Søk
Hjem Blogg Side 5

Misvisende og potensielt helseskadelig informasjon i sikkerhetsdatablad for “Produsert vann”

Hans Thore Smedbold
-
0
Misvisende og potensielt helseskadelig informasjon i sikkerhetsdatablad for “Produsert vann”

En gjennomgang av 10 sikkerhetsdatablader for «Produsert vann» misvisende og potensielt helseskadelig informasjon. Sikkerhetsdatabladene viser ikke viktig informasjon for å forstå risiko ved arbeid med prøvetaking og med vedlikehold på «produsert vann» systemer. Sikkerhetsdatabladene som er gjennomgått i bruk idag.

«Produsert vann» er ett av de største biproduktene av olje og gassproduksjon. «Produsert vann» består av formasjonsvann i tillegg til vann og kjemikalier tilsatt under produksjon.

Informasjonen bør være slik at den kan sette de som jobber med eller i nærheten av farlige kjemikalier i stand til å sikre seg mot helseskader. Informasjonen skal i hht Arbeidstilsynet gjøre det mulig å (Arbeidstilsynet, 2021):

  • sette i gang nødvendige tiltak for å ivareta helse og sikkerhet på arbeidsplassen og for det ytre miljø.
  • sikre riktig avfallsbehandling og oppfordre bruker til å finne mindre skadelige kjemikalier.
  • sikre trygg håndtering, lagring og avhending av kjemikaliene, og gi informasjon om tiltak ved utilsiktet utslipp.

I hht. Arbeidstilsynet er det viktig at sikkerhetsdatabladene brukes aktivt i virksomheten i arbeidet med å:

  • kartlegge hvilke kjemikalier som brukes.
  • risikovurdere kjemikaliene.
  • sette i verk nødvendige vernetiltak.

Sikkerhetsdatabladene brukes også som del av transport dokumentasjon for farlig gods og inngår i dokumentasjonen som vurderes ved utredning av personer med mulig yrkessykdom.

En oppsummering av de 10 sikkerhetsdatabladene er gitt i Figur 1. Informasjonen i sikkerhetsdatabladene sammenfaller ikke med anbefalinger og retningslinjer utgitt av Norsk Olje og Gass (Norsk olje og gass, 2014)og de fleste selskapers rutiner for prøvetaking og arbeid på «produsert vann» systemer. Informasjonen i sikkerhetsdatabladene og selskapenes prosedyrer bør sammenfalle.

Sammendrag av informasjon i 10 sikkerhetsdatablader for “Prosusert vann” (til figur i full oppløsning)

Alvorlige feil:

  • Opplysninger angående ingredienser er basert på analyse av stabiliserte vannprøver. Dette er prøver hvor oppløst gass og de mest flyktige hydrokarbonene er fjernet før transport og analyse. Dette gjelder også polare lettflyktige aromater som benzen.
  • Informasjon om at innholdet kun beskriver stabilisert prøve av “produsert vann” er ikke oppgitt i sikkerhetsdatabladet.
  • Vernetiltakene pkt. 8.2 er ikke i hht. selskapenes prosedyrer for arbeid på hydrokarbonførende utstyr.
  • Vernetiltakene pkt. 8.2 gir ikke tilstrekkelig veiledning om hvilke type hansker og åndedrettsvern som skal benyttes og under hvilke forholde de skal benyttes.
  • Enkelte av sikkerhetsdatabladene refererer til gammelt regelverk.

Mindre alvorlige er det et grenseverdier fortsatt omtales som administrative normer i fire av sikkerhetsdatabladene (siste revidert august 2020) og at vernetiltak (eksponeringsbarrierer) omtales som “hygiene tiltak”. Eldste sikkerhetsdatablad er sist revidert i 2011. Sammen gir dette et bilde av mangelfull kvaliteskontroll med innholdet isikkerhetsdatabladene som brukes i norsk olje og gass industri. Dette er i trå med hva Arbeidstilsynet tidligere har rapportert angående feil og mangler ved sikkerhetsdatablad.

Kunnskapshull

Kunnskap om innholdet av «produsert vann» stammer hovedsakelig fra analyser utført med tanke på å dokumentere innhold av miljøskadelige stoffer (Norsk olje og gass, 2012) og er ikke utført for å gi et bilde av mulig risiko knyttet til eksponering ved prøvetaking eller vedlikehold på «produsert vann» systemer.

Miljøanalysene som ofte er benyttet som basis for utarbeidelse av sikkerhetsdatablad for «produsert vann» utføres på land gjøres på stabiliserte prøver. Dette er prøver hvor oppløst gass og de mest flyktige hydrokarbonene er fjernet før transport og analyse. Dette gjelder også polare lettflyktige aromater som benzen. Innholdet av oppløst gass og flyktige forbindelser vil også variere avhengig av hvor i produksjonsprosessen prøvene er tatt (brønnhode, etter separator, etter degasser, etter rensing ved utslipp til sjø).

Flere selskap benytter et generisk sikkerhetsdatablad for alle deres felt. Dette fører til at viktig informasjon om forskjeller i sammensetning og risiko ikke kommuniseres, da det er store forskjeller i innhold i det produserte vannet mellom ulike felt. Innholdet varierer også over tid avhengig av om det i hovedsak er «gammelt» formasjons vann som produseres eller som det er injisert sjøvann.

Referanser

Arbeidstilsynet. (2021). Sikkerhetsdatablad. Hentet 19.01 2021 fra https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/stoffkartotek/sikkerhetsdatablad/

Norsk olje og gass. (2012). 085 – Norwegian Oil and Gas recommended guidelines for sampling and analysis of produced water. Stavanger: Norsk olje og gass,. Hentet fra https://www.norskoljeoggass.no/contentassets/799e400a40bf42dabc2dcf1f19d86dbc/085-norwegian-oil-and-gas-recommended-guidelines-for-samling-and-analysis-of-produced-water-rev-1-11.12.2012.pdf

Norsk olje og gass. (2014). Anbefalte retningslinjer for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av benzeneksponering (Anbefalte retningslinjer). Stavanger: Norsk olje og gass,. Hentet fra https://www.norskoljeoggass.no/contentassets/78f305f51b054d10b0b9f465100a678a/anbefalte-retningslinjer-for-identifisering-vurdering-kontroll-og-oppfolging-av-benzeneksponering-07.04.2014.pdf

Tekniske feil i Vedlegg 1: Forskrift om tiltaks- og grenseverdier

Hans Thore Smedbold
-
0
Tekniske feil i Vedlegg 1: Forskrift om tiltaks- og grenseverdier

I forbindelse med gjennomgang av Vedlegg 1 i «Forskrift om tiltaks- og grenseverdier» har vi funnet noen teknisk feil da enkelte grenseverdier har blitt skrevet inn feil i forskriftsteksten. Det er også avvik mellom norsk og engelsk versjon av forskriften (se Tabell 1).

Arbeidstilsynet er blitt informert og korreksjon vil bli tatt inn i neste opptatering av norsk og engelsk versjon av forskriften.

Feil i norsk versjon

  • gammel grenseverdi for hydrogenerte tertfenyler skulle vært fjernet når ny ble innført i 2018
  • ppm verdi (0,6 ppm) for hydrogenflourid mangler
  • grenseverdi for piperazine i mg/m3 er oppført i kolonne for ppm
  • ppm og mg/m3 verdiene for o-toluidin er blitt byttet om. 
CAS-nr.Navnppmmg/m³anm.KommentarRef.
 Hydrogenerte terfenyler0,44,4 Dette er den gamle oppføringen – og skulle vært slettet samtidig som den nye og høyre grenseverdien ble oppført.Grunnlagsdokument Hydrogenerte tertfenyler
7664-39-3Hydrogenfluorid?0,5 HEHer mangler verdi i ppm. Verdien skal være 0,6 ppm Grunnlagsdokument Hydrogenfluorid
 Piperazine0,1  Her er mg/m3 verdien oppført i feil kolonne.Grunnlagsdokument Piperazine
95-53-4o-toluidin0,50,1HKGHer er ppm og mg/m3 verdiene byttet om.Grunnlagsdokument o-toluidin

Forskjell mellom norsk og engelsk versjon

I tillegg er det avvik i mellom norsk og engelsk versjon av Vedlegg 1 i “Forskrift om tiltaks- og grenseverdier”. En sammenligning er vist i Tabell 1. Ut fra sammeligningen kan det se ut som den engelske versjonen ikke har med alle endringer i 2007, samt endringene fra 2020.

Tabell 1: Sammenligning av antall oppføringer pr revisjonsår i norsk og engelsk utgave av Vedlegg 1 i “Forskrift om tiltaks- og grenseverdier” pr. 23.01.2021.

År#oppføring
NO versjon		#oppføring
EN versjon
20001313
20073634
201078
20111717
201277
201499
20183131
202013
Revisjonsår ikke angitt799821

Referanser

Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier)

Regulations concerning action and limit values for physical and chemical agents in the working environment and classified biological agents (Regulations concerning Action and Limit values)

NS-EN 482 – ny versjon 2021

Hans Thore Smedbold
-
0
NS-EN 482 – ny versjon 2021

Ny versjon av EN 482 har vært ute på formell votering i EU (november – desember 2020) og forventes å bli gjort gjeldende i løpet av 2021. Denne vil da erstatte NS-EN 482:2012+A1:2015. NS-EN 482 er an av nøkkel standardene når det gjelder vurdering av eksponering i forhold til en grenseverdi og stiller krav til nøyaktigheten i alle ledd av kartleggingensprosedyren vi benytter. Den nye versjone av standarden vil på engelsk hete:

“Workplace exposure – Procedures for the determination of the concentration of chemical agents – General performance requirements“

De viktigste endringene fra gjeldende versjon (NS-EN 482:2012+A1:2015) er:

  • Tittelen på standarden er endret i tråd med standardens hensikt.
  • Standarden er oppdatert i hht til ISO 20581:2016.
  • Det er tatt inn anbefalinger i forhold til måling av topp (peak) eksponering.
  • Annex A er utvidet og gir bedre veiledning i forhold til bruk av standarden.
  • Annex B har fått et nytt avsnitt i forhold til håndtering av blindprøver.

For mer informasjon se artikkel i Kunnskapbasen om EN 482.

Ny veiledning om sikker sveising fra “Breathe freely”

Hans Thore Smedbold
-
0
Ny veiledning om sikker sveising fra “Breathe freely”

“Breath freely” har nettopp utgitt en veiledning om sikkert sveising. Vektøyet “Welding fume control selector tool” er laget for å gi informasjonen om sikker sveising og utfyller informasjonen på nettsiden “Breathe Freely in Manufacturing”. Verktøyet gir veiledning om sikker utføring av vanlige sveiseoppgaver og gir informasjon om bl.a. bruk av avtrekk og åndedrettsvern.

Veiledningen er utarbeidet av en arbeidsgruppe av eksperter fra industri, konsulenter, akademia og brittiske myndigheter. Hensikten er å kunne i gi informasjon til ledere og sveisere om sikker utføring av vanlige sveiseoppgaver. “Breath freely” er en nettside utviklet av det britisk arbeidstilsynet (HSE.gov.uk), den britiske yrkeshygiene foreningen (BOHS.org) og flere bransjeorganisasjoner og produsenter.

Webverktøyet er ikke en erstatning for en full og riktig utført risikovurdering, og eventuelle anbefalinger bør vurderes nøye sammen med omstendighetene rundt den enkelte jobb og arbeidssted. Kontroll- og administrasjonsarkene som følger med hver anbefaling, kan i noen tilfeller foreslå mer egnede alternativer, samt inneholde råd om riktig bruk og opplæring på foreslått utstyr.

Kan vi stole på grenseverdiene våre?

Hans Thore Smedbold
-
0
Kan vi stole på grenseverdiene våre?

Det enkle svaret på det er nei. Dette skyldes et stort etterslep i arbeidet med oppdatering og revisjon av grenseverdiene og at Arbeidstilsynet og STAMI ikke er tilført tilstrekkelige ressurser til å utføre dette viktige arbeidet.

Grenseverdiene er fastsatt på bakgrunn av en helhellig vurdering av tekniske, økonomiske og helsemessige forhold på det tidspunktet den aktuelle administrative normen eller grenseverdi ble fastsatt. Utfordringen er at for de fleste grenseverdiene er dette tidspunktet ikke oppgitt, at mange er svært gamle og at underlaget for fastsettelse av grenseverdien ikke er offentlig tilgjengelig.

Vi har i dag nesten 700 grenseverdier. Av disse er 73 % revidert før 2000 og mangler offentlig tilgjengelig bakgrunnsdokumentasjon. Flere av grenseverdiene våre har ikke vært revidert siden de første gang ble oppført i Arbeidstilsynets “Administrative normer” i 1978. Grunnlaget for de fleste av disse var ACGIHs TLV liste fra 1974. Flere av disse verdiene var allerede i 1974 10-20 år gamle. For stoffer som har en takverdi har nesten halvparten ikke vært endret siden 1978.

Revisjon av grenseverdiene er resurskrevende og involverer utarbeidelse av kriteriedokument, innhenting av eksponeringsdata, analysemetoder mm. Det er også en omfattende drøftings og høringsprosess, som involverer partene i arbeidslivet og andre aktører som f.eks. Norsk Yrkeshygienisk Forening. Enklest er det når revisjonen kan bygge på underlagsdokumentasjon fra f.eks. EU. Langt mer krevende er det når Arbeidstilsynet i samarbeid med STAMI må fremskaffe denne dokumentasjonen selv.

Rutine for fastsetting av grenseverdier
Fra “Arbeidstilsynets arbeid med grenseverdisetting – arbeidsprosess, status og planer fremover” av Astrid Lund Ramstad, Arbeidstilsynet

For stoffer som får en grenseverdi eller veiledende grenseverdi i EU er Norge som EØS medlem forpliktet til å innføre disse i norsk regelverk i løpet av inntil 2 år. I dag er det i hovedsak disse stoffene som blir prioritert i revisjonsarbeidet.

Kvalitetskrav til grenseverdiene

Grenseverdiene er viktig i arbeidet med å forebygge yrkessykdom og skade. De brukes også som referanse for vurdering av om tidligere eksponering kan ha vært skadelig. Det er derfor svært viktig at disse verdiene har god faglig kvalitet og at revisjonsår og at grunnlaget for fastsettelse av grenseverdien er offentlig tilgjengelig. Det bør videre være en systematisk vurdering av kvaliteten av grenseverdiene.

Det bør derfor være et krav at listen over grenseverdier i “Forskrift om tiltaks- og grenseverdier” inneholder revisjonsår, at grunnlaget for fastsettelse av grenseverdien er offentlig tilgjengelig og at verdiene vurderes minimum hvert 10 år.

En slik vurderingsprosess bør videre sikre at utdaterte og opplagt helseskadelige grenseverdier enten revideres eller fjernes fra grenseverdilisten. Innføring av en slik systematisk vurderingsprosess vil være enklere og mindre ressurskrevende enn om alle vurderinger skal via en full revisjon. I dag revideres fra 5-10 stoffer hvert år. Dette er ikke tilstrekkelig til å vedlikeholde og sikre kvaliteten på grenseverdiene. Skulle vi sikret at alle grenseverdiene var maksimum 20 år gamle ville vi måtte hatt ca. 70 grenseverdier til behandling til enhver tid (gitt en gjennomsnittlig behandlingstid på 2 år). Dette ville ha krevd en 10 dobling av ressursene til Arbeidstilsynet, STAMI og partene m.fl. for å kunne sikre nødvendig kvalitet på grenseverdiene. På grunn av det store etterslepet i dette arbeidet vil ressursbehovet de neste 5-10 årene være betydelig høyere.

En noe lettere systematisk prosess vil kunne være ressursbesparende, samt sikre at de viktigste grenseverdiene revideres først, samt at opplagt helseskadelige grenseverdier kan fjerne hvis de ikke prioriteres for revisjon.

Mer om bruk av og utfordringene med våre grenseverdier ble presentert på NYFs webinar om grenseverdier 10.12.2020.

Før bruk av våre norske grenseverdier bør de sammenlignes med internasjonale grenseverdier. En oversikt er tilgjengelig på GESTIS ILV.

NYF WEBINAR – GRENSEVERDIER

Hans Thore Smedbold
-
0
NYF WEBINAR – GRENSEVERDIER

Fagrådet i NYF inviterte den 10.12.2020 til webinar om grenseverdier.

Grenseverdier er en av grunnstenene i vårt yrkeshygieniske arbeid. Fagrådet ønsker med dette webinaret å spre kunnskap om de og sette fokus på hvilken funksjon og nytte de har, hvordan Arbeidstilsynet arbeider med de og om vi kan stole på de. Vi vil også kommentere på enkelte utfordringer i forhold til prøvetaking og analyse av eksponering. NYF kåret også “Årets yrkeshygieniker 2020”.

Lenker til presentasjoner fra webinaret. 

Helsepersonell og andre ansatte i helsetjenen smittet på jobb av SARS-CoV-2

Hans Thore Smedbold
-
0
Helsepersonell og andre ansatte i helsetjenen smittet på jobb av SARS-CoV-2

Kontroll av eksponering for SARS-CoV-2 for ansatte på helseinstitusjonene våre har ikke vært god nok. Dette kom fram på et Webinar 16.06.20 arrangert av Norsk Yrkeshygienisk Forening. Her ble det lagt fram tall fra bl.a. Oslo Universitetssykehus som viste at over 90 ansatte har blitt smittet av SARS-CoV-2 på jobb; hvor 1/4 har vært mulig å spore direkte tilbake pasient kontakt, en 1/4 har vært knyttet til smittesluser, garderobe og gjenbruk av verneutstyr, mens de resterende 50% ikke har vært mulig å knytte til en spesifikk situasjon på sykehuset. Renholdere og teknisk personell har også blitt smittet på jobb. Lignende historier rapporteres fra alders og sykehjem rundt om i landet. 

FHI skriver i sin risikovurdering 11.6 at første bølge av pandemien nå nesten er over og at vi må begynne å forberede oss på en mulig bølge to. Det er dermed tid for litt ettertanke. Tallene fra Oslo Universitetssykehus tyder på at ansatte med dagens smittevern regime har en for høy risiko for å bli smittet på jobb og at det derfor er behov for bedre rutiner, bedre opplæring og bedre kontroll med hvor effektivt verneutstyret og hygiene tiltakene fungerer. En mulig årsak til at personell har blitt smittet på jobb kan være en utstrakt misforståelse i helsevesenet om at kirurgiske munnbind beskytter tilstrekkelig i kontakt med smittsomme personer, i tillegg til at institusjonene har vært nødt til å rasjonere på smittevernutstyr.

Basert på tallene fra OUS og spredning av smitte på enkelte alders- og sykehjem, vil jeg påstå at grunnen til at vi ikke har sett flere helsearbeideres om har blitt smittet skyldes at vi tidlig fikk kontroll med smittespredningen i samfunnet og ikke at smittevernsarbeidet og tilgang på nødvendig utstyr har vært god nok. En svakhet etter mitt syn at yrkeshygienisk kompetanse i liten grad har blitt etterspurt i planlegging av smittevernregimene på våre helseinstitusjoner. Tetthetstesting av åndedrettsvern ville ha kunnet bedre kvaliteten på åndedrettsvern som barriere. I f.eks. UK inngår bruk av tetthetstesting som en normal del av opplæring og treningen når det gjelder bruk av åndedrettsvern. Etter mitt syn burde dette også vært rutine i Norge.

Les mer i Kunnskapsbasen: Åndedrettsvern for helsepersonell og andre relatert til COVID-19

Se også

Referanser

FHI (11.06.20) Notat – COVID-19-EPIDEMIEN: Kunnskap, situasjon, prognose, risiko og respons i Norge etter uke 23.

NYF (16.06.20) Presentasjoner fra NYFs Covid-19 webinar.

Low correlation between health hazard categorisation (HHC) and OELs

Hans Thore Smedbold
-
0
Low correlation between health hazard categorisation (HHC) and OELs
An alarming low relationship between hazard rating and the Norwegian OELs has been shown. No significant improvement has been demonstrated in adopting the new CLP legislation.

The R- and S- phrases are used in several risk assessment tools as proxies for OELs. In Norway this control banding approach have been implemented in CHEMIRiSK – a Risk Assessment tool developed by Proactima. In 2010 we conducted a study to look at the relationship between the severity of the hazards expressed by R- and S- phrases and the Norwegian Occupational Exposure Limits (OEL). In this study we used the Health Hazard Categories applied in the NORSOK-002 (rev. 4) standard for Working Environment and the Norwegian OELs.

OELs vs HHC

The results showed that the OELs in all HHC range from very low levels to moderate or high levels (Figure 1). For substances defined in HHC 1 there are no correlation between the hazard categorization and the range of the OEL, whereas for the other hazards categories there were a downward trend in OELs as expected. There were, however a substantial differ­ences between gases, solids and liquids as shown in Table 1.

OELs vs HHC

This study shows that for chemicals characterized as having a low hazard according to official EU classification scheme, there was a low correlation between this classification and the Norwegian OELs.

The reason for this lack of relationship might come from the the fact that the two different hazard and risk char­acterisation regimes have origin from different sources. The Norwegian OELs was first defined by NLI in 1978 and was based mainly on ACGIH TLVs and Danish OELs. New chemicals have been added, and limits have been changed, but the list has not been subject to any systematic review. The chemical index list was defined by EU and introduced along with the EU chemical directive. One other aspect is that R- and S- phrases relates to the hazard whereas OEL relates more to the total risk of the substances. The same findings have been shown applying the new CLP legislation.

These finding should encourage legislators, organisations and risk tools providers to improve the quality of both the hazard categorisation and the OELs to ensure a sound basis for chemical health risk assessment. These and similar results call for a lager degree of harmonization of the hazard and exposure categorisation used in risk assessments.

e-lærings ressurser innen yrkeshygiene

Hans Thore Smedbold
-
0
e-lærings ressurser innen yrkeshygiene

Yrkeshygiene opplæring i Norge er i dag ikke lett tilgjengelig. Det er imidlertid en del nyttige læringsressurser tilgjengelig på internett mens vi venter på et bedre tider. Nedenfor er et par eksempler.

Occupational Hygiene Training Association (OHTA)

Det ene er gratis materiellet som tilgjengelig fra www.ohlearning.com (OHTA). Dette er materiell som er utviklet på dugnad av de beste yrkeshygienikerne i verden. Arbeid er støttet av Norsk Yrkeshygienisk Forening. Dette materiellet er tilpasset tradisjonell klasseromsundervisning, men er også godt egnet som selvstude.

OHTA har bidratt til utvikling av to e-læringskurs. Et 2-3 timerskurs som er en innføring i risikofaktorer (helse og sikkerhet) på arbeidsplassen (kurset er på engelsk) og et større introduksjonskurs (19 moduler) i yrkeshygiene (W201) i samarbeid med AIHA (se under). Flere av de store nasjonale yrkeshygiene foreningene og universitetene har eller utvikler egne e-lærings kurs.

Nettsted: https://www.ohlearning.com

Her finnes gratis kursmateriell som tilsvarer mye av pensum på NYF sertifiseringskurs.

En av modulene “W501 Prøvetaking av helsefarlige kjemikalier” er også oversatt til norsk av NYF.

American Industrial Hygiene Association (AIHA)

AIHA har utviklet et introduksjonskurs i yrkeshygiene, basert på OHTA kurs w201. Kurset består av 19 moduler og tar ca. 1-2 uker å gjennomføre. Kurset er rettet mot de for de som er nye innen faget, og for annet HMS personell som  HMS-rådgivere, offshore medic, arbeidsmedisinere og andre bransjespesialister som ønsker en bredere forståelse av hvordan samhandle rundt yrkeshygieniske problemstillinger. Basert på materiale fra OHTA w201 modulen gir dette selvstyrte, asynkrone, online kurset en introduksjon til grunnleggende prinsippene innen yrkeshygiene og hvordan stystematisk anvende som del av det systematiske hms arbeidet i virksomhetene. For å fullføre dette grunnkurset må du bestå en vurdering. Kurset er utviklet av AIHA med støtte og veiledning fra OHTA. Kurset er på engelsk.

Nettsted: https://www.aiha.org

AIHA tilbyr en lang rekke nettbaserte kurs der i blant kurs i grunnleggende yrkeshygiene og et crash kurs for de som skal sertifiseres. En oversikt over deres nettbaserte kurs er tilgjengelig på

https://www.aiha.org/education/elearning/online-courses

Occupational Hygiene Training Association (OHTA)

Gunn Anne Larsen
-
0
Occupational Hygiene Training Association (OHTA)

Selv om problemene har vært kjent lenge og kunnskapen som kan forhindre dem eksisterer, fortsetter arbeidstakere å bli syke og skadet på jobb, spesielt i ny industrialiserteland og i utviklingsland. En vesentlig årsak til dette er mangelen på fagressurser innen for helse og arbeidsmiljø. På et møte i Verdens helseorganisasjon (WHO) i Beijing i Kina i 1994 ble det påpekt at i mange av disse landene har ikke mer enn 5–10 prosent av den yrkesaktive befolkningen tilgang  til  kvalifiserte helse- og arbeidsmiljøressurser til tross  for de tydelige behovene (WHO, 1995). Det er også utfordringer i flere industrialiserte land, hvor denne andelen kan ligge mellom 20–50 prosent.

Continue

1...4567Side 5 av 7

Ansvarlig redaktør: Hans Thore Smedbold

e-post: post@yrkeshygiene.no

ISSN: 2703-8904

Utgiversted: Trondheim

Utgis av Yrkeshygiene AS (org.nr: 923130365 MVA)

X