Arbeids- eller yrkeshygiene var i Norge fram til 70-tallet et begrep som i hovedsak ble brukt av leger / helsepersonell og omfattet hygienearbeid på arbeidsplassene i vid forstand. Dette inkluderte også deler av det vi i dag kaller «Yrkeshygiene». På 70-tallet begynte Arbeidstilsynet å ansette ingeniører som tok tittelen “yrkeshygieniker”.
Det ble etablert et utdanningsprogram for disse delvis basert på opplæring i Sverige og gjennom internopplæring. Dette ble starten på det vi i dag kjenner som “Yrkeshygiene” i Norge og som fikk en mer teknisk og ingeniørmessig innretning enn slik faget var tidligere. Flere av de som fikk sin opplæring i Arbeidstilsynet begynte senere i industrien og var viktige aktører i utviklingen av faget i kraft av sin funksjon i disse virksomhetene. Dette ledet fram til etableringen av Norsk Yrkeshygienisk Forening i 1985 og senere en sertifiseringsordning for yrkeshygienikere i 1997 (Norsk Yrkeshygienisk Sertifisering). Foreningen har siden vokst til den i dag har i underkant av 400 medlemmer.
Norsk Yrkeshygienisk Forening har definert yrkeshygiene til å være “Identifikasjon og kartlegging av kjemiske, fysiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer, samt vurdering av risiko for helseskade og forslag til forebyggende tiltak”. Nedenfor noen glimt fra yrkeshygienens tidlige historie.
Tidlig yrkeshygiene
Ventilasjon og personlig beskyttelse må ha vært åpenbar allerede fra antikken som forebyggende tiltak.
Georgius Agricola var en bredt utdannet lege som mellom 1527 og 1556 hadde en rekke stillinger i området rundt dagens grenser mellom Tyskland og Tsjekkia. Han skrev en detaljert avhandling om gruvedrift, De Re Metallica, (Agricola, 1556) og ga detaljerte beskrivelser av ventilasjonssystemer som skulle gi luft til arbeidstakerne hundrevis av meter under overflaten. En enkel teknikk var å bygge en trekonstruksjon på toppen av skaftet for å avlede vinden inn i gruven. Mer kompliserte strukturer var lukkede vifter og belg, som kunne betjenes av menn, hester eller vind- eller vannkraft for å trekke forurenset luft ut langs trerør, slik at ren luft skulle komme inn langs tunnelene og erstatte den. Dette er trolig en av de første skriftlige fremstillingene av vernetiltak.
De første “grenseverdiene”
Basert på observasjoner, målinger, eksperimenter, og beregninger anbefalte Pettenkofer i 1858 at konsentrasjonen av karbondioksid (CO2) bør holdes under 1 ‰ (1000 ppm) med ventilasjon, spesielt i skoler, for å få helsemessig forsvarlige forhold (Pettenkofer, 1858). Tredve år senere (i 1886) publiserte en av Pettenkofers elever, dr. Lehman anbefalte yrkeshygieniske grenseverdier for hhv. amoniakk og svovelsyredamp (Lehmann, 1886).
De første instrumentene for prøvetaking av støveksponering
De første måleinstrumentene som er beskrevet for støveksponering ble trolig laget rundt 1860 (Marple, 2004). Disse instrumentene ble imidlertid «glemt» og først gjenoppfunnet etter 1. verdenskrig i USA.
Figur 1: Prøvetaking av aerosoler (Fra: History of Impactors—The First 110 Years (Marple, 2004)).
Ett annet eksempel er at det i 1876 ble arrangert den første internasjonale utstilling om hygiene i Brussel. Her ble det f.eks. på den Russiske paviljongen vist frem en modellen av en skolebenk, designet av F.F. Erisman. Den vant sølvmedalje på utstillingen og ble senere modell for produksjon av skolemøbler (se “Occupational hygiene and health care history museum”). F.F. Erisman er interessant da han regnes som en av arbeidsmedisinens grunnleggere i Russland og viser hvor tett medisin og teknologi i starten var vevd sammen.
Referanser
Agricola, G. (1556). De Re Metallica (H. C. Hoover & L. H. Hoover, Trans.): Dover Publications, 1950.
Lehmann, K. B. (1886). Experimentelle Studien Uber Den Einfluss Technisch Und Hygienisch Wichtiger Gase Und Dampfe Auf Den Organismus: Ammoniak Und Salzsauregas. Archiv fuer Hygiene, 5, 126.
Marple, V. A. (2004). History of Impactors—The First 110 Years. Aerosol Science and Technology, 38(3), 247-292. doi:10.1080/02786820490424347
Eksponering for sveiserøyk ved elektrodesveis (sveiserøykeksponering) ble i 2018 klassifisert som kreftfremkallende av IARC. Dette innebærer at det ofte vil være behov for bruk av både åndedrettsvern og punktavsug ved all innendørssveising. Eksponerte arbeidstakere og informasjon om deres eksponering skal registreres i virksomhetens register for eksponerte arbeidstakere jfr. Forskrift om utføring av arbeid §31.
Overvåking av eksponering vil være nødvendig når eksponering er ukjent, eller når det er fare for overskridelse av grenseverdier. Overvåking kan også være nødvendig for å bekrefte at iverksatte tekniske kontrolltiltak fungerer.
Valg av metode for overvåking og kontroll av sveiserøyk eksponering vil være viktig. Mer om overvåking av sveiserøykeksponering kan leses i faktaarkene “Overvåking av sveiserøykeksponering” og “Kontroll av sveiserøykeksponering” (kommer i løpet av 2021).
Publikasjonsliste, fagartikler, abstract, presentasjoner m.m. av Hans Thore Smedbold. Se også min profil på Researchgate.
Artikler i internasjonale fagtidsskrift
Austigard, Å. D., Smedbold, H. T. & Svendsen, K. v. H (2022). Risk characteristics of hydrogen sulphide exposure in wastewater collection and treatment related occupations. Annals of Work Exposures and Health. https://doi.org/10.1093/annweh/wxac065
Hassel, E., Smedbold, H. T., Lauritzen, H. B. (2022). Acute respiratory distress after exposure to chlorine dioxide-based disinfectant. Occupational Medicinehttps://doi.org/10.1093/occmed/kqac078
Austigard, Å. D. & Smedbold, H. T. (2021). Hydrogen Sulphide (H2S) Exposure Hazard Assessment: An Algorithm for Generating Exposure Index Based on Direct Instrument Readings. Annals of Work Exposures and Health. https://doi.org/10.1093/annweh/wxab047
Reyes-Lingjerde, A., Smedbold, H. T., Drageset, A., Håland, A., Kolstad Morken, A., Romslo Kleppe, E., … Hvidsten, O. A. (2021, 5th – 18th March). CO2 Capture and work environmental sampling – lessons learned. Innlegg presentert ved 15th International Conference on Greenhouse Gas Control Technologies, GHGT-15, Abu Dhabi, UAE. Link
Smedbold, H. T., Flage, R., Røyksund, M. (2020). Individual and Overall Assessment related to the Work Environment – Regulatory context and application in the Norwegian Petroleum Industry. In proceedings from the 30th European Safety and Reliability Conference and the 15th Probabilistic Safety Assessment and Management Conference, Venice. doi: 10.3850/978-981-14-8593-0_4304-cd
Romyhr, O., Nyfors, A., Leira, H. L., and Smedbold, H. T. (2006). Allergic contact dermatitis caused by epoxy resin systems in industrial painters. Contact Dermatitis. 55(3): p. 167-72. DOI: 10.1111/j.1600-0536.2006.00894.x
Smedbold, H. T., Ahlen, C., Nilsen, A. M., Norback, D. and Hilt, B. (2002). Relationships between indoor environments and nasal inflammation in nursing personnel. Arch Environ Health, 57(2): p. 155-61. https://doi.org/10.1080/00039890209602930
Smedbold, H. T., Ahlen, C., Norback, D. and Hilt, B. (2001). Sign of eye irritation in female hospital workers and the indoor environment. Indoor Air. 11(4): p. 223-31. https://doi.org/10.1034/j.1600-0668.2001.110403.x
Smedbold, H. T. (2023). “KRONIKK – Elefanten i rommet: Uavhengighetens pris. Om bedriftshelsetjenestenes frie og uavhengige stilling”, Yrkeshygienikeren, (1): p. 20-23, https://yrkeshygiene.no/yh-1-2023-p20-23/
Smedbold H. T. (2023). “Risiko – et begrep med ulikt innhold. Ulike perspektiver på risiko sett fra en yrkeshygienikers ståsted.” Ramazzini 30(1): p. 4-7. https://www.legeforeningen.no/contentassets/417cf86defbf44639c4ad74cb67dc2f2/ramazzini_nr1_2023.pdf
Wülfert, K. og H.T. Smedbold. (2005). Glimt fra yrkeshygienens historie i Norge; “Så hvorfor har dere egentlig tenkt å bli yrkeshygienikere?”. Yrkeshygienikeren, (3): p. 14-26.
Smedbold, H.T. (2005). Yrkeshygienens historie i Norge; fremvekst av en fagprofesjon. Yrkeshygienikeren, (1): p. 12-13.
Smedbold, H.T. (2005). Helse og arbeidsmiljø for alle; ansvar og muligheter for yrkeshygienikere. Yrkeshygienikeren, (3): p. 6-10.
Smedbold, H.T. (2005). Eksponeringskartlegging ved hjelp av video og direktevisende måleinstrumenter. Yrkeshygienikeren, (3): p. 40-42.
Smedbold, H.T. (2004). Trykkluft som åndedrettsvern. Yrkeshygienikeren, (2): p. 4-10.
Smedbold, H.T (2003). Eksempel på metode for risikovurdering av kjemisk arbeidsmiljø. Yrkeshygienikeren, (2): p. 8-13.
Rømyhr, O., Bratt, U., Nyfors, A., Smedbold, H.T., Aasen, T. B. og Leira, H. L. (2000). Omfang av hud- og luftveissykdommer blant overflatebehandlere, rapport etter 4 års oppfølging. Rapport (Regionsykehuset i Trondheim. Arbeidsmedisinsk avdeling). nr 02, Trondheim: Arbeidsmedisinsk avdeling, Regionsykehuset i Trondheim. https://yrkeshygiene.no/omfang-av-hud-og-luftveissykdommer-blant-overflatebehandlere-4år/
Rømyhr, O., Bratt, U., Nyfors, A., Smedbold, H.T., Aasen, T. B. og Leira, H. L. (2000). Omfang av hud- og luftveissykdommer blant overflatebehandlere, rapport etter 2 års oppfølging. Rapport (Regionsykehuset i Trondheim. Arbeidsmedisinsk avdeling). nr 02, Trondheim: Arbeidsmedisinsk avdeling, Regionsykehuset i Trondheim. https://yrkeshygiene.no/omfang-av-hud-og-luftveissykdommer-blant-overflatebehandlere/
Austigard, Å.D. og H.T. Smedbold (2000). Lønnsundersøkelsen 1999. Yrkeshygienikeren, (1): p. 12-15.
Smedbold, H.T. og K.V.H. Svendsen (1997). Generalisten som ble spesialist for å bli hørt. Yrkeshygienikeren, 1997(3): p. 10-10.
Smedbold, H.T. (1997). Evaluering av bedriftshelsetjenesten i Norge. Yrkeshygienikeren, (2): p. 4-4.
Smedbold, H.T. (1996). Forekomst av helseplager ved et utvalg omsorgsinstitusjoner: rapport fra prosjektet Inneklima og helse ved alders- og sykehjem i Trondheim. Rapport (Regionsykehuset i Trondheim. Arbeidsmedisinsk avdeling), nr 5, Trondheim: Arbeidsmedisinsk avdeling, Regionsykehuset i Trondheim.
Smedbold, H. T. (2022). Concerns regarding the quality and number of Occupational Exposure Limit Values. Presentasjon på ICOH 2022. 6 – 10 February 2022. Melbourne – Rome Global Digital Congress, Sharing solutions in occupational health through and beyond the pandemic. Smedbold ICOH 2022
Austigard, Å. D., Smedbold, H. T. (2021). Evaluations of direct readings from instruments with different specifications and settings used in a study of hydrogen sulphide (H2S) exposure. IOHA2020.
H. T. Smedbold et al., (2018). Stronger together – working together to tackle the occupational hygiene void (Icoh 32rd international congress on occupational health (ICOH 2018)). Dublin. https://oem.bmj.com/content/75/Suppl_2
Smedbold H.T. (2009). Risk Reduction Through Substitution – EnviroRisk — An Integrated Tool for Chemical Management, Early Feedback, and Documentation. AIHce Toronto May 30 – June 4
Smedbold H.T. (2009). A Man, Technology and Organization (MTO) perspective in Control Banding. 5ICBW. 29th ICOH, Cape Town, South Africa.
Smedbold, H.T. (2009). The relationship between R- and S-phrases and the Norwegian OELs. 29th ICOH, Cape Town, South Africa.
Smedbold H.T. (2005). KjemiRisk – A Norwegian Offshore Approach to Chemical Health Risk Assessment. BOSH, Manchester – UK, 19.-21. April.
Smedbold H.T. (2005). Development of new risk assessment tools in the Norwegian Oil Industry. Promoting Occupational Hygiene in Africa and Globally, 6th international IOHA conference. IOHA Pilaensberg, South- Africa 19.-23. September.
Smedbold H.T, Ulvøen S, Nærheim J, Schei T.M., Myhrvold A, and Eie R. (2004). KjemiRisk – A Norwegian Offshore Approach to Control Banding. In proceedings from 2nd international conference on control banding. IOHA, AIHA, ACGIH, WHO Cincinnati, Ohio 1.-2. March. 2004.
Rømyhr, O., Bratt, U., Nyfors, A., Smedbold, H.T., Aasen, T. B. og Leira, H. L. (2002). Skin and lung diseases among Norwegian industrial painters. IOHA 2002, Bergen, Norway. Conference abstract, oral presentation.
Smedbold H.T. (2002). Modelling of exposure to paint aerosol during spray painting – comparison of predicted and measured exposure levels. IOHA 2002, Bergen, Norway. Conference abstract, oral presentation.
Smedbold H.T, Norbäck D, and Hilt B. (2002). Indoor climate complaints among employees at geriatric hospitals. Indoor Air 2002, California, USA.
Smedbold H.T. (1997) Markører for Sjögrens-syndrom blant kvinner med og uten inneklimarelaterte slimhinneplager. 45. Nordisk Arbeidsmiljø Møde, 1.-3. september, Rebild Bakker, Danmark. 65.
Smedbold H.T., Mork R., Haugen E., Ahlen C., Svendsen K., Varslot M., Hilt B. (1994) Yrkeshygienisk kartlegging av arbeidsmiljø i storfefjøs i Midt-Norge. 43. Nordiske Arbeidsmiljømøte, 28.-30. August, Loen, Norge. 107-8.
Task Exposure Assessment Simulator ( TEAS ) et verktøy for simulering av kjemisk eksponering er endelig blitt publisert. Etter mer enn fem år med utvikling er TEAS endelig klar til bruk. Verktøyet kan simulere eksponering ved hjelp av ulike modeller. Såkalt fjern- og nærfelt modell og ved bruk av ulike en og to boks modeller. Modellene brukes i kombinasjon med Monte Carlo simmulering. Modellene som er benyttet i verktøyet er beskrevet i flere internasjonale fagartikler (Ganser & Hewett, 2017a, 2017b; Hewett & Ganser, 2017a, 2017b).
TEAS er utviklet av Paul Hewett i Exposure Assessment Solutions. Det er også utviklet en egen versjon for modellering av spredning av SARS-CoV-2 ( COVID-19 ).
For å abonnere på TEAS, send en e-post til easinc@easinc.co med «TEAS-abonnement» på emnelinjen. For å abonnere på oppdatert informasjon, send en e-post med «TEAS Info» på emnelinjen.
Ganser, G. H. & Hewett, P. (2017a). Models for nearly every occasion: Part II – Two box models. J Occup Environ Hyg, 14(1), 58-71. https://doi.org/10.1080/15459624.2016.1213393 Ganser, G. H. & Hewett, P. (2017b). Models for nearly every occasion: Part IV – Two-box decreasing emission models. J Occup Environ Hyg, 14(11), 919-930. https://doi.org/10.1080/15459624.2017.1339167 Hewett, P. & Ganser, G. H. (2017a). Models for nearly every occasion: Part I – One box models. J Occup Environ Hyg, 14(1), 49-57. https://doi.org/10.1080/15459624.2016.1213392 Hewett, P. & Ganser, G. H. (2017b). Models for nearly every occasion: Part III – One box decreasing emission models. J Occup Environ Hyg, 14(11), 907-918. https://doi.org/10.1080/15459624.2017.1339166
Arbeidstilsynet har publisert en oppdatert veiledning knyttet til “Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemikalier” (Arbeidstilsynet, 2020). Veiledningen bygger på tidligere bestillingsnr 450 (Arbeidstilsynet, 2008) og NS-EN 689 (Standard Norge, 2019). Veiledningen gir rammen for vurdering av eksponering for kjemikalier på norske arbeidsplasser.
For utdypende informasjon om NS-EN 689 henvises til tidligere kurs holdt i regi av lokallagene av NYF i hhv. Stavanger og Trondheim (side om NYF webinar EN 689). Temasidene og kunnskapsdatabasen om statistikk inneholder informasjon om enkelte temaer knyttet til vurdering av yrkeshygieniske målinger. Her er det også verktøy “YH-HJELP” for vurdering av yrkeshygieniske målinger.
Referanser
Arbeidstilsynet. (2008). Orientering om Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemiske og biologiske forurensninger i arbeidsatmosfæren. (Best. nr 450). Oslo.
Standard Norge. (2019) Arbeidsplassluft. Måling av eksponering for kjemiske stoffer ved innanding. Strategi for prøving av samsvar med yrkeshygieniske grenseverdier. NS-EN 689:2018 – AC 2019.
Norsk industri og samfunn taper milliarder i året på grunn av skade på helse og miljø, og økte kostnader knyttet til anskaffelse, håndtering, risikovurdering og lagring av kjemikaliene som følge av manglende styring og kontroll. En bedret kjemikaliestyring vil således være lønnsomt for både norsk industri, enkelt personer og samfunn.
Kostnader ved arbeidsrelaterte sykdommer og skader
Kjemikaliekostnadene kan grovt deles i tre; Anskaffelseskostnader (innkjøpspris, samt kostnad med kontrakt og logistikk), Styringskostnader (kostnader til godkjenning av kjemikalier, risikovurdering (inkl. vedlikehold av stoffkartotek og kvalitetssikring av sikkerhetsdatablader, eliminasjon og substitusjon m.m.), kjemikalierevisjoner, opplæring, tekniske barrierer, verneutstyr, overvåking av eksponering og avfallshåndtering m.m., samt kostnader knyttet til skade på helse og miljø som følge av manglende styring og kontroll.
De to første kostnadselementene vil direkte påvirke selskapenes kostnader, mens kostnader knyttet til skade på helse og miljø i liten grad blir tilbakeført til de ansvarlige selskapene. Dette er kostnader som hovedsakelig tas av den enkelte ansatte gjennom redusert helse, eller av samfunnet gjennom økte helse- og trygdekostnader og skade på naturen. SINTEF har på oppdrag fra Arbeidstilsynet estimert at kostnaden knyttet til arbeidsrelaterte sykdommer som skyldes kjemikalieeksponering i landbaserte virksomheter er i størrelsesorden 6,5 milliarder pr år (Hem et. al., 2016).
Offisiell kjemikaliestatistikk
Lite offisiell statistikk finnes på antall kjemikalier som landbaserte virksomheter benytter. Gode data finnes imidlertid fra Petroleumsnæringen, hvor det siden 2004 årlig har blitt rapportert inn antall kjemikalier som benyttes på faste og flyttbare installasjoner, og fra 2009 antall kjemikalier som benyttes på landanlegg (raffineri og gass prosesseringsanlegg) (se Tabell 1 og Figur 1). Det totale antall produkter innrapportert var i 2015 nesten 49 000 fordelt på 90 installasjoner og anlegg. Det er ikke mulig å si noe ut fra RNNP materialet om hvor mange unike kjemiske produkter dette reflekterer. Tall fra Fellesdatabase samarbeidet, som omfatter mange av de største aktørene, kan tyde på at antall unike produkter i denne bransjen kan ligger rundt 15-16 000.
Tabell 1: Antall kjemikalier rapportert benyttet i norsk olje og gass virksomhet 2015 (kilde: RNNP 2015 (Petroleumstilsynet, 2016))
RNNP dataene viser at det er store variasjoner mellom ulike installasjoner. Det er rimelig å anta at noe av denne variasjonen kan skyldes naturlige forhold knyttet til behov / kompleksitet av installasjonene, men dette kan alene ikke forklare disse store variasjonene. Det er imidlertid mest trolig at hovedforklaringen ligger i forskjeller i grad av styring av kjemikaliebruken mellom de ulike installasjon / anleggene. Noe kan også skyldes forskjeller i rapporteringspraksis mellom installasjoner / selskap.
Trend for kjemikaliespekterets fareprofil for installasjon og anleggene viser en negativ utvikling (Figur 1). Dette gjelder både total antall kjemikalier, kjemikalier med helsefareklassifisering og kjemikalier med høyt farepotensial. I 2015 ble det kun rapportert inn 588 substitusjoner med helserisikogevinst, 342 på produksjonsinnretninger, 206 på flyttbare innretninger og kun 44 på landanlegg. Hovedtyngden av substitusjoner var uført på sju av de 44 produksjonsinnretninger, og på ni av de 38 flyttbare innretningene. Dette er et veldig lite antall sett i forhold til at det høye antall kjemiske produkter som håndteres og styrker antagelsen om manglende fokus og styring av kjemikaliebruken.
Hvis vi antar at et normal antall kjemikalier burde ligget litt under gjennomsnittet for hver av de ulike typer innretninger (hhv. 500 for produksjonsinnretning og landanlegg og 350 for flyttbare innretninger) medfører dette at det brukes ca. 10 000 ekstra kjemikalier på disse innretningene. Hver av disse kjemikaliene medfører økte kostnader knyttet til administrasjon av innkjøpsavtaler, bestilling, logistikk og lagerhold, i tillegg til ekstra arbeid knytte til styring og kontroll med bruken av kjemikaliene.
Hvis vi er forsiktige og antar at dette medfører 5 timer ekstraarbeid pr kjemikalie for disse installasjonene vil dette medføre en samlet ekstra kostnad på 75 millioner (effektiv timekostnad på 1 500). En del av dette vil være en årlig gjentagende kost, slik at selskapenes økte administrative kostnader vil være betydelig større over tid. I tillegg kommer ekstra innkjøpskostnader, samt samfunnsmessige kostnader knyttet til skadelig eksponering av ansatte eller miljø på grunn av manglende kontroll med bruk av kjemikaliene.
Petroleumsvirksomheten utgjør den delen av norsk industri med best styring på kjemikaliene og med de mest kompetente ansatt, det er derfor ikke urimelig å anta at situasjonen vil være langt verre i landbasert virksomhet.
Tilsyn fra arbeidstilsynet
Arbeidstilsynet har gjennomført tilsyn med hvorvidt landbaserte virksomheter har tilstrekkelig oversikt over hvilke kjemikalier de benytter og deres stoffkartotek er opptatt. Over halvparten av virksomhetene hadde alvorlige mangler. Skremmende var at over 60% av sikkerhetsdatabladene Arbeidstilsynet kontrollerte hadde alvorlige avvik. To av hjørnestenene i forhold til å sørge for sikker bruk av kjemikalier ser derfor ikke ut til å fungere.
Dette er en alvorlig situasjons som skyldes manglende kvalitetskontroll og bruk av kompetanse hos kjemikalieleverandørene og uansvarlig omgang med kjemikalier i selskapene. Med den enkelte arbeidstaker og samfunnet som de store taperne.
Tiltak
Det trenger ikke være slik. Det er gode metoder for kontroll og vurdering av eksponering (se Kunnskapsbasen). I tillegg har Norsk Yrkeshygienisk Forening over 350 medlemmer som kan hjelpe virksomhetene med å sikre nødvendig kontroll og styring. De kan for eksempel bistå med:
Etablere tilstrekkelig rutiner og systemer rundt innkjøp og godkjenning av kjemikalier
Kvalitetssikre innholdet i sikkerhetsdatabladene
Utarbeidet informasjonsdatablader for prosess eksponering
Bistå i virksomhetenes substitusjonsarbeid, samt i å redusere bruken av produkter med samme funksjon
Implementere verktøy for stoffkartotek, kjemikaliestyring og risikovurdering
Kjemikalieadministrasjon, samt bistand i oppbygging og vedlikehold av stoffkartotek
Bistå selskapene i deres risikovurderinger
Gjennomføre kjemikalierevisjoner
Tilsyn med underleverandører inklusive avfallsmottakere
Eksponeringsovervåkning
Opplæring
Utarbeidelse av krav til verneutstyrs bruk / verneinstruks etc.
Økt fokus på system og kvalitet har ført til en økt grad av byråkratisering av HMS og en med det en fremmedgjøring av arbeidstakerne og deres representanter i forhold til det praktiske HMS arbeidet. Det er behov for å utvikle og finne fram til løsningsmodeller som både ivaretar kravene til kompetanse og medvirkning.
Flere arbeidertakere og tillitsvalte opplever et tak av fagbyråkrati de ikke kommer gjennom. De må ha noen fra “HMS avdelingen” til å se på og bekrefte at de har et problem: «Det hjelper ikke hva vi sier, vi må ha noen av dere fra land til å komme ut å se på det for at det skal bli tatt på alvor.»
«Det hjelper ikke hva vi sier, vi må ha noen av dere fra land til å komme ut å se på det for at det skal bli tatt på alvor.»
På den ene siden er dette gledelig, fordi det betydde at yrkeshygiene som fag og yrkeshygienikere som profesjon hadde fått en sterk forankring i dette selskapet, på den andre siden kjente jeg at det er noe som skurret. Nedenfor skal jeg forsøke å forklare hvorfor.
Arbeidsmiljøloven
I 1977 fikk vi en Arbeidsmiljølov hvor arbeidstakermedvirkning ble tatt inn som et viktig og sentralt virkemiddel i arbeidsmiljøarbeidet. I tillegg fikk vi krav om at virksomheter med særskilte yrkeshygieniske problemstillinger skulle være tilknyttet en BHT (bransjeforskriften). Dette var krevende idealer å leve opp til både for virksomhetene og tilsynsmyndighetene.
Parallelt med at vi fikk den nye Arbeidsmiljøloven vokste det fram en ny næring ute i havet. Her ble det valgt en annen modell basert på virksomhetenes egen kontroll og systemtilsyn. Dette ble i starten kaldt for Nordsjø-prosjektet og fant etterhvert sin form i SAM-forskriften (Forskrift om systematisk oppfølging av arbeidsmiljøet i petroleumsvirksomheten) og nå senere Rammeforskriften, Styringsforskriften, Aktivitetsforskriften og Innretningsforskriften.
Internkontroll
Utover på 80-tallet økte utålmodigheten med at de forventede arbeidsmiljø-forbedringene på land uteble, samtidig som Petroleumsnæringen kunne vise til en lagt mer positiv utvikling. Vi fikk flere norske offentlige utredninger (NOU) (1987a, 1987b) og det ble satt i gang forsøk med bruk av internkontroll i ulike større norske virksomheter (Hovden, 1990, 1991, 1994; Lindøe, 1992a, 1992b). I utredningene og evalueringsforskningen som ble gjennomført i forkant av innføring av Internkontroll (IK) forskriften i 1992 ble det bl.a understreket at:
At erfaringene fra petroleumsvirksomheten ikke uten videre kan forventes å kunne overføres til små og mellomstore bedrifter på land med små ressurser og liten kompetanse.
At det er en innebygget motsetning mellom kvalitetsstyringstankegangen som lå til grunn for selskapenes egenkontroll i Petroleumsnæringen og prinsippene for Arbeidstakermedvirkning slik det var beskrevet i Arbeidsmiljøloven.
IK-reformen ble tiltros for disse klare utfordringene innført for landbasert virksomhet i 1992. Hovden oppsummerte senere erfaringene med reformen slik (Hovden, 1998):
Hovedresultatene og perspektivene til IK-forskningsaktivitetene har vært som følger:
IK betyr en helhetlig tilnærming til HMS gjennom alle livsfaser av et produksjons- eller servicesystem.
IK har mange paralleller til kvalitetsstyringsprinsipper, men har også fått impulser fra organisasjonsutviklingsområdet.
IK betyr både “ovenfra og ned» og «nedenfra og opp»: involvering og ansvar fra topp og linje ledelse kombinert med deltakelse og industrielt demokrati nedenfra.
IK betyr nye roller og ansvar både mellom myndigheter og virksomheter, og innen virksomheter.
IK representerer et skifte til en overordnet regulering fra samfunnet og delegering av direkte regelbasert kontroll til virksomhetene selv. Hver bedrift står fritt til å tilpasse IK til sine egne behov, rutiner, organisering og kultur.
IK-reformen har i Norge ikke blitt sett på som et forsøk på privatisering av myndighetskontroll og har derfor blitt støttet av alle partier, eller i det minste ikke motarbeidet av noen av dem. Både myndighetene og arbeidsgiversiden var motivert av et behov for å gjøre kontrollregimet mer effektivt og enklere å håndtere for disse. IK-reformen kan sies å ha vært en suksess i så måte, men målene som er satt for gjennomføringen av reformen og de forventede effektene av forbedrede HMS-forhold har ikke blitt oppnådd. Mange suksess historier finnes, men det finnes også mange eksempler på rituelle formelle systemer og dokumentasjon på høyere nivåer i organisasjonen uten noen effekt på utførelsesnivå og praksis på arbeidsplassen. IK-reformen har imidlertid bidratt til at HMS-utfordringer har fått mer oppmerksomhet i bedrifter. Etter Hovdens syn er det mest vellykkede ved IK-reformen den debatt og refleksjon den har stimulert til blant partene i arbeidslivet, inkludert det faktum at innholdet i IK-konseptet fortsatt utvikler seg, og derfor er lovende for læring og tilpasning til nye HMS-utfordringer.
Profesjonalisering
Parallelt med utviklingen regelverket og HMS systemene i virksomhetene har det også vært en betydelig profesjonalisering av HMS arbeidet og det har vokst frem sterke fagmiljøer innen de fleste HMS fag. Innen yrkeshygiene området begynte dette på 70-tallet ved at Arbeidstilsynet ansatte ingeniører som fikk opplæring innen yrkeshygiene og tok tittelen “yrkeshygieniker”. Flere av de som fikk sin opplæring i Arbeidstilsynet begynte senere i industrien og har der vært viktige aktører i utviklingen av faget og profesjonen. I 1997 ble Norsk Yrkeshygienisk Sertifisering etablert for å bidra til å kvalitetssikre utøvelsen av profesjonen (Smedbold, 2020).
Erfaringene som her er beskrevet tegner et bilde av en økt grad av profesjonalisering (spesielt innen petroleumsnæringen) av både virksomhetenes HMS arbeid og de enkelte HMS disiplinene. Dette har bidratt til å senke risikonivået i denne næringen. Denne utviklingen har imidlertid ikke vært fulgt opp med en tilsvarende utvikling av virkemidler, metoder og kompetanse på arbeidstakernes side.
Tilsyn med arbeidstakermedvirkning
Arbeidstakermedvirkning er et regelverkskrav i Norge. Prinsippet er at den som blir eksponert for risiko, skal ta del i beslutninger knyttet til helse, miljø og sikkerhet. Hensikten er blant annet gjennom medvirkning å sikre at arbeidstakernes samlede kunnskap og erfaring blir tilstrekkelig belyst før det treffes beslutninger. Verneombudene og medlemmene i arbeidsmiljøutvalgene har en særlig rolle i dette.Petroleumstilsynets har siden 2010 gjennomført tilsyn med fokus på arbeidstakermedvirkning. Erfaringene fra disse tilsynene er oppsummert i utredningen «Tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning og partssamarbeid i petroleumsvirksomheten» (Petroleumstilsynet, 2016). Basert på denne utredningen og senere tilsynserfaringer har Petroleumstilsynet utarbeidet en sjekkliste for styring av arbeidstakermedvirkning (Petroleumstilsynet, 2019).
Sjekkliste for styring av arbeidstakermedvirkning (Petroleumstilsynet, 2019)
Har selskapet styrende dokumenter som viser hvordan det systematisk legges til rette for arbeidstakermedvirkning i helse, miljø og sikkerhetsarbeidet (arbeidsmiljøloven § 3-1)?
Hvilke rutiner har din virksomhet for å sørge for tidlig nok involvering av vernetjeneste og arbeidsmiljøutvalg i saker av betydning for helse, miljø og sikkerhet? (rammeforskriften § 13) – Er det avklart hvilke saker vernetjeneste og arbeidsmiljø skal involveres i? – Er det regelmessige møter mellom ledelse og vernetjeneste?
Hvordan har din virksomhet sikret at verneombud, ledere og medlemmer i arbeidsmiljøutvalg har nødvendig kunnskap til å håndtere HMS-risiko i sitt område? (rammeforskriften § 13, arbeidsmiljøloven § 6-5, forskrift om organisering, ledelse og medvirkning §§ 3-18, 3-19, 3-20) – Er det opplæringstilbud raskt etter valg av verneombud/medlemmer i arbeidsmiljøutvalg? – Har verneombud, ledere og AMU-medlemmer oppdatert og relevant opplæring i regelverk og risikoforhold for sitt arbeidssted? – Er det vurdering av type og innhold i 40-timers kurs? – Annen kompetansebygging?
Hvordan sikrer din virksomhet at verneombud og AMU-medlemmer har nødvendig tid til utføre sine verneoppgaver (rammeforskriften § 13, arbeidsmiljøloven 6-5)? – Er det satt av tid til involvering i planer og aktiviteter? – Er det satt av nok tid til forberedelse og utførelse av VO-arbeid? – Er det fristilt tid til verneombudsarbeid?
Hvilke rutiner har din virksomhet for å følge opp at regelverk og egne styrende dokumenter for tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning blir fulgt (styringsforskriften § 21)? – Når hadde din virksomhet sist slik gjennomgang?
Referanser
Hovden, J. (1990). Status og erfaringer mht internkontroll : spørreskjemaundersøkelse ’90 (bd. STF75 A90047). Trondheim: SINTEF, Sikkerhet og pålitelighet.
Hovden, J. (1991). Resultater fra prosjektet: Internkontroll av HMS : evaluering og erfaringsoverføring.
Hovden, J. (1994). Internkontroll av HMS : evaluering og erfaringsoverføring : sluttrapport fra IK-EVA prosjektet (bd. STF75 A94017). Trondheim: SINTEF, Sikkerhet og pålitelighet.
Hovden, J. (1998). The ambiguity of contents and results in the Norwegian internal control of safety, health and environment reform. Reliability Engineering & System Safety, 60(2), 133-141. https://doi.org/Doi10.1016/S0951-8320(98)83006-8
Lindøe, P. (1992a). Internkontroll : krysspress mellom byråkratisk kontroll og aktiv medvirkning (Dr.ing. thesis). Norges tekniske høgskole, Trondheim.
Lindøe, P. (1992b). Internkontroll og totalkvalitet: en begrepsanalyse (bd. 42/92). Stavanger: Rogalandsforskning.
NOU. (1987a). Internkontroll i en samlet strategi for arbeidsmiljø og sikkerhet (nr. 10). Oslo: Universitetsforlaget.
NOU. (1987b). Internkontroll i virksomhetenes og tilsynsorganenes arbeide med arbeidsmiljø og sikkerhet (nr. 32). Oslo: Universitetsforlaget.
“Deling av kunnskap” har vært mitt motto i hele mitt yrkesliv helt siden jeg startet med undervisning for mer enn 25 år siden. I dag underviser jeg for AOF Norge avd. Trøndelag (Vestre Rosten) og avd. Nord (Tromsø) på deres fagskoler i HMS. Her underviser jeg innen emner som; HMS lovgivning, internkontroll, risikovurdering, beredskapsplan, strategisk og systematisk HMS arbeid, varsling, HMS-økonomi, bedriftskultur, psykososiale, organisatoriske og fysisk arbeidsmiljøfaktorer og yrkeshygienisk kartlegging/måling av kjemiske, biologiske, støy, vibrasjon, ergonomi og stråling.
Jeg veileder studentene i deres emneoppgaver og i rapportskriving. Studenten er ansatte fra ulike bedrifter, der de jobber med eller ønsker å jobbe med HMS. Det har gitt meg mange unik møter og mulighet til bedre å forstå ulike problemstillingen og utfordringer inne HMS og yrkeshygiene de møter i sin hverdag.
Jeg har også jobbet med utvikling av e-læringsmoduler i bruk av risikovurderingsverktøy for vurdering av kjemisk eksponering (ChemiRisk), stoffkartotek (Chess) og kjemikaliesøknadsverktøyet (PCMS). Dette er verktøy brukt til kjemikaliestyring og risikovurdering av kjemikalier. Til dette arbeidet brukte jeg programvaren Articulate 360. Jeg har også en periode vært leid inn som vikar for fagsekretær i Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF, 50% stilling).
I tillegg til å drive med opplæring i HMS og yrkeshygiene på fagskole nivå har jeg også begynt på et sertifiseringsløp med mål om å bli sertifisert yrkeshygieniker og etterhvert jobbe mer praktisk med yrkeshygiene og kunne bidra mer direkte til tryggere arbeidsplasser.
Som faglige bakgrunn har jeg en Cand.mag. grad med faglig fordypning innen Bioteknologi – Kjemi fra NTNU. Jeg har også et medisinskgrunnfag satt sammen av ulike eksamensrettede emner, som sykdomslære, ernæring, molekylær immunologi, klinisk allergologi og immunologi ved sykdommer i luftveiene og medisinsk statistikk. Videre har jeg Praktisk pedagogisk utdannelse og en videreutdanning innen karriereveiledning. Jeg har også en erfaringsbasertmaster innen Serviceledelse med emnene filosofi, serviceledelse, serviceleveranse, økonomi, identitet, kommunikasjon og salg. I masteroppgaven skrev jeg om kunnskapsdeling i organisasjoner, noe som opptar meg også i dag.
Yrkeshygiene.no har som mål å bidra til et bedre arbeidsliv gjennom å samle og dele informasjon om yrkeshygiene i Norge. Aktuelle temaer vil kunne være knyttet til risiko og risikoanalyse, grenseverdier, statistikk, prøvetakingsstrategi, analyse av yrkeshygieniskemålinger og yrkeshygienens historie i Norge.
Fagstoff på “Yrkeshygiene.no” fylles på etter innfallsmetoden og på fritiden og vil derfor kun dekket et lite utvalg av fagområdet yrkeshygiene og forhold i norsk arbeidsliv. Er det temaer du synes mangler eller du finner feil er vi svært takknemlig for tilbakemeldinger og forslag til nye fagartikler og forbedringer.
“All yrkesrelatert sykdom og skade kan forebygges”
I et slikt perspektiv blir forebygging av sykdom og skade viktig. Yrkeshygiene som fag er en viktig del av dette og handler om i hht. til den Internasjonale Yrkeshygiene Foreningen (IOHA) å “å forutse, identifisere, vurdere og kontrollere helsefarer i arbeidsmiljøet i den hensikt å beskytte arbeidernes helse og velvære og ivareta samfunnet for øvrig”(IOHA).
I Norge har Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF) definert yrkeshygiene som “Identifikasjon og kartlegging av kjemiske, fysiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer, samt vurdering av risiko for helseskade og forslag til forebyggende tiltak”.
Har du kommet til denne siden og har behov for konsulenthjelp kan du ta kontkat med virksomhetens bedriftshelstetjeneste. Du kan også kontakte Norsk Yrkeshygienisk Forening, som vil kunne hjelpe deg med å komme i kontakt med noen som kan hjelpe.
