Søk
Hjem Blogg Side 4

Vurdering av samtidig eksponering

Hans Thore Smedbold og Gunn Anne Larsen
-
0
Vurdering av samtidig eksponering

Arbeidsmiljøloven stiller krav til at skal gjøres en enkeltvis og samlet vurdering av risiko. Dette gir en overordnet ramme for vurdering av kjemisk eksponering og tolkning av Arbeidstilsynets “Veiledning for vurdering av kjemisk eksponering”. Artikkelen gir noen råd og drøfter hvordan dette kan gjøres.

I forbindelse med vurdering av eksponering opp mot grenseverdi vil samtidig eksponering være eksponering som skjer innenfor grenseverdiens referanseperiode. Det vil si for en fullskiftsgrenseverdi vil det være all eksponering som skjer i løpet av samme dag enten samtidig eller etter hverandre i påfølgende arbeidsoperasjoner. For en korttidsverdi vil det normalt være eksponeringen som skjer i løpet av en 15 minutters periode som skal vurderes. Bruk av korttidsverdier forutsetter imidlertid at fullskiftseksponering enkeltvis og samlet er under grenseverdi.

Vurdering av eksponering starter normalt med en innledende vurdering, hvor formålet er å få en oversikt over eksponeringen og ta stilling til hva vi mangler av informasjon for å kunne gjøre en vurdering i henhold til Arbeidstilsynets veiledning (Arbeidstilsynet, 2020).

Har vi tilstrekkelig informasjon til å vurdere at eksponeringen under alle forhold vil være under grenseverdi kan vi stoppe her. Dette innebærer i praksis at eksponeringen må være godt under 10% av grenseverdi før vi kan avslutte med en enkel «Innledende vurdering». Da vi må ta hensyn til variasjon i eksponeringen og usikkerhet i vårt eksponeringsestimat eller målinger.

Alternativt må vi enten iverksette tiltak for å hindre eller redusere eksponering, gjøre en mer grundig «Innledende vurdering», gå videre og gjennomføre en forenklet eller detaljert undersøkelse.

I de situasjonene hvor vi har en samtidig eksponering for flere kjemiske stoffer, vurderes eksponeringen for enkelt stoffer først og deretter samlet ved hjelp av Eindeks, hvor Eindeks sammenlignes med en grenseverdi på 1 (Arbeidstilsynet, 2020). Bruk av Eindeks vil medføre en strengere vurdering og vil ofte ende med at det stilles krav om tiltak eller gjennomføring av en mer detaljert vurdering. En slik vurdering kan involver bedre estimering av eksponeringen, flere målinger, bruk av Eadd (additiv effekt) eller andre mer detaljert toksikologiske vurdering av eksponeringen.

Sveiserøyk – et eksempel

Nedenfor er det beskrevet en vurdering av eksponering både enkeltvis og samlet. Eksemplet er en kartlegging av sveiserøyk eksponering. Diskusjonen av resultatene er presentert som en oppdiktet diskusjon mellom to yrkeshygienikere. Drøftingen viser litt av utfordringene knyttet til å gjøre en slik kartlegging og vurdering. Eksemplet illustrerer også hvordan Eindeks kan benyttes for å gjøre en forenklet samlet vurdering av eksponering.

Valg av grenseverdier

Utgangspunktet for valg av grenseverdier er Forskrift om tiltaks og grenseverdier (2013). Disse er satt ut fra tekniske, økonomiske og helsemessige kriterier. Enkelte av grenseverdiene er det også lenge siden er revidert (Smedbold, 2020b). En måte å vurdere hvor god grenseverdien er å sjekke om den er blitt revidert i løpet av de siste 20 årene (disse har revisjonsår i forskriften), samt sjekke om det foreligger internasjonale grenseverdier som er vesentlig lavere enn de norske (Smedbold, 2020a). Det er også verdt å merke seg at IARC har klassifisert sveiserøyk og UV stråling fra lysbuen ved sveising som kreftfremkallende (IARC, 2018).

Ved vurdering av støveksponering (røyk, støv, tåke, aerosol osv) må vi i tillegg også vurdere hvilken størrelsesfraksjon av støvet som er relevant å vurdere. I Forskrift om tiltaks- og grenseverdier (2013) er grenseverdier for faste stoffer oppgitt for totalstøv, inhalerbar fraksjon og respirabel fraksjon. Den mest vanlige metode for prøvetaking av støv i Norge er å ta prøve av totalstøv med lukket 25mm eller 37 mm prøvetakingskassett og en lufthastighet på 2L/min. Denne prøvetakingsmetoden vil ofte resultere i at vi samle opp mindre enn inhalerbar fraksjon og mer enn respirabel fraksjon. Her er det derfor viktig å velge prøvetakingsmetode som er relevant for eksponeringen som skal vurderes (totalsstøv, inhalerbar, torakal og respirabelt fraksjon) og hvilken støvfraksjon grenseverdiene, som resultatene skal vurderes i forhold til, er angitt for.

Prøvetakingsmetode

Etter råd fra laboratoriet ble målingene utført med forhåndsveide 25 mm membranfiltre (mixed cellulose ester) med porestørrelse 0,8 µm montert i 25 mm svart standardkassett. Det ble benyttet en lufthastighet på 2 L/min ved prøvetakingen. Analyse av sveiserøyk (totalstøv) ble utført med gravimetrisk metode (deteksjonsgrense = 0,05 mg, usikkerhet 10-40%). Innhold av de ulike metallene ble bestemt ved å løse metallet på filtrene i en blanding av HCl/NHO3/HF. Løsningen ble deretter fortynnet og analysert ved hjelp ICP-AES (deteksjonsgrense Fe og Al = 5µg, andre metaller 1µg, usikkerhet 20%).

Kartlegging

Det ble utført 4 oppgavemålinger over 85-160 minutter knyttet til sveising. I tillegg til sveising ble det også observert at det en av dagene ble utført noe sliping. Målingene ble vurdert å være representative for 1/3 av arbeidsdagen, selv om kun en av prøvetakingstidene tilsvarte 1/3 av arbeidsdagen. Resten av dagen ble derfor vurdert å være ueksponert.

Resultatene ble derfor normert til 8 timers gjennomsnitt ved hjelp av likning (1) og sammenlignet med grenseverdi for 8 timer (Tabell 1). Verdier under deteksjonsgrensen ble ikke normert og er oppgitt (i rødt) med de verdiene som ble angitt fra laboratoriet. Alle resultatene var lik eller under 15% av de valgte grenseverdiene.

(1)   \begin{equation*} C_{8-timer_j} = \frac{\left( {C_{i,1} \times T_1} + {C_{i,2} \times T_2} ........ + {C_{i,n} \times T_n}\right) }{8-timer}\end{equation*}

, hvor C=konsentrasjon av stoff (i) i prøve (j), T = tid hvor prøve (j) ansees som representativ.

I eksemplet som er vist i Tabell 1, ble det utført en måling hver dag (85-160 minutter), som alle ble vurdert å være representativ for 1/3 av arbeidsdagen, selv om kun en av prøvetakingstidene tilsvarte 1/3 av tiden. Resten av dagen ble vurdert å være ueksponert.

Tabell 1: Resultater av personbårne målinger ved sveising. Målingene er sammenlignet med norske grenseverdier for totalstøv og inhalerbart støv fra Arbeidstilsynet (ATIL). Verdier under deteksjonsgrensen er ikke normert til 8 timers gjennomsnitt og er vist i rødt.

Prøvenr.:1234
StoffGV (ATIL)
(tot./ inh.)		C (mg/m3)C/GVC (mg/m3)C/GVC (mg/m3)C/GVC (mg/m3)C/GV
Totalstøv 50,5670,1130,7000,1400,7330,1470,1670,033
Aluminium, Al100,0100,0010,0130,0010,0110,001<0,0160,002
Jern, Fe30,0450,0150,0820,0270,0630,0210,0260,009
Kobber, Cu1<0,0060,006<0,0050,0050,0020,002<0,0030,003
Krom, Cr²± og Cr³± forb.0,5<0,0060,012<0,0050,010<0,0050,010<0,0030,006
Mangan, Mn0,2<0,0060,030<0,0050,025<0,0050,025<0,0030,015
Nikkel og nikkelforbindelser0,05<0,0060,120<0,0050,100<0,0050,100<0,0030,060
Sink, Zn50,0490,0100,0180,0040,0360,0070,0060,001
Titan, Ti50,0200,0040,0110,0020,0150,0030,0040,001
C=konsentrasjon av stoff, GV = Grenseverdi, ATIL = Arbeidstilsynet, tot. = totalstøv, inh. = inhalerbar aerosol fraksjon

.

Undersøkelsen som er gjengitt over ble utført som en forenklet undersøkelse med få målinger. Basert på resultatene ble det vurdert at eksponeringen var akseptabel da ingen av enkelt resultatene var over 15% av grenseverdi (Arbeidstilsynet, 2020) og at ingen tiltak var nødvendig. Rapporten ble oversendt bedriften.

Bedriftehelsetjenesten hadde innført et kvalitetssystem som krevde at rapporten skulle gjennom en fagfelle vurdering før oversendelse til kunde. En annen yrkeshygieniker (YH2) ble derfor bedt om å gjøre en ny samlet vurdering rapporten og resultatene.

Fagfellevurdering og diskusjon

YH2 påpekte at det ikke var gjort en samlet vurdering av eksponeringen, at omfanget av sliping ved de kartlagte oppgavene var så beskjedent at resultatene i stedet burde ha blitt vurdert ut fra grenseverdiene for respirabelt støv, at det bl.a manglet analyse av seksverdig krom og måling av ozon og nitrøsegasser. Det ble derfor bestemt at det skulle gjøres en ny vurdering av resultatene av YH2.

YH2 startet med å beregne Eindeks basert resultatene vist i Tabell 1. De to yrkeshygienikerne (YH1 og YH2) var imidlertid uenige om hvilke av resultatene som skulle tas med i beregningen av Eindeks. Eindeks ble derfor beregne for 1) Totalstøv + metaller, 2) Kun metaller, 3) Kun metaller med verdi over deteksjonsgrensen. Eindeks ble beregnet ved hjelp av likning (2). Eindeks beregnes for stoffene i hver av de fire prøvene (1-4). Resultatene av beregningene er vist i Tabell 2.

(2)   \begin{equation*} E_{indeks_j} = \sum \limits_{i = {i,j}}^{n,m}\left( \frac{C_{1,j}}{GV_1} + \frac{C_{2,j}}{GV_2} + \frac{C_{3,j}}{GV_3} + ........ + \frac{C_{n,j}}{GV_n} \right)\end{equation*}

, hvor C=konsentrasjon av stoff (i) i prøve (j), GV = grenseverdi for aktuelt stoff (i), n= antall stoffer som inngår i beregningen, beregningen gjentas for hver av de (m) prøvene.

.

Tabell 2: Beregnet Eindeks for sveiserøyk prøvene fra Tabell 1 for 1) alle stoffer, 2) kun metaller og 3) kun metaller over deteksjonsgrensen (DG).

Prøvenr.:1234
1) Eindeks (alle)0,310,310,320,13
2) Eindeks (kun metaller)0,200,170,170,10
3) Eindeks (kun metaller > DG)0,030,030,030,02

.

De to yrkeshygienikerne var fortsatt ikke enige i vurderingen av resultatene. YH1 som hadde gjort målingene argumenterte for at kun metaller med verdi over deteksjonsgrensen skulle inngå i beregningen av Eindeks da totalstøv analysen i seg selv var en måte å gjøre en totalvurdering av eksponeringen på. YH2 argumenterte for at andelen metall som var analysert kun utgjorde 20-40% av den totale støvmengden og at det derfor var relevant å ha med også totalstøv i beregningen av Eindeks.

YH2 mente at prøvetakingen var gjort feil da det ikke var benyttet prøvetaker for respirabelt støv. YH2 ønsket å gjøre nye målinger som også inkluderte prøvetaking med spesial filtre for seksverdi krom. Bedriften ønsket imidlertid ikke å betale for en ny runde med prøvetaking. YH2 besluttet derfor å gjøre en analyse av resultatene med den forutsetningen at det kun ble sveiset og at alt støv derfor var respirabelt. YH2 var også skeptisk til utelukkende å bruke Arbeidstilsynets grenseverdier, da flere av disse var gått ut på dato, var satt med stor vekt på tekniske og økonomiske vurderinger. Et annet forhold er at vi i Norge ikke har grenseverdier for respirabel fraksjon for alle relevante metaller i sveiserøyk prøvene. YH2 valgte derfor å benytte de strengeste grenseverdiene for respirabelt støv (der det fantes) fra henholdsvis Arbeidstilsynet og MAK verdiene fra DGF (DFG, 2019; Forskrift om tiltaks- og grenseverdier, 2013). Resultatet av denne nye analysen er vist i Tabell 3 og 4.

Tabell 3: Resultater av personbårne målinger ved sveising. Målingene er sammenlignet med grenseverdier for respirabelt støv fra Arbeidstilsynet (ATIL) eller Deutsche Forschungsgemeinschaft (MAK-verdier). Verdier under deteksjonsgrensen er vist i rødt.

Prøvenr.: 1234
StoffGV (ATIL/MAK)
(resp.)		C (mg/m3)C/GVC (mg/m3)C/GVC (mg/m3)C/GVC (mg/m3)C/GV
Totalstøv 5#0,5670,110,7000,140,7330,150,1670,03
Aluminium, Al1,50,0100,010,0130,010,0110,01<0,0160,01
Jern, Fe3#0,0450,020,0820,030,0630,020,0260,01
Kobber, Cu0,01<0,0060,60<0,0050,500,0020,20<0,0030,30
Krom, Cr²± og Cr³± forb.0,5<0,0060,01<0,0050,01<0,0050,01<0,0030,01
Mangan, Mn0,02<0,0060,30<0,0050,25<0,0050,25<0,0030,15
Nikkel og nikkelforbindelser0,006<0,0061,00<0,0050,83<0,0050,83<0,0030,50
Sink, Zn0,10,0490,490,0180,180,0360,360,0060,06
Titan, Ti0,30,0200,070,0110,040,0150,050,0040,01
C=konsentrasjon av stoff, GV = Grenseverdi, ATIL = Arbeidstilsynet, MAK = “Maximale Arbeitsplatz‐Konzentration” – helsebaserte grenseverdier utgitt av DFG, resp. = respirabel aerosol fraksjon,
#Grenseverdi kun oppgitt som totalstøv. MAK-verdi finnes ikke.

.

Tabell 4: Beregnet Eindeks for sveiserøyk prøvene vist i Tabell 3 for 1) alle stoffer, 2) kun metaller og 3) kun metaller over deteksjonsgrensen (DG).

Prøvenr.:1234
1) Eindeks (alle)2,601,991,881,08
2) Eindeks (kun metaller)2,491,851,731,04
3) Eindeks (kun metaller > DG)0,580,260,640,39

Ny konklusjon

YH2 presenterte den nye vurderingen av resultatene for bedriften og det ble konkludert med at den tidligere vurderingen var mangelfull og at den ikke i tilstrekkelig grad hadde tatt hensyn til:

  1. Ny klassifisering av sveiserøyk som kreftfremkallende (IARC, 2018).
  2. Oppdaterte helsebaserte grenseverdier (MAK-verdier).
  3. At det var sannsynliggjort at eksponeringen hovedsakelig var innenfor respirabel fraksjon.
  4. Usikkerhet knyttet til bruk av totalstøvkassett til vurdering av sveiserøyk eksponering.
  5. Manglende kartlegging av eksponering for seksverdig krom, ozon og nitrøsegasser.
  6. At en vurdering opp mot grenseverdier for respirabel fraksjon viste:
    1. Eksponeringsverdier (for detekterbare stoffer) på opptil 50% av grenseverdi.
    1. At prøvetakingen ikke var utført med tilstrekkelig lav deteksjonsgrense til å vurdere flere av metallene opp mot grenseverdi for respirabel fraksjon (se beregning av minste prøvetakingstid)
  7. At Eindeks (Tabell 4) viste en samlet indeks på over 1 for Eindeks Alt. 1 og 2 og over 60 % for Eindeks Alt. 3.

På bakgrunn av dette ble det besluttet å innføre følgende tiltak:

  • Be bedriftshelsetjenesten om å oppdatere kurs om helsefarer ved sveising og gi dette til alle som arbeider i verkstedet.
  • Krav om bruk av friskluftforsynt åndedrettsvern ved all sveising i bedriften.
  • Krav om bruk av åndedrettsvern for alle som oppholder seg i verkstedet og som ikke sveiser inntil sveisebord med avsug og punktavsug er på plass.
  • Gjennomføre en ny kartlegging av eksponering med prøvetaker for respirabelt støv etter at tiltak er gjennomført.

Om prøvetaking av sveiserøyk

For bestemmelse av sveiserøyk anbefales bruk av prøvetakere for enten inhalerbar eller respirabel aerosol fraksjon, i henhold til hvilken størrelsesfraksjon som gjelder for grenseverdiene av interesse. Bruk prøvetakerne med den designede prøvetakings, i samsvar med spesifikasjonene gitt av produsenten, slik at de samler den tiltenkte fraksjonen av de luftbårne partiklene (ISO, 2012). Merk at oppslemmingsmetoden som benyttes for analyse av seksverdig krom krever bruk polyvinyl klorid (PVC) filtre. Prøver tatt på cellelosefiltre kan derfor ikke analyseres for seksverdig krom.

Skal denne anbefalingen følges helt ut vil det kreve bruk av flere ulike prøvetakere og filtre. Dette kan både være dyrt og praktisk vanskelig å gjennomføre. I rapporten «Prøvetakings- og analysemetoder – beste praksis (STAMI)» fra 2011 skriver Thorud et. al. (2011) at sveiserøyk vanligvis samles opp på lukket 25 mm totalstøvkassett med PVC filter med en lufthastighet på 2,0 L/min. Anbefalingen til Thorud et. al. ansees å være et praktisk kompromiss hvor lave utstyrs og analyse kostnader og gjennomførbarhet i felt er prioritert, men som vist i eksemplet over vil være mer faglig krevende å tolke.

Relaterte artikler

For en diskusjon rundt bruk av begrepet «enkeltvis og samlet» i regelverket vårt se artikkelen “Individual and Overall Assessment related to the Work Environment – Regulatory context and application in the Norwegian Petroleum Industry” til Smedbold, Flage og Røyksund (2020).

Denne artikkelen er også blitt trykket i Yrkeshygienikeren (3) 2021. https://usercontent.one/wp/yrkeshygiene.no/wp-content/uploads/2021/06/Smedbold-og-Larsen-Yrkeshygienikeren-2-2021.pdf?media=1692135312

Referanser

Arbeids- og sosialdepartementet. (2005). Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) (LOV-2005-06-17-62). Hentet fra https://lovdata.no/lov/2005-06-17-62

Arbeidstilsynet. (2020). Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemikalier. Hentet 24.07. 2020 fra https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/kartlegging-eksponering-for-kjemikalier/

DFG. (2019). List of MAK and BAT Values 2019. Maximum Concentrations and Biological Tolerance Values at the Workplace. Permanent Senate Commission for the Investigation of Health Hazards of Chemical Compounds in the Work Area. Hentet fra https://onlinelibrary.wiley.com/doi/pdf/10.1002/9783527826889

Forskrift om tiltaks- og grenseverdier. (2013). Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer.

Forskrift om utførelse av arbeid. (2020). Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (FOR-2011-12-06-1357). Arbeids- og sosialdepartementet. Hentet fra https://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/forskrifter/forskrift-om-utforelse-av-arbeid/

IARC. (2018). Welding, molybdenum trioxide, and indium tin oxide. Volume 118. Hentet fra https://publications.iarc.fr/_publications/media/download/4890/8dea8d7fcfc96b300786a8718b69e44475274beb.pdf

ISO. (2012). Health and safety in welding and allied processes — Laboratory method for sampling fume and gases — Part 6: Procedure for quantitative determination of fume and gases from resistance spot welding. (ISO/TS 15011-6). International Organization for Standardization.

Smedbold, H. T. (2020a). GESTIS ILV – Oversikt over internasjonale grenseverdier. Hentet 24.04 2021 fra https://yrkeshygiene.no/2020/12/08/gestis-ilv-oversikt-over-internasjonale-grenseverdier/

Smedbold, H. T. (2020b). Hvor gode er grenseverdiene våre? Yrkeshygienikeren, (1), 4.

Smedbold, H. T., Flage, R. & Røyksund, M. (2020). Individual and Overall Assessment related to the Work Environment – Regulatory context and application in the Norwegian Petroleum Industry. Innlegg presentert ved 30th European Safety and Reliability Conference and the 15th Probabilistic Safety Assessment and Management Conference, Venice. Abstract hentet fra https://www.rpsonline.com.sg/proceedings/esrel2020/html/4304.xml

Standard Norge. (2019). Arbeidsplassluft. Måling av eksponering for kjemiske stoffer ved innånding. Strategi for prøving av samsvar med yrkeshygieniske grenseverdier. (NS-EN 689:2018 – AC 2019).

Thorud, S., Bakke, B., Hersson, M., Daae, H. L., Solbu, K. F., Johnsen, H., … Ellingsen, D. (2011). Prøvetakings- og analysemetoder – beste praksis (STAMI). Et delprosjekt i prosjektet ”Eksponering for kjemikalier i olje og gassindustrien – Dagens eksponeringsbilde” (STAMI-rapport). Oslo: Statens arbeidsmiljøinstitutt. Hentet fra https://www.norskoljeoggass.no/globalassets/dokumenter/drift/arbeidsmiljo/kjemisk-arbeidsmiljo/fagtema/prosjektrapporter/provetakings–og-analysemetoder-stami.pdf

NYF WEBINAR – STØV – 02.06.21

Hans Thore Smedbold
-
0
NYF WEBINAR – STØV – 02.06.21

Med støv på hjernen – prøvetaking og vurdering av støveksponering

Fagrådet i NYF arrangerte webinar 02.06.21 om temaet kartlegging og vurdering av støveksponering. Dette er et tema som opptar mye av hjernekapasiteten til yrkeshygienikere. Vurderinger både i forkant og etterkant av en undersøkelse er ofte krevende. Bruk og valg av rett(e) grenseverdi(er) er vanskelig og ikke alltid selvsagt. NYF ønsket med dette webinaret å sette fokus på støv som problematikk og gå litt i dybden på noen vanlige problemstillinger i vår heller støvete hverdag.

Det var over 160 deltagere på webinaret og mange gode tilbakemeldinger. Program og lenke til presentasjonene finner du nedenfor og på nyf.no.

Program

Relaterte artikler på yrkeshygiene.no

Ny versjon av YH-HJELP publisert

Hans Thore Smedbold
-
0
Ny versjon av YH-HJELP publisert

Etter en litt prøving og feiling er nå ny versjon av YH-HJELP publisert. YH-HJELP er et regneark laget for å gi hjelp til å vurdere yrkeshygieniske målinger som skal sammenlignes mot grenseverdi. Regnearket er tilpasset Arbeidstilsynet veiledning om vurdering av eksponering og NS-EN 689.

Regnearket kan lastes ned fra Kunnskapsdatabasen

https://yrkeshygiene.no/kb/yh-hjelp/

Spørsmål, forslag til forbedringer og tilbakemeldinger på YH-HJELP kan legges inn i kommentarfeltet nedenfor eller sendes til post@yrkeshygiene.no .

Hånddesinfisering med “ikke merkepliktige” produkter

Åse Dalseth Austigard
-
0
Hånddesinfisering med “ikke merkepliktige” produkter

Det har gjennom korona-pandemien blitt stadig vanligere å se ikke spritbaserte desinfeksjonsmidler bli presentert som “gode alternativer”. Min vurdering av de jeg har vært borti det siste året, er at dette er misvisende og en potensielt helsefarlig fremstilling. Desinfeksjonsmidler som er “ikke merkepliktig”, men som er effektive, bør utløse en varselklokke. Det betyr som regel at det er fortynnet ned til under standardgrensen for merkeplikt, men uten at effekter av denne konsentrasjonen er testet på helse og miljø.

Kjemikalier (væsker) fareklassifiseres ut fra iboende egenskaper for rent stoff og konsentrasjon, og som regel ikke ut fra testresultater på blandingen. Dette innebærer at fortynninger som er på under 1% aktivt stoff i de fleste tilfeller omtales som “ikke farlig”, “ufarlig” eller “ikke merkepliktig”. Likevel vil slike stoffer om de sprayes, sprutes eller påføres større overflater, raskt kunne gi eksponeringer som er over grenseverdi for eksponering i arbeidsatmosfæren. Allerede ved eksponering over 1/10 av grenseverdi er det krav om eksponeringsredusernede tiltak og oppfølging av ansatte (1).

Legemiddelverket har en liste over desinfeksjonsmidler som er godkjent til teknisk desinfeksjon (2). Det finnes ingen tilsvarende liste eller godkjenningsordning over midler til hånddesinfeksjon i Norge. På spørsmål svarer Legemiddelverket at de fleste midler for overflatedesinfeksjon vil fungere til hånddesinfeksjon med de samme virketidene. 

Konsentrasjonen som kreves ved teknisk desinfeksjon er imidlertid ofte høyere enn det som er i midlene som selges til hånddesinfeksjon. Lavere konsentrasjon vil som hovedregel kreve lengre virketid. I Legemiddelverkets (2) er det i all hovedsak angitt virketiden fra 1 minutt og oppover. Brukes 5 ml i hendene av slike vannløselige midler, så vil man bruke minst ett minutt på å gni det tørt. Med så lang virketid, vil man heller kunne vaske hendene på ordinært vis. Det er normalt like bra og en slipper kjemikaliebelastningen.

Nedenfor følger noen eksempler på ulike vannløselige desinfeksjonsmidler.

Natrumhypokloritt (NaClO)

Har basisk pH. Den vill jeg derfor ikke anbefale til hånddesinfeksjon siden risikoen for hudskade er stor. Brukes til for eksempel kloring/ desinfisering av vann.

Klordioksid (ClO2)

Grenseverdi i luft : 0,1 ppm (parts per million) (3).

Kraftig oksidasjonsmiddel, og derfor en kraftig lungeirritant. Spraypåføring frarådes!

På liste over godkjente desinfeksjonsmidler til medisinsk formål i kons over 200 ppm (1 min virketid, 2 min på sporer) og 400 ppm (1 min virketid). Påføring med sprute- eller sprayflaske vil gi korttidseksponering over 0,3 ppm.

Produkteksempel: LifeClean.

Hypoklorsyre  (OHCl; alternativt ClOH)

(Avsnittet oppdatert og detaljert 01.03.2023)

Grenseverdi i luft. Ingen for ClOH (finnes bare i løsning), men 5 ppm for HCl som er et nedbrytingsprodukt. Klor 0,5 ppm med takverdi 1 ppm.

Godkjent til teknisk desinfeksjon (biocid gruppe 2, ikke direkte bruk på mennesker og dyr) mot bakterier, sopp og virus ved konsentrasjoner over 200 – 500 ppm i minst 1 minutt (200 ppm = 200 mg/l = 0,2 g/l ).
For mycobakterier, sporer og alger kreves 10 min.
Fra 2022 også godkjent biocid i gruppe 3 (veterinærhygiene) , 4 (omgivelser for mat) og 5 (drikkevann). Legemiddelverkets godkjenningsliste sier at midlet ikke skal bruke på store flater innendørs, for eksempel gulv.

Chemical book (3) angir hypoklorsyre som ustabilt; den dekomponerer om den står og om den utsettes for sollys. Dekomponerer til hydrogenklorid (HCl; saltsyre) og oksygen. Frigir klor, ofte omtalt som aktivt klor. Dette er den aktive komponenten i desinfiseringen.

Produkteksempel: Anolyte, Antivir, GoBright

Anolyte

I sikkerhetsdatablad for “Anolyte 500 ppm” hos EcoOnline angis: 

KomponentnavnIdentifikasjonKlassifiseringInnhold
VannCAS-nr.: 7732-18-5EC-nr.: 231-791-299,69 % vkt/vkt
NatriumkloridCAS-nr.: 7647-14-5EC-nr.: 231-598-30,26 % vkt/vkt
Hypoklorsyre (aktivt klor frigjort fra hypoklorsyre)CAS-nr.: 7790-92-3EC-nr.: 232-232-50,05 % vkt/vkt
  • Kap 2.3 “Kan være litt irriterende for øyne, luftveier og hud ved konsentrasjoner over 1500 ppm.”
  • Kap 8:2 verneutstyr: “Ved gjentatt eller langvarig hudkontakt, bruk hansker”
  • Kap. 10: Stabilt om det ikke utsettes for sollys.
  • Kap 15: “ikke ment for direkte påføring til mennesker eller dyr”. Produkttype (Biocid) gr 2

GoBright

Virkestoffet er ikke tydelig angitt, men beskrivelsene antyder at også dette er hypoklorsyre (vann, salt og strøm). Samme vurdering som for Anolyte gjelder derfor. Produktet er heller ikke i Danmark godkjent for hånddesinfeksjon, kun overflatedesinfeksjon. Dokumentasjon er hentet fra https://www.gobright.no/dokumenter

Antivir Hånddesinfeksjon

Brosjyren motsier seg selv. Den sier at 15 sek holder for corona (forsiden), men bruksanvisningen på baksiden sier 1 minutt, som samsvarer med tiden den trenger ved teknisk overflatedesinfeksjon. Jeg stusser på at de har fått den gjennom hudtester, men det kan bety at de har konsentrasjoner på linje med Anolyte (250 ppm) og dette gir ikke irritasjon. Mulig Corona er mer følsom, men det er ikke nok til generell desinfeksjon. Da må du opp i tid, det vil si at 15 sek ikke holder for å holde en rekke andre smittsomme mikroorganismer unna.

Hydrogenperoksid (H2O2)

Grenseverdi i luft : 1 ppm (3).

Hydrogenperoksid er et kraftig oksidasjonsmiddel, og derfor en kraftig lungeirritant.

Produkteksempel: OxylPro

Spray vil føre til hydrogenperoksid i luften i konsentrasjoner som raskt overskrider grenseverdi. Sikkerhetsdatablad (SDS) sier at åndedrettsvern er nødvendig i trange og lite ventilerte rom. “Hansker er normalt ikke påkrevd” står det i SDS. Samtidig står det “Unngå langvarig hudkontakt”. Jeg finner ikke det betryggende. Konsentrasjonen her ligger på 1,5 – 2 %. Fra 10 % er hydrogenperoksid merkepliktig på grunn av etsende egenskaper. Av samme grunn skal den oppbevares kjølig slik at den ikke oppkonsentreres.

Pereddiksyre

Peredikksyre ville jeg ikke anbefale til hånddesinfeksjon siden risikoen for hudskade er stor. Fungerer godt til utstyr som legges i løsningen. Virketid 10 min.

Produkteksempel: Perasafe.

Guanider

Ville jeg heller ikke anbefale. De er bl.a. veldig lungetoksiske og bør ikke brukes uten egnet åndedrettsvern

Kvartære ammoniumforbindelser

Dette er stoffer merket med høyeste miljøfarekategori.

Eksempler på virkestoffer:
DDAC – didecyldimethanylammoniumklorid

Alkyl (C12-16) dimetylbenzylammoniumklorid

Etter det jeg finner er disse to godkjent gjennom kjemikaliedirektivet kun til bruk som biocid i gruppe 8 (= treimpregneringsmidler) (5). Dette betyr i utgangspunktet at de ikke kan brukes til annet et det de er godkjent for, og det er ikke generell overflatedesifeksjon. Imidlertid er det søkt godkjenning for dem, og dermed er det lov å bruke dem inntil søknaden er avgjort.

I DDAC-dokumentet stod det også at det ikke er tillatt brukt på produkter som skal være utendørs, da det vil føre til avrenning til vann. I tillegg skal det være strenge vernetiltak og tydelig bruksanvisning hvis det skal håndteres av personell uten verneutstyr. (kommisjonsdirektiv 2013/4/EU; Norsk rett: FOR-2017 04-18 nr 480).

Produkteksempel: BarrierTech 

Mekanisk fjerning

Microfiber dreper ikke covid19, men fjerner effektivt viruset. I følge tester referert av Lilleborg, fjernes inntil 99,9% (6, side 2). Tuene må brettes systematisk for å ikke spre smitte, samt vaskes på minst 60 grader. Det vanlige er å vaske tuene på 90 grader.

Oppsummering og vurdering

Vanlig renhold på steder uten kjent smitte kan fortsatt gjøres med mikrofiber og vann, mens smitterenhold i tillegg bør gjøres med desinfeksjonsmidler. Desinfeksjon skjer på allerede rene overflater. Fogging anbefales bare gjort med robot og i rom med stengt ventilasjon. All annen bruk krever åndedrettsvern, gasstette briller og heldekkende vernetøy. Hvis fogging med håndholdt utstyr er effektivt, er helse- og miljøfaren med prosessen kraftig underkommunisert fra leverandør.

Min vurdering er at AntiVir, Anolyte  og GoBright i de konsentrasjoner av hypoklorsyre som er angitt må ha alt for lang virketid til å være egnet som hånddesinfeksjon. I konsentrasjoner egnet for rask hånddesinfeksjon  (kortere eller sammenlignbart med sprit) vil irritative effekter oppstå. Mulig Corona er mer følsom, men det er ikke nok til generell desinfeksjon. Da må du opp i tid.

Produkter med klordioksid (eks. LifeClean)  eller hydrogenperoksid (eks. OxylPro) kan ikke tilrådes uten bruk av åndedrettsvern.

Kvartære ammoniumfrobindelser er særdeles effektive, og kan være kraftig fortynnet. Det gjør ikke at de er ufarlige, bare at det generelle regelverket tillater at de ikke merkes. De forsvinner ikke fra miljøet, og vil påvirke liv i for eksempel vann. De er heller ikke tilrådelig å puste inn, slik man vil gjøre dersom de “fogges” eller sprayes på.

Relaterte artikler

Åndedrettsvern for helsepersonell og andre relatert til COVID-19

Helsepersonell og andre ansatte i helsetjenen smittet på jobb av SARS-CoV-2

Litteratur

  1. Direktoratet for arbeidstilsynet, Trondheim. sist åpnet 15.04.2021. https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/kartlegging-eksponering-for-kjemikalier/
  2. Kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie. Statens legemiddelverk. sist åpnet 15.04.2021; siste oppdatering 16.02.2021. https://legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/rad-til-helsepersonell/bruk-av-desinfeksjonsmidler
  3. Direktoratet for arbeidstilsynet, Trondheim. sist åpnet 15.04.2021; siste oppdatering 04.01.2019. https://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/forskrifter/forskrift-om-tiltaks–og-grenseverdier/8/1/
  4. Chemical book https://www.chemicalbook.com/ChemicalProductProperty_EN_CB8922249.htm
  5. ECHA https://echa.europa.eu/substance-information/-/substanceinfo/100.027.751
  6. Lilleborg https://www.lilleborg.no/content/uploads/2020/03/Mikrofiber-Covid-19_siste-versjon.pdf

Trykkluft skal være fri for forurensninger, lukt og smak

Hans Thore Smedbold
-
0
Trykkluft skal være fri for forurensninger, lukt og smak

Trykkluft fra fyllingsanlegget for bruk i åndedrettsvern (også kalt pusteluft) skal være fri for forurensninger, lukt og smak. Dette krever kontinuerlig overvåking og jevnlig vedlikehold av anlegget av kompetent personell. Danske krav til trykkluft kvalitet anbefales brukt også i Norge.

Trykkluften skal være av en slik kvalitet at brukeren ikke utsettes for ubehagelig lukt og smak eller helseskadelige påvirkninger §25 (Forskrift om utførelse av arbeid 2020).

Trykkluft fra fyllingsanlegget som brukes til åndedrettsvern skal være fri for forurensninger og fri for lukt og smak jfr §5.5 (Forskrift om tiltaks- og grenseverdier 2020). Dette innebærer at sammensetningen av trykkluft bør være lik den som forekommer i ren uteluft og i de fleste tilfeller under 10% av grenseverdiene angitt i Forskrift om tiltaks- og grenseverdier. Unødig eksponering for forurensninger fra trykkluftsystemet må unngås. Det anbefales at de danske anbefalingene for trykkluftkvalitet som er strengere enn norske krav følges (Arbejdstilsynet 2018).

De vanligste forurensningene er:

  • Karbonmonoksid (CO)
  • Karbondioksid (CO2) utover det som forekommer i normal frisk uteluft
  • Nitrøsegasser (NO, NO2)
  • Smøremidler
  • Støv og partikler
  • Mikroorganismer, samt nedbrytning og avfallsprodukter fra disse

Det anbefales at følgende verdier legges til grunn for drift og overvåking av fylleanlegg.

Tabell 1: Anbefalte krav til trykkluftkvalitet (Arbejdstilsynet 2018)

Karbonmonoksid (CO)≤ 2,5 ppm
Karbondioksid (CO2)≤ 500 ppm
Vanninnhold≤ 700 mg/m3 vann ved 1 atm. og 20°C jfr. renhetsklasse 4 i hht ISO 8573-1
Totalt oljeinnhold
(aerosol og damp)		≤ 0,1 mg/m3 jfr. renhetsklasse 2 i hht ISO 8573-1
Nitrøse gasser (NO, NO2)≤ 0,05[1] ppm (summen av nitrøse gasser)
Svoveldioksid≤ 0,04 ppm  
Hydrogensulfid≤ 0,7 ppm  
Organiske forbindelser≤ 0,1 mg/m3 (sum av organiske forbindelser, VOC+VVOC iht. WHO’s definisjon og ISO 16000-6)
Partikler (totalt støv)≤ 0,5 mg/m3
Bakterier≤ 10 000 enheder/ml (CFU/ml) i kondensat
Sopp≤ 10 000 enheder/ml (CFU/ml) i kondensat
Enterobakteriermå ikke forekomme

[1] 10% av grenseverdi for NO2. 0,05 ppm er 10% av den danske anbefaling.

Det skal ikke være kondensert vann i trykklufta. Trykkduggpunktet skal være minst 5 grader lavere enn den laveste temperatur i anlegget, uavhengig av årstid. Vanninnholdet i trykklufta kan angis som absolutt fuktighet, trykkduggpunkt eller relativ fuktighet. Det er mulig å omregne fra en enhet til en annen.

Andre forurensninger og eventuelle samvirkninger mellom dem kan vurderes med utgangspunkt i Forskrift om tiltaks- og grenseverdier (Forskrift om tiltaks- og grenseverdier 2020) og Arbeidstilsynets veiledning om vurdering av eksponering (Arbeidstilsynet 2020).

For kravstilling og vurdering av trykkluftkvalitet benyttes klasser i hhv. ISO 8573-1 ((ISO) 2010). Her angis krav til bl.a. partikkelinnhold, vanninnhold og oljeinnhold. Kravene til maksimalt forurensningsnivå i de ulike klassene, og kravene til måle- og analysemetoder er gitt i ISO-standarder. Det er fastsatt ISO standarder for bestemmelse av oljetåke ((ISO) 2018), faste partikler i trykkluft ((ISO) 2004a; (ISO) 2019), måling av fuktighet og vann ((ISO) 1999; (ISO) 2004b), oljedamp og organiske løsemidler ((ISO) 2001), andre gasser ((ISO) 2003a) og mikrobiologisk forurensning ((ISO) 2003b).

Ved bruk av instrumentluft som pusteluft skal anlegget være utstyrt med kontinuerlig overvåking av anlegget og luftkvalitet for å kunne varsle om feil eller forurensing. Ved overskridelser av krav til trykkluft skal det gå alarm til de som overvåker anlegget (eksempelvis sentralt kontrollrom) på en slik måte at bruker av trykkluft blir varslet og arbeidet kan avsluttes (Samarbeid for Sikkerhet (SfS) 2017). For installasjon, drift og vedlikehold av trykkluftsanlegg henvises til DSB sin temaveiledning om Trykkluft ((DSB) 2021).

Målinger av luftkvalitet bør gjennomføres på nytt anlegg, ved endringer i trykkluft- systemet, ved mistanke om at pusteluft er forurenset og som rutinemessig kontroll. Det anbefales at rutinemessige målinger utføres minimum 2 ganger pr. år ((CSA) 2019; Samarbeid for Sikkerhet (SfS) 2017). I tillegg bør det utføres kontroll i etterkant av hendelser som har gitt alarm og/eller forurensning ut i instrumentluftsystemet og i forkant av revisjonsstans og andre arbeidsoperasjoner som krever utstrakt bruk av pusteluft. Prøvetakingssted bør varieres, og resultatet skal loggføres.

Måling og vurdering av pusteluftkvalitet krever kjennskap til trykkluftsystemet, drifts- og vedlikeholdsrutiner og aktuelle prøvetakningstekniker. Målinger bør utføres av kompetente personer. Målingene kan utføres i felt eller på laboratoriet ved at det sendes inn en prøvesylinder ((CSA) 2019).

Måleutstyret skal kalibreres i henhold til leverandørens anbefalinger. Onlinemåler skal kontrolleres minimum 1 gang pr år, eller i henhold til leverandørens anbefaling.

Verifiser at eventuelle eksterne (og backup) luftkompressorer ikke tilfører luft nedstrøms (etter) onlinemåleren. Onlinemåler anbefales plassert etter tørkeanlegg og før lufttank/flaskebank. Dette fordi det er behov for en viss responstid ved alarm.

Enkle indikatorrør kan brukes til indikative måling av pusteluftkvalitet. Det bør benyttes måle- og analysemetoder med tilstrekkelig nøyaktighet. Det skal tas hensyn til metodens nøyaktighet ved vurdering av resultatet mot krav.

Referanser

Arbeidstilsynet. (2020). Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemikalier. Hentet 24.07. 2020 fra https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/kartlegging-eksponering-for-kjemikalier/

Arbejdstilsynet. (2018). Trykluft til åndedrætsværn. Vejledning om brug og vedligeholdelse af trykluft til åndedrætsværn (åndemiddelluft) (At­-VEJLEDNING D.5.1­1). Denmark: Arbejdstilsynet.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). (2021). Temaveiledning om bruk av farlig stoff del 2. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Hentet fra https://www.dsb.no/globalassets/dokumenter/farlige-stoffer-npf/industrisikkerhet/temaveiledning-om-bruk-av-farlig-stoff—del-2—utgave-januar_2021.pdf

Forskrift om tiltaks- og grenseverdier. (2020). Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer. Arbeidstilsynet. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1358

Forskrift om trykkpåkjent utstyr. (2019). Forskrift om trykkpåkjent utstyr. I J.-o. b. Arbeids- og sosialdepartementet (Red.): Arbeidstilsynet. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1357

Forskrift om utførelse av arbeid. (2020). Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid). Arbeidstilsynet. Hentet fra https://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/forskrifter/forskrift-om-utforelse-av-arbeid/

International Organization of Standardization (ISO). (1999). Compressed air — Part 3: Test methods for measurement of humidity (8573-3).

International Organization of Standardization (ISO). (2001). Compressed air — Part 5: Test methods for oil vapour and organic solvent content (8573-5).

International Organization of Standardization (ISO). (2003a). Compressed air — Part 6: Test methods for gaseous contaminant content (8573-6).

International Organization of Standardization (ISO). (2003b). Compressed air — Part 7: Test method for viable microbiological contaminant content (8573-7).

International Organization of Standardization (ISO). (2004a). Compressed air — Part 8: Test methods for solid particle content by mass concentration (8573-8).

International Organization of Standardization (ISO). (2004b). Compressed air — Part 9: Test methods for liquid water content (8573-9).

International Organization of Standardization (ISO). (2010). Compressed air — Part 1: Contaminants and purity classes (8573-1).

International Organization of Standardization (ISO). (2018). Compressed air — Contaminant measurement — Part 2: Oil aerosol content (8573-2).

International Organization of Standardization (ISO). (2019). Compressed air — Contaminant measurement — Part 4: Particle content (8573-4).

National Standard of Canada (CSA). (2019). Compressed breathing air and systems (Z180.1:19).

Norsk Standard. (2014). Åndedretsvern. Komprimerte gasser for pusteutstyr (NS-EN 12021).

PVU forskriften. (2018). Forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr (PVU). I Arbeids- og sosialdepartementet (Red.): Arbeidstilsynet. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1357

Samarbeid for Sikkerhet (SfS). (2017). Pusteluft og Åndedrettsvern (SfS Anbefaling 009N/2017).

Byggherreforskriften endret fra 1. januar 2021

Hans Thore Smedbold
-
0
Byggherreforskriften endret fra 1. januar 2021

Fra 1. januar 2021 tredde endringer i byggherreforskriften (BHF) i kraft. Endringene har som formål å gjøre kravene til byggherren tydeligere. Endringene innebærer endrede kravene planlegging og oppfølging av bygg- og anleggsprosjekter og tydeligere krav til rollefordeling og kunnskap innen sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA).

Forskriftens formål er å verne arbeidstakerne mot farer ved at det tas hensyn til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser i forbindelse med planlegging, prosjektering og utførelse av bygge- eller anleggsarbeider. Forskriften gjelder for enhver arbeidsplass hvor det utføres midlertidig eller skiftende bygge- eller anleggsarbeid.

Alminnelige drifts- og vedlikeholdsoppgaver omfattes ikke av forskriften, men det er tydeliggjort at vedlikehold av midlertidig karakter anses som bygge- og anleggsarbeider i hht. BHF. Det vil for eksempel kunne bety at fast snømåking eller årlig sjekk av radiatorer ikke omfattes av forskriften, mens utskifting av vinduer, maling av oppganger eller rehabilitering av rør nå vil omfattes av byggherreforskriften.

Et borettslag eller boligselskap vil når de bestiller vedlikehold av midlertidig karakter, er de å regne som byggherre, og derfor ansvarlig for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på byggeplassen etter byggherreforskriften. For å ivareta dette ansvaret vil de kunne engasjere en uavhengig tredjeperson som «byggherrens representant» eller «koordinator» for SHA (SHA-koordinator). Brudd på byggherreforskriften kan straffes. Det vanligste er at det ilegges bøter.

Andre eksempler på byggherrer er private, kommunale og statlige virksomheter.

Endringene omfatter

  • Tydeliggjøring av plikt til skriftlig dokumentasjon av kartlegging, risikovurdering og planer for å redusere risiko for prosjektet.
  • Byggherren må ta med foreløpige planer for hvordan risiko skal reduseres i tilbudsgrunnlaget.
  • Ansvar for å planlegge og dokumentere avsatt tid til prosjektering og utførelse.
  • Tydeligere krav til rollefordeling og kunnskap innen sikkerhet, helse og arbeidsmiljø.
  • Plikt til å tilrettelegge for dialog om sikkerhetsarbeidet mellom aktørene i byggeprosjektet.
  • Hvis arbeidet innebærer ergonomiske belastninger, skal byggherren utarbeide tiltak for å redusere disse.

Mer utfyllende informasjon om endringene i byggherreforskriften er gitt på Arbeidstilsynets nettsider «Byggherreforskriften: Endringer i regelverket».

Risikoprofil arbeidsmiljø: Bygg – og anlegg

Arbeid innen bygg og anlegg kjennetegnes ved høy risiko knyttet til skader, mekaniske, fysike og kjemiske arbeidsmiljøfaktorer. Risikovurdering og oppfølging av de fleste av disse faktorene vil normalt kreve bistand fra spesialister innen yrkeshygiene (sertifisert yrkeshygieniker).

Risikoprofil Bygg- og anlegg (hentet fra NOA)

Referanse

Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften). (01.01.2021). I FOR-2009-08-03-1028. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-08-03-1028

Misvisende og potensielt helseskadelig informasjon i sikkerhetsdatablad for “Produsert vann”

Hans Thore Smedbold
-
0
Misvisende og potensielt helseskadelig informasjon i sikkerhetsdatablad for “Produsert vann”

En gjennomgang av 10 sikkerhetsdatablader for «Produsert vann» misvisende og potensielt helseskadelig informasjon. Sikkerhetsdatabladene viser ikke viktig informasjon for å forstå risiko ved arbeid med prøvetaking og med vedlikehold på «produsert vann» systemer. Sikkerhetsdatabladene som er gjennomgått i bruk idag.

«Produsert vann» er ett av de største biproduktene av olje og gassproduksjon. «Produsert vann» består av formasjonsvann i tillegg til vann og kjemikalier tilsatt under produksjon.

Informasjonen bør være slik at den kan sette de som jobber med eller i nærheten av farlige kjemikalier i stand til å sikre seg mot helseskader. Informasjonen skal i hht Arbeidstilsynet gjøre det mulig å (Arbeidstilsynet, 2021):

  • sette i gang nødvendige tiltak for å ivareta helse og sikkerhet på arbeidsplassen og for det ytre miljø.
  • sikre riktig avfallsbehandling og oppfordre bruker til å finne mindre skadelige kjemikalier.
  • sikre trygg håndtering, lagring og avhending av kjemikaliene, og gi informasjon om tiltak ved utilsiktet utslipp.

I hht. Arbeidstilsynet er det viktig at sikkerhetsdatabladene brukes aktivt i virksomheten i arbeidet med å:

  • kartlegge hvilke kjemikalier som brukes.
  • risikovurdere kjemikaliene.
  • sette i verk nødvendige vernetiltak.

Sikkerhetsdatabladene brukes også som del av transport dokumentasjon for farlig gods og inngår i dokumentasjonen som vurderes ved utredning av personer med mulig yrkessykdom.

En oppsummering av de 10 sikkerhetsdatabladene er gitt i Figur 1. Informasjonen i sikkerhetsdatabladene sammenfaller ikke med anbefalinger og retningslinjer utgitt av Norsk Olje og Gass (Norsk olje og gass, 2014)og de fleste selskapers rutiner for prøvetaking og arbeid på «produsert vann» systemer. Informasjonen i sikkerhetsdatabladene og selskapenes prosedyrer bør sammenfalle.

Sammendrag av informasjon i 10 sikkerhetsdatablader for “Prosusert vann” (til figur i full oppløsning)

Alvorlige feil:

  • Opplysninger angående ingredienser er basert på analyse av stabiliserte vannprøver. Dette er prøver hvor oppløst gass og de mest flyktige hydrokarbonene er fjernet før transport og analyse. Dette gjelder også polare lettflyktige aromater som benzen.
  • Informasjon om at innholdet kun beskriver stabilisert prøve av “produsert vann” er ikke oppgitt i sikkerhetsdatabladet.
  • Vernetiltakene pkt. 8.2 er ikke i hht. selskapenes prosedyrer for arbeid på hydrokarbonførende utstyr.
  • Vernetiltakene pkt. 8.2 gir ikke tilstrekkelig veiledning om hvilke type hansker og åndedrettsvern som skal benyttes og under hvilke forholde de skal benyttes.
  • Enkelte av sikkerhetsdatabladene refererer til gammelt regelverk.

Mindre alvorlige er det et grenseverdier fortsatt omtales som administrative normer i fire av sikkerhetsdatabladene (siste revidert august 2020) og at vernetiltak (eksponeringsbarrierer) omtales som “hygiene tiltak”. Eldste sikkerhetsdatablad er sist revidert i 2011. Sammen gir dette et bilde av mangelfull kvaliteskontroll med innholdet isikkerhetsdatabladene som brukes i norsk olje og gass industri. Dette er i trå med hva Arbeidstilsynet tidligere har rapportert angående feil og mangler ved sikkerhetsdatablad.

Kunnskapshull

Kunnskap om innholdet av «produsert vann» stammer hovedsakelig fra analyser utført med tanke på å dokumentere innhold av miljøskadelige stoffer (Norsk olje og gass, 2012) og er ikke utført for å gi et bilde av mulig risiko knyttet til eksponering ved prøvetaking eller vedlikehold på «produsert vann» systemer.

Miljøanalysene som ofte er benyttet som basis for utarbeidelse av sikkerhetsdatablad for «produsert vann» utføres på land gjøres på stabiliserte prøver. Dette er prøver hvor oppløst gass og de mest flyktige hydrokarbonene er fjernet før transport og analyse. Dette gjelder også polare lettflyktige aromater som benzen. Innholdet av oppløst gass og flyktige forbindelser vil også variere avhengig av hvor i produksjonsprosessen prøvene er tatt (brønnhode, etter separator, etter degasser, etter rensing ved utslipp til sjø).

Flere selskap benytter et generisk sikkerhetsdatablad for alle deres felt. Dette fører til at viktig informasjon om forskjeller i sammensetning og risiko ikke kommuniseres, da det er store forskjeller i innhold i det produserte vannet mellom ulike felt. Innholdet varierer også over tid avhengig av om det i hovedsak er «gammelt» formasjons vann som produseres eller som det er injisert sjøvann.

Referanser

Arbeidstilsynet. (2021). Sikkerhetsdatablad. Hentet 19.01 2021 fra https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/stoffkartotek/sikkerhetsdatablad/

Norsk olje og gass. (2012). 085 – Norwegian Oil and Gas recommended guidelines for sampling and analysis of produced water. Stavanger: Norsk olje og gass,. Hentet fra https://www.norskoljeoggass.no/contentassets/799e400a40bf42dabc2dcf1f19d86dbc/085-norwegian-oil-and-gas-recommended-guidelines-for-samling-and-analysis-of-produced-water-rev-1-11.12.2012.pdf

Norsk olje og gass. (2014). Anbefalte retningslinjer for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av benzeneksponering (Anbefalte retningslinjer). Stavanger: Norsk olje og gass,. Hentet fra https://www.norskoljeoggass.no/contentassets/78f305f51b054d10b0b9f465100a678a/anbefalte-retningslinjer-for-identifisering-vurdering-kontroll-og-oppfolging-av-benzeneksponering-07.04.2014.pdf

Tekniske feil i Vedlegg 1: Forskrift om tiltaks- og grenseverdier

Hans Thore Smedbold
-
0
Tekniske feil i Vedlegg 1: Forskrift om tiltaks- og grenseverdier

I forbindelse med gjennomgang av Vedlegg 1 i «Forskrift om tiltaks- og grenseverdier» har vi funnet noen teknisk feil da enkelte grenseverdier har blitt skrevet inn feil i forskriftsteksten. Det er også avvik mellom norsk og engelsk versjon av forskriften (se Tabell 1).

Arbeidstilsynet er blitt informert og korreksjon vil bli tatt inn i neste opptatering av norsk og engelsk versjon av forskriften.

Feil i norsk versjon

  • gammel grenseverdi for hydrogenerte tertfenyler skulle vært fjernet når ny ble innført i 2018
  • ppm verdi (0,6 ppm) for hydrogenflourid mangler
  • grenseverdi for piperazine i mg/m3 er oppført i kolonne for ppm
  • ppm og mg/m3 verdiene for o-toluidin er blitt byttet om. 
CAS-nr.Navnppmmg/m³anm.KommentarRef.
 Hydrogenerte terfenyler0,44,4 Dette er den gamle oppføringen – og skulle vært slettet samtidig som den nye og høyre grenseverdien ble oppført.Grunnlagsdokument Hydrogenerte tertfenyler
7664-39-3Hydrogenfluorid?0,5 HEHer mangler verdi i ppm. Verdien skal være 0,6 ppm Grunnlagsdokument Hydrogenfluorid
 Piperazine0,1  Her er mg/m3 verdien oppført i feil kolonne.Grunnlagsdokument Piperazine
95-53-4o-toluidin0,50,1HKGHer er ppm og mg/m3 verdiene byttet om.Grunnlagsdokument o-toluidin

Forskjell mellom norsk og engelsk versjon

I tillegg er det avvik i mellom norsk og engelsk versjon av Vedlegg 1 i “Forskrift om tiltaks- og grenseverdier”. En sammenligning er vist i Tabell 1. Ut fra sammeligningen kan det se ut som den engelske versjonen ikke har med alle endringer i 2007, samt endringene fra 2020.

Tabell 1: Sammenligning av antall oppføringer pr revisjonsår i norsk og engelsk utgave av Vedlegg 1 i “Forskrift om tiltaks- og grenseverdier” pr. 23.01.2021.

År#oppføring
NO versjon		#oppføring
EN versjon
20001313
20073634
201078
20111717
201277
201499
20183131
202013
Revisjonsår ikke angitt799821

Referanser

Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier)

Regulations concerning action and limit values for physical and chemical agents in the working environment and classified biological agents (Regulations concerning Action and Limit values)

NS-EN 482 – ny versjon 2021

Hans Thore Smedbold
-
0
NS-EN 482 – ny versjon 2021

Ny versjon av EN 482 har vært ute på formell votering i EU (november – desember 2020) og forventes å bli gjort gjeldende i løpet av 2021. Denne vil da erstatte NS-EN 482:2012+A1:2015. NS-EN 482 er an av nøkkel standardene når det gjelder vurdering av eksponering i forhold til en grenseverdi og stiller krav til nøyaktigheten i alle ledd av kartleggingensprosedyren vi benytter. Den nye versjone av standarden vil på engelsk hete:

“Workplace exposure – Procedures for the determination of the concentration of chemical agents – General performance requirements“

De viktigste endringene fra gjeldende versjon (NS-EN 482:2012+A1:2015) er:

  • Tittelen på standarden er endret i tråd med standardens hensikt.
  • Standarden er oppdatert i hht til ISO 20581:2016.
  • Det er tatt inn anbefalinger i forhold til måling av topp (peak) eksponering.
  • Annex A er utvidet og gir bedre veiledning i forhold til bruk av standarden.
  • Annex B har fått et nytt avsnitt i forhold til håndtering av blindprøver.

For mer informasjon se artikkel i Kunnskapbasen om EN 482.

Ny veiledning om sikker sveising fra “Breathe freely”

Hans Thore Smedbold
-
0
Ny veiledning om sikker sveising fra “Breathe freely”

“Breath freely” har nettopp utgitt en veiledning om sikkert sveising. Vektøyet “Welding fume control selector tool” er laget for å gi informasjonen om sikker sveising og utfyller informasjonen på nettsiden “Breathe Freely in Manufacturing”. Verktøyet gir veiledning om sikker utføring av vanlige sveiseoppgaver og gir informasjon om bl.a. bruk av avtrekk og åndedrettsvern.

Veiledningen er utarbeidet av en arbeidsgruppe av eksperter fra industri, konsulenter, akademia og brittiske myndigheter. Hensikten er å kunne i gi informasjon til ledere og sveisere om sikker utføring av vanlige sveiseoppgaver. “Breath freely” er en nettside utviklet av det britisk arbeidstilsynet (HSE.gov.uk), den britiske yrkeshygiene foreningen (BOHS.org) og flere bransjeorganisasjoner og produsenter.

Webverktøyet er ikke en erstatning for en full og riktig utført risikovurdering, og eventuelle anbefalinger bør vurderes nøye sammen med omstendighetene rundt den enkelte jobb og arbeidssted. Kontroll- og administrasjonsarkene som følger med hver anbefaling, kan i noen tilfeller foreslå mer egnede alternativer, samt inneholde råd om riktig bruk og opplæring på foreslått utstyr.

1...345...7Side 4 av 7

Ansvarlig redaktør: Hans Thore Smedbold

e-post: post@yrkeshygiene.no

ISSN: 2703-8904

Utgiversted: Trondheim

Utgis av Yrkeshygiene AS (org.nr: 923130365 MVA)

X