Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF) har oppgradert sin hjemmeside. “www.nyf.no” er NYF sin offisielle hjemmeside. Informasjon om Norsk Yrkeshygienisk Forening, foreningens kurs og konferanser, samt “Norsk Yrkeshygienisk Sertifisering” (NYS) vil dere kunne finne der. Oppfordrer alle til å besøke sidene og legge inn lenke til “www.nyf.no” på egne hjemmesider, sosiale medier etc. og på den måten bidra til å gjøre foreningen mer synlig.
Etter en litt prøving og feiling er nå ny versjon av YH-HJELP publisert. YH-HJELP er et regneark laget for å gi hjelp til å vurdere yrkeshygieniske målinger som skal sammenlignes mot grenseverdi. Regnearket er tilpasset Arbeidstilsynet veiledning om vurdering av eksponering og NS-EN 689.
Regnearket kan lastes ned fra Kunnskapsdatabasen
Spørsmål, forslag til forbedringer og tilbakemeldinger på YH-HJELP kan legges inn i kommentarfeltet nedenfor eller sendes til post@yrkeshygiene.no .
Arbeidstilsynet har startet arbeidet med å oppdatere og revidere eldre og utdaterte grenseverdier. 5. april 2024 ble 57 grenseverdiene som i 1978 ble hentet fra ACGIH sine TLV-verdier fra 1974, oppdatert i tråd med ACGIH sine TLVer i dag. Dette er en del av Arbeidstilsynets målsetting med å oppdatere alle grenseverdiene i Vedlegg 1 til Forskrift om tiltaks- og grenseverdier innen 2030.
I tillegg er tre kreftfremkallende og 12 forplantningsskadelige stoffer og stoffgrupper fått nye grenseverdier eller anmerkninger. Forskriftsendringene er gjennomført som følge av EUs initiativ til å redusere eksponeringen for disse stoffene og stoffblandingene. For benzen har Arbeidstilsynet fastsatt en strengere grenseverdi enn EU på 0,1 ppm. Dette var også forslått strengere grenseverdier for nikkel, men her har Arbeidstilsynet besluttet å følge EU sine grenseverdier. Forelått var også å innføre en ny grenseverdi for vannløslig krom Cr3+. Denne er ikke innført. Det er også gjort endringer i Arbeidsplassforskriften og Forskrift om utførelse av arbeid. For en nærmere beskrivelse av endringene se de enkelte forskriftene.
Arbeidsplassforskriften
§ 7-2 resirkulering av luft i ventilasjonsanlegg andre ledd
§ 7-4 hygieniske tiltak ved kontakt ved farlige stoffer og stoffblandinger tredje ledd
Forskrift om utførelse av arbeid
§ 1-4 Definisjoner, numrene 8,19, 21, 21 og 22
§3-4 Opplæring i arbeid med farlige kjemikalier
§3-11 Særlige tiltak ved arbeid med kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier
§3-17 Hygienetiltak ved arbeid med kjemikalier
Forskrift om tiltaks- og grenseverdier
Grunnlagsdokumenter
Grunnlagsdokumenter for de stoffene/stoffblandingene som har fått nye grenseverdier 5.april 2024
EU sine nye krav for ikke-veigående mobile maskiner “Stage-V” trådte i kraft 1. januar 2019. Disse kravene gjelder også i Norge. Kravene gjelder eksosutslipp fra nye motorer som selges. Kravene omfatter bl.a. alle mobile dieselaggregater og -kompressorer som benyttes i bygg og anlegg, landbruk og industri. Kravene vil i tillegg til å redusere utslipp til miljøet innebære en betydelig forbedring av arbeidsmiljøet i området rundt disse maskinene. Det oppfordres derfor til at disse kravene tas inn i alle nye utbyggings- og vedlikeholdskontrakter på land og innen petroleumsvirksomheten til havs.
“Stage-V” emisjonskravene innebærer krav til betydelig reduksjon i utslipp av partikler (PM) og nitrogenoksider (NOx), samt innføring av grenser for antallet partikler (PN) for visse motorstørrelser. Dette er spesielt rettet mot å redusere antallet ultrafine partikler. Dette er nytt i forhold til tidligere krav, og vil ha betydelige helseeffekter.
Det er ulike krav til ulike motorgrupper. Der er nå også krav til mindre håndholdt utstyr (<19kW) og større motorer og generatorpakker (>560 kW). Nedenfor er gjengitt noen eksempler for motorer med effekt på mellom 19 kW og 560 kW (jfr. Tabell II-1, i EU forordningen):
Det er viktig å merke seg at grensene varierer avhengig av motorens effektkategori og bruksområde. “Stage-V” kravene krever også at motorprodusenter inkluderer overvåkningssystemer for å sikre at utstyret overholder utslippsgrensene gjennom hele dets levetid.
Implementeringen av “Stage-V” kravene har ført til at produsentene har måttet adoptere avanserte teknologier som partikkelfiltre (DPF), selektiv katalytisk reduksjon (SCR) for NOx-reduksjon, og forbedrede systemer for styring av motorytelse for å møte de nye kravene. Disse kravene reflekterer EUs forpliktelse til å redusere luftforurensning og beskytte folkehelsen, ved å sette noen av de strengeste utslippsgrensene i verden for ikke-veigående maskiner og utstyr.
De nye kravene gjelder ikke for eksisterende utstyr som allerede er i bruk eller produsert før implementeringsdatoene for deres respektive effektkategorier, og vil derfor være lovlig å benytte. Det er derfor viktig at henvisning til denne standarden tas inn i alle nye utbyggings- og vedlikeholdskontrakter.
Selv om eksisterende ikke-kompatibelt utstyr fortsatt kan brukes, er det mulig for nasjonale myndigheter å kreve ytterligere tiltak for å kompensere for utslipp. Disse restriksjonene kan påvirke den operative fleksibiliteten og økonomiske levedyktigheten til eldre utstyr.
Overgangsordning: Det ble åpnet for at produsenter i en overgangsperiode kan selge ut lager av utstyr som er produsert før disse fristene.
Overgangsperioden ga noe spillerom for produsenter og operatører for å justere seg, men den langsiktige trenden er klar: strengere utslippsforskrifter vil fortsette å forme industrien, og presse mot renere, mer effektivt utstyr. Bedrifter som opererer i EU må planlegge for erstatning eller oppgradering av deres utstyr, og balansere økonomiske hensyn med regulatorisk overholdelse og miljømessig bærekraft.
REGULATION (EU) 2016/1628 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL, on requirements relating to gaseous and particulate pollutant emission limits and type-approval for internal combustion engines for non-road mobile machinery, amending Regulations (EU) No 1024/2012 and (EU) No 167/2013, and amending and repealing Directive 97/68/EC. Henter 09.03.2024 fra https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/PDF/?uri=CELEX:32016R1628
I EU må produsenter, importører eller nedstrømsbrukere (sluttbrukere) klassifisere og merke farlige stoffer og blandinger på en slik måte at menneskers helse og det ytremiljøet gir et høyt nivå av beskyttelse. For kjemikalier som med spesielle farer som kreftfare, mutagenitet, reproduksjonstoksisitet (CMR) og luftveissensibiliserende skal REACH regelverket bidra til å sikre at klassifisering og merking harmoniseres i hele EU (dette gjelder også andre spesielt farlige stoffer på en case-by-case basis). Dette gjøres for å sikre en lik og tilstrekkelig risikostyring. Dette gjøres gjennom harmonisert klassifisering og merking (CLH). Det er nå i hht. Annex VI ATP 18 til Regulation (EC) 790/2009 on classification, labelling and packaging of substances and mixtures (gyldig fra 1. desember 2023), 4372 kjemikalier som har fått en slik harmonisert klassifisering (Tabell 1).
Tabell 1: Oversikt over antall stoffer tatt inn i CLP med harmoniserte klassifisering og merking (basert på informasjon i ATP20, lastet ned 06.03.2024), med angivelse av når de ble tatt inn i Annex VI og hvor mange som i er blitt oppdatert #.
| Annex VI | Dato | Tatt inn i CLP / ATP | Oppdaterte | Kommentar |
| CLP00 | 20.01.2009 | 3367 | Fra tidligere DPD regelverk | |
| ATP01 | 01.12.2010 | 757 | 395 | |
| ATP01corr | 205 | |||
| ATP02 | 01.12.2014 | 4 | ||
| ATP03 | 01.12.2013 | 11 | 5 | |
| ATP04 | 01.12.2014 | |||
| ATP05 | 01.04.2016 | 22 | 15 | |
| ATP06 | 01.04.2015 | 14 | 8 | |
| ATP07 | 01.01.2017 | 19 | 12 | |
| ATP09 | 01.03.2018 | 26 | 19 | |
| ATP10 | 01.12.2018 | 24 | 12 | |
| ATP13 | 01.05.2020 | 16 | 17 | |
| ATP14 | 09.09.2021 | 17 | 12 | |
| ATP15 | 01.03.2022 | 37 | 20 | |
| ATP17 | 17.12.2022 | 23 | 35 | |
| ATP18 | 01.12.2023 | 39 | 16 | |
| ATP20 | 01.02.2025 | 4 | Fremtidig endring som er annonsert | |
| Uendret | 3593 | |||
| Antall | 4372 | 4372 |
# antall endringer kan være høyere da samme stoff kan ha vært endret flere ganger. Kun siste endring er vist i denne oversikten
De harmoniserte klassifiseringene er oppført i Vedlegg VI til CLP-forskriften og skal anvendes av alle produsenter, importører eller nedstrømsbrukere av slike stoffer og blandinger som inneholder slike stoffer. Det er produsent, importører eller nedstrømsbrukere (sluttbrukere) sitt ansvar å klassifisere og merke farlige stoffer i forhold til andre farer enn de som er omfattet av harmoniseringen. Disse har også et selvstendig ansvar for å melde i fra hvis det foreligger ny kunnskap som bør endre den harmoniserte klassifiseringen.
En harmonisert klassifisering (CLH) kan foreslås for stoffer uten en nåværende oppføring i Vedlegg VI til CLP, eller for de med en eksisterende harmonisert klassifisering som må endres, enten på grunn av tilgjengelighet av ny informasjon, nye vitenskapelige eller tekniske utviklinger, endringer i klassifiseringskriteriene eller basert på en reevaluering av eksisterende data.
En kompetent myndighet i en medlemsstat (MSCA), eller en produsent, importør og nedstrømsbruker av et stoff, kan sende inn et CLH-forslag til ECHA. Dette kan skje i tre situasjoner:
Kun kompetent myndighet i en medlemsstat (MSCA) kan foreslå:
CLH-prosessen starter når ECHA mottar en intensjon om å forberede en CLH-dokumentasjon fra en MSCA eller produsent, importør eller nedstrømsbruker. Når intensjonen er mottatt, utføres en sjekk av stoffets identitet, hvoretter ECHA publiserer intensjonene på Registeret over intensjoner på sin nettside.
Formålet med å publisere intensjoner for CLH, i tillegg til å informere interesserte parter om stoffene som for øyeblikket er under behandling, er å forhindre situasjoner hvor to eller flere parter sender inn et forslag for samme stoff samtidig. Videre kan enhver med informasjon relevant for den foreslåtte fareklassifiseringen for et stoff bringe dette til oppmerksomheten til den som sender inn CLH-forslaget i de tidlige stadier av prosessen, eller gi slik informasjon under konsultasjonen.
CLH-dokumentasjonen som er forberedt av en MSCA eller produsent, importør eller nedstrømsbruker, sendes inn til ECHA. CLH-dokumentasjonen består av CLH-rapporten og eventuell annen støtteinformasjon, som er ment å være et “selvstendig” dokument og må inneholde tilstrekkelig informasjon for å tillate en uavhengig vurdering av fysiske, helsemessige og miljømessige farer basert på den presenterte informasjonen. CLH-rapporten må ikke inneholde konfidensielle data da den vil være gjenstand for konsultasjon.
Mer informasjon om forberedelse og innsending av CLH-dokumentasjon er tilgjengelig på siden “Innsending av CLH-intensjoner og dokumentasjon”.
I denne fasen sjekker ECHA at den innsendte CLH-dokumentasjonen er i overensstemmelse med de juridiske kravene i CLP-forskriften. Mer spesifikt, at CLH-dokumentasjonen inkluderer informasjonen som er nødvendig for at RAC kan gi en uttalelse om den klassifiseringen som er foreslått i CLH-dokumentasjonen.
Hvis dokumentasjonen finnes å være i overensstemmelse, vil ECHA starte konsultasjonen av den foreslåtte CLH som presentert i CLH-rapporten på sin nettside. Hvis ikke, blir innsenderen av dokumentasjonen bedt om å bringe dokumentasjonen i overensstemmelse og sende den inn på nytt.
Konsultasjonen varer i 60 dager hvor interesserte parter inviteres til å kommentere på de fareklassene hvor data er blitt levert i CLH-dokumentasjonen. Under konsultasjonen publiseres eventuelle mottatte kommentarer på ECHAs nettside.
Når konsultasjonen avsluttes, kompileres alle kommentarer og vedlegg som er mottatt og videresendes til den som sendte inn dokumentasjonen, med en invitasjon til å svare på kommentarene. De kompilerte kommentarene og de ikke-konfidensielle vedleggene publiseres også på nettsiden på dette stadiet.
CLH-dokumentasjonen, kommentarene og vedleggene som er mottatt, og svaret fra den som sendte inn dokumentasjonen etter konsultasjonen, blir deretter videresendt til ECHAs komité for risikovurdering (RAC).
RAC undersøker de tilgjengelige bevisene for alle fareklasser som var åpne for konsultasjon. Etter en grundig vurdering av de relevante dataene og informasjonen, danner RAC sin mening om den foreslåtte CLH. Det kan være tilfeller hvor RAC kommer til en annen klassifisering for en spesifikk fareklasse enn det som opprinnelig ble foreslått av den som sendte inn dokumentasjonen.
RAC består av eksperter nominert av medlemsstatene, men som handler på egen kapasitet. Et medlem av RAC blir utnevnt som rapportør for dokumentasjonen, og i de fleste tilfeller blir et annet medlem utnevnt som medrapportør. I løpet av fasen for meningsdannelse, vil de utarbeide meningen og svare på kommentarene som ble sendt under konsultasjonen og besvart av den som sendte inn dokumentasjonen.
Etter konsultasjonen oppfordres de berørte partene til å koordinere eventuell deltakelse i RACs meningsdannelsesprosess med de regulære og sektorspesifikke akkrediterte interesseorganisasjonene. Listen over akkrediterte interessenter, arbeidsprosedyren for deres deltakelse i RAC-møtet og de relevante agendaene er tilgjengelige på siden for komiteen for risikovurdering. RAC-agendaene angir stoffene som forventes å bli diskutert på utpekte RAC-møter.
CLH-forslaget må adopteres av RAC innen 18 måneder etter mottak av en CLH-dokumentasjon som oppfyller kravene i CLP-forskriften. RACs uttalelse og dens vedlegg publiseres på ECHAs nettside når uttalelsen er adoptert. Bakgrunnsdokumentet er basert på CLH-rapporten hvor RACs evalueringer er innsatt. ECHA sender RACs uttalelse sammen med dens vedlegg til Europakommisjonen for dens beslutning.
Kommisjonen, assistert av ekspertgruppen CARACAL (de kompetente myndighetene for REACH- og CLP-forskriftene), forbereder en delegert akt for klassifisering og merking av de berørte stoffene, i overensstemmelse med CLP-forskriften og med konsultasjon av interessenter. Kommisjonen vedtar den delegerte akten og varsler Rådet og Europaparlamentet som etter en høring inkluderer stoffene i Del 3 av Vedlegg VI til CLP-forskriften. Delegerte akter publiseres i EUs offisielle tidsskrift etter utløpet av innvendingstiden.
Etter inkluderingen av stoffet i Del 3 av Vedlegg VI til CLP-forskriften, må alle produsenter, importører og nedstrømsbrukere av stoffet i EU klassifisere stoffet i samsvar med oppføringen i Vedlegg VI. Fareklasser som ikke er inkludert i oppføringen i Vedlegg VI, må selvklassifiseres og merkes tilsvarende. Inventaret over klassifisering og merking inneholder listen over harmoniserte klassifiseringer, men inneholder også klassifiserings- og merkeinformasjon om varslede og registrerte stoffer mottatt fra produsenter og importører.
Hvis den harmoniserte klassifiseringen av stoffet trenger å bli revurdert, kan en medlemsstat sende inn et nytt CLH-forslag med data som støtter forslaget for revisjon av en eksisterende oppføring i Vedlegg VI. CLH-dokumentasjonen vil da gå gjennom alle stegene som er oppført ovenfor. Hvis industrien har data som tyder på at en endring i en harmonisert klassifisering er berettiget, må de sende inn en CLH-rapport til en MSCA.
I noen tilfeller kan ECHAs administrerende direktør be RAC om å utarbeide en uttalelse om andre aspekter vedrørende sikkerheten til stoffer alene, i blandinger eller i artikler. På denne måten kan RAC få et mandat til å adressere ett eller flere spesifikke spørsmål relatert til klassifisering og merking. En konsultasjon kan holdes for å assistere RAC i å vedta sin mening. Imidlertid kan en slik forespørsel fra den administrerende direktøren alene ikke føre til en harmonisert klassifisering.
Harmonised classification and labelling (CLH), https://echa.europa.eu/regulations/clp/harmonised-classification-and-labelling, sist besøkt 06.03.2024
Table of harmonised entries in Annex VI to CLP, https://echa.europa.eu/information-on-chemicals/annex-vi-to-clp, sist besøkt 06.03.2024
På de arbeidsmedisinske avdelingene ser vi fortsatt unge og gamle arbeidstakere fra billakkeringsverksteder som har blitt syke på grunn av løsemidler eller eksponering for allergifremkallende stoffer som f.eks. epoksy eller isocyanater. Det er derfor behov for forbedring. Selv om eksponeringsnivåene for løsemidler i moderne bilverksteder synes å kunne være innenfor akseptable områder, er det mange små og større verksteder som fortsatt ikke tilfredsstiller dagens krav til eksponeringskontroll. I tillegg mangler vi gode målinger og målemetoder for de mest reaktive og allergifremkallende stoffene i lim, lakk og skumprodukter.
I en rapport fra 2013, utarbeidet av Bjørn G. Larsen på vegne av Norges Bilbransjeforbund (Larsen, 2013), presenteres viktige retningslinjer og funn angående bruk av kjemikalier i billakkverksteder. Mange av forholdene som her er beskrevet antas fortsatt å være relevante. Denne artikkelen oppsummerer de viktigste punktene og anbefalingene fra rapporten, med fokus på å sikre et trygt arbeidsmiljø. I tillegg til tilstrekkelig beskyttelse / kontroll med løsemiddel eksponering er er det viktig å ha kontroll på eksponering for støv og stoffer som kan gi allergi (hud og luftveier). Dette gjelder spesielt epoxy og isocyanat- / polyuretanbaserte produkter.
Larsen (2013) understreker i rapporten den juridiske forpliktelsen under Arbeidsmiljøloven og Produktkontrolloven for verksteder om å kontinuerlig vurdere og velge mindre skadelige kjemikalier. Selv om mulighetene for erstatning i billakkering er begrensede, fremheves valget mellom løsemiddelbaserte og vannfortynnbare lakker og silikonfjernere. Husk at vannfortynnbare produkter ofte også inneholder 10-20% løsemidler. Det vil derfor ved bruk av disse produktene fortsatt kunne være en betydelig løsemiddeleksponering, spesielt ved spraying.
Arbeidstilsynet har fastsatt eksponeringsgrenser for løsemiddeldamper og andre kjemikalier i arbeidsatmosfæren (Forskrift om tiltaks- og grenseverdier, 2022). Disse grensene varierer etter type kjemikalie og defineres i milligram per kubikkmeter (mg/m³) eller deler per million (ppm). Når flere kjemikalier blandes eller brukes samtidig, bestemmer beregningen av ‘additiv faktor’ om eksponeringen er innenfor de tillatte grensene (Smedbold og Larsen 2021). En additiv faktor på 0,2 eller mindre indikerer at man er i samsvar med reguleringene, mens en faktor mellom 0,2 og 1 kreves en statistisk og faglig vurdering, er additiv faktor større enn 1 kreves det tiltak for å redusere eksponeringen til akseptable nivåer.
Det finnes i hovedsak to typer åndedrettsvern; filtrerende og friskluftforskynt. Filtrerende åndedrettsvern filtrerer forurenset luft ved at luften trekkes gjennom et filter. I et billakkeringsverksted må dette filteret inneholde både et støvfilter (minium P2) og et kullfilter (minimum A2). Valg av filter skal gjøres basert på en risikovurdering. Det skal også gis opplæring i rett bruk og kontroll av åndedrettsvernet, samt rutiner for vedlikehold og skifte av filter (se Program for åndedrettsvern). Masken må være utformet slik at den tetter godt, slik at all luft trekkes gjennom filteret. Filtrerende åndedrettsvern kan også være utstyrt med en motorisert vifte også kalt “turbo”. Da trekker en vifte luft gjennom filteret og blåser dette inn i masken. Dette gjør det lettere å bruke filtrerende åndedrettsvern og det reduserer muligheten for lekkasje. NB! Motorassistert filtrerende åndedrettsvern er ikke et friskluftforsynt åndedrettesvern. Friskluftforsynt åndedrettsvern er et åndedrettsvern hvor luft tilføres fra flaske (røykdykker utstyr) eller via slange fra en trykkluftkompressor. Husk at luften som tilføres åndedrettsvernet skal være ren og luktfri (Samarbeid for Sikkerhet (SfS), 2017), se også artikkelen Trykkluft skal være fri for forurensninger, lukt og smak.
Både filtrerende og friskluftforskynt åndedrettsvern kan være utformet som hel og halvmaske og med skjerm. De ulike utformingene gir forskjellig beskyttelse. Valg av utforming må derfor også gjøres basert på en risikovurdering.
Lakkering skal som hovedregel (best praksis) utføres med friskluftforskynt åndedrettsvern enten i en lakkeringsboks, i arbeidssoner med ekstra ventilasjon eller på annen måte avskjermet fra øvrige arbeidstasjoner ved f.eks. sprøytetelt. Dette er viktig for å unngå eksponering av andre ansatte. Sprøytepåføring med isocyanat / polyuretanbaserte produkter skal alltid utføres med friskluftbasert åndedrettsvern j.fr. Forskrift om utføring av arbeid (2023) § 3-12.
Ulike produkter krever ulik grad av beskyttelse. Det er imidlertid ikke hensiktmessig å måtte bytte mellom ulike typer åndedrettsvern på samme arbeidsplass. Valg av utstyr bør derfor velges ut fra de produktene som krever høyest grad av beskyttelse. Det vil f.eks. bety at hvis verkstedet benytter polyuretanbasert toppstrøk, bør det kun benyttes friskluftbasert åndedrettsvern ved de arbeidsplassene dette produktet benyttes. Grunnen til kravet om friskluftbasert åndedrettsvern er at grenseverdiene for diisocyanater er verdlig mye lavere enn alle andre relevante grenseverdier for produkter som benyttes i et lakkeringsverksted. Dette innebærer at det må tas spesielle hensyn ved bruk av denne typen produkter. Vær også klar over at kravet om bruk av friskluftforsynt åndedrettsvern ved sprøyte påføring av polyuretanbaserte produkter (skum, grunning, primer, maling, lakk etc.) er strengere i Norge enn i mange andre europeiske land. Dette betyr at direkte oversatte kurs og veiledninger kan være feil i forhold til norske krav.
Det er også verdt å merke seg at kravet til ventilasjon i lakkeringskabiner i hht. Norges Bilbransjeforbund (Larsen, 2008) på 0,2 m/s er satt vesentlig lavere enn gjeldende europeisk standard på 0,4 m/s for vertikal ventillerte kabiner og 0,5 m/s for horisontal ventillerte kabiner (Standard Norge, 2018). Et argumenteres som fremføres for et slikt avvik er bl.a. Arbeidstilsynets krav om bruk av friskluftsbforsynt åndedrettsvern ved lakkering med polyuretanbaserte produkter.
Lasen (2013) sin rapport antyder at det i moderne bilverksteder generelt er mulig å opprettholder løsemiddeleksponeringsnivåer under grenseverdien, med flertallet av målingene som viser en additiv faktor på mindre enn 0,23. Dette demonstrerer at gjeldende praksis, inkludert bruk av åndedrettsvern, er effektiv for å holde eksponeringen på et akseptabelt nivå. Det samme er også vist i en nyere artikkel av Graff og medarbeidere (Graff et al, 2022). I tillegg til kontroll med løsemidler er det viktig at det er kontroll med hud og luftveiseksponering for allergifremkallende stoffer, som f.eks. epoksy eller polyuretan baserte lim og polyuretanbasert skum.
Selv de som ikke håndterer kjemikalier direkte, som for eksempel veiledere, opplever en bakgrunnseksponering for løsemiddeldamper, med additive faktorer som varierer fra 0,04 til 0,07, noe som indikerer et generelt lavt nivå av løsemidler i luften.
For oppgaver som sliping og bruk av silikonfjerner, skisserer rapporten til Larsen (2013) flere anbefalinger for å minske løsemiddeleksponering, inkludert bruk av vannfortynnbar silikonfjerner og utførelse av oppgaver nær punktavsug eller i arbeidssoner med ekstra ventilasjon. Særlig oppmerksomhet blir gitt til blanding av lakkprodukter og rengjøring av sprøytepistoler, ettersom disse prosessene tradisjonelt har vært forbundet med høyere nivåer av løsemiddeleksponering. Rapporten anbefaler bruk av lukkede, automatiske pistolvaskeanlegg og riktige ventilasjonstiltak for å redusere risiko.
Sliping og bruk av varme på lim eller lakk kan føre til termisk nedbryting av produktet. Når dette gjøres på polyuretanbaserte produkter kan det dannes diisocyanater. Dette innebærer at åndedrettsvern må brukes. Hvilket utstyr som må brukes av enten filtrerende eller friskluftforsynt åndedrettsvern må velges ut fra en risikovurdering og eventuelle målinger.
Norges Bilbransjeforbund har utarbeidet en serie av rapporter og veiledninger. Noen av disse er listet opp nedenfor. Ta kontakt med Norges Bilbransjeforbund hvis du ønsker tilgang til disse.
Anbefaler også å ta en titt på HSE UK sine veiledinger:
Lukt er som eksponerings indikator uegnet. Dette skyldes at det er store individuelle forskjeller i hvordan vi oppfatter lukt. Luktterskelen kan også være lagt over og langt under aktuelle grenseneverdier. Eksempel på dette er f.eks. grenseverdiene for diisocyanater som ligger langt under luktterskelen hos de fleste. Det betyr at vi ikke kan lukte om eksponeringen er for høy.
29.01.24 Avsnitt on ventilasjon i sprøytekabiner er oppdatert med henvisning til gjenldende standard
Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utføring av arbeid).Forskrift om tiltaks- og grenseverdier (2023). FOR-2011-12-06-1357. Arbeids- og sosialdepartementet, Arbeidstilsynet.
Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (2022). FOR-2011-12-06-1358. Arbeids- og sosialdepartementet, Arbeidstilsynet.
Graff, Pål; Hovik, Jon; Friisk, Grete; Helmersmo, Kristin; Østrem, Ragnhild Beate Strand (2022). Prosjektrapport for EXPO- prosjektet. Eksponering for løsemidler ved billakkering og biloppretting. STAMI rapport nr 5 – 2022, Statens Arbeidsmiljøinstitutt, Oslo https://hdl.handle.net/11250/3036229
Larsen, Bjørn. G. (2008). Vedlegg 5 – Veiledning om lakkabiner for person-, varebiler og tunge kjøretøyer, samt forarbeidsoner, Norges Bilbransjeforbund.
Larsen, Bjørn G. (2013). Løsemiddeleksponering i billakkeringsverksteder. Norges Bilbransjeforbund, Oslo. https://www.nbf.no/siteassets/hms-og-kvalitet/sluttrapport-prosjekt-losemiddelmalinger-27.08.13.pdf
Samarbeid for Sikkerhet (SfS) (2017). Pusteluft og Åndedrettsvern. SfS Anbefaling 009N/2017. https://samarbeidforsikkerhet.no/wp-content/uploads/2021/04/Anbefaling-009N-Pusteluft-og-Andedrettsvern-Rev-1.pdf
Smedbold, H. T. og Larsen G. A. (2021). Vurdering av samtidig eksponering. Yrkeshygienikeren, (2): p. 3-8 https://usercontent.one/wp/yrkeshygiene.no/wp-content/uploads/2021/06/Smedbold-og-Larsen-Yrkeshygienikeren-2-2021.pdf?media=1692135312
Standard Norge (2018). Spraykabiner for organisk beleggsmateriale — Sikkerhetskrav. NS-EN 16985:2018, Oslo
Ventilasjon er et av mange viktige fag vi som yrkeshygienikere må ha god og oppdatert kunnskap om. ACGIH har nå nettopp oppdatett og utgitt to av sine signatur publikasjoner om ventilasjon. Dette er “Industrial Ventilation: A Manual of Recommended Practice for Design” (2023) og “Industrial Ventilation: A Manual of Recommended Practice for Operation and Maintenance” (2020).
“Industrial Ventilation: A Manual of Recommended Practice for Design” (2023) er tilgjengelig både i trykt og digital versjon. Den er nå utgitt i sin 31. utgave. Boken er på 720 sider og er en av de mest dekkende referansebøkene for oss yrkeshygienikere når det gjelder ventilasjon.
Boken inneholder egen kapitler bl.a. om sveiserøyk ventilasjon, punktavsug og avtrekksskap, samt ulike former for allmenventilasjon. Denne siste utgaven av håndboken er utvidet med to nye kapitler om beregningsbasert væskedynamikk og energiberegninger, samt oppdatert informasjon om allmenventilasjon og tilluft.
Denne håndboken gir praktisk veiledning om design, installasjon og drift av industrielle ventilasjonssystemer, og bidrar til å sikre helse og sikkerhet for arbeidere i en rekke industrielle omgivelser. Med sitt klare og konsise språk og omfattende dekning er den en uunnværlig ressurs for både nybegynnere og erfarne utøvere innen faget.
Så enten du designer et nytt ventilasjonssystem eller oppgraderer et eksisterende, gir “Industrial Ventilation: A Manual of Recommended Practice for Design” den informasjonen du trenger for å ta informerte beslutninger og sikre samsvar med relevante forskrifter og retningslinjer. Med sine nylig lagt til og utvidede kapitler og vedlegg er denne siste utgaven et must for enhver profesjonell som arbeider innen industriell ventilasjon.
ACGIH har også oppdatert (2020) sin bok “Industrial Ventilation: A Manual of Recommended Practice for Operation and Maintenance”. Den er komplettert med ny, nyttig og praktisk kunnskap, samt verktøy for å installere, betjene og vedlikeholde ventilasjonssystemet ditt. De fleste kapitler inneholder sjekklister og skjemaer som gjør det enkelt for deg å vedlikeholde ventilasjonssystemet slik at det fungerer som det skal. For yrkeshygienikere vil kapittelet om testing av avtrekksskap kunne være spesielt nytting.
Informasjon om bøkene og hvordan kjøpe disse finner du på ACGIH sine hjemmesider: https://www.acgih.org/
For bruk på kurshelgen til Norsk Yrkeshygienisk Forening.
Innledning om usikkerhet – Åse Dalseth Austigard
Verktøy for vurdering av eksponering – Hans Thore Smedbold
Andre verktøy m.m. se:
Nedenfor følger en artikkel publisert på tysk i 1961 av Karl Wülfert angående utfordringene med grenseverdier og det ykeshygieniske arbeidet. Wülfert jobbet som sjefskjemiker på “Yrkeshygienisk Institutt”. Det som vi i dag kjenner om Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Original tittel er «BETRACHTUNG ZUM PROBLEM DER ”GRENZWERTE ” UND DER GEWERBEHYGIENISCHEN ARBEIT» og artikkelen ble publisert i «Pure and applied chemistry» Vol 3, side 51-56 i 1961. Den oversatte artikkelen kan leses nedenfor.
Det er interessant å tenke over at denne artikkelen er skrevet 17 år før vi fikk våre første norske grenseverdier (Administrative normer i 1978) og 24 år før Norsk Yrkeshygienisk Forening så dagens lys. Dette var på en tid hvor “yrkeshygiene” ikke var et eget fagfelt slik det er i dag, men del av eller synonymt med det vi i dag vil kalle arbeidsmedisin.
I artikkelen nevner Wülfert noen krav til grenseverdier, som vi fortsatt ikke fullt ut har klart å følge opp. Et av disse er bl.a. at det må angis hvilke effekter grenseverdien er satt for å beskytte mot. Dette mangler fortsatt i vår grenseverdi liste. Wülfert stiller også høye krav til utførelse av vårt forebyggende arbeid og til de som leverer laboratorietjenester.
Yrkeshygiene – et fagområde, et yrke og en profesjon
Grenseverdier – artikkel samling
God lesning. Artikkelen er fortsatt aktuell 62 år etter at den ble skrevet.
Hans Thore
av Karl Wülfert (fra tysk til norsk av Hans Thore Smedbold)
Effektiv bekjempelse eller fullstendig kontroll av farene og helseskadene som kan oppstå på en arbeidsplass som følge av kjemikalier (i videste forstand av begrepet) er avhengig av følgende forutsetninger:
(1) Nøyaktig kunnskap om de tilstedeværende kjemikaliene og de potensielle produktene som kan dannes i løpet av en arbeidsprosess, med hensyn til deres kjemiske og fysiske egenskaper;
(2) Nøyaktig kunnskap om virkningene av de aktuelle stoffene på menneskekroppen – altså en kompleks problemstilling av fysiologisk-toksikologisk-farmakologisk art;
(3) Inngående kunnskap om den relevante tekniske prosessen med hensyn til utstyr, trykk- og temperaturforhold, ventilasjonssystemer, installasjon av beskyttelses- og advarselsanordninger, automatisk sikkerhetsutstyr, inkludert alarmanlegg ved forurensning av arbeidsluften med skadelige stoffer;
(4) Grundig studie av; (a) Personlig beskyttelsesutstyr, f.eks. masker, arbeidstøy og skotøy; (b) Effekten av visse beskyttelsesutstyr på arbeidstakere, f.eks. bruk av gassmasker over lengre tid og ved tungt eller lettere arbeid (full effektivitet av filteret forutsettes).
———
Mulighetene for å holde en arbeidsplass helt fri for skadelige stoffer er alltid begrenset av tekniske faktorer, og man må derfor ta stilling til spørsmålet om hvilke mengder stoffer mennesket kan bli utsatt for uten at det oppstår påvisbare skader selv ved langvarig eksponering – måneder og år – over tid. Dette fører til spørsmålet om tillatte grenseverdier, som refereres til som “Maksimalt tillatt konsentrasjon” (M.A.C.) eller Maksimale arbeidsplasskonsentrasjoner (M.A.K.). Den delvis brukte tekniske terminologien M.A.C. bringer med seg en spesiell problemstilling gjennom ordet “tillatt”, fordi spørsmålet oppstår om i hvilken grad “tillatt” blir sett fra rådgivernes synspunkt innenfor yrkeshygiene, altså under medisinsk synsvinkel, eller fra statens lovgivningsperspektiv. Dette kan ha alvorlige konsekvenser når det gjelder både sikring av arbeidsplassen og dens eventuelle tvungne gjennomføring, samt erstatningsansvar.
Som kjent finnes det en rekke lister over “grenseverdier”; noen har internasjonal anvendelse og oppmerksomhet, mens andre er mer lokale i naturen. Avvikene mellom de oppgitte grenseverdiene kan til tider være betydelige. Visse grunnprinsipper bør imidlertid være felles for alle disse listene.
———
Selv om rutineundersøkelser krever andre analysemetoder enn rene vitenskapelige studier, må kjemikere protestere når det brukes metoder i serien som er unøyaktige eller til og med dårlig reproduksible og uforenlige med kjemikeres analytiske samvittighet og medisinsk ansvarsfølelse. Det kan imidlertid ikke benektes at visse metoder med en konstant feil kan ha en viss sammenheng med de kliniske undersøkelsesresultatene. Internasjonalt brukbare metoder av denne typen er imidlertid ubrukelige på grunn av den iblant høyst personlige håndteringen av dem, noe som kan føre til forskjellige resultater når de brukes av ulike laboratorier.
Til tross for all respekt for de individuelle prestasjonene til ulike analytikere, ville det være ønskelig å oppnå enighet om visse analysemetoder innenfor visse analytiske spørsmål i interesse av samarbeid, i hvert fall når resultatene skal presenteres i internasjonale fagtidsskrifter. Dette betyr ikke at ytterligere forbedringer eller endringer som resultat av videre personlig studium, er utelukket. Innføring av visse standardmetoder ville være en betydelig fremgang i kampen for sunne arbeidsplasser. Vi har i de skandinaviske landene, foreløpig for intern bruk, tatt initiativ til en felles vurdering av visse metoder.
Det skal heller ikke utelates at en betydelig del av de publiserte analysemetodene i internasjonal litteratur ved nærmere gransking stadig viser seg å være ubrukelige. Det kan virke som om forfatterne ikke angir feilkildene i tilstrekkelig grad eller utarbeider arbeidsprosedyrene tilstrekkelig detaljert. Dessverre synes det også å være tilfelle at forfatterne utelater alle skuffende avvik og bare inkluderer de “gode” verdiene i arbeidet sitt.
Mens det uorganisk-analytiske området, til tross for all rettmessig kritikk mot upåliteligheten til visse metoder, er relativt tilfredsstillende, er forholdene innen det organisk-analytiske området mindre tilfredsstillende. Her kan man for eksempel finne kolorimetrisk analysemetoder som faktisk ikke er relatert til den undersøkte substansen i det hele tatt, men til mindre stoffer (forurensninger) med varierende mengde og natur, avhengig av synteseprosessen som brukes til å fremstille hovedsubstansen.
Situasjonen blir enda mer forvirrende når det gjelder å bestemme flere organiske stoffer samtidig. Dette problemet er svært aktuelt i moderne industri, kanskje ikke så mye i store synteseanlegg som i forbrukerindustrien, dvs. i industrier som bruker en rekke organiske kjemikalier som hjelpestoffer eller halvfabrikata. Her er forurensning av luften med bare én substans relativt sjelden. Med hyppige endringer i valg av hjelpestoffer og stadige introduksjoner av nye kjemikalier, som ofte ikke er toksikologisk undersøkt eller bare utilstrekkelig undersøkt, blir man stilt overfor nesten uløselige utfordringer. Det er ikke utenkelig at den raske utviklingen innen instrumentell analyse kan gi en løsning på mange av disse tilfellene, som tilfredsstiller kravene til både hastighet og nøyaktighet for både serieundersøkelser og vitenskapelige studier samtidig. Imidlertid er den nødvendige instrumentelle utstyret (gasskromatografi, infrarød spektroskopi med datalogging, etc.) dyrt, og utviklingen er langt fra fullført, slik at instrumentene raskt kan bli utdatert.
Denne utviklingen innen det analytiske kjemifeltet stiller også visse krav til opplæringen av laboratoriepersonell på grunn av nødvendig overvåking av utstyret. Jo mer komplekst utstyret blir, desto større er muligheten for instrumentelle feil og de alvorlige konsekvensene dette kan ha for helsen til de overvåkede arbeidstakerne.
Kvalitetskravene som må stilles til laboratoriepersonalet, begrenser seg imidlertid ikke bare til den instrumentelle eller kjemiske sektoren. Det må kreves at laboratorielederne ansvarlige for gjennomføringen av den analytiske arbeidet har en viss grad av medisinsk kunnskap, som sammen med hovedutdannelsen som fagkjemiker, gjør dem i stand til å se de løsbare problemene også fra det medisinske synspunktet til bedriftshygienikere.
Den tilfredsstillende løsningen på oppgavene vi har samlet oss for å diskutere, avhenger ikke bare av våre innsatser som kjemikere, leger eller fysikere. Det krever også betydelige økonomiske midler for å utstyre laboratoriene og gjennomføre en rekke undersøkelser. Selv om sannsynligheten for å komme i kontakt med alle industrikjemikaliene i et lite land antakelig er mindre enn i store industrielle land, forblir det en realitet av hyppig og hyppig skiftende kontakt med mange stoffer. Noen grupper av arbeidstakere, for eksempel innen landbruket, vil være utsatt for forgiftningsmuligheter fra “pesticider”, og i dette tilfellet er det ikke størrelsen på landet eller dets industrielle kapasitet, men klimaet som bestemmer hvilke “pesticider” som skal brukes.
Når de tilgjengelige midlene fordeles mellom de forskjellige områdene, må man klart erkjenne at den kontinuerlige arbeidsplassovervåkingen med dens “field investigations” og serieundersøkelser av biologisk materiale (for eksempel urin) er en grunnleggende forutsetning i vårt arbeid for sunne og trygge arbeidsplasser. Denne typen arbeid må utføres av de relevante organene i hvert land. Ingen mengde studier av utenlandsk litteratur kan frita oss fra denne plikten; litteraturstudier kan bare lette gjennomføringen av arbeidet og sikre nødvendig intim kontakt med den pågående utviklingen. Men forskningen må ikke utelates. Samtidig ville det imidlertid være helt uforsvarlig å fokusere utelukkende eller hovedsakelig på det og forsømme arbeidsplassovervåkingen eller til og med redusere den til sporadiske stikkprøver.
Det kan virke merkelig å uttrykke slike tanker her; de er selvfølgelig åpenbare for enhver innsiktsfull person. Likevel virker det nødvendig å bringe disse tingene opp, for de har en kausal sammenheng med oppgaven vår og dens løsning. Dette er nemlig bundet til den harde realiteten av tilgjengelige midler og dermed til forhold som varierer fra land til land. En løsning på de oppgavene vi står overfor kan bare oppnås gjennom en viss fordeling av de forskjellige oppgavene blant alle interesserte deltakere, og det er derfor nødvendig å finne en måte som gjør det mulig for alle å delta i arbeidet på en vellykket måte, helst ved å unngå kostbar og unødvendig dobbeltarbeid.
Som kjent behandlet Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) i Genève spørsmål om arbeidsplasssikkerhet i februar 1958. Resultatene fra disse møtene ble formidlet til ulike regjeringer i form av “Anbefalinger”. Fra en “anbefaling” til gjennomføringen kan det til tider være et langt skritt, der de ansvarlige regjeringsorganene kan spille en betydelig rolle i “lengden” eller “kortheten” av dette. Våre oppgaver her som representanter for praksis må være å finne måter å fordele oppgaver som til slutt leder til det ønskede målet gjennom et samarbeid, uavhengig av grenser og systemer. Tanken om et slikt samarbeid er en levende virkelighet i nord, og som en nordmann oppfordres jeg til å arbeide for dens gjennomføring også på en større skala.
Løsningen av yrkeshygieniske oppgaver generelt og spørsmålet om “grenseverdier” spesielt er og vil fortsette å være, uten å redusere betydningen av teknisk og analytisk innsats, for det vitenskapelige området eller fagfelt, være et spørsmål om etikk og ansvarsfølelse for det nærliggende livet.
(1) H. Field Smyth, ” Improved communication – hygienic standards for daily inhalation “, Am. Ind. Hyg. Assoc. Quart., 17, No. 2, 129 (1956)
Yrkeshygiene betegner et fagområde, et yrke og en profesjon. I henhold til Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF) sine vedtekter (§ 1) er «yrkeshygiene» definert som: «Identifikasjon og kartlegging av kjemiske, fysiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer, samt vurdering av risiko for helseskade og forslag til forebyggende tiltak». De som jobber med og som yrkeshygienikere vil ha ulike erfaring, kompetanse og bakgrunn. Å bli sertifisert som yrkeshygieniker krever en teknisk-naturvitenskapelig bakgrunn på bachelor nivå eller høyere og fordypning innen yrkeshygieniske fag på minimum 60 studiepoeng.
Arbeidshygiene eller yrkeshygiene var i Norge fram til 70-tallet et begrep som i hovedsak ble brukt av[HS1] leger / helsepersonell og omfattet forebyggende arbeid på arbeidsplassene i vid forstand. Dette inkluderte også deler av det vi i dag kaller «Yrkeshygiene». På 70-tallet begynte Arbeidstilsynet å ansette ingeniører som tok tittelen “yrkeshygieniker”. Det ble etablert et utdanningsprogram for disse delvis basert på opplæring i Sverige og gjennom internopplæring. Dette ble starten på det vi i dag kjenner som “Yrkeshygiene” i Norge og faget fikk en mer teknisk og ingeniørmessig innretning enn tidligere. Flere av de som fikk sin opplæring i Arbeidstilsynet begynte senere i industrien og var viktige aktører i utviklingen av faget i kraft av sin funksjon i disse virksomhetene (Smedbold, 2020).
Dette ledet fram til etableringen av Norsk Yrkeshygienisk Forening i 1985 og senere en sertifiseringsordning for yrkeshygienikere i 1997 (Norsk Yrkeshygienisk Sertifisering). Foreningen har siden vokst til den i dag har i underkant av 400 medlemmer.
Norsk Yrkeshygienisk Forening er medlem av den internasjonale yrkeshygiene foreningen International Occupational Hygiene Association.
Deler av yrkeshygiene faget utøves av andre enn de som kaller seg «yrkeshygienikere». Dette er f.eks. verneingeniører, ergonomer, leger, hms-koordinatorer og andre som jobber med å forebygge sykdom og skade knyttet til kjemiske, fysiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer. Yrkeshygieniske prinsipper er også en viktig del av den arbeidsmedisinske opplæring og praksis. Arbeidsmedisin og yrkeshygiene kan sees på som to uadskillelige tvillinger, hvor den ene i dag har sine røtter i medisin og den andre i ingeniørfag (Smedbold, 2020), men hvor vi for ikke mange tiårene siden var ett fag med en lang felles historie (Smedbold, 2022).
«Yrkeshygieniker» er ingen beskyttet tittel. De som jobber som yrkeshygienikere vil ha ulike erfaring og kompetanse. De fleste som jobber med yrkeshygiene og kaller seg «yrkeshygieniker», er medlemmer av Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF). I hht NYF sine vedtekter kan følgende opptas som medlemmer av foreningen (Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF)):
1. Personer med høyere utdanning fra universitet eller teknisk høyskole og som har et arbeidsområde som nevnt i NYFs vedtekter §1 (se beskrivelsen over).
2. Personer som ikke tilfredsstiller pkt. 1 sine krav til basisutdanning, men som gjennom praksis og opplæring har tilegnet seg tilsvarende faglig kompetanse.
Det er dermed mange veier inn i det å jobbe med yrkeshygiene. På samme måte som yrkeshygienikere i enkelte roller og funksjoner har en jobb som inkluderer elementer fra helseprofesjoner som arbeidsmedisin, ergonomi og bedriftssykepleie.
Yrkeshygienikere arbeider bl.a. med:
Yrkeshygiene er en teknisk profesjon. Det er imidlertid dag ingen etablert profesjonsutdanning og offentlig godkjenning av yrkeshygienikere. Det nærmeste vi har er kriteriene for å bli sertifisert som yrkeshygieniker av Norsk Yrkeshygienisk Sertifisering.
En slik sertifisering innebærer minimum en bachelor (3 år) innen teknisk-naturvitenskapelig fag fra et godkjent universitet eller høgskole dokumenterte yrkeshygieniske kunnskaper med eksamen i yrkeshygieniske emner på minimum 60 studiepoeng og 5-7 års relevant arbeidserfaring. I tillegg må det fremlegges to rapporter til godkjenning og en avsluttende muntlig eksamen (Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF), 1995).
Sertifisering gir rett til tittelen “Sertifisert yrkeshygieniker” (SYH). Sertifiseringen er internasjonalt anerkjent av den internajosjonale yrkeshygiene foreningen (IOHA) gjennom National Accreditation Recognition (NAR).
Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF)
Norsk Yrkeshygienisk Sertifisering (NYS)
International Occupational Hygiene Association (IOHA)
Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF). (1985, 21.11.2013). Vedtekter for Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF). Hentet 26.07.2023 fra https://nyf.no/vedtekter/
Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF). (1995, 27.03.2023). Norsk Yrkeshygienisk Sertifisering (NYS). Hentet 01.07.2023 fra https://nyf.no/sertifiseringsordningen/
Smedbold, H. T. (2020). Fremveksten av yrkeshygiene som en teknisk profesjon Hentet 04.07.2023 fra https://yrkeshygiene.no/temaer/yrkeshygienens-historie-i-norge/fremvekst_YH_profesjon.html
Smedbold, H. T. (2022). 300 års yrkeshygienehistorie. Hentet 10.07.2023 fra https://yrkeshygiene.no/2022/01/14/300-ars-yrkeshygiene-historie/
[HS1]Om ?
I en innledende vurdering er det ofte nødvendig å forsøke og estimere mulig eksponering, da vi av ulike årsaker ikke har tilgang på relevante måledata gjort under lignende forhold. Det finnes da ulike enkle verktøy som kan være til hjelp for å støtte en slik faglig vurdering av eksponering. I denne artikkelen vil jeg presentere “Tier-regelen”, “metningskonsentrasjon”, “damtrykk-fare-ratio” og “Raoults lov”, med eksempler med eksponering for benzen og diisocyanater.
Et enklt verktøy, som kan gi oss en hint om hvor høy eksponeringen vil kunne bli, er «Tier-regelen». «Tier-regelen» tar utgangspunkt i metningskonsentrasjon (se lenger ned på siden).
«Tier-regelen» er er erfaringsbassert og representerer et konservativ føre-var estimat for eksponeringen under stabile forhold hvor det er snakk om avdamping fra overflater med forskjellig størrelse og ventilasjon (Jahn, Bullock & Ignacio, 2015). Navnet kommer av at konsentrasjonen er angitt som «ti-deler» av av metningskonsentrasjonen. Verktøyet er grovt, men kan likevel være nyttig i situasjoner hvor vi ikke har annen og bedre informasjon tilgjengelig. En slik situasjon kan være planlegging av nybygg.
«Tier-regelen» baserer seg bl.a. på erfaringen med at vi i et lite lukket rom uten ventilasjon svært skjelden vil få konsentrasjoner som er lik metningskonsentrasjonen, og at de fleste systemer ha noe lekkasje, slik at eksponering i praksis aldri helt kan utelukkes (Tabell 1). I hht. Jahn et al er det ingen som helt vet hvem som først formulerte tier-regelen.
Tabell 1: «Tier-regelen»
| Kontrollnivå | Andel av metningskonsentrasjonen |
| Ingen – Lite, lukket rom, ingen ventilasjon | 1/10 |
| Dårlig – Begrenset ventilasjon | 1/100 |
| Bra – God allmen ventilasjon, >6 luftskifte/time | 1/1 000 |
| Meget bra – Punkt/prosessavsug | 1/10 000 |
| Veldig bra – Inneslutning | 1/100 000 |
Metningskonsentrasjonen er forholdet mellom kjemikaliets damptrykk og omgivelsestrykket av et flyktig stoff i luft ved romtemperatur og normalt trykk. Metningskonsentrasjonen i ppm kan uttrykkes på følgende måte:
(1) 
Hvor:
|
|
er damptrykket til komponent A i blandingen |
|
|
er omgivelsestrykket ved samme temperatur (husk at VP og P må ha samme enhet og være angitt ved en aktuelle temperaturen) |
En annen, men ikke så vanlig måte å estimer fare potensialet knyttet til eksponering er bruk av vapor-hazard-ratio (VHR) eller på norsk damptrykk-fare-ratio (DFR) (Jahn et al., 2015). DFR er på samme måte som «tier-regelen» erfaringsbasert og uten kjent oppghav.
(2) 
Hvor:
|
|
er damptrykket-fare-ratio til komponent A |
|---|---|
|
|
er damptrykket til komponent A i blandingen oppgitt i mmHg, og |
|
|
er grenseverdien til komponent A oppgitt i ppm |
I Tabell 2 er damptrykket oppgitt i mmHg og grenseverdiene oppgitt i ppm. Andre enheter kan også benyttes, men da til forholdstallene som skiller de ulike “DFR kategoriene” være annerledes. For hver av kategoriene er det angitt et kontrollnivå. Det vil si et antatt nødvendig tiltaknivå i forhold til ventilasjon (allmen ventilasjon, prosessventilasjon, punktavtrekk og innebygging).
For arbeidsoppgaver / prosesser som varer mindre enn 2-4 timer vil metoden være konservativ, da den forholder seg til fullskiftsgrenseverdien (Forskrift om tiltaks- og grenseverdier, 2022).
Tabell 2: «Damptrykk-fare-ratio (DFR)» i forhold til ventilasjon
| DFR kategori | Damptrykk-fare-ratio (DFR) | Nødvendig kontrollnivå (ventilasjon) |
| 1 | <0,05 | Generell ventilasjon – 3 til 6 luftskifte/time |
| 2 | 0,05 – 1 | God generell ventilasjon – 6 til 12 luftskifte/time |
| 3 | 1 – 25 | God generell ventilasjon med oppfanging ved utslippspunktet |
| 4 | 25 – 500 | Oppfanging ved utslippspunkter med inneslutning der det er praktisk mulig |
| 5 | 500 – 3000 | Innkapsling / inneslutningen |
| 6 | >3000 | Primær og sekundær innkapsling / inneslutning |
Ofte vil vi ha med blandinger å gjøre, slik at eksemplet over hvor vi ha tatt utgangspunkt i en ren væske skjeldent vil være tilfelle. Når vi har med blandinger å gjøre kan Raoult´s lov være nyttig. I følge den vil damptrykket til et hvilket som helst spesifikt stoff i en blanding reduseres proporsjonalt med molfraksjonen av hvert spesifikke stoff i blandingen. Følgende ligning beskriver forholdet:
(3) 
Hvor:
|
|
er damptrykket til komponent A over løsningen |
|---|---|
|
|
er molfraksjonen av komponent A i blandingen, og |
|
|
er damptrykket til den rene komponent A ved 25°C |
Raoults lov gjelder for ideelle løsninger. En ideell løsning vil si en løsning der alle kreftene mellom molekylene i løsningen er de samme. Ingen virkelig løsninger oppfyller kravet til idealitet fullstendig. Raoults lov kan imidlertid likevel være nyttig og gi en pekepinne om hva en kan forvente av eksponeringsnivåer.
Modellering
Det er også utviklet modelleringsverktøy for vurdering av eksponering. Noen eksempler på modeller er bl.a Chris Keil (Keil, 2023; Keil, Simmons & Anthony, 2009) og Paul Hewet (Ganser & Hewett, 2017a, b; Hewett & Ganser, 2017a, b).
Nedenfor er metningskonsentrasjonen og damptrykk-fare-ratio (DFR) regnet ut for benzen. Det enteste vi trenger er damptrykket (VP), omgivelsestrykket (P) og grenseverdien (GV) til benzen, hhv. VP = 12,7 kPa, P = 101,3 kPa, GV = 0,2 ppm.
Dette gir oss for benzen:
| Resultat | |
| Metningskonsentrasjon (ppm) | 125 370 |
| Damptrykk-fare-ratio (DFR) | 476 |
| DFR – kategori | 4/5 |
Dette betyr at ved rengjøring av en tank hvor det har vært ren benzen vil en kunne forvente en eksponering i størrelsesorden 12-13 000 ppm.
I eksemplet over vil ved håndtering av en løsning som inneholder 1% benzen i stedet for ren benzen, vil vi forvente uten å ha ennen informasjon at eksponeringsnivået ville være 1/100 mao i størrelses orden 120-130 ppm. Hadde vi i tillegg håndtert blandingen i et godt ventillert rom vil en ved hjelp av å anvende tier-regelen kunne forvente nivåer i størrelsesorden 1-2 ppm.
Nedenfor er utregning av metningskonsentrasjon og damptrykk-fare-ratio (DFR) eksemplifisert ved hjelp av ulike vanlig forekommende diisocyanater. For å benytte denne metoden trenger vi å vite grenseverdien (Tabell 3) og damtrykket (Tabell 4 og 5) til agenset.
Tabell 3: Grenseverdier for diisocyanater fra Norge og enkelte andre
| Agens | Land | Fullskift (8-timer)
|
Korttid (15 min)
|
Takverdi*
|
|||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| ppm | mg/m3 | ppm | mg/m3 | ppm | mg/m3 | ||
| -NCO, alle | Finland | 0,035 | |||||
| Sveits | 0,005 | 0,02 | 0,005 | 0,02 | |||
| Diisocyanater | Norge | 0,005 | 0,01 | ||||
| Heksametylendiisocyanat (HDI) | Norge | 0,005 | 0,035 | ||||
| Tyskland | 0,005 | 0,035 | 0,005 | 0,035 | 0,01 | 0,07 | |
| Isoforondiisocyanat
(IPDI) |
Norge | 0,005 | 0,045 | ||||
| Tyskland | 0,005 | 0,046 | 0,005 | 0,046 | 0,01 | 0,092 | |
| Nafalendiisocyanat (NDI) | Norge | 0,005 | 0,04 | ||||
| Tyskland, AGS | 0,005 | 0,05 | 0,005 | 0,05 | 0,1 | ||
| Toluendiisocyanat (TDI)
|
Norge | 0,005 | 0,035 | ||||
| Tyskland, DFG | 0,001 | 0,007 | 0,001 | 0,007 | 0,005 | 0,035 | |
| Tyskland, AGS | 0,005 | 0,035 | 0,005 | 0,035 | 0,02 | 0,14 | |
| ACGIH | 0,001 | 0,005 | |||||
| Metylendifenyldiisocyanat (MDI) | Norge | 0,005 | 0,05 | ||||
| Tyskland | 0,005 | 0,05 | 0,005 | 0,05 | 0,1 | ||
| Disykloheksylmetan-4,4′-diisocyanat (HMDI) | Norge | 0,005 | 0,05 | ||||
* Takverdi er i tysksammenheng målt med en referansetid på 60 sek.
Nedenfor er utregning av metningskonsentrasjon og damptrykk-fare-ratio (DFR) vist i Tabell 4 og 5. I tabellene er det også tatt med enkelte andre fysikalske data for diisocyanatene.
Tabell 4: Utrening av metningskonsentrasjon og damtrykk-fare-ratio for TDI og MDI.
| TDI 65/35 | TDI 80/20 | MDI monomer | Polymerisk MDI | |
|---|---|---|---|---|
| Molekylvekt, g/mol |
174,16 |
174,16 |
250,25 |
350-400 |
| Fysikalsk tilstand | Fargeløs væske | Fargeløs til svak gul væske | Hvit til gult fast stoff | Mørk gul til brun væske |
| Smeltepunkt, °C |
5 |
13,6 |
34-39 |
<10 |
| Flammepunktet, °C | 132 | 132 | 196 | – |
| Tetthet, 25 °C, kg/l |
1,22 |
1,22 |
1,33 |
1,24 |
| Viskositet, 20°C, mPa.s | 3,2 | 3,2 | – | 400 |
| Damptrykket, 20°C, Pa (mmHg) |
1,3 (0,01) |
1,3 (0,01) |
<0,002 |
<0,005 |
| NCO innhold, % | 48 | 48 | 34 | 30-32 |
| Kontrollbehov |
|
|
|
|
| -Metningskonsentrasjon, ppm | 13 | 13 | 0,02 | 0,05 |
| -DFR |
2 |
2 |
0,003 |
0,008 |
| -DFR kategori | 3 | 3 | 1 | 1 |
Tabell 5: Utrening av metningskonsentrasjon og damtrykk-fare-ratio for HDI, IPDI, NDI og HMDI.
| HDI | IPDI | NDI | HMDI | |
|---|---|---|---|---|
| Molekylvekt |
168,19 |
222,28 |
210,9 |
262,35 |
| Fysikalsk tilstand | Klar, fargeløs til noe gul væske med en skarp stikkende lukt | Fargeløs til svak gul væske med en stikkende lukt | Hvit til lys gule krystalliske flak | Klar fareløs til lys gul væske |
| Smeltepunkt, °C |
-67 |
-60 |
130 |
<-10 |
| Flammepunktet, °C | 140 | 155-161 | 155 | >201 |
| Tetthet, 25 °C, kg/l |
1,04 |
1,06 |
1,42 |
1,066 |
| Viskositet, 20°C, mPa.s | 5,81 | 106,2 | ||
| Damptrykket, 20°C, Pa (mmHg) |
7 (0,05) |
0,04 (0,0003) |
0,4 (0,003) |
0,13 (0,001) |
| NCO innhold, % | 40 | |||
| Kontrollbehov |
|
|
|
|
| -Metningskonsentrasjon, ppm | 66 | 0,4 | 4 | 1 |
| -DFR |
10 |
0,06 |
0,6 |
0,2 |
| -DFR kategori | 3 | 2 | 2 | 2 |
Som det går fram av Tabell 4 og 5 er eksponeringspotensialet størst for TDI og HDI, mens det for MDI skal langt mer til før du vil komme over grenseverdien. Dette betyr at bruk av byggningskum basert på MDI til fuging av dører og vinduer vil de ofte kunne benyttes uten ekstra vernetiltak, mens bruk av byggskum til isolasjon av vegger vil kreve ekstra vernetiltak. NB! Dette gjelder ikke allerede sensibiliserte personer, som ofte vil trenge beskyttelse usansett.
Når det gjelder TDI og HDI vil bruk i de fleste tilfeller kreve prosessavtrekk og bruk av åndedrettsvern, da bruken innebærer blanding av TDI eller HDI med andre ofte svært helseskadelige stoffer i en reaksjon som vil utvikle varme (så kalt eksoterm prosess).
I de fleste tilfeller vil avdampingen fra et kjemikalie øke ved økende temperatur. I Figur 1 ser vi hvordan metningskonsentrasjonen for TDI, MDI og PMDI øker ved økende temperatur. For TDI vil vi ved en økning fra fra 20 til 35 grader C forvente en fire gang økning i metningskonsentrasjonen for TDI (Firgur 1).
Figur 1: Metningskonsentrasjon (i ppb) av TDI, MDI og PMDI ved ulike temperaturer (etter Allport et al 2003)
Ved produksjon av skumplast blandes en diisocyanat (ofte en blanding av TDI og HDI) med en polyolblanding. Denne gir skumet dens unike egenskaper, og kan variere mye fra produsent til produsent. Denne blandingen vil ofte være en produkthemlighet (proprietær), men vil ofte i tillegg til polyol inneholde katalysatorer (amin- eller metallkatalysatorer), flammehemmere (som kan være halogenerte) og blåsemiddel. I reaksjonen utvikles mye varme og temperaturen i skummet kan bli langt over 100 grader C avhengig av blandingsforholdet og mengde skum som produseres.
Norge innførte restriksjoner i bruk av diisocyanater 12.02.2021, men lite er gjort
Krav til en yrkeshygienisk rapport
Allport, D. C., Gilbert, D. S. & Outterside, S. M. (2003). MDI and TDI: Safety, Health and the Environment. A Source Book and Practical Guide. West Sussex, England: John Wiley & Sons Ltd.
Forskrift om tiltaks- og grenseverdier. (2022). Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer. Arbeidstilsynet. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1358
Ganser, G. H. & Hewett, P. (2017a). Models for nearly every occasion: Part II – Two box models. J Occup Environ Hyg, 14(1), 58-71. https://doi.org/10.1080/15459624.2016.1213393
Ganser, G. H. & Hewett, P. (2017b). Models for nearly every occasion: Part IV – Two-box decreasing emission models. J Occup Environ Hyg, 14(11), 919-930. https://doi.org/10.1080/15459624.2017.1339167
Hewett, P. & Ganser, G. H. (2017a). Models for nearly every occasion: Part I – One box models. J Occup Environ Hyg, 14(1), 49-57. https://doi.org/10.1080/15459624.2016.1213392
Hewett, P. & Ganser, G. H. (2017b). Models for nearly every occasion: Part III – One box decreasing emission models. J Occup Environ Hyg, 14(11), 907-918. https://doi.org/10.1080/15459624.2017.1339166
Jahn, S. D., Bullock, W. H. & Ignacio, J. S. (2015). A strategy for assessing and managing occupational exposures (4. utg.). Falls Church, VA: AIHA Press.
Keil, C. B. (2023). A case-based introductiion to Modeling Occupational Inhalation Exposure to Chemicals. Fairfax, VA: AIHA Press.
Keil, C. B., Simmons, C. E. & Anthony, T. R. (2009). Mathematical models for estimating occupational exposure to chemicals (2. utg.). Fairfax, VA: AIHA Press.
Kjerneoppgavene til en yrkeshygieniker er å utføre risikovurderinger og kartlegging av kjemisk, fysisk- og biologiskeksponering og bidra til å redusere risiko for sykdom og skade. Nedenfor er vist et rammeverk for systematisk risikobasert helse- og arbeidsmiljøarbeid tilpasset vår yrkeshygieniske hverdag. Formålet med rammeverket er å beskrive en yrkeshygienisk beslutningsramme og prosess for å forutse, identifisere, vurdere, kontrollere og verifisere risiko.
I avsnittene nedenfor har vi beskrevet de fem nøkkel elementer slik vi ser de. For en fullstendig beskrivelse av rammeverket slik AIHA tenker og hvilken kompetanse og ferdigheter som de mener er nødvendig for ulike nivåer av yrkeshygiene kompetanse, se AIHA sin side om “Competency Framework: Understanding and Applying ARECC to Occupational and Environmental Health and Safety” for mer informasjon (Candee, Dahm, Hoover, Phan & Sahmel, 2022).
I vårt arbeid for den enkelte virksomhet vil det praktiske helse- og arbeidsmiljøarbeidet som oftest være basert på kjent kunnskap om sammenhenger mellom eksponering og helseutfall innen den aktuelle bransje eller for de aktuelle arbeidsprosessene, sammen med en sunn «føre-var» strategi.
Å forutse farer innebærer å benytte kunnskap om bransjer og arbeidsprosesser for å prioritere og planlegge arbeidet med å kartlegge og redusere risiko. En kilde til slik kunnskap kan være nasjonale kilder som; Norsk Overvåking av Arbeidsliv sine bransjeprofiler (Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA), 2021a, b), eller oversikter over kjemikalier som benyttes i ulike produkter og bransjer i de nordiske landene (SPIN, 2020). GESTIS sin kjemikaliedatabase kan deretter være en nyttig kilde til informasjon om iboende fare (DGUV, 2023). Ulike system for rangering av iboende fare basert på kjemikalienes H- og P-setninger vil her kunne være nyttig. Eksempler fra Norge kan rangeringene benyttet i NORSOK S-002 (Standard Norge, 2018a) og ChemiRisk (Proactima AS, 2023). I Tyskland benyttes f.eks. GISCODE-merkesystemet .
Andre viktige kilder vil være interne erfaringsdata og metoder benyttet i felles bedriftshelsetjenester og større virksomheter og konsern. For at vi skal kunne jobbe effektivt og fullt ut utnytte den unike mulighet et slikt bredt tilfang av erfaring kan gi, er det viktig at de verktøyene vi benytter gjør det mulig å aggregere kunnskap og erfaring, fra vurdering av sammenlignbare arbeidsoppgaver og yrker på tvers av arbeidssteder, yrker, bedrifter og bransjer.
Å identifisere innebærer som regel først å gjøre en grov innledende vurdering basert på en samtale eller befaring og deretter systematisk gå gjennom utvalgte arbeidsprosesser, arbeidslokaler, stasjonært og håndholdt utstyr og kjemikalier som benyttes.
Å kartlegge hvordan arbeidstakere utfører arbeidet er en viktig del av å identifiser farer. Viktige momenter vil kunne være arbeidsplassens utforming, samtidige operasjoner, og andre viktige momenter som kan påvirke eksponeringen. Her vil kunnskap om eksponeringsforhold knyttet til andre lignende arbeidsoppgaver være nyttig.
Et eksempel på å identifisere fare knyttet til håndtering av kjemikalier ved hjelp av informasjon i Sikkerhetsdatabladet (SDS og eSDS). SDS-er inneholder viktig informasjon om egenskapene til hver kjemikalie, de ulike farene, beskyttelsestiltakene og sikkerhetstiltakene for riktig håndtering, lagring og transport av kjemikalier. H-setningene kan benyttes til å identifisere kjemikalier med høyest iboende fare.
Å vurdere innebærer å ta stilling til hvor eksponert en arbeidstaker er for et kjemisk, fysisk eller biologisk agens på arbeidsplassen. For å gjøre dette vil det ofte være nyttig å følge Arbeidstilsynets tretrinns vurderingsstrategi med Innledende vurdering, Forundersøkelse og Detaljert undersøkelse (Arbeidstilsynet, 2023). Her er det viktig at både rutineoppgaver, sesongvariasjoner, men også sjeldne vedlikeholdsoppgaver vurderes. Det er også viktig at vi har gode rutiner for å kvalitetssikre dette arbeidet.
I vårt yrkeshygieniske arbeid innebærer kontrollere flere ting. Først å fremst innebærer kontrollere å bidra til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø gjennom å redusere og kontrollere eksponering jfr Tiltakshierarkiet (eliminasjon, substitusjon, tekniske løsninger, administrative regler, opplæring utstyr for å beskytte arbeidstakerne og personlig verneutstyr). Her er det viktig at vi bidrar med så konkrete og relevante tiltak som mulig for den aktuelle arbeidsplassen.
Verifisere innebærer å bekrefte at de valgte kontrollmetodene reduserer eksponeringen på den tiltenkte måten og at de fortsatt er tilsrekkelige. Effekten av iverksatte tiltak kan verifiseres med nye vurderinger og gjennom målrettet helseovervåking.
Å verifisere innebærer også å fange opp endringer i arbeidsprosesser, nytt utstyr eller endringer i kjemikaliebruk (nye kjemikalier, nye bruksmåter eller endring i mengde). Å verifisere innebærer også periodisk overvåking av eksponering slik det er beskrevet i Arbeidstilsynets vurderingsstrategi (Arbeidstilsynet, 2023).
Rammeverket som er beskrevet over gir også et utgangspunkt for å samarbeid med andre faggrupper som arbeidsmedisiner, HMS-rådgiver, ergonomer m.fl. og i den enkelte virksomheten som ledere, verneombud, HMS-personell og arbeidstakere, sammen med arbeidsmedisiner, HMS-rådgiver, ergonom og yrkeshygieniker fra BHT kan bidra ut fra hver og en sin særegne kompetanse og erfaring.
Smedbold H. T. (2023). “Risiko – et begrep med ulikt innhold. Ulike perspektiver på risiko sett fra en yrkeshygienikers ståsted.” Ramazzini 30(1): p. 4-7. https://www.legeforeningen.no/contentassets/417cf86defbf44639c4ad74cb67dc2f2/ramazzini_nr1_2023.pdf
Smedbold, H. T. (2016). Perspektiver på risiko og usikkerhet for yrkeshygienikere Stavanger: Proactima AS. Hentet fra https://yrkeshygiene.no/kb/perspektiver-pa-risiko-og-usikkerhet-for-yrkeshygienikere/
Arbeidstilsynet. (2023). Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemikalier. Hentet 21.05 2023 fra https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/kartlegging-eksponering-for-kjemikalier/
Candee, K., Dahm, M., Hoover, M. D., Phan, L. & Sahmel, J. (2022). Competency Framework. Understanding and Applying ARECC to Occupational and Environmental Health and Safety. Hentet 01.06 2023 fra https://www.aiha.org/education/frameworks/competency-framework-understanding-how-arecc-works-within-occupational-exposure-assessment
DGUV. (2023). GESTIS Substance database. Hentet fra https://gestis-database.dguv.de/
Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA). (2021a). Arbeidsmiljøprofiler. Hentet 01.09 2021 fra https://noa.stami.no/tema/arbeidsprofiler/arbeidsprofiler/yrke/
Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA). (2021b). Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2021. Oslo: Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Hentet fra https://hdl.handle.net/11250/2757495
Proactima AS. (2023). Risikostyring. Hentet 21.05 2023 fra https://www.dmaze.com/risk-management
SPIN. (2020). Substances in preparations in Nordic countries. I. Oslo: SPIN. Hentet fra http://spin2000.net/
Standard Norge. (2018). NORSOK S-002. Arbeidsmiljø. (5. utg.). Oslo: Standard Norge.
Ansvarlig redaktør: Hans Thore Smedbold
e-post: post@yrkeshygiene.no
ISSN: 2703-8904
Utgiversted: Trondheim
Utgis av Yrkeshygiene AS (org.nr: 923130365 MVA)
![\[VP_{A}\]](https://usercontent.one/wp/yrkeshygiene.no/wp-content/ql-cache/quicklatex.com-dba5050ae6246253cece37cfcbd35088_l3.png?media=1692135312 "Rendered by QuickLaTeX.com")
![\[P^0\]](https://usercontent.one/wp/yrkeshygiene.no/wp-content/ql-cache/quicklatex.com-958e9339a130d1142837487221cbe50d_l3.png?media=1692135312 "Rendered by QuickLaTeX.com")
![\[DFR_{A}\]](https://usercontent.one/wp/yrkeshygiene.no/wp-content/ql-cache/quicklatex.com-78fcd5c01e097c3e6bc8f527cf79d961_l3.png?media=1692135312 "Rendered by QuickLaTeX.com")
![\[GV_{A}\]](https://usercontent.one/wp/yrkeshygiene.no/wp-content/ql-cache/quicklatex.com-f3e0515b1f88c25c1d4a068122eda47e_l3.png?media=1692135312 "Rendered by QuickLaTeX.com")
![\[P_{A}\]](https://usercontent.one/wp/yrkeshygiene.no/wp-content/ql-cache/quicklatex.com-8360af59f4239af120d0ad4d212cb409_l3.png?media=1692135312 "Rendered by QuickLaTeX.com")
![\[X_{A}\]](https://usercontent.one/wp/yrkeshygiene.no/wp-content/ql-cache/quicklatex.com-7b090dabfd87b7e00cecc2d9ab029900_l3.png?media=1692135312 "Rendered by QuickLaTeX.com")
![\[P^0_{A}\]](https://usercontent.one/wp/yrkeshygiene.no/wp-content/ql-cache/quicklatex.com-4394121d37e0a219fd48f9a9e721d873_l3.png?media=1692135312 "Rendered by QuickLaTeX.com")