Perspektiver på risiko og usikkerhet for yrkeshygienikere

Last modified: 19. September 2022
Du er her:
Estimated reading time: 2 min

Vi møter i stadig flere sammenhenger krav om at det skal gjøres risikovurderinger. Myndigheter og virksomheter erstatter ofte konkrete og mer detaljerte krav med overordnede krav til at disse skal utarbeides på basis av en risikovurdering, uten at det avklares hvilken kunnskapsbasis og metode disse risikovurderingene skal bygge på.

Feil anvendelse og mangelfull forståelse for de underliggende forutsetningene vil lett føre til feil beslutninger vedrørende eksponering og med det økt sannsynlighet for skade eller utvikling av sykdom. Uten tilstrekkelig forståelse for usikkerhet vil vi ofte ende opp med å underestimerer sannsynligheten for overeksponering.

I kompendiet “Perspektiver på risiko og usikkerhet for yrkeshygienikere” er det forsøkt å definere en ramme for risikovurdering knyttet til yrkeshygiene.

Yrkeshygiene er i dette kompendiet definert som ”Yrkeshygiene er en disiplin som identifiserer, gjenkjenner, evaluerer og kontrollerer helsefarer innenfor arbeidsmiljøet med hovedoppgave på å beskytte arbeiderens helse og velvære, og samtidig beskytte hele samfunnet”, hentet fra (www.ioha.net) Dette er en videre definisjon enn f.eks. den norske yrkeshygiene foreningen har benyttet (www.nyf.no) og vil i tillegg til tradisjonelle yrkeshygiene fag omfatte bl.a. ergonomi, tilkomst og materialhåndtering.

Verktøyene og begrepene som tradisjonelt er anvendt innen risikovurdering er ofte hentet fra andre fagtradisjoner enn yrkeshygiene. Innholdet i dette kompendiet er avgrenset til den delen av risikostyringsprosessen som handler om risikovurdering.

Kompendiet er et resultat av arbeid med risikovurdering av arbeidsmiljøforhold i ulike sammenhenger; fra hverdagsvurdering, via forskning på sammenhenger mellom ulike helseutfall og eksponering, regulatoriske vurdering (forskriftskrav), i tilknytning til anvendelse av design krav i hht. NORSOK S-002, arbeid med forebygging av storulykker og til risikovurdering brukt som prioriteringsverktøy i det interne forbedringsarbeidet i virksomheter.

Noe av materialet som her presenteres er hentet fra ”2. nasjonale arbeidsmøte om risikovurderingsverktøy for helse og arbeidsmiljø”, arrangert av Norsk Yrkeshygienisk Forening nov. 2006. 

Kompendiet bygger ellers i stor grad på følgende kilder:

Kompendiet presenterer sentral begreper og problemstillinger knyttet til risikovurdering som en yrkeshygieniker vil komme i kontakt med. Et første utkast ble utarbeidet i anledning EVU kurset i Generell Yrkeshygiene ved NTNU, våren 2008. Siste utgave forelå i 2016. Kompendiet er nå modent for revisjon i lys av utviklingen innen risikofaget og norske myndigheters bruk av risikobegrepet. 

Society of Risk Analysis (SRA) har utgitt en risiko ordbok som kan være en nyttig referanse (oppdatert 2018). 

Referanser:

  • Aven, T. (2015). Risikostyring : grunnleggende prinsipper og ideer (2. utg. ed.). Oslo: Universitetsforl.
  • Aven, T. (2008). Risikoanalyse : prinsipper og metoder, med anvendelser (1. utg. ed.). Oslo: Universitetsforl.
  • Jahn, S. D., Bullock, W. H., & Ignacio, J. S. (2015). A strategy for assessing and managing occupational exposures (Fourth edition. ed.). Falls Church, VA: AIHA Press.
  • Jayjock, M. A., Lynch, J. R., & Nelson, D. I. (2000). Risk Assessment Principles for the Industrial Hygienist: AIHA.
  • Olsen, E. (1998). Risikovurdering i arbeidsmiljøet. Risiko ved langtidsudsættelse. København: Arbeidsmiljøinstituttet.
Was this article helpful?
Dislike 0
Views: 434
X