirI2mg/m3Sverige
Sopp sporer100 000sporer/m32006Arbet och Hälsa
TekstilI1mg/m3Sverige
TreI2mg/m3Sverige
Tre2mg/m3Norge
Trestøv fra harde eksotiske tresorter, eik og bøkI1mg/m32020Norge

I Norge har vi en grenseverdi for organisk støv på 5 mg/m3. Denne grenseverdien er mer enn 40 år gammel og har vært uendret siden første versjon av administrative normer fra 1978 (Arbeidstilsynet, 1978). Grenseverdien for organisk støv ble hentet fra grenseverdi listen til det Danske Arbeidstilsynet fra 1977 (Arbejdstilsynet, 1977). Jeg har ikke klart å finne ut når det Danske Arbeidstilsynet innførte denne grenseverdien og heller ikke på hvilket grunnlag. I Danmark ble tilsvarende grenseverdi redusert til 3 mg/m3 i 1992 (Arbejdstilsynet, 1992, 2007) etter en intern vurdering i Det danske arbeidstilsynet. Tilsvarende endringer har ikke blitt gjort i Sverige og Norge (Arbetsmiljöverket, 2018; Forskrift om tiltaks- og grenseverdier, 2021). En annen ting som er verdt å merke seg, er at det kun er Danmark, Sverige og Norge som har en slik generell grenseverdi for organisk støv.

STAMI har gjennomført flere studier hvor alvorlige helsepplager og sykdom er dokumentert ved langt lavere eksponering enn dagens norske grenseverdi (STAMI, 2019). Erfaringer fra tekstilproduksjon, landbruk, fiskeri og næringsmiddelindustri har vist at å overholde de gamle grenseverdiene for «organisk støv» ikke være tilstrekkelig for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. For flere av komponentene som kan finnes i organisk støv bør det være svært strenge krav. Partene i arbeidslivet og Arbeidstilsynet oppfordres derfor til å prioritere arbeidet med å erstatte dagens generelle grenseverdien for organisk støv med mer spesifikk og målrettede grenseverdier som i større grad enn i dag bidrar til å gi tilstrekkelig beskyttelse for arbeidstakere som eksponeres for ulike typer organisk støv.

De enkelte bransjeorganisasjonene bør videre utfordres til å etablere egne bransjestandarder for eksponering for ulike typer organisk støv tilpasset sammensetningen og fare potensialet av støvet i den enkelte bransje. Grenseverdiene satt av ACGIH og andre etter 2000 kan gi en indikasjon på hvilket nivå disse bør være på.

Revisjonshistorikk

Rev. 1. Oppdatert med mer informasjon om organisk støv og ulike grenseverdier, 29.10.2022

Rev. 0. Første gang publisert, 07.02.2021

Referanser

Afanou, K. A., Eduard, W., Laier Johnsen, H. B. & Straumfors, A. (2018). Fungal Fragments and Fungal Aerosol Composition in Sawmills. Ann Work Expo Health, 62(5), 559-570. https://doi.org/10.1093/annweh/wxy022

Arbejdstilsynet. (1977). Liste over hygiejniske grænseværdier. Bilag til publikasjon nr. 62. Hygiejniske Grænseværdier. København, Danmark: Arbejdstilsynet.

Arbejdstilsynet. (1992). Grænseværdier for stoffer og materialer. København, Danmark: Arbejdstilsynet.

Arbejdstilsynet. (2007). Grænseværdier for stoffer og materialer. København, Danmark: Arbejdstilsynet.

Arbetsmiljöverket. (2018). Hygieniska gränsvärden. Solna, Sverige: Arbetsmiljöverket.

Blanc, P. D., Annesi-Maesano, I., Balmes, J. R., Cummings, K. J., Fishwick, D., Miedinger, D., … Redlich, C. A. (2019). The Occupational Burden of Nonmalignant Respiratory Diseases. An Official American Thoracic Society and European Respiratory Society Statement. Am J Respir Crit Care Med, 199(11), 1312-1334. https://doi.org/10.1164/rccm.201904-0717ST

Bonlokke, J. H., Bang, B., Aasmoe, L., Rahman, A. M. A., Syron, L. N., Andersson, E., … Jeebhay, M. (2019). Exposures and Health Effects of Bioaerosols in Seafood Processing Workers – a Position Statement. J Agromedicine, 24(4), 441-448. https://doi.org/10.1080/1059924X.2019.1646685

Eduard, W., Douwes, J., Mehl, R., Heederik, D. & Melbostad, E. (2001). Short term exposure to airborne microbial agents during farm work: exposure-response relations with eye and respiratory symptoms. Occup Environ Med, 58(2), 113-118. https://doi.org/10.1136/oem.58.2.113

Eduard, W., Douwes, J., Omenaas, E. & Heederik, D. (2004). Do farming exposures cause or prevent asthma? Results from a study of adult Norwegian farmers. Thorax, 59(5), 381-386. https://doi.org/10.1136/thx.2004.013326

Eduard, W., Pearce, N. & Douwes, J. (2009). Chronic bronchitis, COPD, and lung function in farmers: the role of biological agents. Chest, 136(3), 716-725. https://doi.org/10.1378/chest.08-2192

Fix, J., Annesi-Maesano, I., Baldi, I., Boulanger, M., Cheng, S., Cortes, S., … Hoppin, J. A. (2021). Gender differences in respiratory health outcomes among farming cohorts around the globe: findings from the AGRICOH consortium. J Agromedicine, 26(2), 97-108. https://doi.org/10.1080/1059924X.2020.1713274

Forskrift om tiltaks- og grenseverdier. (2021). Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer. Arbeidstilsynet. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1358

Halstensen, A. S., Heldal, K. K., Wouters, I. M., Skogstad, M., Ellingsen, D. G. & Eduard, W. (2013). Exposure to grain dust and microbial components in the Norwegian grain and compound feed industry. Ann Occup Hyg, 57(9), 1105-1114. https://doi.org/10.1093/annhyg/met036

Halstensen, A. S., Nordby, K. C., Wouters, I. M. & Eduard, W. (2007). Determinants of microbial exposure in grain farming. Ann Occup Hyg, 51(7), 581-592. https://doi.org/10.1093/annhyg/mem038

Kirkeleit, J., Hollund, B. E., Riise, T., Eduard, W., Bratveit, M. & Storaas, T. (2017). Bakers’ exposure to flour dust. J Occup Environ Hyg, 14(2), 81-91. https://doi.org/10.1080/15459624.2016.1225156

Oliver, L. C. & Zarnke, A. M. (2021). Sarcoidosis: An Occupational Disease? Chest, 160(4), 1360-1367. https://doi.org/10.1016/j.chest.2021.06.003

Storaas, T., Ardal, L., Van Do, T., Florvaag, E., Steinsvag, S. K., Irgens, A., … Greiff, L. (2007). Nasal indices of eosinophilic and exudative inflammation in bakery-workers. Clin Physiol Funct Imaging, 27(1), 23-29. https://doi.org/10.1111/j.1475-097X.2007.00707.x

Storaas, T., Irgens, A., Florvaag, E., Steinsvag, S. K., Ardal, L., Do, T. V., … Aasen, T. B. (2007). Bronchial responsiveness in bakery workers: relation to airway symptoms, IgE sensitization, nasal indices of inflammation, flour dust exposure and smoking. Clin Physiol Funct Imaging, 27(5), 327-334. https://doi.org/10.1111/j.1475-097X.2007.00755.x

Straumfors, A., Corbin, M., McLean, D., t Mannetje, A., Olsen, R., Afanou, A., … Douwes, J. (2020). Exposure Determinants of Wood Dust, Microbial Components, Resin Acids and Terpenes in the Saw- and Planer Mill Industry. Ann Work Expo Health, 64(3), 282-296. https://doi.org/10.1093/annweh/wxz096

Straumfors, A., Foss, O. A. H., Fuss, J., Mollerup, S. K., Kauserud, H. & Mundra, S. (2019). The Inhalable Mycobiome of Sawmill Workers: Exposure Characterization and Diversity. Appl Environ Microbiol, 85(21). https://doi.org/10.1128/AEM.01448-19

Straumfors, A., Heldal, K. K., Wouters, I. M. & Eduard, W. (2015). Work Tasks as Determinants of Grain Dust and Microbial Exposure in the Norwegian Grain and Compound Feed Industry. Ann Occup Hyg, 59(6), 724-736. https://doi.org/10.1093/annhyg/mev012

Straumfors, A., Olsen, R., Daae, H. L., Afanou, A., McLean, D., Corbin, M., … Eduard, W. (2018). Exposure to Wood Dust, Microbial Components, and Terpenes in the Norwegian Sawmill Industry. Ann Work Expo Health, 62(6), 674-688. https://doi.org/10.1093/annweh/wxy041

Vurdering av usikkerhet – ikke helt trivielt

I sin natur handler yrkeshygiene om å vurdere variasjon i eksponering og å bruke denne kunnskapen til å vurdere risiko for sykdom og skade og iverksette tiltak. Vår vurdering av eksponering og risiko er imidlertid beheftet med større eller mindre grad av usikkerhet. Dette er en usikkerhet som vi plikter å beskrive og vurdere i vårt arbeid (se presentasjon om å lese YH-rapport).

Usikkerhet handler både om variasjonen i eksponering og vår evne til å beskrive og vurdere denne variasjonen. Usikkerhet i vår vurdering benevnes ofte som tilfeldige- og systematiskefeil.

Tilfeldigefeil handler om som det ligger i ordet “tilfeldig variasjon”. Denne vil ofte være normal fordelt rundt den “sanne” verdien. Dette kan skyldes dårlig yrkeshygienisk håndtverk, stor usikkerhet i analysemetode o.l. Ofte kan vi avsløre “mye” tilfeldigefeil, ved at resultatene våre er normalfordelte i situasjoner hvor vi ville ha forventet log-normalfordelte resultater. Tilfeldigefeil kan “rettes” opp ved at vi gjør tilstrekkelig med målinger på lignende eksponering. Vi kan også gjøre feil i tolkingen av resultatene, men så lenge rådataene er tilstrekkelig godt beskrevet vil denne typen feil kunne korrigeres gjennom kvalitetssikring av arbeidet eller gjennom reanalyse av resultatene.

Systematiskfeil handler om feil ved valg av hvilke agens som skal vurderes, valg av prøvetaking og analysemetode og hvilke grenseverdier og vurderingskriterier vi bruker for å vurdere risiko. I figuren over har jeg kalt dette “kunnskapsbase”. Neste trinn i en vurdering vil ofte være knyttet til valg av prøvetakingsstrategi (hvor, hvor ofte, hvor lenge, hvem, når osv.) – her vil vi også kunne gjøre valg som kan introdusere systematiskefeil.

I figuren under er det beskrevet fire scenarier med hhv. stor og liten tilfeldig- og systematiskfeil.

Fire scenarier med tilfeldig- og systematiskfeil

Yrkeshygiene som fagområde rommer både det håndtverksmessige, strategisk / analytiske og evnen til å bruke ferdigheter og kunnskap på nye, innovative måter (spesialist) og til å skape ny kunnskap (forskning). I Storbritania og Sør-Afrika er dette tydliggjort ved at de i sin utdanning og sertifisering, utdanner og sertifiserer yrkeshygieniker på tre nivåer hhv. grunnleggende (HMS Verneingeniør (KIWA), OHTA nivå W201), mellomnivå (NYFs sertifiseringskurs og tilligere EVU kurs på NTNU, OHTA nivå W50x) og spesialister (sertifisert yrkeshygieniker) (se artikkel om OHTA for forklaring på de ulike OHTA nivåene). Selv om vi ikke har disse nivåene definert i vår sertifiseringsordning (men kun sertifiserer til høyeste nivå), må vi huske på at veien mot spesialist nivået starter med å skaffe seg de grunnleggende ferdighetene og kunnskapene innen faget vårt.

De grunnleggende kunnskapene som f.eks. undervises på HMS Verneingeniør og i OHTA kurset W201 vil være nyttig kunnskap for HMS rådgivere og annet personell i BHT / HMS avdelinger som trenger kunnskap om yrkeshygiene. Det vil også være en god start for de som ønsker å utdanne seg innen yrkeshygiene og til de som vil bli spesialister innen yrkeshygiene.

Noen andre relaterte artikler på Yrkeshygiene.no:

Occupational Hygiene Training Association (OHTA)

e-lærings ressurser innen yrkeshygiene

Krav til en yrkeshygienisk rapport

Arbeidstilsynet vil gjennomgå grenseverdilisten innen 2030

0

Arbeidstilsynets «Retningslinje og rutine for utarbeidelse og fastsettelse av grenseverdier for forurensninger i arbeidsatmosfæren» (Arbeidstilsynet, 2022), som ble publisert i sommeren, signaliserer en ny giv i grenseverdi arbeidet. I retningslinjen beskriver  Arbeidstilsynet en målsetting om å oppdatere hele grenseverdi listen innen 2030. 

Den oppdaterte retningslinjen tydeliggjør ansvar og roller gjennom kriterier for stoffer som skal prioriteres for eventuelt nye grenseverdier. I tillegg gir den også mulighet for å fjerne grenseverdier som ikke lenger er relevante. I retningslinjen heter det bl.a.: 

Arbeidstilsynet er ansvarlig for grenseverdiarbeidet og har som målsetting å oppdatere grenseverdilista innen 2030. Retningslinjen for utarbeidelse og fastsettelse av grenseverdier for forurensninger i arbeidsatmosfæren er en overordnet plan for å sikre kontinuitet og forutsigbarhet i arbeidet med å nå målet med å oppdatere grenseverdilista innen 2030. Oppdateringer innebærer å revidere gamle grenseverdier, innføre grenseverdier for kjemikalier som ikke har grenseverdier i dag, gjennomføre enklere revisjon for noen kjemikalier hvor EU har fastsatt strengere enn norske grenseverdier samt å opprette feil, mangler og fjerne grenseverdier for utdaterte kjemikalier. I tillegg er det ønskelig å oppdatere grenseverdilisten med harmonisert klassifisering for de kjemikalier dette gjelder. Det vil bli tatt en status hvert annet år på dette arbeidet.” 

Ambisjonen dette signaliserer innebærer at ca. 100 stoffer i dagens liste skal gjennomgås, oppdateres eller fjernes hvert år. I tillegg kommer behovet for etablering av nye grenseverdier. Dette vil være et stort og krevende arbeid som vil trenge tilføring av betydelige ressurser i første rekke til Arbeidstilsynet og til STAMI.

«Norsk Yrkeshygienisk Forening ønsker de nye retningslinjene og ambisjonene som denne beskriver velkommen. Foreningen ønsker fortsatt å være en aktiv pådriver og støtte i det videre grenseverdi arbeidet», sier leder i foreningen Hans Thore Smedbold i en artikkel på Norsk Yrkeshygienisk Forening sine hjemmesider (https://nyf.no/aktuelt/ny-giv-i-grenseverdi-arbeidet/). 

Noen relaterte artikler på Yrkeshygiene.no :

Referanse:

Arbeidstilsynet (2022). Retningslinje og rutine for utarbeidelse og fastsettelse av grenseverdier for forurensninger i arbeidsatmosfæren» Hentet 26.08.2022 fra: https://www.arbeidstilsynet.no/nyheter/ny-retningslinje-og-rutine-for-grenseverdiarbeidet-og-grenseverdier/

Null visjon for arbeidsrelatert kreft

Det er på tide med en null visjon når det gjelder arbeidsrelatert kreft. Arbeidsbetinget kreft utgjør mellom 4-20 prosent av antall nye krefttilfeller. Dette er krefttilfeller som kan forebygges gjennom strengere krav til organisering av og eksponeringsnivået i alle deler av arbeidslivet.

Kreft er en utbredt sykdomsgruppe som mange blir berørt av, enten direkte eller indirekte som pårørende. Før fylte 75 år har én av tre nordmenn i følge Kreftregisteret fått minst én kreftdiagnose, og i hele befolkningen er det nå over 300.000 personer som har kreft i sin sykdomshistorikk (305.503 personer per 31.12.2020) (Cancer Registry of Norway, 2021). Det anslås at mellom en tredjedel og halvparten av denne typen dødsfall kunne vært forebygget (cancerprogressreport.org, 2020). Kreft er nå den ledende dødsårsaken i mange europeiske land.

Sammenhengen mellom kreft og arbeidsforhold har vært anerkjent og omfattende dokumentert i vitenskapelig litteratur i mer enn to hundre år. Flere hundre stoffer som vi vil kunne finne på ulike arbeidsplass har blitt klassifisert som kreftfremkallende. Dette er i følge Musu og Vogel kun en liten andel av det totale antallet arbeidsrelaterte kreftformer som i dag anerkjennes (Musu & Vogel, 2018). Prosessen med å samle kunnskap og klassifisere nye stoffer som kreftfremkallende er svært omfattende (Schubauer-Berigan, 2019) og krever store og veldefinerte studier. De strenge kravene til dokumentasjon av årsakssammenheng gjør at mer komplekse sammenhenger ved for eksempel eksponering for flere kjemikalier (cocktail effekt) og kreft (Figur 1), i liten grad vil kunne påvises i denne typen studier. Dette føre igjen til at antall arbeidsrelaterte krefttilfeller undervurderes og at statistikkene over yrkesbetinget kreft blir misvisende.

Figur 1: Eksempel på mulige påvirkninger fra blandinger av kjemikalier og utvikling av kreft (Figur hentet fra Goodson et al., 2015)

I tillegg til de metodiske problemene med å påvise komplekse sammenhenger i vitenskapelige studier, kan det å få anerkjennelse for at kreft er arbeidsbetinget være spesielt utfordrende for mindre ressurssterke arbeidstakere som for eksempel grupper av migrant- og sesongarbeidere eller for personer som har hatt sammensatt eksponering og en sammensatt yrkeskarriere. Nivåene av eksponering for kreftfremkallende stoffene er også en viktig kilde til sosiale ulikheter i helse, da sannsynligheten for å få kreft er mye høyere for helsepersonell, mekanikere eller bygningsarbeidere enn for lederpersonell.

Nåløyet for å få godkjent kreft som yrkessykdom er i Norge relativt lite. Årlig melder leger inn nær 80 nye tilfeller av arbeidsrelatert kreft til «Register for arbeidsrelatert sykdom (RAS)», og om lag 270 pasienter utredes for arbeidsrelatert kreft ved arbeidsmedisinske avdelinger. I Norge kan i følge STAMI, rundt tre prosent av kreft blant menn og 0,1 prosent blant kvinner relateres til kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen. Dette omfatter i stor grad lungekreft og mesoteliom. Disse krefttilfellene er utbredt blant sysselsatte i typiske industri- og håndverksyrker (NOA STAMI, 2021). NOAs anslag over andelen yrkesrelatert kreft er for eksempel lavere enn hva WHO og ILO i deres rapport «WHO/ILO joint estimates of the work-related burden of disease and injury, 2000-2016» estimerer. De anslår at yrkesrelatert kreft utgjøre 4 til 20 prosent av alle krefttilfeller i verden, med stor variasjon i ulike befolkningsgrupper. Kreft utgjør over halvparten av yrkesrelaterte dødsfall i vestlige land (ILO, 2021).

Det er skillet mellom krav og standarder i folkehelse og på arbeidsplasser, og man kan stiller spørsmål om hvorfor vi skal være bedre beskyttelse når det gjelder hva vi spiser og miljøet rundt oss på fritiden, enn når det gjelder arbeidet vi gjør. Behovet for beskyttelse kan være like stort på arbeidsplassen som i fritiden. Det er derfor behov for stille strengere krav og ha høyere forventninger til hvordan forholdene på en arbeidsplass skal være. Det bør ikke lenger aksepteres at økonomisk vinning vektlegges fremfor arbeidstakernes helse og at kostnadene med arbeidsrelatert kreft (både direkte og indirekte) må tas av samfunnet eller av de lidende og deres familier. Kostnadene må synliggjøres og pålegges de bedriftene som forårsaker arbeidsrelatert sykdom.

De aller fleste yrkeskrefttilfeller skyldes normale produksjonsprosesser med en bevisst prioritering av profitt fremfor menneskers helse. En effektiv forebygging av yrkesrelatert kreft vil innebære behov for å strengere regulering av arbeidslivet og en innskrenking av arbeidsgivernes rett til å utøve sitt eget skjønn når det gjelder arbeidsorganisering og valg av helseskadelige produksjonsmetoder. Forebygging vil også krever derfor styrking av offentlig kontroll gjennom gjennom Arbeidstilsynet, samt en styrking av kunnskap om sammenhengene mellom arbeid og kreft bland arbeidstakere, tillitsvalgte og HMS og bedriftshelsetjeneste personell. I dette arbeidet ligger det et spesielt ansvar på oss som yrkeshygienikere i å bidra til å beskytte arbeidstakernes helse og synliggjøre helseskadelige forhold i norsk arbeidsliv. Det er på tide med en null versjon i arbeidslivet når det gjelder arbeidsbetinget kreft.

Referanser

Cancer Registry of Norway. (2021). Cancer in Norway 2020 – Cancer incidence, mortality, survival and prevalence in Norway. Oslo: Cancer Registry of Norway. Hentet fra https://www.kreftregisteret.no/globalassets/cancer-in-norway/2020/cin-2020.pdf

cancerprogressreport.org. (2020). AACR CANCER PROGRESS REPORT 2020. Hentet fra http://www.cancerprogressreport.org/

Goodson, W. H., Lowe, L., Carpenter, D. O., Gilbertson, M., Manaf Ali, A., Lopez De Cerain Salsamendi, A., … Hu, Z. (2015). Assessing the carcinogenic potential of low-dose exposures to chemical mixtures in the environment: the challenge ahead. Carcinogenesis, 36(Suppl 1), S254-S296. https://doi.org/10.1093/carcin/bgv039

WHO/ILO (2021). WHO/ILO joint estimates of the work-related burden of disease and injury, 2000-2016 (GLOBAL MONITORING REPORT). World Health Organization and International Labour Organization. Hentet fra https://www.ilo.org/wcmsp5/groups/public/—ed_dialogue/—lab_admin/documents/publication/wcms_819788.pdf

Musu, T. & Vogel, L. (2018). Cancer and work. Understanding occupational cancers and taking action to eliminate them. Brussels: European Trade Union Institute (etui). Hentet fra https://www.etui.org/content/download/35644/354260/file/cancer-EN-WEB.pdf

NOA STAMI. (2021). Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2021. Oslo: Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI),. Hentet fra https://hdl.handle.net/11250/2757495

Schubauer-Berigan, M. K. (2019). Revised Preamble for the IARC Monographs: Modernized and transparent evidence synthesis for cancer hazard identification. Lyon: IARC.

Rapport fra ekspertseminar om strategier for å redusere eksponering for prosessgenererte kreftfremkallendestoffer

I november 2021 ble rundt 50 eksperter samlet til et interaktivt online seminar angående prosessgenererte kreftfremkallendestoffer. Fra Norge deltok repsentater fra Arbeidstilsynet, konsulenter, institutter og arbeidsmedisiske avdelinger.

Målet med seminaret var å bringe sammen eksperter fra myndigheter, forskningsmiljøer og partene i arbeidslivet for å bidra til å redusere negative helseeffekter knyttet til prosessgenererte kreftfremkallendestoffer i Europa. Et mål var å bidra til å få fortgang i reduksjon av eksponering for slike stoffer. Seminaret ble arrangert som del av “Veikart for å redusert eksponering for kreftfremkallendestoffer i EU” – Roadmap on carcinogens.

De fleste som blir eksponert for prosessgenererte kreftfremkallendestoffer arbeidet med varme prosesser som sveising, sliping, kutting og lodding og arbeid som innebærer eksponering for krystalinsk silika knyttet til gruve- og tunellarbeid, smelteverk og bygg og anlegg.

strategi, drivere og barrierer

I korte breakout økter ble implementerings- og kontrollstrategier, drivere og stoppere for disse og håndtering av ulike stakeholdere diskutert. Noen trender ble også observert, for eksempel hvordan gammel utdatert kunnskap og motvilje mot endringer kan begrense muligheten for å redusere eksponeringen for prosessgenererte kreftfremkallendestoffer. Det ble identifisert en lang liste med forslag til tiltak for å redusere slik eksponering.

tiltak

Ekspertseminaret, sammen med veikartet for kreftfremkallende stoffer, har gitt mulighet for å bringe eksperter og stakeholdere sammen for å utforske hvordan man kan få fortgang på å reduksjonen av eksponeringen for prosessgenererte kreftfremkallendestoffer. Tiltakene som ble identifisert må bearbeides videre. Det videre arbeidet bør resultere i en detaljert handlingsplan, inkludert en tidslinje som presenterer når tiltakene skal iverksettes og hvem som skal utføre hvilke oppgaver i de europeiske landene. Rapporten fra ekspertseminaret gir en oversikt over diskusjonene og konklusjonene fra seminaret.

Referanse

Fransman, W., Lange, J. d., Meima, M. & Vernooij, A. (2021). Report on the Roadmap on Carcinogens Expert Seminar on 23 November 2021: Strategies to Reduce Exposure to Process Generated Carcinogens. TNO. Hentet fra: https://roadmaponcarcinogens.eu/wp-content/uploads/2022/01/Report-on-the-Roadmap-on-Carcinogens-Expert-Seminar-on-23-November-2021-.pdf

Sveiserøyk – vurdering av eksponering og grenseverdier

Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF) arrangerte 10.03.2022 webinar om sveiserøyk. Webinaret gav en god gjennomgang av aktuelle sveisemetoder og eksponering. For mer informasjon om seminaret se NYF sine sider.

En nyttig orientering om ulike sveisemetoder på dansk finnes på BFA Industri sine sider. Arbeidsmiljø ved sveising. Gode løsninger. Orienteringen er fra 2006. BFA Industri er opprettet av partene i dansk industri.

Vurdering av sveiserøyk er vanskelig og komplisert. Ny kunnskap om sammenheng mellom sveising og kreft og effekter av ultrafine (nano) partikler gir grunn til å vurdere eksponering for sveiserøyk langt strengere enn vi har hatt for vane i Norge. Den norske grenseverdien for sveiserøyk er etter min mening uforsvarlig høy og bør ikke benyttes som grunnlag for å vurdere om en eksponering for sveiserøyk er akseptabel. Dette understreker behovet for å iverksette tiltak basert på etablert “best praksis”, snarere enn å vente med tiltak til etter det er gjort risikovurdering og måling. Dette var hovedteamaet i min presentasjon på webinaret med tittelen “Grenseverdier og vurdering av eksponering ved sveising“.

Danske myndigheter etablerte i 2020 et sett av erfaringsbaserte grenseverdier for sveiserøyk (Figur 1). Disse er langt strengere enn de norske sveirøyk grenseverdiene (NB! i Danmark måles totalstøv med en lufthastighet på 1,25 mg/m3). De danske verdiene er etter mitt syn et steg i rett retning. De tar imidlertid ikke, slik jeg vurderer det, tilstrekkelig hensyn til ny kunnskap om effekt av eksponering for persistente nano-partikler jfr. ACGIHs TLV for ultrafine partikler av titanoksid (TiO2). Jeg mener derfor at disse grenseverdiene burde vært satt ennå lavere.

Figur 1: Danske grenseverdier for sveiserøyk (https://www.retsinformation.dk/eli/lta/2020/698).

På slutten av presentasjon oppfordret jeg til å være kritisk til de grenseverdiene som anvendes som basis for vurdering, da mange av våre grenseverdier ikke har vært revidert siden vi fikk våre første norske administrative normer i 1978. De som ønsker det kan lese mer om dette i presentasjonen “For få og for dårlig røktet. Bekymringer angående kvaliteten og antallet grenseverdier“.

Basert på en veiledning utarbeidet av BOHS er det laget et utkast til “Veiledning om vurdering av sveiserøyk eksponering”. De som ønsker å være med å kommentere på og ferdigstille denne oppfordres til å ta kontakt.

Roadmap on Carcinogens:

Kreft er den viktigste årsaken til arbeidsrelatert dødelighet i EU. Å identifisere smarte løsninger og dele god praksis mellom bedrifter og organisasjoner kan utgjøre en enorm forskjell. I 2016 ble en handlingsplan for å øke bevisstheten om risikoen som oppstår ved eksponering for kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen og utveksling av god praksis landsert. Handlingsordningen fikk tittelen «Roadmap on Carcinogens». Et av fokusområdene er eksponering for prosessgenererte kreftfremkallendestoffer. I tilknyttning til dette er det utarbeidet en veiledning til om sveising til Europeiske arbeidstilsyn inspektører og faktaark om bl.a. sveising.

Noen relaterte artikler på Yrkeshygiene.no :

Referanser

ACGIH. (2020). TITANIUM DIOXIDE – (notice of intended change). American Conference of Governmental Industrial Hygienists.

Bekendtgørelse om grænseværdier for stoffer og materialer. BEK nr 698 af 28/05/2020 https://www.retsinformation.dk/eli/lta/2020/698

BFA Industri. Arbeidsmiljø ved sveising. Gode løsninger. 2006.

Smedbold, H.T. Grenseverdier og vurdering av eksponering ved sveising. Presentasjon på NYF webinar om sveising 10.03.2022.

Revisjonshistorikk

12.04.2022 Oppdatert med lenker til Roadmap on carcinogens

14.03.2022 Oppdatert med informasjon om orientering om sveising fra BFA Industri.

12.03.2022 Oppdatert med informasjon om nye danske grenseverdier for sveiserøyk.

Alvorlige mangler i sikkerhetsdatablader og stoffkartotek fortsatt et problem

Alvorlige mangler i sikkerhetsdatablader og innhold i selskapenes stoffkartotek avdekket av Arbeidstilsynet, rapporterte Regelhjelp.no i 2015. Det ble funnet alvorlige feil og mangler i 60 % sikkerhetsdatabladene og i over halvparten av de besøkte virksomhetene sine stoffkartotek. Dette er erfaringsmessig fortsatt et problem. 

Arbeidstilsynet gjennomførte i 2015 tilsyn med kvaliteten på sikkerhetsdatablader og innholdet i stoffkartotek. 650 sikkerhetsdatablader og 300 virksomheter ble kontrollert. Det ble funnet feil og mangler i 60 % sikkerhetsdatabladene. I over halvparten av de besøkte virksomhetene var stoffkartoteket ikke ajourført, og i 40 % av de besøkte virksomhetene manglet nødvendig informasjon om og opplæring i bruk av stoffkartoteket. Min erfaring er at situasjonen fortsatt er alvorlig og at korrigering av feil og mangler i sikkerhetsdatablad derfor fortsatt bør ha høy prioritet.

“Kjemikaliene vi har avdekket med mangelfulle sikkerhetsdatablader vil bli fulgt opp overfor leverandørene”, sa tilsynsleder Liv Engvik i Arbeidstilsynet til Regelhjelp.no den gangen. “Kjemikaliene vi har avdekket med mangelfulle sikkerhetsdatablader vil bli fulgt opp overfor leverandørene, fortsetter Engvik.

Sikkerhetsdatabladene skal gi informasjon til de som jobber med eller i nærheten av farlige kjemikalier slik at de kan beskytte seg. Det er viktig at denne informasjonen er tilstrekkelig og korrekt.

I kontrollen ble det fokuseres spesielt på avsnitt 1, 2, 3 og 8  i sikkerhetsdatabladene. Det er imidlertid grunn til å tro at avviksprosenten hadde vært betydelig større, hvis man i tillegg også hadde inkludert viktige avsnitt som førstehjelp, brannbekjempelse, tiltak ved søl ytremiljø, samt kjemikalies fysikalske tilstand.

Produktets faremerking (avsnitt 2), informasjon om eksponeringskontroll (avsnitt 8) og produktets fysikalske tilstand (avsnitt 9) benyttes bl.a. i risikovurdering av arbeid med kjemikalier. Alvorlige feil og mangler i disse punktene vil kunne føre til alvorlige feil i risikovurderingene som gjøres.

Alvorlige feil og mangler i sikkerhetsdatabladene vil kunne føre til alvorlige feil i håndtering av kjemikaliene.

Med en så høy feilprosent som arbeidstilsynet her har avdekket vil man ikke automatisk kunne stole på innholdet og virksomhetene vil måtte kvalitetssikre den informasjonen de mottar fra sine kjemikalieleverandører på egenhånd.

(Dette er redigert versjon av en artikkel som første gang ble publisert i 2016)

300 års yrkeshygiene historie

Vår norske yrkeshygiene historie har røtter langt tilbake i Europeisk historie. De siste 300 årene er det i hovedsakelig tre ulike kultursværer eller regioner som har gitt oss viktige impulser. Dette er:

  • Tyskland (inkludert de tyskspråklige delene av Europa)
  • England
  • USA

En nærmere beskrivelse av disse og hvordan vi finner igjen spor av disse i dag vil komme etterhvert. Nedenfor en forsmak, hvor jeg har fått anledning til å dele Trevor Ogdens oppsummering av 300 år brittisk yrkeshygiene historie.

300 year with British Occupational Hygiene history

Av Trevor Ogden

Chapter 1 Workers get ill – but can anything be done? 

Chapter 2  An uphill struggle and a missed discovery 

Chapter 3  Factory and field 

Chapter 4  Humanity, profit, and distress 

Chapter 5  Lead, the old ways, and how science could help 

Chapter 6  Killer lead – “let’s get rid of it” 

Chapter 7  Fighting Silicosis 

Chapter 8  What coal taught us about dust measurement 

Chapter 9  What is occupational hygiene, and does it need a society? 

Chapter 10  Hygiene struggles to find its place 

Chapter 11 Keeping up with a changing world 

Chapter 12 The end of a story, but not of the battle

GESTIS ILV – Oversikt over internasjonale grenseverdier

Gefahrstoffinformationssystem (GESTIS) utviklet av Deutsche Gesetzliche Unfallversicherung (DGUV) har samlet grenseverdier fra mange ulike land, og de fleste europeiske grenseverdiene i GESTIS ILV. DGUV har også utviklet egene apper for Android, iPhone, iPad. GESTIS ILV oppdateres en gang hvert år*.

GESTIS ILV databasen inneholder en samling yrkeshygieniske grenseverdier for farlige stoffer fra 32 lister fra 27 land (forskjellige europeiske land, Australia, Canada (Ontario og Québec), Israel, Japan, New Zealand, Singapore, Sør-Korea, Folkerepublikken Kina, Tyrkia og USA). Grenseverdiene for 2248 stoffer er med i listen.

De kjemiske navnene på stoffene er de som brukes i de opprinnelige kildene hvor de er hentet. Derfor, ved henting av stoffer, anbefales bruk av CAS-nummer. For synonymer av de kjemiske navnene, se GESTIS database over kjemiske stoffer.

For enkelte stoffer er det ofte en 2-10 gang forskjell i grenseverdiene mellom de ulike kildene. Denne forskjellen kan skyldes flere forhold som; valg av kritisk faktor, vektlegging av tekniske og økonomiske hensyn, dato for revisjon, støvfraksjon etc. Grenseverdiene som er definert av de forskjellige ekspertorganene og myndighetene, vektlegger forskjellige kriterie i deres utledning, som beskyttelsesnivå og deres juridiske relevans. Korttidsverdier og støvfraksjoner kan være basert på forskjellige definisjoner. Omfattende forklaringer finnes i de opprinnelige listene over grenseverdier, Database GESTIS Limit Values: Bibliography, som skal refereres til som primærkilder. Vær oppmerksom på merknadene for grenseverdier som er gitt i parentes, med fete eller kursive bokstaver.

*) Verdiene i GESTIS oppdateres normalt kun en gang i året normali i april/mai. Det er derfor viktig også å sjekke for mulige endringer i de nasjonale registrene.

X