De første «grenseverdiene» (før 1912)

Last modified: 24. januar 2021
Du er her:
Estimated reading time: 1 min

Før vi fikk de første yrkeshygieniske grenseverdiene (OEL) fantes de en kunnskap om yrkeshygiene og kjemisk eksponering. Eksempler på dette er bl.a. beskrevet i et foredrag av Susan Rippel (Rippel, 2010):

Fra antikken til 1840

  • ca 90-20 f.Kr.: Romersk arkitekt / ingeniør Marcus Vitruvius Pollio bemerket at bly arbeiderne hadde blekgrå hudfarge.
  • ca 23-79 e.Kr.: Roman Plinius den eldre beskrev arbeidernes bruk av saueblæren som masker for å beskytte seg mot kvikksølvstøv og damp.
  • ca 1556: Agricola advarte om «svart lunge» hos gruvearbeidere.
  • ca 1700: Ramazzini, «far» til arbeidsmedisin, ga anbefalinger om hygiene tiltak, arbeidspraksis, ventilasjon og verneutstyr til arbeidere.
  • ca 1736: delstaten Massachusetts i USA forbød bruk av bly i whisky-stillbilder etter dødsfall med å drikke alkohol fra blyloddet destilleringsutstyr.
  • ca 1840: Frankrike utstedte en policy som motvirker bruken av bly som pigment i maling.

1840-1912

Utviklingen av kvantitative yrkeshygieniske grenseverdier henger tett sammen med utviklingen av kvantitativ analytisk kjemi på 1800-tallet og da spesielt i Tyskland. Basert på observasjoner, målinger, eksperimenter, og beregninger anbefalte Max von Pettenkofer i 1858 at konsentrasjonen av karbondioksid (CO2) bør holdes under 1 ‰ (1000 ppm) med ventilasjon, spesielt i skoler, for å få helsemessig forsvarlige forhold (Pettenkofer, 1858). Dette er trolig den første anbefaling om en yrkeshygienisk grenseverdi.

Tredve år senere (i 1886) publiserte en av Pettenkofers elever, dr. Lehman anbefalte yrkeshygieniske grenseverdier for hhv. amoniakk og svovelsyredamp (Lehmann, 1886).

Arbeidene til Lehamann med flere dannet senere grunnlag Koberts liste fra 1912 over eksponering som gav akutt symptomer. Dette er nivåer som vi i dag ville ansett som svært alvorlig (IDHL).

Tabell: Kobert’s liste over veiledende eksponeringsgrenser (Kobert, 1912 in Rippel, 2010)

Koberts liste over veiledende eksponeringsgrenser 1912

Referanser

Lehmann, K. B. (1886). Experimentelle Studien Uber Den Einfluss Technisch Und Hygienisch Wichtiger Gase Und Dampfe Auf Den Organismus: Ammoniak Und Salzsauregas. Archiv fuer Hygiene, 5, 126.

Pettenkofer, M.v., Besprehung allgemeiner auf die ventilation bezüglicher frage., in Über den Luftwechsel in wohngebäuden. 1858: München. p. 69-126.

Ripple, S. D. (2010). History of Occupational Exposure Limits. Hentet fra: https://ftp.cdc.gov/pub/Documents/OEL/12.%20Niemeier/References/Ripple_2010_History%20oel.pdf

Was this article helpful?
Dislike 0
Views: 49
X