Kjerneoppgavene til en yrkeshygieniker er å utføre risikovurderinger og kartlegging av kjemisk, fysisk- og biologiskeksponering og bidra til å redusere risiko for sykdom og skade. Nedenfor er vist et rammeverk for systematisk risikobasert helse- og arbeidsmiljøarbeid tilpasset vår yrkeshygieniske hverdag. Formålet med rammeverket er å beskrive en yrkeshygienisk beslutningsramme og prosess for å forutse, identifisere, vurdere, kontrollere og verifisere risiko.
I avsnittene nedenfor har vi beskrevet de fem nøkkel elementer slik vi ser de. For en fullstendig beskrivelse av rammeverket slik AIHA tenker og hvilken kompetanse og ferdigheter som de mener er nødvendig for ulike nivåer av yrkeshygiene kompetanse, se AIHA sin side om “Competency Framework: Understanding and Applying ARECC to Occupational and Environmental Health and Safety” for mer informasjon (Candee, Dahm, Hoover, Phan & Sahmel, 2022).
FORUTSE
I vårt arbeid for den enkelte virksomhet vil det praktiske helse- og arbeidsmiljøarbeidet som oftest være basert på kjent kunnskap om sammenhenger mellom eksponering og helseutfall innen den aktuelle bransje eller for de aktuelle arbeidsprosessene, sammen med en sunn «føre-var» strategi.
Å forutse farer innebærer å benytte kunnskap om bransjer og arbeidsprosesser for å prioritere og planlegge arbeidet med å kartlegge og redusere risiko. En kilde til slik kunnskap kan være nasjonale kilder som; Norsk Overvåking av Arbeidsliv sine bransjeprofiler (Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA), 2021a, b), eller oversikter over kjemikalier som benyttes i ulike produkter og bransjer i de nordiske landene (SPIN, 2020). GESTIS sin kjemikaliedatabase kan deretter være en nyttig kilde til informasjon om iboende fare (DGUV, 2023). Ulike system for rangering av iboende fare basert på kjemikalienes H- og P-setninger vil her kunne være nyttig. Eksempler fra Norge kan rangeringene benyttet i NORSOK S-002 (Standard Norge, 2018a) og ChemiRisk (Proactima AS, 2023). I Tyskland benyttes f.eks. GISCODE-merkesystemet .
Andre viktige kilder vil være interne erfaringsdata og metoder benyttet i felles bedriftshelsetjenester og større virksomheter og konsern. For at vi skal kunne jobbe effektivt og fullt ut utnytte den unike mulighet et slikt bredt tilfang av erfaring kan gi, er det viktig at de verktøyene vi benytter gjør det mulig å aggregere kunnskap og erfaring, fra vurdering av sammenlignbare arbeidsoppgaver og yrker på tvers av arbeidssteder, yrker, bedrifter og bransjer.
IDENTIFISERE
Å identifisere innebærer som regel først å gjøre en grov innledende vurdering basert på en samtale eller befaring og deretter systematisk gå gjennom utvalgte arbeidsprosesser, arbeidslokaler, stasjonært og håndholdt utstyr og kjemikalier som benyttes.
Å kartlegge hvordan arbeidstakere utfører arbeidet er en viktig del av å identifiser farer. Viktige momenter vil kunne være arbeidsplassens utforming, samtidige operasjoner, og andre viktige momenter som kan påvirke eksponeringen. Her vil kunnskap om eksponeringsforhold knyttet til andre lignende arbeidsoppgaver være nyttig.
Et eksempel på å identifisere fare knyttet til håndtering av kjemikalier ved hjelp av informasjon i Sikkerhetsdatabladet (SDS og eSDS). SDS-er inneholder viktig informasjon om egenskapene til hver kjemikalie, de ulike farene, beskyttelsestiltakene og sikkerhetstiltakene for riktig håndtering, lagring og transport av kjemikalier. H-setningene kan benyttes til å identifisere kjemikalier med høyest iboende fare.
VURDERE
Å vurdere innebærer å ta stilling til hvor eksponert en arbeidstaker er for et kjemisk, fysisk eller biologisk agens på arbeidsplassen. For å gjøre dette vil det ofte være nyttig å følge Arbeidstilsynets tretrinns vurderingsstrategi med Innledende vurdering, Forundersøkelse og Detaljert undersøkelse (Arbeidstilsynet, 2023). Her er det viktig at både rutineoppgaver, sesongvariasjoner, men også sjeldne vedlikeholdsoppgaver vurderes. Det er også viktig at vi har gode rutiner for å kvalitetssikre dette arbeidet.
KONTROLLERE
I vårt yrkeshygieniske arbeid innebærer kontrollere flere ting. Først å fremst innebærer kontrollere å bidra til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø gjennom å redusere og kontrollere eksponering jfr Tiltakshierarkiet (eliminasjon, substitusjon, tekniske løsninger, administrative regler, opplæring utstyr for å beskytte arbeidstakerne og personlig verneutstyr). Her er det viktig at vi bidrar med så konkrete og relevante tiltak som mulig for den aktuelle arbeidsplassen.
VERIFISERE
Verifisere innebærer å bekrefte at de valgte kontrollmetodene reduserer eksponeringen på den tiltenkte måten og at de fortsatt er tilsrekkelige. Effekten av iverksatte tiltak kan verifiseres med nye vurderinger og gjennom målrettet helseovervåking.
Å verifisere innebærer også å fange opp endringer i arbeidsprosesser, nytt utstyr eller endringer i kjemikaliebruk (nye kjemikalier, nye bruksmåter eller endring i mengde). Å verifisere innebærer også periodisk overvåking av eksponering slik det er beskrevet i Arbeidstilsynets vurderingsstrategi (Arbeidstilsynet, 2023).
SAMMARBEID MED ANDRE
Rammeverket som er beskrevet over gir også et utgangspunkt for å samarbeid med andre faggrupper som arbeidsmedisiner, HMS-rådgiver, ergonomer m.fl. og i den enkelte virksomheten som ledere, verneombud, HMS-personell og arbeidstakere, sammen med arbeidsmedisiner, HMS-rådgiver, ergonom og yrkeshygieniker fra BHT kan bidra ut fra hver og en sin særegne kompetanse og erfaring.
ANDRE RELATERTE ARTIKLER
Smedbold H. T. (2023). “Risiko – et begrep med ulikt innhold. Ulike perspektiver på risiko sett fra en yrkeshygienikers ståsted.” Ramazzini 30(1): p. 4-7. https://www.legeforeningen.no/contentassets/417cf86defbf44639c4ad74cb67dc2f2/ramazzini_nr1_2023.pdf
Smedbold, H. T. (2016). Perspektiver på risiko og usikkerhet for yrkeshygienikere Stavanger: Proactima AS. Hentet fra https://yrkeshygiene.no/kb/perspektiver-pa-risiko-og-usikkerhet-for-yrkeshygienikere/
REFERANSER
Arbeidstilsynet. (2023). Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemikalier. Hentet 21.05 2023 fra https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/kartlegging-eksponering-for-kjemikalier/
Candee, K., Dahm, M., Hoover, M. D., Phan, L. & Sahmel, J. (2022). Competency Framework. Understanding and Applying ARECC to Occupational and Environmental Health and Safety. Hentet 01.06 2023 fra https://www.aiha.org/education/frameworks/competency-framework-understanding-how-arecc-works-within-occupational-exposure-assessment
DGUV. (2023). GESTIS Substance database. Hentet fra https://gestis-database.dguv.de/
Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA). (2021a). Arbeidsmiljøprofiler. Hentet 01.09 2021 fra https://noa.stami.no/tema/arbeidsprofiler/arbeidsprofiler/yrke/
Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA). (2021b). Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2021. Oslo: Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Hentet fra https://hdl.handle.net/11250/2757495
Proactima AS. (2023). Risikostyring. Hentet 21.05 2023 fra https://www.dmaze.com/risk-management
SPIN. (2020). Substances in preparations in Nordic countries. I. Oslo: SPIN. Hentet fra http://spin2000.net/
Standard Norge. (2018). NORSOK S-002. Arbeidsmiljø. (5. utg.). Oslo: Standard Norge.
