Om åndedrettsvern fungerer i alle situasjoner er enkelt å svare på. Svaret et nei og det er en rekke forhold som må være på plass for at åndedrettsvern kan ansees som en god og velfungerende eksponeringsbarriere. I denne artikkelen er noen av disse forholdene beskrevet.
Se også presentasjon fra NYFs Webinar 21.03.2023 om tetthetstesting av åndedrettsvern (lenke til presentasjon).
Åndedrettsvern er utstyr som er designet for å beskytte personer mot å inhalere farlige stoffer, som partikler, gasser eller damper. De brukes ofte i forskjellige bransjer, som helsevesen, bygg og anlegg, landbruk og industri, for å sikre arbeidernes helse og sikkerhet.
Når arbeid må utføres hvor det er usikkert hvorvidt eksponeringen er fullt ut forsvarlig og andre alternativer til beskyttelse jfr Tiltakshierarkiet ikke er tilgjengelig skal egnet åndedrettsvern benyttes.
Figur 1: Tiltakshierarki (Illustrasjon: Hans Thore Smedbold)
For at åndedrettsvern skal være en effektiv eksponeringsbarriere, må bruken være forankret i virksomhetens systematiske HMS arbeid og være bassert på en risikovurdering. Normalt vil effektiv beskyttelse ved hjelp av åndedrettsvern kreve at det etableres et “Program for bruk av åndedrettsvern”. i virksomheten. Et slikt program er et systematisk sett med prosedyrer og retningslinjer som sikrer riktig valg, bruk, vedlikehold og håndtering av åndedrettsvern for å beskytte arbeidstakere mot farlige stoffer og forurensninger.
Det er utviklet ulike standarder som beskriver funksjonskrav og merking av ulike åndedrettsvern og filtre. En oversikt er gitt på siden «Standarder for åndedrettsvern». Nedenfor er det gitt en oversikt over hovedtypene av åndedrettsvern.
Åndedrettsvern kan deles inn i to hovedkategorier
Filtrerendeåndedrettsvern
Dette er åndedrettsvern som fjerner forurensninger fra luften ved hjelp av filtre. Disse kan fungere ved at brukeren sel trekker luft gjennom filteret eller de kan være utstyrt med vifte. De kan deles inn i:
Partikkelfiltre: Disse beskytter mot partikler, som støv, røyk og tåke. De deles inn etter hvor godt de filtrerer luften.
Gass- og dampfiltre (kullfiltre): Disse bruker aktivt karbon eller andre materialer for å absorbere spesifikke farlige gasser og damper. De brukes i situasjoner med kjemisk eksponering eller løsningsmidler.
Kombinasjonsfiltre: Disse gir beskyttelse mot både partikler og gasser eller damper ved hjelp av en kombinasjon av støv og gass- og dampfiltre.
Trykkluftforsynte åndedrettsvern
Disse gir ren, pustbar luft fra en ekstern kilde. Disse inkluderer:
Selvforsynt åndedrettsvern (self-contained breathing apparatus – SCBA): Disse gir brukeren komprimert luft fra medbrakt flaske og brukes ofte av brannmenn, redningspersonell og dykkere.
Åndedrettsvern med trykkluft forsynt fra slange: Disse forsyner luft gjennom en slange som er koblet til en kompressor eller flaskebank, og brukes ofte i forbindelse med maling og sandblåsing.
Trykkluft skal være ren og fri for forurensninger (se «Trykkluft skal være fri for forurensninger, lukt og smak»), og det må være rikelig tilførsel, slik at alle som trenger det har tilstrekkelig tilgang på ren trykkluft som ikke er forurenset.
Begrensninger knyttet til bruk av åndedrettsvern
Det er flere faktorer som begrenser brukstid og hvor effektivt et åndedrettsvern vil være. Noen av de viktigste er:
Riktig passform – For at åndedrettsvern skal være effektive, må de passe riktig til brukerens ansikt. Dårlig passform kan føre til lekkasjer, noe som svekker beskyttelsen. Filtrerende åndedrettsvern er spesielt sårbare for slike lekkasjer. Tetthetstesting vil derfor være nødvendig ved bruk av denne typen åndedrettsvern.
Opplæring – Brukere må trenes i å ta på, bruke og vedlikeholde åndedrettsvern på riktig måte. Viktig også å gi god opplæring i når åndedrettsvernet må brukes og hvor lenge etter opphør av arbeidsoppgaver, som sveising eller spraying, det må benyttes.
Pustemotstand – Filtrerende åndedrettsvern gjøre pustingen vanskeligere, noe som fører til ubehag og tretthet. Det er derfor anbefalt ikke å benytte denne typen åndedrettsvern mer enn 1-3 timer pr dag avhengig av type. Se «Begrensninger i brukstid av åndedrettsvern».
Begrenset beskyttelse – Åndedrettsvern beskytter kun mot spesifikke farer, og feil valg kan føre til manglende beskyttelse. For informasjon se «Valg av åndedrettsvern» (Presentasjon fra Årskonferansen i 2012. NB! Noe av innholdet er gammelt). Ulike typer åndedrettsvern gir ved korrekt bruk ulik grad av beskyttelse. Dette er angis med «Beskyttelsesfaktorer for åndedrettsvern».
Brukstid for gass- og dampfiltre – Gass- og dampåndedrettsvern krever regelmessig utskifting av filtre, ettersom effektiviteten reduseres over tid. Brukstiden påvirkes av bl.a. arbeidsbelastning (hvor mye du puster, konsentrasjon av forurensningen, type forurensning, temperatur og luftfuktighet. På siden «Brukstid for gass- og dampfiltre» er det nærmere beskrevet hvordan dette kan gjøres.
Begrenset luftforsyning – Selvforsynte åndedrettsvern (SCBA) har en begrenset luftforsyning, noe som begrenser varigheten av bruken.
I mange sammenhenger er åndedrettsvern avgjørende for å beskytte arbeidere mot ulike farer. Åndedrettsvern har begrensninger, og det er viktig å bruke dem riktig og vurdere alternativer, som tekniske og administrative barrierer, for å sikre tilstrekkelig beskyttelse.
En dysleksivennlig arbeidsplass tilrettelegger for dem med lese- og skrivevansker, matematikk- og språkvansker. Arbeidsplassen ser på alle ansatte som verdifulle ressurser. Kjemikalieinformasjon og annen informasjon om kjemiske, biologiske og fysiske arbeidsmiljøfaktorer må på samme måte gjøres dysleksivennlig.
I følge Dysleksi Norge har rundt 10 % av arbeidstakere i Norge så alvorlige problemer at de har behov for tilrettelegging. Men hvordan gjør man det? På Glencore Nikkelverk har de siden 2018 jobbet målrettet med å gjøre arbeidsplassen sin mer “lese- og skrivevennlig”. De har blant annet jobbet med rutiner og hatt opplæring i digitale løsninger. Men det som ga umiddelbar suksess var åpenhetskulturen som fulgte satsingen i prosjektet.
Norsk Industri, Industri Energi og Dysleksi Norge har startet et samarbeid om et pilotprosjekt for å finne ut mer om nettopp dette. Prosjektet retter seg mot prosessindustrien og leverandørindustrien for olje og gass. I prosjektet skal åtte bedrifter få veiledning og hjelp i sitt arbeid (Norsk industri, 2022). I løpet av prosjektet håper de å finne ut mer om:
Dysleksivennlig informasjon om kjemiske, biologiske og fysiske arbeidsmiljøfaktorer
Informasjon om kjemiske, biologiske og fysiske arbeidsmiljøfaktorer er ofte tekstbasert og skrevet med et krevende ofte akademisk språk. Et eksempel på dette er Sikkerhetsdatabladene som følger med farlige kjemikalier og som skal utfylle merke informasjonen på kjemikaliene. Ofte benytter virksomhetenes risikovurderingene den samme typen språk. Gitt den høye andelen av personer med lese, skrive og språk utfordringer, er dette ikke godt nok. For å ivareta Arbeidsmiljølovens krav til informasjon, opplæring og tilrettelegging må det gjøres en bedre jobb.
Informasjon fra myndigheter som Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Miljødirektoratet (og her på Yrkeshygiene.no) er ofte skrevet på samme vis. Tilrettelegging med mulighet for opplesing av sidenes innhold er ofte ikke tilstrekkelig, da språket som er benyttet i seg selv er et hinder. Det er derfor behov for å utvikle bedre informasjon og opplæringsmateriell tilrettelagt for denne gruppen. Dette gjelder også opplæringen som alle som skal arbeidet med diisocyanater er pålagt å gjennomføre (Arbeidstilsynet).
Et eksempel på informasjon tilrettelagt for personer med lese og språk utfordringer er NAPO filmene om kjemikalier. Disse er laget uten bruk av språk, og med bruk av mye lyd og musikk og det kan derfor være behov for noe annet.
NAPO om farlige kjemikalier
Et annet og etter min mening et bedre eksempel er av Åse Dalseth Austigard fra Arbeidsmiljøenheten i Trondheim kommune, som viser en enkel måte å presenter det samme temaet. Også her kan man si at informasjon er tilrettelagt for personer med lese og språk utfordringer.
Dyslektikere er ikke dummere enn andre. Informasjonen må være klar og tydelig, men samtidig ikke undervurderende. Det må aksepteres at opplæringen kan ta noe lenger tid og må gjøres på andre måter.
Restriksjoner i bruk av diisocyanter ble innført i 2021. Norge er alvorlig på etterskudd når det gjelder implementering av oppløring og merking av alle produkter som inneholder mer enn 0,1% diisocyanater. Få personer har gått den lovpålagte opplæring og merking av aktuelle produkter er tilnærmet fraværende. Manglende opplæring og merking vil fra 24. august innebære bruksforbud for disse produktene.
Norge implementerte EU-kommisjonens restriksjoner for stoffgruppen diisocyanater 12.02.2021. Formålet med restriksjonen er å hindre at arbeidstakere utvikler respiratorisk hypersensitivitet, hovedsakelig astma, og andre luftveislidelser. Diisocyanater er sensibiliserende, og har enten en harmonisert klassifisering som Resp. Sens. 1 og eventuelt også Skin Sens. 1, eller er klassifisert som dette av leverandørene. Restrsiksjonen inneholder en grense for diisocyanater i stoffblandinger på 0,1 % eller høyere og detaljerte krav til opplæring av arbeidstakere som kan bli eksponert for diisocyanater (EU-kommisjonen, 2020).
Forslag angående implementering av restriksjonene i norsk regelverk ble sendt på høring 14.08.2020, med høringsfrist 05.10.2020. Ingen av instansene som leverte høringssvar hadde noen kommentarer eller merknader til forslaget. Restriksjonene ble gjort gjeldende fra 12.2.2021 (Regjeringen, 2020). For nærmere detaljer vises til forordningen (EU-kommisjonen, 2020).
Restriksjonen inneholder krav til opplæring og en egen merking av alle produkter som i sum inneholder for diisocyanater/diisocyanater-holdige blandinger hvor samlet mengde diisocyanater er mer enn 0,1%.
Merking egen merking
F.o.m. 24. februar 2022 kreves det, for diisocyanater/diisocyanater-holdige blandinger hvor samlet mengde diisocyanater er mer enn 0,1%, merking med følgende tekst: «Fra 24. august 2023 kreves hensiktsmessig opplæring før enhver industriell bruk eller yrkesbruk.».
Informasjon om krav til opplæring
Opplæringskravet gjelder alle som bruker diisocyanater og diisocyanat-holdige blandinger og produkter i profesjonelle eller industrielle virksomheter, og de som overvåker denne type arbeid. Kravet gjelder både arbeidsgivere, arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende.
Med bruk menes enhver form for:
bearbeiding
sammensetting
forbruk
lagring
oppbevaring
behandling
påfylling i beholdere
overføring fra én beholder til en annen
blanding
produksjon av et produkt
annen utnytting
Vær også oppmerksom på at kravet også gjelder de som håndterer avfalle og som jobber med renhold der hvor disse diisocyanater brukes. Les mer om opplæringskravet på Arbeidstilsynets side “Krav til opplæring for alle som bruker diisocyanater” (Arbeidstilsynet, 2023).
Om isocyanater
Mer informasjon om isocyanater og arbeid med denne typen produkter finnes på Arbeidstilsynets sider (Arbeidstilsynet, 2021). Se også hva Norsk Yrkeshygienisk Forening skriver om hvem som kan ansees som ekspert. Dette finner du på nyf.no, her er det også laget en ressursside for diisocyanat opplæring https://nyf.no/ressurser-diisocyanatopplaering/ .
Overgangsordninger
Krav om opplæring må være iverksatt senest innen 24. august 2023, mens merkekravet skal være implementert før 24. februar 2022 (Regjeringen, 2020). Opplæringen skal gjennomføres av en ekspert.
Endringer
Første versjon: Publisert i 2021.
Andre versjon: Oppdatert februar 2023, med bl.a. lenke til Arbeidstilsynets omtale av kravet om opplæring.
Tredje versjon: Oppdatert mai 2023, med bl.a. lenke til Ressursside på NYF.no
Fjerde versjon: Oppdatert juli 2023, med lenke til Artikkel om
Gunn Anne Larsen, yrkeshygieniker i Yrkeshygiene AS, koordinerer Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF) sine selvstudie grupper innen yrkeshygiene. “Jeg tenker dette er en fin måte både å lære pensum på, men også bygge nettverk”, sier Gunn Anne, og fortsetter, “Jeg gjorde det samme i høst som forbedredelse til eksamen i NYF-YE-01 Generell Yrkeshygiene og NYF-YE-03 Fysiske arbeidsmiljøfaktorer. Det var både svært lærerrikt, og har gitt meg mange gode venner i miljøet. Vi møttes alle i Molde til eksamen og det var fint å kunne ha noen som man kjente å være på konferanse sammen med.”
Selvstudiene er et tilbud til medlemmer av NYF inntil en ny utdanningsløsning er på plass. Møter i gruppene vil foregå på kveldstid, er gratis og vil dekke pensum i fagene NYF-YE-02 Kjemiske arbeidsmiljøfaktorer og NYF-YE–04 Biologiske arbeidsmiljøfaktorer og inneklima. Første samling er 1. februar. Samlingene vil pågå fram til eksamen som er siste helgen i oktober, forteller hun. Hun regner også med at studiegruppene vil kunne få enkelte gjesteopptredner av noen av landets mer erfarne yrkeshygienikere.
Studiegruppene vil gå gjennom aktuelt pensum. Samlingene vil i tillegg legge vekt på å dele kunnskap og erfaring fra deltagernes egen praksis. Det vil også være anledning til å drøfte aktuelle problemstillinger. Det er allerede 17 som har meldt seg interessert i å delta på dette studie opplegget.
Les mer om Norsk Yrkeshygieniske Forening (NYF), medlemsskap, deres eksamener og sertifiseringsordning på Norsk Yrkeshygienisk Forening sin hjemmeside https://nyf.no
Dette kurset forklarer kort noen grunnleggende krav til merking og håndtering av farlige kjemikalier og er laget som en test / demo på bruk av kursutviklingsverktøyet “Articulate” og bruk av syntetisk tale. Det er utarbeidet av yrkeshygieniker Gunn Anne Larsen, høsten 2021.
Kurset kan fritt brukes av alle. Klikk på bilde under for å starte kurset.
Ta kontakt med Gunn Anne Larsen på gunn.anne@yrkeshygiene.no eller tlf. +47 41 32 44 32 – hvis du ønsker hjelp til å utvikle andre kurs relatert til kjemisk, fysisk og biologisk arbeidsmiljø.
Våre omgivelser påvirkes i stadig større grad av bruk av kunstiintelligens. Det er derfor interessant å se hvordan OpenAI verktøyene ChatGPT og DALL E velger å beskrive “yrkeshygiene” i ord og bilde. Spørsmål og tekstene er skrevet inn og generert på på engelsk og deretter oversatt med Google translate uten redigering fra min side.
Mitt første intrykk er OI-OI-OI! Her må vi henge med, og både penn, kompetanse, vår kritiske må spisses. Kunnskap er makt og noe som blir så bra kan fort blende oss. Jeg ser også store muligheter for hvordan denne typen teknologi kan hjelpe oss.
Det unike med denne typen verktøy er at hvis du forsøker å gjenta spørringen vil du få generert en helt ny unik teskt eller bilde. Dette utfordrer utdanningssektoren og muligheten til å sjekke at det er eksamenskandidatens eget svar. Denne typen verktøy benyttes også i dagspresse og reklame og det er vanskelig å vurdere hva som er skrevet av en ekte person og hva som er generert tekst av en datamaskin.
Jeg ser en uendelighet av positive muligheter, men også en lang rekke utfordringer. Det blir spennende å følge utviklingen og være med å ta disse verktøyene i bruk.
Forklare “yrkeshygiene” på en enkel måte
Så la oss ført forsøke å be ChatGPT (https://chat.openai.com/chat) om å forklare hva “yrkeshygiene” er. Jeg skrev inn:
Forklar “yrkeshygiene” på en enkel måte.
Svaret jeg får etter en kort tenkepause er:
“Yrkeshygiene er vitenskapen om å beskytte og forbedre helsen og sikkerheten til mennesker på arbeidsplassen. Det innebærer å identifisere, evaluere og kontrollere de ulike faktorene på arbeidsplassen som kan påvirke arbeidstakernes helse og velvære, som kjemikalier, røyk, støy og stråling. Målet med yrkeshygiene er å forebygge sykdom og skader ved å skape trygge og sunne arbeidsforhold. Dette kan inkludere ting som å sørge for tilstrekkelig ventilasjon, bruke verneutstyr og implementere sikre arbeidspraksis. Overordnet sett er målet med yrkeshygiene å sikre at arbeidstakere er i stand til å gjøre jobben sin uten å sette helsen i fare.“
Jeg må si jeg er imponert. Hvis jeg ber om det samme en gang til kommer en ny unik tekst .
Hvordan illustrere hva “yrkeshygiene”
Et annet verktøy fra OpenAI er et verktøy som kan lage kunstige bilder. Dette heter DALL-E 2 (https://labs.openai.com/). Her har jeg skrevet IOHA sin definisjon av yrkshygiene, og bedt verktøyet lage et bilde som beskriver denne teksten:
‘Occupational Hygiene is the discipline of anticipating, recognising, evaluating and controlling health hazards in the working environment with the objective of protecting worker health and well-being and safeguarding the community at large.‘
Igjen etter en tenkepuse fikk jeg disse bildene generet:
Interessant å se hvordan en datamasking tolker vårt fag og misjon i bilder.
I forbindelse med undervisning knyttet til støy, ba jeg om å få laget et bilde som illustrert et øre og en lydbølge.
Igjen ble jeg forbløffet over resultatet.
Hva hvis jeg spør om usikkerhet?
For å gjøre det litt vanskeligere så tenker jeg jeg skal spørre om hva er hovedusikkerhetene ved måling av yrkeseksponering og tolkning av resultatene er. Da fikk jeg følgende svar:
Det er flere hovedusikkerhetsfaktorer som kan påvirke måling av yrkeseksponering og tolkning av resultatene. Noen av de viktigste usikkerhetsmomentene inkluderer:
Nøyaktigheten og presisjonen til målemetoden som brukes for å bestemme eksponeringsnivået. Ulike metoder kan ha ulik grad av nøyaktighet og presisjon, og det er viktig å velge den mest hensiktsmessige metoden for den spesifikke situasjonen.
Variasjonen av eksponering innenfor en gitt arbeidsplass. Eksponeringsnivåer kan variere avhengig av en rekke faktorer, for eksempel type arbeid som utføres, hvor lang tid man bruker i et bestemt område og bruk av personlig verneutstyr.
Potensialet for at personlige faktorer kan påvirke målingen av eksponering. Individuelle faktorer som kroppsstørrelse, metabolisme og respirasjonsfrekvens kan alle påvirke mengden av et stoff som et individ blir utsatt for.
Potensialet for at miljøfaktorer kan påvirke målingen av eksponering. Faktorer som temperatur, fuktighet og luftstrøm kan alle påvirke konsentrasjonen av et stoff i luften, som igjen kan påvirke eksponeringsnivået.
Potensialet for individuelle forskjeller i mottakelighet for effektene av eksponering. Noen individer kan være mer følsomme for effekten av et bestemt stoff enn andre, noe som kan påvirke tolkningen av resultatene.
Samlet sett kommer hovedusikkerhetene i måling av yrkeseksponering og tolkning av resultatene fra kompleksiteten til faktorene som kan påvirke eksponeringsnivåene, og behovet for å ta hensyn til de spesifikke omstendighetene i hver situasjon.
Norsk grenseverdi for organisk støv på 5 mg/m3 har vært uendret i mer enn 40 år. Grenseverdien har stått i veien for nødvendig forbedring av arbeidsmiljøet i viktige bransjer som landbruk, fiskeforedling og næringsmiddelindustri. Dette er næringer som er kjent å ha høy forekomst av astma og andre alvorlige lungesykdommer. Denne grenseverdien må erstattes av mer spesifikke grenseverdier for organisk støv.
Med organisk støv menes små partikler som dannes i forbindelse med håndtering og bearbeiding av for eksempel tekstiler, planter, landbruksprodukter (tre, mel eller dyr) og sjømatprodukter (tang og tare, skall, slim, innvoller og kjøtt m.m). Organisk støv omtales også ofte som bioaerosoler.
Vi tenker her i hovdesak på ikke-smittsomme biologiske partikler som omfatter levende og døde bakterier, virus, sporer og fragmenter av sopp og bakterier, pollen og midd og deler av disse som endotoksiner, mykotoksiner, glukaner og liknende, men også fragmenter fra nevnte tekstiler, planter, landbruk og marin matproduksjon. Eksponering kan medføre hud irritasjoner og allergier, neseplager (høysnue/allergisk og ikke-allergisk rhinitt), og alvorlig lungesykdom som astma, betennelses reaksjoner i lungene, samt kroniske lungelidelser som f.eks. kols. Ny forskning tyder også på en sterk assosiasjon mellom sarkoidose og en rekke yrkeseksponeringer inkludert organisk støv (Blanc et al., 2019; Oliver & Zarnke, 2021). Sarkoidose er en lungesykdom som vi tidligere ikke trodde hadde noen arbeids- eller miljøbetingede årsaker. Jordbruk, skogbruk, sagbruk, avløp og renovasjon (kompostering av husholdningsavfall, rensing av avløpsvann) og næringsmiddelindustri (kornsilo, bakerier, skalldyr- og fiskeindustri), gjenvinningsindustri mv. er også eksempler på næringer hvor forekomsten av disse sykdommene er spesielt høy.
STAMI har vist at bønder som driver med husdyrproduksjon, har høyere forekomst av kols og ikke-allergisk astma enn bønder som kun driver med planteproduksjon (Eduard, Douwes, Mehl, Heederik & Melbostad, 2001; Eduard, Douwes, Omenaas & Heederik, 2004; Eduard, Pearce & Douwes, 2009). Dette er det samme bilde som også finnes i internasjonale studier, som har vist økt risiko for å få luftveisplager, særlig astma og slimproduserende hoste (Fix et al., 2021).
STAMI har undersøkt effekten av eksponering for kornstøv, sopp, bakterier, glukaner, mykotoksiner og endotoksiner som er vanlig blant kornbønder og ansatte på kornsiloer og i kraftfôrmøller. Slik eksponering er antatt å kunne gi astma, allergi, bronkitt, allergisk alveolitt, ODTS (organic dust toxic syndrome), kreft og nedsatt immunforsvar (Halstensen et al., 2013; Halstensen, Nordby, Wouters & Eduard, 2007; Straumfors, Heldal, Wouters & Eduard, 2015).
Bakeres eksponering for melstøv er kartlagt nasjonalt i flere undersøkelser (Kirkeleit et al., 2017; Storaas, Ardal, et al., 2007; Storaas, Irgens, et al., 2007). Arbeid i bakeri, konditori og kornmøller kan medføre eksponering for melstøv. Melstøv er en kjent årsak til arbeidsrelatert astma. Melstøv inneholder en rekke allergener og slimhinneirritanter, for eksempel proteiner fra mel, enzymer, bakterier og sopp. Ulike melsorter inneholder ulike proteiner og enzymer. Enkelte melprodukter tilsettes også ekstra enzym (f.eks. alfa-amylase) for å gi melet bedre heve egenskaper. Oftest starter det som allergisk nesekatarr og etter lengre tid kan noen utvikle astma.
I en relativt ny studie fra STAMI er eksponeringsforhold ved norske sagbruk, sorterverk og høvleri studert (Straumfors et al., 2020). De fant at sagbruksarbeidere utsettes for organisk støv i form av trestøv, mikroorganismer, harpikssyrer, endotoksiner og damp (monoterpener) fra tømmer og trelast, i hovedsak fra gran og furu (Afanou, Eduard, Laier Johnsen & Straumfors, 2018; Straumfors et al., 2018). Forskerne fant blant annet at eksponering for inhalerbart støv, soppsporer og endotoksiner tidvis overskred de anbefalte grenseverdiene. Hvilken avdeling man jobbet i, hvilke treslag man håndterte og hvilken årstid det var, hadde betydning for eksponeringen (Straumfors et al., 2020; Straumfors et al., 2019).
UiT Noregs arktiske universitet og Universitetssykehuset Nord-Norge har oppsummert egne og flere internasjonale studier knyttet til foredling av fisk og skaldyr, sett økt forekomst av astma og allergier (Bonlokke et al., 2019), denne økningen har blitt assosiert med eksponering for en lang rekke proteiner, enzymer og endotoksiner i disse miljøene.
Felles for nyere studier i disse bransjene av eksponering og ulike helseutfall er at de dokumenter effekter på langt lavere nivåer enn tidligere studier. Dette skyldes trolig bedre måle og analysemetodikk, i tillegg til at en har blitt mer oppmerksom på ulike former for seleksjons bias. Det er derfor en markant forskjell på grenseverdier for organisk støv etablert på 80- og 90-tallet og nyere grenseverdier (Tabell 1).
Tabell 1: Grenseverdier for ulike typer organisk støv i Norge, Sverige, Danmark, m.fl.
Agens
Fraksjon
GV
Enhet
År
Utgitt av
Bomullstøv, rå
T
0,1
mg/m3
2010
ACGIH
Bomullstøv, rå
I
0,5
mg/m3
Sverige
Bomullstøv, rå < 15 μm
0,2
mg/m3
Norge
Endotoksin
90
endotoksin enhet/m3
2010
Nederland
Enzymer
60
ng/m3
Industristandard
Kornstøv
4
mg/m3
1986
ACGIH
Latex
I
0,0001
mg/m3
2014
ACGIH
Melstøv
I
3
mg/m3
2000
Sverige
Melstøv
I
3
mg/m3
2000
Norge
Melstøv
I
0,5
mg/m3
2014
ACGIH
Organisk støv
Tot.
5
mg/m3
1978
Norge
Organisk støv
Tot.
3
mg/m3
1992
Danmark
Organisk støv
I
5
mg/m3
Sverige
Papir
I
2
mg/m3
Sverige
Sopp sporer
100 000
sporer/m3
2006
Arbet och Hälsa
Tekstil
I
1
mg/m3
Sverige
Tre
I
2
mg/m3
Sverige
Tre
2
mg/m3
Norge
Trestøv fra harde eksotiske tresorter, eik og bøk
I
1
mg/m3
2020
Norge
I Norge har vi en grenseverdi for organisk støv på 5 mg/m3. Denne grenseverdien er mer enn 40 år gammel og har vært uendret siden første versjon av administrative normer fra 1978 (Arbeidstilsynet, 1978). Grenseverdien for organisk støv ble hentet fra grenseverdi listen til det Danske Arbeidstilsynet fra 1977 (Arbejdstilsynet, 1977). Jeg har ikke klart å finne ut når det Danske Arbeidstilsynet innførte denne grenseverdien og heller ikke på hvilket grunnlag. I Danmark ble tilsvarende grenseverdi redusert til 3 mg/m3 i 1992 (Arbejdstilsynet, 1992, 2007) etter en intern vurdering i Det danske arbeidstilsynet. Tilsvarende endringer har ikke blitt gjort i Sverige og Norge (Arbetsmiljöverket, 2018; Forskrift om tiltaks- og grenseverdier, 2021). En annen ting som er verdt å merke seg, er at det kun er Danmark, Sverige og Norge som har en slik generell grenseverdi for organisk støv.
STAMI har gjennomført flere studier hvor alvorlige helsepplager og sykdom er dokumentert ved langt lavere eksponering enn dagens norske grenseverdi (STAMI, 2019). Erfaringer fra tekstilproduksjon, landbruk, fiskeri og næringsmiddelindustri har vist at å overholde de gamle grenseverdiene for «organisk støv» ikke være tilstrekkelig for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. For flere av komponentene som kan finnes i organisk støv bør det være svært strenge krav. Partene i arbeidslivet og Arbeidstilsynet oppfordres derfor til å prioritere arbeidet med å erstatte dagens generelle grenseverdien for organisk støv med mer spesifikk og målrettede grenseverdier som i større grad enn i dag bidrar til å gi tilstrekkelig beskyttelse for arbeidstakere som eksponeres for ulike typer organisk støv.
De enkelte bransjeorganisasjonene bør videre utfordres til å etablere egne bransjestandarder for eksponering for ulike typer organisk støv tilpasset sammensetningen og fare potensialet av støvet i den enkelte bransje. Grenseverdiene satt av ACGIH og andre etter 2000 kan gi en indikasjon på hvilket nivå disse bør være på.
Revisjonshistorikk
Rev. 1. Oppdatert med mer informasjon om organisk støv og ulike grenseverdier, 29.10.2022
Rev. 0. Første gang publisert, 07.02.2021
Referanser
Afanou, K. A., Eduard, W., Laier Johnsen, H. B. & Straumfors, A. (2018). Fungal Fragments and Fungal Aerosol Composition in Sawmills. Ann Work Expo Health, 62(5), 559-570. https://doi.org/10.1093/annweh/wxy022
Arbejdstilsynet. (1977). Liste over hygiejniske grænseværdier. Bilag til publikasjon nr. 62. Hygiejniske Grænseværdier. København, Danmark: Arbejdstilsynet.
Arbejdstilsynet. (1992). Grænseværdier for stoffer og materialer. København, Danmark: Arbejdstilsynet.
Arbejdstilsynet. (2007). Grænseværdier for stoffer og materialer. København, Danmark: Arbejdstilsynet.
Blanc, P. D., Annesi-Maesano, I., Balmes, J. R., Cummings, K. J., Fishwick, D., Miedinger, D., … Redlich, C. A. (2019). The Occupational Burden of Nonmalignant Respiratory Diseases. An Official American Thoracic Society and European Respiratory Society Statement. Am J Respir Crit Care Med, 199(11), 1312-1334. https://doi.org/10.1164/rccm.201904-0717ST
Bonlokke, J. H., Bang, B., Aasmoe, L., Rahman, A. M. A., Syron, L. N., Andersson, E., … Jeebhay, M. (2019). Exposures and Health Effects of Bioaerosols in Seafood Processing Workers – a Position Statement. J Agromedicine, 24(4), 441-448. https://doi.org/10.1080/1059924X.2019.1646685
Eduard, W., Douwes, J., Mehl, R., Heederik, D. & Melbostad, E. (2001). Short term exposure to airborne microbial agents during farm work: exposure-response relations with eye and respiratory symptoms. Occup Environ Med, 58(2), 113-118. https://doi.org/10.1136/oem.58.2.113
Eduard, W., Douwes, J., Omenaas, E. & Heederik, D. (2004). Do farming exposures cause or prevent asthma? Results from a study of adult Norwegian farmers. Thorax, 59(5), 381-386. https://doi.org/10.1136/thx.2004.013326
Eduard, W., Pearce, N. & Douwes, J. (2009). Chronic bronchitis, COPD, and lung function in farmers: the role of biological agents. Chest, 136(3), 716-725. https://doi.org/10.1378/chest.08-2192
Fix, J., Annesi-Maesano, I., Baldi, I., Boulanger, M., Cheng, S., Cortes, S., … Hoppin, J. A. (2021). Gender differences in respiratory health outcomes among farming cohorts around the globe: findings from the AGRICOH consortium. J Agromedicine, 26(2), 97-108. https://doi.org/10.1080/1059924X.2020.1713274
Forskrift om tiltaks- og grenseverdier. (2021). Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer. Arbeidstilsynet. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1358
Halstensen, A. S., Heldal, K. K., Wouters, I. M., Skogstad, M., Ellingsen, D. G. & Eduard, W. (2013). Exposure to grain dust and microbial components in the Norwegian grain and compound feed industry. Ann Occup Hyg, 57(9), 1105-1114. https://doi.org/10.1093/annhyg/met036
Halstensen, A. S., Nordby, K. C., Wouters, I. M. & Eduard, W. (2007). Determinants of microbial exposure in grain farming. Ann Occup Hyg, 51(7), 581-592. https://doi.org/10.1093/annhyg/mem038
Kirkeleit, J., Hollund, B. E., Riise, T., Eduard, W., Bratveit, M. & Storaas, T. (2017). Bakers’ exposure to flour dust. J Occup Environ Hyg, 14(2), 81-91. https://doi.org/10.1080/15459624.2016.1225156
Storaas, T., Ardal, L., Van Do, T., Florvaag, E., Steinsvag, S. K., Irgens, A., … Greiff, L. (2007). Nasal indices of eosinophilic and exudative inflammation in bakery-workers. Clin Physiol Funct Imaging, 27(1), 23-29. https://doi.org/10.1111/j.1475-097X.2007.00707.x
Storaas, T., Irgens, A., Florvaag, E., Steinsvag, S. K., Ardal, L., Do, T. V., … Aasen, T. B. (2007). Bronchial responsiveness in bakery workers: relation to airway symptoms, IgE sensitization, nasal indices of inflammation, flour dust exposure and smoking. Clin Physiol Funct Imaging, 27(5), 327-334. https://doi.org/10.1111/j.1475-097X.2007.00755.x
Straumfors, A., Corbin, M., McLean, D., t Mannetje, A., Olsen, R., Afanou, A., … Douwes, J. (2020). Exposure Determinants of Wood Dust, Microbial Components, Resin Acids and Terpenes in the Saw- and Planer Mill Industry. Ann Work Expo Health, 64(3), 282-296. https://doi.org/10.1093/annweh/wxz096
Straumfors, A., Foss, O. A. H., Fuss, J., Mollerup, S. K., Kauserud, H. & Mundra, S. (2019). The Inhalable Mycobiome of Sawmill Workers: Exposure Characterization and Diversity. Appl Environ Microbiol, 85(21). https://doi.org/10.1128/AEM.01448-19
Straumfors, A., Heldal, K. K., Wouters, I. M. & Eduard, W. (2015). Work Tasks as Determinants of Grain Dust and Microbial Exposure in the Norwegian Grain and Compound Feed Industry. Ann Occup Hyg, 59(6), 724-736. https://doi.org/10.1093/annhyg/mev012
Straumfors, A., Olsen, R., Daae, H. L., Afanou, A., McLean, D., Corbin, M., … Eduard, W. (2018). Exposure to Wood Dust, Microbial Components, and Terpenes in the Norwegian Sawmill Industry. Ann Work Expo Health, 62(6), 674-688. https://doi.org/10.1093/annweh/wxy041
I sin natur handler yrkeshygiene om å vurdere variasjon i eksponering og å bruke denne kunnskapen til å vurdere risiko for sykdom og skade og iverksette tiltak. Vår vurdering av eksponering og risiko er imidlertid beheftet med større eller mindre grad av usikkerhet. Dette er en usikkerhet som vi plikter å beskrive og vurdere i vårt arbeid (se presentasjon om å lese YH-rapport).
Usikkerhet handler både om variasjonen i eksponering og vår evne til å beskrive og vurdere denne variasjonen. Usikkerhet i vår vurdering benevnes ofte som tilfeldige- og systematiskefeil.
Tilfeldigefeil handler om som det ligger i ordet “tilfeldig variasjon”. Denne vil ofte være normal fordelt rundt den “sanne” verdien. Dette kan skyldes dårlig yrkeshygienisk håndtverk, stor usikkerhet i analysemetode o.l. Ofte kan vi avsløre “mye” tilfeldigefeil, ved at resultatene våre er normalfordelte i situasjoner hvor vi ville ha forventet log-normalfordelte resultater. Tilfeldigefeil kan “rettes” opp ved at vi gjør tilstrekkelig med målinger på lignende eksponering. Vi kan også gjøre feil i tolkingen av resultatene, men så lenge rådataene er tilstrekkelig godt beskrevet vil denne typen feil kunne korrigeres gjennom kvalitetssikring av arbeidet eller gjennom reanalyse av resultatene.
Systematiskfeil handler om feil ved valg av hvilke agens som skal vurderes, valg av prøvetaking og analysemetode og hvilke grenseverdier og vurderingskriterier vi bruker for å vurdere risiko. I figuren over har jeg kalt dette “kunnskapsbase”. Neste trinn i en vurdering vil ofte være knyttet til valg av prøvetakingsstrategi (hvor, hvor ofte, hvor lenge, hvem, når osv.) – her vil vi også kunne gjøre valg som kan introdusere systematiskefeil.
I figuren under er det beskrevet fire scenarier med hhv. stor og liten tilfeldig- og systematiskfeil.
Fire scenarier med tilfeldig- og systematiskfeil
Yrkeshygiene som fagområde rommer både det håndtverksmessige, strategisk / analytiske og evnen til å bruke ferdigheter og kunnskap på nye, innovative måter (spesialist) og til å skape ny kunnskap (forskning). I Storbritania og Sør-Afrika er dette tydliggjort ved at de i sin utdanning og sertifisering, utdanner og sertifiserer yrkeshygieniker på tre nivåer hhv. grunnleggende (HMS Verneingeniør (KIWA), OHTA nivå W201), mellomnivå (NYFs sertifiseringskurs og tilligere EVU kurs på NTNU, OHTA nivå W50x) og spesialister (sertifisert yrkeshygieniker) (se artikkel om OHTA for forklaring på de ulike OHTA nivåene). Selv om vi ikke har disse nivåene definert i vår sertifiseringsordning (men kun sertifiserer til høyeste nivå), må vi huske på at veien mot spesialist nivået starter med å skaffe seg de grunnleggende ferdighetene og kunnskapene innen faget vårt.
De grunnleggende kunnskapene som f.eks. undervises på HMS Verneingeniør og i OHTA kurset W201 vil være nyttig kunnskap for HMS rådgivere og annet personell i BHT / HMS avdelinger som trenger kunnskap om yrkeshygiene. Det vil også være en god start for de som ønsker å utdanne seg innen yrkeshygiene og til de som vil bli spesialister innen yrkeshygiene.
Arbeidstilsynets «Retningslinje og rutine for utarbeidelse og fastsettelse av grenseverdier for forurensninger i arbeidsatmosfæren» (Arbeidstilsynet, 2022), som ble publisert i sommeren, signaliserer en ny giv i grenseverdi arbeidet. I retningslinjen beskriver Arbeidstilsynet en målsetting om å oppdatere hele grenseverdi listen innen 2030.
Den oppdaterte retningslinjen tydeliggjør ansvar og roller gjennom kriterier for stoffer som skal prioriteres for eventuelt nye grenseverdier. I tillegg gir den også mulighet for å fjerne grenseverdier som ikke lenger er relevante. I retningslinjen heter det bl.a.:
“Arbeidstilsynet er ansvarlig for grenseverdiarbeidet og har som målsetting å oppdatere grenseverdilista innen 2030. Retningslinjen for utarbeidelse og fastsettelse av grenseverdier for forurensninger i arbeidsatmosfæren er en overordnet plan for å sikre kontinuitet og forutsigbarhet i arbeidet med å nå målet med å oppdatere grenseverdilista innen 2030. Oppdateringer innebærer å revidere gamle grenseverdier, innføre grenseverdier for kjemikalier som ikke har grenseverdier i dag, gjennomføre enklere revisjon for noen kjemikalier hvor EU har fastsatt strengere enn norske grenseverdier samt å opprette feil, mangler og fjerne grenseverdier for utdaterte kjemikalier. I tillegg er det ønskelig å oppdatere grenseverdilisten med harmonisert klassifisering for de kjemikalier dette gjelder. Det vil bli tatt en status hvert annet år på dette arbeidet.”
Ambisjonen dette signaliserer innebærer at ca. 100 stoffer i dagens liste skal gjennomgås, oppdateres eller fjernes hvert år. I tillegg kommer behovet for etablering av nye grenseverdier. Dette vil være et stort og krevende arbeid som vil trenge tilføring av betydelige ressurser i første rekke til Arbeidstilsynet og til STAMI.
«Norsk Yrkeshygienisk Forening ønsker de nye retningslinjene og ambisjonene som denne beskriver velkommen. Foreningen ønsker fortsatt å være en aktiv pådriver og støtte i det videre grenseverdi arbeidet», sier leder i foreningen Hans Thore Smedbold i en artikkel på Norsk Yrkeshygienisk Forening sine hjemmesider (https://nyf.no/aktuelt/ny-giv-i-grenseverdi-arbeidet/).
Det er på tide med en null visjon når det gjelder arbeidsrelatert kreft. Arbeidsbetinget kreft utgjør mellom 4-20 prosent av antall nye krefttilfeller. Dette er krefttilfeller som kan forebygges gjennom strengere krav til organisering av og eksponeringsnivået i alle deler av arbeidslivet.
Kreft er en utbredt sykdomsgruppe som mange blir berørt av, enten direkte eller indirekte som pårørende. Før fylte 75 år har én av tre nordmenn i følge Kreftregisteret fått minst én kreftdiagnose, og i hele befolkningen er det nå over 300.000 personer som har kreft i sin sykdomshistorikk (305.503 personer per 31.12.2020) (Cancer Registry of Norway, 2021). Det anslås at mellom en tredjedel og halvparten av denne typen dødsfall kunne vært forebygget (cancerprogressreport.org, 2020). Kreft er nå den ledende dødsårsaken i mange europeiske land.
Sammenhengen mellom kreft og arbeidsforhold har vært anerkjent og omfattende dokumentert i vitenskapelig litteratur i mer enn to hundre år. Flere hundre stoffer som vi vil kunne finne på ulike arbeidsplass har blitt klassifisert som kreftfremkallende. Dette er i følge Musu og Vogel kun en liten andel av det totale antallet arbeidsrelaterte kreftformer som i dag anerkjennes (Musu & Vogel, 2018). Prosessen med å samle kunnskap og klassifisere nye stoffer som kreftfremkallende er svært omfattende (Schubauer-Berigan, 2019) og krever store og veldefinerte studier. De strenge kravene til dokumentasjon av årsakssammenheng gjør at mer komplekse sammenhenger ved for eksempel eksponering for flere kjemikalier (cocktail effekt) og kreft (Figur 1), i liten grad vil kunne påvises i denne typen studier. Dette føre igjen til at antall arbeidsrelaterte krefttilfeller undervurderes og at statistikkene over yrkesbetinget kreft blir misvisende.
Figur 1: Eksempel på mulige påvirkninger fra blandinger av kjemikalier og utvikling av kreft (Figur hentet fra Goodson et al., 2015)
I tillegg til de metodiske problemene med å påvise komplekse sammenhenger i vitenskapelige studier, kan det å få anerkjennelse for at kreft er arbeidsbetinget være spesielt utfordrende for mindre ressurssterke arbeidstakere som for eksempel grupper av migrant- og sesongarbeidere eller for personer som har hatt sammensatt eksponering og en sammensatt yrkeskarriere. Nivåene av eksponering for kreftfremkallende stoffene er også en viktig kilde til sosiale ulikheter i helse, da sannsynligheten for å få kreft er mye høyere for helsepersonell, mekanikere eller bygningsarbeidere enn for lederpersonell.
Nåløyet for å få godkjent kreft som yrkessykdom er i Norge relativt lite. Årlig melder leger inn nær 80 nye tilfeller av arbeidsrelatert kreft til «Register for arbeidsrelatert sykdom (RAS)», og om lag 270 pasienter utredes for arbeidsrelatert kreft ved arbeidsmedisinske avdelinger. I Norge kan i følge STAMI, rundt tre prosent av kreft blant menn og 0,1 prosent blant kvinner relateres til kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen. Dette omfatter i stor grad lungekreft og mesoteliom. Disse krefttilfellene er utbredt blant sysselsatte i typiske industri- og håndverksyrker (NOA STAMI, 2021). NOAs anslag over andelen yrkesrelatert kreft er for eksempel lavere enn hva WHO og ILO i deres rapport «WHO/ILO joint estimates of the work-related burden of disease and injury, 2000-2016» estimerer. De anslår at yrkesrelatert kreft utgjøre 4 til 20 prosent av alle krefttilfeller i verden, med stor variasjon i ulike befolkningsgrupper. Kreft utgjør over halvparten av yrkesrelaterte dødsfall i vestlige land (ILO, 2021).
Det er skillet mellom krav og standarder i folkehelse og på arbeidsplasser, og man kan stiller spørsmål om hvorfor vi skal være bedre beskyttelse når det gjelder hva vi spiser og miljøet rundt oss på fritiden, enn når det gjelder arbeidet vi gjør. Behovet for beskyttelse kan være like stort på arbeidsplassen som i fritiden. Det er derfor behov for stille strengere krav og ha høyere forventninger til hvordan forholdene på en arbeidsplass skal være. Det bør ikke lenger aksepteres at økonomisk vinning vektlegges fremfor arbeidstakernes helse og at kostnadene med arbeidsrelatert kreft (både direkte og indirekte) må tas av samfunnet eller av de lidende og deres familier. Kostnadene må synliggjøres og pålegges de bedriftene som forårsaker arbeidsrelatert sykdom.
De aller fleste yrkeskrefttilfeller skyldes normale produksjonsprosesser med en bevisst prioritering av profitt fremfor menneskers helse. En effektiv forebygging av yrkesrelatert kreft vil innebære behov for å strengere regulering av arbeidslivet og en innskrenking av arbeidsgivernes rett til å utøve sitt eget skjønn når det gjelder arbeidsorganisering og valg av helseskadelige produksjonsmetoder. Forebygging vil også krever derfor styrking av offentlig kontroll gjennom gjennom Arbeidstilsynet, samt en styrking av kunnskap om sammenhengene mellom arbeid og kreft bland arbeidstakere, tillitsvalgte og HMS og bedriftshelsetjeneste personell. I dette arbeidet ligger det et spesielt ansvar på oss som yrkeshygienikere i å bidra til å beskytte arbeidstakernes helse og synliggjøre helseskadelige forhold i norsk arbeidsliv. Det er på tide med en null versjon i arbeidslivet når det gjelder arbeidsbetinget kreft.
Goodson, W. H., Lowe, L., Carpenter, D. O., Gilbertson, M., Manaf Ali, A., Lopez De Cerain Salsamendi, A., … Hu, Z. (2015). Assessing the carcinogenic potential of low-dose exposures to chemical mixtures in the environment: the challenge ahead. Carcinogenesis, 36(Suppl 1), S254-S296. https://doi.org/10.1093/carcin/bgv039
NOA STAMI. (2021). Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2021. Oslo: Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI),. Hentet fra https://hdl.handle.net/11250/2757495
Schubauer-Berigan, M. K. (2019). Revised Preamble for the IARC Monographs: Modernized and transparent evidence synthesis for cancer hazard identification. Lyon: IARC.
