I november 2021 ble rundt 50 eksperter samlet til et interaktivt online seminar angående prosessgenererte kreftfremkallendestoffer. Fra Norge deltok repsentater fra Arbeidstilsynet, konsulenter, institutter og arbeidsmedisiske avdelinger.
Målet med seminaret var å bringe sammen eksperter fra myndigheter, forskningsmiljøer og partene i arbeidslivet for å bidra til å redusere negative helseeffekter knyttet til prosessgenererte kreftfremkallendestoffer i Europa. Et mål var å bidra til å få fortgang i reduksjon av eksponering for slike stoffer. Seminaret ble arrangert som del av “Veikart for å redusert eksponering for kreftfremkallendestoffer i EU” – Roadmap on carcinogens.
De fleste som blir eksponert for prosessgenererte kreftfremkallendestoffer arbeidet med varme prosesser som sveising, sliping, kutting og lodding og arbeid som innebærer eksponering for krystalinsk silika knyttet til gruve- og tunellarbeid, smelteverk og bygg og anlegg.
strategi, drivere og barrierer
I korte breakout økter ble implementerings- og kontrollstrategier, drivere og stoppere for disse og håndtering av ulike stakeholdere diskutert. Noen trender ble også observert, for eksempel hvordan gammel utdatert kunnskap og motvilje mot endringer kan begrense muligheten for å redusere eksponeringen for prosessgenererte kreftfremkallendestoffer. Det ble identifisert en lang liste med forslag til tiltak for å redusere slik eksponering.
tiltak
Ekspertseminaret, sammen med veikartet for kreftfremkallende stoffer, har gitt mulighet for å bringe eksperter og stakeholdere sammen for å utforske hvordan man kan få fortgang på å reduksjonen av eksponeringen for prosessgenererte kreftfremkallendestoffer. Tiltakene som ble identifisert må bearbeides videre. Det videre arbeidet bør resultere i en detaljert handlingsplan, inkludert en tidslinje som presenterer når tiltakene skal iverksettes og hvem som skal utføre hvilke oppgaver i de europeiske landene. Rapporten fra ekspertseminaret gir en oversikt over diskusjonene og konklusjonene fra seminaret.
Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF) arrangerte 10.03.2022 webinar om sveiserøyk. Webinaret gav en god gjennomgang av aktuelle sveisemetoder og eksponering. For mer informasjon om seminaret se NYF sine sider.
En nyttig orientering om ulike sveisemetoder på dansk finnes på BFA Industri sine sider. Arbeidsmiljø ved sveising. Gode løsninger. Orienteringen er fra 2006. BFA Industri er opprettet av partene i dansk industri.
Vurdering av sveiserøyk er vanskelig og komplisert. Ny kunnskap om sammenheng mellom sveising og kreft og effekter av ultrafine (nano) partikler gir grunn til å vurdere eksponering for sveiserøyk langt strengere enn vi har hatt for vane i Norge. Den norske grenseverdien for sveiserøyk er etter min mening uforsvarlig høy og bør ikke benyttes som grunnlag for å vurdere om en eksponering for sveiserøyk er akseptabel. Dette understreker behovet for å iverksette tiltak basert på etablert “best praksis”, snarere enn å vente med tiltak til etter det er gjort risikovurdering og måling. Dette var hovedteamaet i min presentasjon på webinaret med tittelen “Grenseverdier og vurdering av eksponering ved sveising“.
Danske myndigheter etablerte i 2020 et sett av erfaringsbaserte grenseverdier for sveiserøyk (Figur 1). Disse er langt strengere enn de norske sveirøyk grenseverdiene (NB! i Danmark måles totalstøv med en lufthastighet på 1,25 mg/m3). De danske verdiene er etter mitt syn et steg i rett retning. De tar imidlertid ikke, slik jeg vurderer det, tilstrekkelig hensyn til ny kunnskap om effekt av eksponering for persistente nano-partikler jfr. ACGIHs TLV for ultrafine partikler av titanoksid (TiO2). Jeg mener derfor at disse grenseverdiene burde vært satt ennå lavere.
På slutten av presentasjon oppfordret jeg til å være kritisk til de grenseverdiene som anvendes som basis for vurdering, da mange av våre grenseverdier ikke har vært revidert siden vi fikk våre første norske administrative normer i 1978. De som ønsker det kan lese mer om dette i presentasjonen “For få og for dårlig røktet. Bekymringer angående kvaliteten og antallet grenseverdier“.
Basert på en veiledning utarbeidet av BOHS er det laget et utkast til “Veiledning om vurdering av sveiserøyk eksponering”. De som ønsker å være med å kommentere på og ferdigstille denne oppfordres til å ta kontakt.
Roadmap on Carcinogens:
Kreft er den viktigste årsaken til arbeidsrelatert dødelighet i EU. Å identifisere smarte løsninger og dele god praksis mellom bedrifter og organisasjoner kan utgjøre en enorm forskjell. I 2016 ble en handlingsplan for å øke bevisstheten om risikoen som oppstår ved eksponering for kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen og utveksling av god praksis landsert. Handlingsordningen fikk tittelen «Roadmap on Carcinogens». Et av fokusområdene er eksponering for prosessgenererte kreftfremkallendestoffer. I tilknyttning til dette er det utarbeidet en veiledning til om sveising til Europeiske arbeidstilsyn inspektører og faktaark om bl.a. sveising.
Alvorlige mangler i sikkerhetsdatablader og innhold i selskapenes stoffkartotek avdekket av Arbeidstilsynet, rapporterte Regelhjelp.no i 2015. Det ble funnet alvorlige feil og mangler i 60 % sikkerhetsdatabladene og i over halvparten av de besøkte virksomhetene sine stoffkartotek. Dette er erfaringsmessig fortsatt et problem.
Arbeidstilsynet gjennomførte i 2015 tilsyn med kvaliteten på sikkerhetsdatablader og innholdet i stoffkartotek. 650 sikkerhetsdatablader og 300 virksomheter ble kontrollert. Det ble funnet feil og mangler i 60 % sikkerhetsdatabladene. I over halvparten av de besøkte virksomhetene var stoffkartoteket ikke ajourført, og i 40 % av de besøkte virksomhetene manglet nødvendig informasjon om og opplæring i bruk av stoffkartoteket. Min erfaring er at situasjonen fortsatt er alvorlig og at korrigering av feil og mangler i sikkerhetsdatablad derfor fortsatt bør ha høy prioritet.
“Kjemikaliene vi har avdekket med mangelfulle sikkerhetsdatablader vil bli fulgt opp overfor leverandørene”, sa tilsynsleder Liv Engvik i Arbeidstilsynet til Regelhjelp.no den gangen. “Kjemikaliene vi har avdekket med mangelfulle sikkerhetsdatablader vil bli fulgt opp overfor leverandørene, fortsetter Engvik.
Sikkerhetsdatabladene skal gi informasjon til de som jobber med eller i nærheten av farlige kjemikalier slik at de kan beskytte seg. Det er viktig at denne informasjonen er tilstrekkelig og korrekt.
I kontrollen ble det fokuseres spesielt på avsnitt 1, 2, 3 og 8 i sikkerhetsdatabladene. Det er imidlertid grunn til å tro at avviksprosenten hadde vært betydelig større, hvis man i tillegg også hadde inkludert viktige avsnitt som førstehjelp, brannbekjempelse, tiltak ved søl ytremiljø, samt kjemikalies fysikalske tilstand.
Produktets faremerking (avsnitt 2), informasjon om eksponeringskontroll (avsnitt 8) og produktets fysikalske tilstand (avsnitt 9) benyttes bl.a. i risikovurdering av arbeid med kjemikalier. Alvorlige feil og mangler i disse punktene vil kunne føre til alvorlige feil i risikovurderingene som gjøres.
Alvorlige feil og mangler i sikkerhetsdatabladene vil kunne føre til alvorlige feil i håndtering av kjemikaliene.
Med en så høy feilprosent som arbeidstilsynet her har avdekket vil man ikke automatisk kunne stole på innholdet og virksomhetene vil måtte kvalitetssikre den informasjonen de mottar fra sine kjemikalieleverandører på egenhånd.
(Dette er redigert versjon av en artikkel som første gang ble publisert i 2016)
Vår norske yrkeshygiene historie har røtter langt tilbake i Europeisk historie. De siste 300 årene er det i hovedsakelig tre ulike kultursværer eller regioner som har gitt oss viktige impulser. Dette er:
Tyskland (inkludert de tyskspråklige delene av Europa)
England
USA
En nærmere beskrivelse av disse og hvordan vi finner igjen spor av disse i dag vil komme etterhvert. Nedenfor en forsmak, hvor jeg har fått anledning til å dele Trevor Ogdens oppsummering av 300 år brittisk yrkeshygiene historie.
300 year with British Occupational Hygiene history
Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF) har oppgradert sin hjemmeside. “www.nyf.no” er NYF sin offisielle hjemmeside. Informasjon om Norsk Yrkeshygienisk Forening, foreningens kurs og konferanser, samt “Norsk Yrkeshygienisk Sertifisering” (NYS) vil dere kunne finne der. Oppfordrer alle til å besøke sidene og legge inn lenke til “www.nyf.no” på egne hjemmesider, sosiale medier etc. og på den måten bidra til å gjøre foreningen mer synlig.
Gefahrstoffinformationssystem (GESTIS) utviklet av Deutsche Gesetzliche Unfallversicherung (DGUV) har samlet grenseverdier fra mange ulike land, og de fleste europeiske grenseverdiene i GESTIS ILV. DGUV har også utviklet egene apper for Android, iPhone, iPad. GESTIS ILV oppdateres en gang hvert år*.
GESTIS ILV databasen inneholder en samling yrkeshygieniske grenseverdier for farlige stoffer fra 32 lister fra 27 land (forskjellige europeiske land, Australia, Canada (Ontario og Québec), Israel, Japan, New Zealand, Singapore, Sør-Korea, Folkerepublikken Kina, Tyrkia og USA). Grenseverdiene for 2248 stoffer er med i listen.
De kjemiske navnene på stoffene er de som brukes i de opprinnelige kildene hvor de er hentet. Derfor, ved henting av stoffer, anbefales bruk av CAS-nummer. For synonymer av de kjemiske navnene, se GESTIS database over kjemiske stoffer.
For enkelte stoffer er det ofte en 2-10 gang forskjell i grenseverdiene mellom de ulike kildene. Denne forskjellen kan skyldes flere forhold som; valg av kritisk faktor, vektlegging av tekniske og økonomiske hensyn, dato for revisjon, støvfraksjon etc. Grenseverdiene som er definert av de forskjellige ekspertorganene og myndighetene, vektlegger forskjellige kriterie i deres utledning, som beskyttelsesnivå og deres juridiske relevans. Korttidsverdier og støvfraksjoner kan være basert på forskjellige definisjoner. Omfattende forklaringer finnes i de opprinnelige listene over grenseverdier, Database GESTIS Limit Values: Bibliography, som skal refereres til som primærkilder. Vær oppmerksom på merknadene for grenseverdier som er gitt i parentes, med fete eller kursive bokstaver.
*) Verdiene i GESTIS oppdateres normalt kun en gang i året normali i april/mai. Det er derfor viktig også å sjekke for mulige endringer i de nasjonale registrene.
Mange av grenseverdiene våre er svært gamle og vi manger grenseverdier for mange viktige eksponeringer i arbeidslivet. Hvilke grenseverdier bør prioriteres for revisjon? Hvilke bør prioriteres når det skal etableres nye. Dette er viktige spørsmål som flere enn Arbeidstilsynet, partene i arbeidslivet og STAMI bør kunne ha en mening om.
“Yrkehygiene.no” ønsker derfor å samle innspill til hvilke grenseverdier som bør prioriteres for revisjon og som bør prioriteres for etablering av nye grenseverdier. Resultatet av innspillene vil bli presentert her på “Yrkeshygiene.no” og på ICOH konferansen i februar 2022.
(Skjemaet er laget i Microsoft Forms. Det er mulig å svare flere ganger.)
Om våre grenseverdier
Circa 1/3 av de nåværende grenseverdiene våre (n=214) har vært revidert eller endret siden første utgave av Administrative normer ble utgitt i 1978. De fleste av disse var allerede den gang 10-30 år gamle og hovedsakelig basert på ACGIHs TLV verdier fra 50- og 60-tallet. Etter 2000 har 137 av grenseverdiene blitt revidert. Noen få nye har kommet til.
Utfordringen med enten utdaterte eller manglende grenseverdier er ikke et særnorsk fenomen. Dette er trekk som går igjen i alt grenseverdi arbeid. Skal vi komme videre med dette er det behov for økt innsats for revidering av grenseverdiene både i Norge og i verden og behov for en bedre koordinering / samordning mellom ulike nasjonale myndigheter for å sikre unødig dobbeltarbeid og misbruk av ressurser. Det er viktig at Norge bidrar i dette arbeidet med å få fortgang i revisjon av egne grenseverdier.
I Norge mener jeg grenseverdi arbeidet bør kunne forenkles ved at stoffer som har nyere grenseverdier (etter 2000) fra Danmark, Finnland, Sverige og Tyskland, bør kunne adopteres i Norge uten omfattende utredningsarbeid. Der hvor det foreligger flere ulike revisjoner, bør som hovedregel de strengeste av disse velges. En slik strategi vil kunne frigjøre ressurser til å fokusere på stoffer som mangler nyere revidering eller som mangler grenseverdier.
Hvilke grenseverdier bør revideres?
Nedenfor noen av innspillene som er kommet inn pr 28.11.2021.
Hvilken grenseverdi bør prioriteres for revisjon? Angi også hvorfor du mener denne bør prioriteres.
Svar:
klordioksid: Klordioksid er i økende grad benyttet innen desinfeksjon innen helsesektoren og andre sektorer.
Støv
Skjærevæsker
Formalin
Nanopartikler
Dimetylamin
Sjenerende støv – denne grenseverdien benyttes for alt støv som ikke er spesifisert (plast, isopor m.m). Den er alt for høy. Opplever at flere klager på sjenerende støv, men ved måing kommer man aldri i nærheten av 10 mg/m3
Hvilke grenseverdi mangler vi? Angi også hvorfor du mener denne bør prioriteres.
Svar:
Stekeos – per dags dato benyttes oljetåke, men ønsker en forskriftfestet GV. OBS! Mulig det er ting på gang her som undertegnede ikke har fått med seg, gjelder også kommentar ovenfor.
Kolofonium
klordioksid: Mangler korttidsgrenseverdi (15 min). Både 8-timers og 15-min grenseverdi bør dessuten vurderes mot tilsvarende verdier internasjonalt.
Arbeids- og sosialdepartementet sendte i sommer på høring forslag til tiltak for en forenklet og mer målrettet bedriftshelsetjenesteordning (Arbeids- og sosialdepartementet (ASD), 2021). Høringsfristen er 1. november. Høringsforslaget foreslår noen viktige endringer i Arbeidsmiljøloven (AML) og forskriftene som regulerer bedriftshelsetjenesteordningen, men går etter mitt syn ikke langt nok og baserer seg på en ufullstendig forståelse av hvordan det praktiske risikoreduserende arbeidet ute i virksomhetene utøves.
For at bedriftshelsetjenesten skal bli et bedre arbeidsmiljøverktøy mener jeg at BHT må:
gjøres obligatorisk for alle
bemannes med spesialister innen yrkeshygiene, ergonomi, arbeidsmedisin, organisatorisk- og psykososialtarbeidsmiljø
sikre at spesialist kompetansen er tilgjengelig lokalt der hvor bedriftene er
I tillegg mener jeg at det må etablere offentlig spesialistutdanning tilpasset kravene i BHT for alle fagdisipliner innen BHT. Dette mangler i dag for yrkeshygiene, ergonomi og organisatorisk- og psykososialtarbeidsmiljø. Videre bør det etableres en felles obligatorisk tverrfaglig grunnutdanning innen risikovurdering og risikostyring for alle fagdisiplinene i BHT.
Bedriftshelsetjenesteordningen – et viktig og riktig arbeidsmiljøtiltak
Gjennom flere utredninger de siste 5-6 årene har det blitt slått fast at bedriftshelsetjenesteordningen er et viktig og riktig arbeidsmiljøtiltak, med et stort uutnyttet potensiale for å forebygge yrkesrelatert sykdom og skade (Arbeids- og sosialdepartementet (ASD), 2021; Gleinsvik, Rolandsen, Valvatne & Thorbjørnsrud, 2020; Kjeldsberg et al., 2020; Mandal, Dyrstad, Melby & Midtgård, 2016; Sæther & Oslo Economics, 2018). Ved en mer optimalt innretning av innholdet i bedriftshelsetjenesten har Oslo Economics estimert en økt årlig samfunnsmessig gevinst på 1,5 milliarder (2018 kroner).
Høringsnotatet fra Arbeids- og sosialdepartementet foreslår noen viktige endringer i Arbeidsmiljøloven (AML) og forskriftene som regulerer bedriftshelsetjenesteordningen, som peker i rett retning. Endringene innebærer en tydeliggjøring av bedriftshelsetjenesten (BHT) som et arbeidsmiljøtiltak, ved at BHT får et tydeligere ansvar for at tjenestene de leverer adresserer risikoforholdene i bedriften de råd gir, og at BHT blir et selvstendig pliktsubjekt som kan bli gjort til gjenstand for tilsyn fra Arbeidstilsynet. Dette er etter mitt syn gode tiltak og som kan bidrar til å tydeliggjøre hva BHT skal gjøre og gjennom det også deres samfunnsmessige nytteverdien. Forslagene går imidlertid ikke langt nok.
«All arbeidsrelatert sykdom og skade kan forebygges»
BHT for alle
I Høringsnotatet legger Departementet til grunn at dagens bransjeforskrift er dekker behovet for BHT (Arbeids- og sosialdepartementet (ASD), 2021). Oslo Economics ( Sæther, E. M. & Oslo Economics, 2018) estimerer bransjeforskriften til å dekke 60% av norske arbeidstakere og at 75% av bedriftene som er pålagt å være tilknyttet BHT er det. Dette innebærer at ca. 45% av norske arbeidstakere er omfattet av en BHT ordning. Bransjeforskriften omfatter i hovedsak primær- og sekundærnæringer, samt helse, undervisning, brann og redning, bygg og anlegg, gjenvinning og enkelte service yrker som transport, renhold, hotell og serveringsbransjen.
Store yrkesgrupper innen «liberale» næringer som konsulenter, økonomer og advokater er ikke omfattet. Dette er yrker som karakteriseres av høy utdanning og høy grad av selvstendighet. Denne typen yrker kjennetegnes av høye organisatoriske- og psykososiale arbeidsmiljøkrav (NOA STAMI, 2021). En annen stor gruppe arbeidstakere som ofte faller utenom er midlertidig ansatte og innleide arbeidstakere fra enkeltmannsforetak. Mange av disse er å finne i de mer uorganiserte grå/svarte delene av vårt arbeidsliv.
I en situasjon der frafall fra arbeidslivet ofte er relatert til muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser, kan det være grunn til å spørre hvorfor noen yrkesgrupper skal ha mindre behov for systematisk forebyggende HMS-arbeid enn andre. Det er derfor på tide å ratifisere ILO konvensjon nr. 161 om bedriftshelsetjeneste (ILO, 1985) og gjøre BHT obligatorisk for alle.
Styrking av utdanningen av fagspesialister innen BHT
Forslaget til Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) bygger i liten grad, slik jeg ser det, på og under behovet for å øke spesialist kompetanse i BHTene og bidrar dermed til å videreføre dagen bemanningspraksis. ASD synes i sitt forslag å ha glemt at det finnes etablerte spesialiteter innen BHT, som arbeidsmedisin og yrkeshygiene (sertifisert yrkeshygieniker). Ordninger som må styrkes, utvides og videreutvikles.
“BHT er ikke bedre enn den svakeste fagdisiplinen i ordningene”
Det er derfor nødvendig å fokusere på å heve kompetansen til alle fagdisiplinene. Arbeids- og sosialdepartementet foreslår at det etableres tiltakspakker for å styrke BHT. Uten å beskrive tydelig hva disse pakkene skal inneholde. Disse pakkene bør bl.a. bidra til å styrke utdanningen av spesialister innen alle sentrale fagdisiplinene i BHT. Det bør i tillegg etablere offentlige utdanningsløp for yrkeshygiene, ergonomi, organisatorisk- og psykososialt arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid, tilpasset behovene for slik spesialist kompetanse i BHT. I tillegg bør det etableres rotasjonsstillinger for alle fagdisiplinene hos Arbeidstilsynet, de arbeidsmedisinske sykehusavdelingene og på STAMI etter modell for dagens spesialisering innen arbeidsmedisin.
Nærhet til spesialistkompetanse
Forslagene til endringer når det gjelder innhold og kompetanse er etter mitt syn kun av kosmetisk natur og adresserer ikke behovet virksomhetene har for nærhet til spesialistkompetanse. Mange bedrifter både sentralt og i distriktene jobber med svært giftige kjemikalier, hvor feil eller mangelfull rådgivning vil innebære en stor fare for liv og helse. Disse kan kun rådgivers på en god måte gjennom nærhet til spesialistkompetanse. Kravene til å være godkjent BHT må derfor sikre at spesialistkompetanse ikke bare er tilgjengelig kun et sted i en landsdekkende BHT, men er tilgjengelig lokalt hvor bedriftene er.
Felles grunnutdanning innen risikovurdering og risikostyring
I høringsnotatet og til dels i flere av de underliggende utredningen, synes det å legges til grunn en forståelse av at det forebyggende helse- og arbeidsmiljøarbeidet i virksomhetene (og som BHT skal understøtte) starter med å identifisere sykdom eller skade og at tiltak iverksettes og dimensjoneres basert på dette. Dette er en holdning og strategi som etter mitt syn bygger på en ufullstendig forståelse for hvordan dette arbeidet utøves. Jeg vil også påstå at dette har bidratt til å gjøre BHT mindre relevant for virksomhetens systematiske helse- og arbeidsmiljøarbeid. Det er derfor positivt med forslaget om at BHTs virksomhet skal være forankret i virksomhetenes risiko og i gjennomførte risikovurdering. Dette er imidlertid etter mitt syn ikke tilstrekkelig. Ulike fagdisipliner har ulike tradisjoner og metoder for hva som skal vektlegges og hvordan gjennomføre en risikovurdering. Det er derfor behov for å etablere en tverrfaglig obligatorisk utdanningsmodul for alle spesialiteter innen BHT innen risiko.
Figur 1: Rammeverk for systematisk risikobasert helse- og arbeidsmiljøarbeid (basert på figur av (Hoover et al., 2011))
I virksomhetene vil det praktiske helse- og arbeidsmiljøarbeidet være basert på kjent kunnskap om sammenhenger mellom eksponering og helseutfall innen den aktuelle bransje. Dette tilsvarer det første steget i Figur 1 – å forutse. Denne kunskapen sammen med kunnskap om eksponeringsforhold i den aktuelle bedrift benyttes så som inngang i det systematiske helse- og arbeidsmiljøarbeidet. Dette tilsvarer trinn to i figuren. Dette danner så basisis for hvilke faktorer som skal risikovurderes / kartlegges / måles (trinn tre) og hvilke eksponeringingesreduserende tiltaks som skal iverksettes (trinn fire). Effekten av iverksatte tiltak verifiseres med nye vurderinger og gjennom målrettede helsekontroller (trinn fem). Helsekontrollene er i en slik sammenheng en sjekk på om vi har lyktes med det forebyggende arbeidet og ikke starten på dette arbeidet. Å avvente iverksetting av tiltak for å kontrollere eksponering til det foreligger sykdom eller skade, vil være det samme som aksepterer at arbeidstakere skal bli syke og skadd av sitt arbeid.
Det er imidlertid noen sammenhenger hvor det vil være naturlig å ta utgangspunkt i helsekontroller. Dette gjelder f.eks. når det er nødvendig å selektere arbeidstakere gjennom f.eks. helseattester til offshorearbeidere, røykdykkere, sjåfører, piloter etc. Eller når helseundersøkelser som gjøres som ledd i en gransknings- eller sakkyndighetsarbeid hvor utgangspunktet er en skade/ulykke eller sykdom. Helseutfall har også ofte vært utgangspunkt for forskning på sammenhenger mellom helseutfall og eksponering i arbeidslivet.
Hoover, M. D., Armstrong, T., Blodgett, A. K., Fleeger, P. W., Logan, P. W., McArthur, B. & Middendorf, P. J. (2011). Confirming our industrial hygiene decision-making framework. The synergist, 22(1), 10-11.
Når isolasjonsmatter med aerogel bearbeides frigjøres mye støv (aerosol). Støvet vil bestå av et stort antall nanopartikler, samt større tydelig kantet støv og rester av glassfiber. Støvet er svært irriterende både for hud og luftveier. Inntil det foreligger bedre kunnskap om helseeffekter ved eksponering anbefales å benytte 0,2 mg/m3 som grenseverdi for denne typen ultrafint støv.
Aerogel av silisiumdioksid
Aerogel av silisiumdioksid er syntetisk materiale laget av en silikagel, der væskedelen i gelen har blitt byttet ut med luft uten at gelstrukturen har blitt vesentlig endret. Dette gir et porøst ultralett materiale med et nettverk av sammenkoblede nanostrukturer med helt unike egenskaper. En aerogel av silisiumdioksid vil raskt ta opp fuktighet og begynne å løse seg opp. For å stabilisere aerogelen må den gjøres vannavstøtende (hydrofob) ved f.eks. metylering (se Figur 1). I f.eks. Pyrogel XTE er de metylerte silisiumdoksid nanostrukterer Silanamin (CAS 68909-20-6) og dette utgjør i hht. sikkerhetsdatabladet 10-20% av produktet.
Figur 1: Hydrofile og hydrofobe syntetisk amofet silica (SAS). Kilde: (Committee for Risk Assessment (RAC), 2019)
Denne typen produkter har de siste årene på grunn av sine unike isolasjon og korrosjons hindrende egenskaper blitt vanlig i isolasjon av rør og til brannbeskyttelse offshore. De har også etter hvert blitt tatt i bruk i industriprosjekter på land og innen bygg og anlegg. Disse aerogelene kan også være tilsatt metall-oksider som jernoksid eller titandioksid for eksempel for å gjøre de mer varmebestandige. Disse produktene markedsføres under handelsnavn som Oryza-sil, Pyrogel, Cryogel og Spaceloft. I disse produktene er agglomerater av nanostrukturer holdt sammen av tynne glassfiber tråder til fleksible glassfibermatter (Figur 2).
Figur 2: Isolasjonsmatte med aerogel av silisiumdioksid
Eksponering ved produksjon, bearbeiding og påføring
I 2013 mottok NIOSH en bekymringsmelding knyttet til eksponering for aerogel under opplæring av isolatører. Fagforeningen var bekymret for at eksponering kunne være årsak til neseblod, irritasjon i øvre luftveier og tørr hud. De var også bekymret for størrelsen på partikler som genereres ved håndtering av aerogel (Feldmann, Musolin & Methner, 2015).
Figur 3: Skanning elektron mikroskopi (SEM) av Pyrogel partikler frigjort ved kutting og håndtering (Feldmann et al., 2015)
Det ble utført målinger av instruktør på to ulike dager. Høyeste nivå av totalstøv var 1,5 mg/m3 og respirabelt støv var 0,3 mg/m3. De fleste av de luftbårne partiklene som ble samlet inn var i respirabel (<4 mikrometer i diameter) størrelsesfraksjon. Skanning elektron mikroskopi (SEM) av Pyrogel partikler frigjort ved kutting og håndtering (Figur 3). Bildet viser at de fleste større partiklene var kantede enkelt partikler i området 2 til 10 mikrometer i diameter. (Feldmann et al., 2015). Bildet viser også agglomerater av mindre partikler (trolig i nano størrelse) selv om dette i liten grad er kommentert i rapporten.
I Norge er det gjort målinger under mer reelle feltforhold, hvor det under påføring av Pyrogel XTE er målt personbårne totalstøv nivåer på 10-36 mg/m3 og respirabelt støv på 6-16 mg/m3 (Jensen, 2019; Krüger, Midtskogen & Jensen, 2019). Ensidig foliering har bidratt til å redusere støvmengdene og feltmålinger har vist personbårne nivåer på <0,3-1,2 mg/m3 under bearbeiding og påføring (Borgaas, 2019).
Vurdering av mulige helseeffekter og grenseverdi for inerte nanopartikler
Vareda et al (2021) har gjennomgått den vitenskapelig litteraturen knyttet til toksisitet, økotoksisitet, eksponering på arbeidsplassen, håndteringspraksis og avhending av silika aerogeler og amorfe nanopartikler av silika. De konkluderer med at det er mangel på kunnskap om helse- og miljøeffekter av slike stoffer, og informasjon om håndtering og avhending av disse er ofte manglende eller ufullstendig og at det er behov for betydelig styrking av arbeidet med å fremskaffe denne typen kunnskap.
I mellomtiden er mulig gjennom en føre var tilnærming, sammenligning med relevante grenseverdier og en control banding tilnærming, å sette midlertidige bedriftsinterne grenseverdier for støv fra bearbeiding av aerogelmaterialer og inhalering av naopartikler fra inerte stoffer. En slik tilnærmingsmåte er nærmere beskrevet av ECETOC (2006).
ACGIH har foreslått (etter det jeg vet) den første grenseverdi (TLV) for nanopartikkel eksponering (partikler med aerodynamisk diameter < 0,1 mikrometer). De har med utgangspunkt i titanoksid foreslått en grenseverdi på 0,2 mg/m3 (ACGIH, 2020). Begrunnelsen for denne grenseverdien er i hovedsak knyttet til generelle effekter i lungealveolene av inhaleringen av inerte nanopartikler og dermed ikke direkte knyttet til titanoksid som kjemisk stoff. Denne grenseverdien kan derfor etter mitt syn også anvendes inntil videre for andre inerte / lite toksiske stoffer som f.eks. syntetisk amorft silisiumdioksid som inhaleres i nanopartikkel form.
ECHAs Committee for Risk Assessment (RAC) har vurdert klassifisering av Silanamin (CAS 68909-20-6) og konkludert med at Silanamin skal klassifiseres som Acute Tox 2 (H330) og STOT RE 2 (H373) (Committee for Risk Assessment (RAC), 2019, side 32 RACs kommentar etter høring). Dette er i tråd med en vurdering av denne typen støv i helsefarekategori 4/5 (Standard Norge, 2018).
Konsekvens
Grenseverdien for respirabelt sjenerende støv på 5 mg/m3 er i dag ofte benyttet for vurdering av støv ved bearbeiding av isolasjonsmatter med aerogel. De fleste isolatører som jobber direkte med bearbeiding av denne typen matter, benytter åndedrettsvern. Anvendelse av en grenseverdi på 0,2 mg/3 vil ha størst konsekvens for randsone personell. En utvidet sikkerhetssone rundt isolatørene, vil innebære behov for bruk av habitat og/eller verneutstyr for randsone personell i større grad enn det som i dag er vanlig.
Satt inn sidetall for RACs vurdering. Lagt til referanse til helsefarekategori e.g. NORSOK S-002.
Referanser
ACGIH. (2020). TITANIUM DIOXIDE – (notice of intended change). I: American Conference of Governmental Industrial Hygienists.
Borgaas, H. (2019). Måling av respirabelt støv ved isoleringsarbeid med foliert Pyrogel XT-E. Snorre A oktober 2019. Stavanger: Equinor.
Committee for Risk Assessment (RAC). (2019). Background document to the Opinion proposing harmonised classification and labelling at EU level of Silanamine, 1,1,1-trimethyl-N-(trimethylsilyl)-, hydrolysis products with silica; pyrogenic, synthetic amorphous, nano, surface treated silicon dioxide. Helsinki: European Chemical Agency (ECHA),. Hentet fra https://echa.europa.eu/documents/10162/312fb556-c177-3a58-bf67-9a7078aeac48
Feldmann, K. D., Musolin, K. & Methner, M. M. (2015). Health hazard evaluation report: evaluation of aerogel insulation particulate at a union training facility. U.S. Department of Health and Human Services. Centers for Disease Control and Prevention. National Institute for Occupational Safety and Health. Hentet fra https://www.cdc.gov/niosh/nioshtic-2/20045877.html
Krüger, K., Midtskogen, O. J. & Jensen, E. K. (2019). Sampling of particles in the working atmosphere during insulation with Pyrogel XT-E. Stavanger: Equinor.
Standard Norge. (2018). Arbeidsmiljø. Rev. 5 (NORSOK S-002 N).
Vareda, J. P., García-González, C. A., Valente, A. J. M., Simón-Vázquez, R., Stipetic, M. & Durães, L. (2021). Insights on toxicity, safe handling and disposal of silica aerogels and amorphous nanoparticles. Environmental Science: Nano, 8(5), 1177-1195. https://doi.org/10.1039/d1en00026h
“Yrkeshygiene.no” wants to contribute to a better working life by collecting and sharing information about occupational hygiene primary in Norway and in Norwegian. However, some content that might have a broader interest, will also be translated into English. Topics on “Yrkeshygiene.no” will be related to risk and risk analysis, occupational exposure limits, statistics, sampling strategy, analysis of occupational hygiene measurements, and the history of occupational hygiene in Norway. Other topics might also be presented.
We belive that:
“All occupational diseases and injuries can be prevented”
In such a perspective, the prevention of disease and injury becomes important. Occupational hygiene as a subject is an important part of this. According to the International Occupational Hygiene Association (IOHA): “Occupational Hygiene is the discipline of anticipating, recognizing, evaluating and controlling health hazards in the working environment with the objective of protecting worker health and well-being and safeguarding the community at large.” (IOHA).
In Norway, the Norwegian Occupational Hygiene Association (NYF) has defined occupational hygiene as “Identification and mapping of chemical, physical and biological work environment factors, as well as assessment of the risk of health damage and proposals for preventive measures”.
The responsible editor for “Yrkeshygiene.no” is Hans Thore Smedbold. If there are topics you think are missing or you find errors, I will be very grateful for any feedback. If you have suggestions for new articles or want to contribute please send an e-mail to: post@yrkeshygiene.no.
