Norsk grenseverdi for organisk støv må erstattes av mer spesifikke grenseverdier

støv

Norsk grenseverdi for organisk støv på 5 mg/m3 har vært uendret i mer enn 40 år. Grenseverdien har stått i veien for nødvendig forbedring av arbeidsmiljøet i viktige bransjer som landbruk, fiskeforedling og næringsmiddelindustri. Dette er næringer som er kjent å ha høy forekomst av astma og andre alvorlige lungesykdommer. Denne grenseverdien må erstattes av mer spesifikke grenseverdier for organisk støv.

Med organisk støv menes små partikler som dannes i forbindelse med håndtering og bearbeiding av for eksempel tekstiler, planter, landbruksprodukter (tre, mel eller dyr) og sjømatprodukter (tang og tare, skall, slim, innvoller og kjøtt m.m). Organisk støv omtales også ofte som bioaerosoler.

Vi tenker her i hovdesak på ikke-smittsomme biologiske partikler som omfatter levende og døde bakterier, virus, sporer og fragmenter av sopp og bakterier, pollen og midd og deler av disse som endotoksiner, mykotoksiner, glukaner og liknende, men også fragmenter fra nevnte tekstiler, planter, landbruk og marin matproduksjon. Eksponering kan medføre hud irritasjoner og allergier, neseplager (høysnue/allergisk og ikke-allergisk rhinitt), og alvorlig lungesykdom som astma, betennelses reaksjoner i lungene, samt kroniske lungelidelser som f.eks. kols. Ny forskning tyder også på en sterk assosiasjon mellom sarkoidose  og en rekke yrkeseksponeringer inkludert organisk støv (Blanc et al., 2019; Oliver & Zarnke, 2021). Sarkoidose er en lungesykdom som vi tidligere ikke trodde hadde noen arbeids- eller miljøbetingede årsaker.

Jordbruk, skogbruk, sagbruk, avløp og renovasjon (kompostering av husholdningsavfall, rensing av avløpsvann) og næringsmiddelindustri (kornsilo, bakerier, skalldyr- og fiskeindustri), gjenvinningsindustri mv. er også eksempler på næringer hvor forekomsten av disse sykdommene er spesielt høy.

STAMI har vist at bønder som driver med husdyrproduksjon, har høyere forekomst av kols og ikke-allergisk astma enn bønder som kun driver med planteproduksjon (Eduard, Douwes, Mehl, Heederik & Melbostad, 2001; Eduard, Douwes, Omenaas & Heederik, 2004; Eduard, Pearce & Douwes, 2009). Dette er det samme bilde som også finnes i internasjonale studier, som har vist økt risiko for å få luftveisplager, særlig astma og slimproduserende hoste (Fix et al., 2021).

STAMI har undersøkt effekten av eksponering for kornstøv, sopp, bakterier, glukaner, mykotoksiner og endotoksiner er vanlig blant kornbønder og ansatte på kornsiloer og i kraftfôrmøller. Slik eksponering er antatt å kunne gi astma, allergi, bronkitt, allergisk alveolitt, ODTS (organic dust toxic syndrome), kreft og nedsatt immunforsvar (Halstensen et al., 2013; Halstensen, Nordby, Wouters & Eduard, 2007; Straumfors, Heldal, Wouters & Eduard, 2015).

Bakeres eksponering for melstøv er kartlagt nasjonalt i flere undersøkelser (Kirkeleit et al., 2017; Storaas, Ardal, et al., 2007; Storaas, Irgens, et al., 2007). Arbeid i bakeri, konditori og kornmøller kan medføre eksponering for melstøv. Melstøv er en kjent årsak til arbeidsrelatert astma. Melstøv inneholder en rekke allergener og slimhinneirritanter, for eksempel proteiner fra mel, enzymer, bakterier og sopp. Ulike melsorter inneholder ulike proteiner og enzymer. Enkelte melprodukter tilsettes også ekstra enzym (f.eks. alfa-amylase) for å gi melet bedre heve egenskaper. Oftest starter det som allergisk nesekatarr og etter lengre tid kan noen utvikle astma.

I en relativt ny studie fra STAMI er eksponeringsforhold ved norske sagbruk, sorterverk og høvleri (Straumfors et al., 2020). De fant at sagbruksarbeidere utsettes for organisk støv i form av trestøv, mikroorganismer, harpikssyrer, endotoksiner og damp (monoterpener) fra tømmer og trelast, i hovedsak fra gran og furu (Afanou, Eduard, Laier Johnsen & Straumfors, 2018; Straumfors et al., 2018). Forskerne fant blant annet at eksponering for inhalerbart støv, soppsporer og endotoksiner tidvis overskred de anbefalte grenseverdiene. Hvilken avdeling man jobbet i, hvilke treslag man håndterte og hvilken årstid det var, hadde betydning for eksponeringen (Straumfors et al., 2020; Straumfors et al., 2019).

UiT Noregs arktiske universitet og Universitetssykehuset Nord-Norge har oppsummert egne og flere internasjonale studier knyttet til foredling av fisk og skaldyr, sett økt forekomst av astma og allergier (Bonlokke et al., 2019), denne økningen har blitt assosiert med eksponering for en lang rekke proteiner, enzymer og endotoksiner i disse miljøene.

Felles for nyere studier i disse bransjene av eksponering og ulike helseutfall er at de dokumenter effekter på langt lavere nivåer enn tidligere studier. Dette skyldes trolig bedre måle og analysemetodikk, i tillegg til at en har blitt mer oppmerksom på ulike former for seleksjons bias. Det er derfor en markant forskjell på grenseverdier for organisk støv etablert på 80- og 90-tallet og nyere grenseverdier (Tabell 1).

Tabell 1: Grenseverdier for ulike typer organisk støv i Norge, Sverige, Danmark, m.fl.

AgnesFraksjonGVEnhetÅrUtgitt av
Bomullstøv, råT0,1mg/m32010ACGIH
Bomullstøv, råI0,5mg/m3Sverige
Bomullstøv, rå  < 15 μm0,2mg/m3Norge
Endotoksin90endotoksin enhet/m32010Nederland
Enzymer60ng/m3Industristandard
Kornstøv4mg/m31986ACGIH
LatexI0,0001mg/m32014ACGIH
MelstøvI3mg/m32000Sverige
MelstøvI3mg/m32000Norge
MelstøvI0,5mg/m32014ACGIH
Organisk støvTot.5mg/m31978Norge
Organisk støvTot.3mg/m31992Danmark
Organisk støvI5mg/m3Sverige
PapirI2mg/m3Sverige
Sopp sporer100 000sporer/m32006Arbet och Hälsa
TekstilI1mg/m3Sverige
TreI2mg/m3Sverige
Tre2mg/m3Norge
Trestøv fra harde eksotiske tresorter, eik og bøkI1mg/m32020Norge

I Norge har vi en grenseverdi for organisk støv på 5 mg/m3. Denne grenseverdien er mer enn 40 år gammel og har vært uendret siden første versjon av administrative normer fra 1978 (Arbeidstilsynet, 1978). Grenseverdien for organisk støv ble hentet fra grenseverdi listen til det Danske Arbeidstilsynet fra 1977 (Arbejdstilsynet, 1977). Jeg har ikke klart å finne ut når det Danske Arbeidstilsynet innførte denne grenseverdien og heller ikke på hvilket grunnlag. I Danmark ble tilsvarende grenseverdi redusert til 3 mg/m3 i 1992 (Arbejdstilsynet, 1992, 2007) etter en intern vurdering i Det danske arbeidstilsynet. Tilsvarende endringer har ikke blitt gjort i Sverige og Norge (Arbetsmiljöverket, 2018; Forskrift om tiltaks- og grenseverdier, 2021). En annen ting som er verdt å merke seg, er at det kun er Danmark, Sverige og Norge som har en slik generell grenseverdi for organisk støv.

STAMI har gjennomført flere studier hvor alvorlige helsepplager og sykdom er dokumentert ved langt lavere eksponering enn dagens norske grenseverdi (STAMI, 2019). Erfaringer fra tekstilproduksjon, landbruk, fiskeri og næringsmiddelindustri har vist at å overholde de gamle grenseverdiene for «organisk støv» ikke være tilstrekkelig for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. For flere av komponentene som kan finnes i organisk støv bør det være svært strenge krav. Partene i arbeidslivet og Arbeidstilsynet oppfordres derfor til å prioritere arbeidet med å erstatte dagens generelle grenseverdien for organisk støv med mer spesifikk og målrettede grenseverdier som i større grad enn i dag bidrar til å gi tilstrekkelig beskyttelse for arbeidstakere som eksponeres for ulike typer organisk støv.

De enkelte bransjeorganisasjonene bør videre utfordres til å etablere egne bransjestandarder for eksponering for ulike typer organisk støv tilpasset sammensetningen og fare potensialet av støvet i den enkelte bransje. Grenseverdiene satt av ACGIH og andre etter 2000 kan gi en indikasjon på hvilket nivå disse bør være på.

Revisjonshistorikk

Rev. 1. Oppdatert med mer informasjon om organisk støv og ulike grenseverdier, 29.10.2022

Rev. 0. Første gang publisert, 07.02.2021

Referanser

Afanou, K. A., Eduard, W., Laier Johnsen, H. B. & Straumfors, A. (2018). Fungal Fragments and Fungal Aerosol Composition in Sawmills. Ann Work Expo Health, 62(5), 559-570. https://doi.org/10.1093/annweh/wxy022

Arbejdstilsynet. (1977). Liste over hygiejniske grænseværdier. Bilag til publikasjon nr. 62. Hygiejniske Grænseværdier. København, Danmark: Arbejdstilsynet.

Arbejdstilsynet. (1992). Grænseværdier for stoffer og materialer. København, Danmark: Arbejdstilsynet.

Arbejdstilsynet. (2007). Grænseværdier for stoffer og materialer. København, Danmark: Arbejdstilsynet.

Arbetsmiljöverket. (2018). Hygieniska gränsvärden. Solna, Sverige: Arbetsmiljöverket.

Blanc, P. D., Annesi-Maesano, I., Balmes, J. R., Cummings, K. J., Fishwick, D., Miedinger, D., … Redlich, C. A. (2019). The Occupational Burden of Nonmalignant Respiratory Diseases. An Official American Thoracic Society and European Respiratory Society Statement. Am J Respir Crit Care Med, 199(11), 1312-1334. https://doi.org/10.1164/rccm.201904-0717ST

Bonlokke, J. H., Bang, B., Aasmoe, L., Rahman, A. M. A., Syron, L. N., Andersson, E., … Jeebhay, M. (2019). Exposures and Health Effects of Bioaerosols in Seafood Processing Workers – a Position Statement. J Agromedicine, 24(4), 441-448. https://doi.org/10.1080/1059924X.2019.1646685

Eduard, W., Douwes, J., Mehl, R., Heederik, D. & Melbostad, E. (2001). Short term exposure to airborne microbial agents during farm work: exposure-response relations with eye and respiratory symptoms. Occup Environ Med, 58(2), 113-118. https://doi.org/10.1136/oem.58.2.113

Eduard, W., Douwes, J., Omenaas, E. & Heederik, D. (2004). Do farming exposures cause or prevent asthma? Results from a study of adult Norwegian farmers. Thorax, 59(5), 381-386. https://doi.org/10.1136/thx.2004.013326

Eduard, W., Pearce, N. & Douwes, J. (2009). Chronic bronchitis, COPD, and lung function in farmers: the role of biological agents. Chest, 136(3), 716-725. https://doi.org/10.1378/chest.08-2192

Fix, J., Annesi-Maesano, I., Baldi, I., Boulanger, M., Cheng, S., Cortes, S., … Hoppin, J. A. (2021). Gender differences in respiratory health outcomes among farming cohorts around the globe: findings from the AGRICOH consortium. J Agromedicine, 26(2), 97-108. https://doi.org/10.1080/1059924X.2020.1713274

Forskrift om tiltaks- og grenseverdier. (2021). Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer. Arbeidstilsynet. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1358

Halstensen, A. S., Heldal, K. K., Wouters, I. M., Skogstad, M., Ellingsen, D. G. & Eduard, W. (2013). Exposure to grain dust and microbial components in the Norwegian grain and compound feed industry. Ann Occup Hyg, 57(9), 1105-1114. https://doi.org/10.1093/annhyg/met036

Halstensen, A. S., Nordby, K. C., Wouters, I. M. & Eduard, W. (2007). Determinants of microbial exposure in grain farming. Ann Occup Hyg, 51(7), 581-592. https://doi.org/10.1093/annhyg/mem038

Kirkeleit, J., Hollund, B. E., Riise, T., Eduard, W., Bratveit, M. & Storaas, T. (2017). Bakers’ exposure to flour dust. J Occup Environ Hyg, 14(2), 81-91. https://doi.org/10.1080/15459624.2016.1225156

Oliver, L. C. & Zarnke, A. M. (2021). Sarcoidosis: An Occupational Disease? Chest, 160(4), 1360-1367. https://doi.org/10.1016/j.chest.2021.06.003

Storaas, T., Ardal, L., Van Do, T., Florvaag, E., Steinsvag, S. K., Irgens, A., … Greiff, L. (2007). Nasal indices of eosinophilic and exudative inflammation in bakery-workers. Clin Physiol Funct Imaging, 27(1), 23-29. https://doi.org/10.1111/j.1475-097X.2007.00707.x

Storaas, T., Irgens, A., Florvaag, E., Steinsvag, S. K., Ardal, L., Do, T. V., … Aasen, T. B. (2007). Bronchial responsiveness in bakery workers: relation to airway symptoms, IgE sensitization, nasal indices of inflammation, flour dust exposure and smoking. Clin Physiol Funct Imaging, 27(5), 327-334. https://doi.org/10.1111/j.1475-097X.2007.00755.x

Straumfors, A., Corbin, M., McLean, D., t Mannetje, A., Olsen, R., Afanou, A., … Douwes, J. (2020). Exposure Determinants of Wood Dust, Microbial Components, Resin Acids and Terpenes in the Saw- and Planer Mill Industry. Ann Work Expo Health, 64(3), 282-296. https://doi.org/10.1093/annweh/wxz096

Straumfors, A., Foss, O. A. H., Fuss, J., Mollerup, S. K., Kauserud, H. & Mundra, S. (2019). The Inhalable Mycobiome of Sawmill Workers: Exposure Characterization and Diversity. Appl Environ Microbiol, 85(21). https://doi.org/10.1128/AEM.01448-19

Straumfors, A., Heldal, K. K., Wouters, I. M. & Eduard, W. (2015). Work Tasks as Determinants of Grain Dust and Microbial Exposure in the Norwegian Grain and Compound Feed Industry. Ann Occup Hyg, 59(6), 724-736. https://doi.org/10.1093/annhyg/mev012

Straumfors, A., Olsen, R., Daae, H. L., Afanou, A., McLean, D., Corbin, M., … Eduard, W. (2018). Exposure to Wood Dust, Microbial Components, and Terpenes in the Norwegian Sawmill Industry. Ann Work Expo Health, 62(6), 674-688. https://doi.org/10.1093/annweh/wxy041

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.