Yrkeshygiene:
Fremveksten av yrkeshygiene som en teknisk profesjon
Oppdatert: 04.08.2020
Arbeids- eller yrkeshygiene var i Norge fram til 70-tallet et begrep som i hovedsak ble brukt av leger / helsepersonell og omfattet hygiene arbeid på arbeidsplassene i vid forstand. Dette inkluderte også deler av det vi i dag kaller «Yrkeshygiene».
På 70-tallet begynte Arbeidstilsynet å ansette ingeniører som tok tittelen "yrkeshygieniker". Det ble etablert et utdanningsprogram for disse delvis basert på opplæring i Sverige og gjennom internopplæring. Dette ble starten på det vi i dag kjenner som "Yrkeshygiene" i Norge og som fikk en mer teknisk og ingeniørmessig innretning enn slik faget var tidligere. Flere av de som fikk sin opplæring i Arbeidstilsynet begynte senere i industrien og var viktige aktører i utviklingen av faget i kraft av sin funksjon i disse virksomhetene. Dette ledet fram til etableringen av Norsk Yrkeshygienisk Forening i 1985 og senere en sertifiseringsordning for yrkeshygienikere i 1997 (Norsk Yrkeshygienisk Sertifisering). Foreningen har siden vokst til den i dag har i underkant av 400 medlemmer. Et medlemstall som de senere årene har holdt seg relativt stabilt.
Norsk Yrkeshygienisk Forening har definert yrkeshygiene til å være "Identifikasjon og kartlegging av kjemiske, fysiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer, samt vurdering av risiko for helseskade og forslag til forebyggende tiltak".
Noen historiske glimt
De første måleinstrumentene som er beskrevet for støveksponering ble trolig laget rundt 1860 (Marple, 2004). Disse instrumentene ble imidlertid «glemt» og først gjenoppfunnet etter 1. verdenskrig i USA.
Fra: History of Impactors—The First 110 Years (Marple, 2004).
Ventilasjon og personlig beskyttelse må ha vært åpenbar allerede fra antikken som forebyggende tiltak. Georgius Agricola var en bredt utdannet lege som mellom 1527 og 1556 hadde en rekke stillinger i området rundt dagens grenser mellom Tyskland og Tsjekkia. Han skrev en detaljert avhandling om gruvedrift, De Re Metallica, (Agricola, 1556) og ga detaljerte beskrivelser av ventilasjonssystemer som skulle gi luft til arbeidstakerne hundrevis av meter under overflaten. En enkel teknikk var å bygge en trekonstruksjon på toppen av skaftet for å avlede vinden inn i gruven. Mer kompliserte strukturer var lukkede vifter og belg, som kunne betjenes av menn, hester eller vind- eller vannkraft for å trekke forurenset luft ut langs trerør, slik at ren luft skulle komme inn langs tunnelene og erstatte den. Dette er trolig en av de første skriftlige fremstillingene av vernetiltak.
Ett annet eksempel er at det i 1876 ble arrangert den første internasjonale utstilling om hygiene i Brussel. Her ble det f.eks. på den Russiske paviljongen vist frem en modellen av en skolebenk, designet av F.F. Erisman. Den vant sølvmedalje på utstillingen og ble senere modell for produksjon av skolemøbler (se "Occupational hygiene and health care history museum"). F.F. Erisman er interessant da han regnes som en av arbeidsmedisinens grunnleggere i Russland og viser hvor tett medisin og teknologi i starten var vevd sammen.
De første "grenseverdiene"
Basert på observasjoner, målinger, eksperimenter, og beregninger anbefalte Pettenkofer i 1858 at konsentrasjonen av karbondioksid (CO2) bør holdes under 1 ‰ (1000 ppm) med ventilasjon, spesielt i skoler, for å få helsemessig forsvarlige forhold (Pettenkofer, 1858). Tredve år senere (i 1886) publiserte en av Pettenkofers elever, dr. Lehman anbefalte yrkeshygieniske grenseverdier for hhv. amoniakk og svovelsyredamp (Lehmann, 1886).
Referanser:
Agricola, G. (1556). De Re Metallica (H. C. Hoover & L. H. Hoover, Trans.): Dover Publications, 1950.
Lehmann, K. B. (1886). Experimentelle Studien Uber Den Einfluss Technisch Und Hygienisch Wichtiger Gase Und Dampfe Auf Den Organismus: Ammoniak Und Salzsauregas. Archiv fuer Hygiene, 5, 126.
Marple, V. A. (2004). History of Impactors—The First 110 Years. Aerosol Science and Technology, 38(3), 247-292. doi:10.1080/02786820490424347
Occupational hygiene and health care history museum. Lastet ned fra: https://irioh.ru/en/institute-museum/
Pettenkofer, M.v., Besprehung allgemeiner auf die ventilation bezüglicher frage., in Über den Luftwechsel in wohngebäuden. 1858: München. p. 69-126.
