“Yrkeshygiene.no” har fått midler av NYF til et prosjekt for å se nærmere på hvor gode grenseverdiene våre er. Prosjektet har foreløpig fått tittelen “Hvor god beskyttelse gir norske grenseverdier?”. Målet med prosjektet er å sette fokus på kvaliteten av grenseverdiene i Norge, samt bidra til å øke bevisstheten på manglende kvalitet av disse blant norske yrkeshygienikere. Prosjektet gjennomføres som en registerbasert gjennomgang av grenseverdier, hvor bl.a. norske grenseverdier sammenlignes med hhv. ACGIH, MAK og svenske grenseverdier. I forbindelse med prosjektet har “Yrkeshygiene.no” fått tilgang til arkivene til Arbeidstilsynet.
“Grenseverdier utgjør et viktig grunnlag i de risikovurderinger som virksomheten er forpliktet til å gjennomføre, og for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Grenseverdiene er tatt i bruk ved vurdering av arbeidsmiljø-standarden på arbeidsplasser der lufta er forurenset. De benyttes som grunnlag for vurdering av eksponering i forbindelse med kartlegging, målinger og vurderinger av arbeidstakernes eksponering for kjemiske stoffer og forurensninger.” (Arbeidstilsynet)
Hvilke valg vi som yrkeshygienikere gjør i forhold til grenseverdier er kritisk i forhold til hvordan vi kan bidra til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det er derfor viktig å øke bevisstheten rundt grunnlaget for og kvaliteten på grenseverdiene blant norske myndigheter, bedrifter, BHTer og yrkeshygienikere.
Grenseverdier settes ut fra ut fra toksikologiske og medisinske vurderinger, men tekniske og økonomiske hensyn utgjør ofte en betydelig del av grunnlagt. Selv om verdien blir overholdt, er en derfor ikke sikret at det ikke kan oppstå helseskader eller ubehag.
I boka “Verneombudet” (Wergeland og Norberg 2019) er det noen historiske grenseverdier gjengitt (Tabell 1). Tabellen viser at for enkelte stoffer har de vært revidert hyppig og det har vært en betydelig skjerping de siste 50 årene, mens for andre her det ikke vært noen endring. Et eksempel på dette er sjenerende støv. Dette til tross for at dette er en grenseverdi som er mye brukt. Dette indikerer at grenseverdiene gir ulik grad av beskyttelse. Dette er også vist i en gjennomgang av svenske grenseverdier (Hansson, 1998).
Tabell 1: Utvikling av utvalgte grenseverdier 1964-2016.Verdiene er oppgitt i mg/m3 (kilde: Wergeland og Norberg, 2019).
USA
1964
Norge
1973/74
Norge 1991
Norge 2006
Norge 2012
Norge 2016
WHOs «helsebaserte grenser» 1980-1984
Ammoniakk
35
18
18
18
18
11
Arsin
0,2
0,01
0,01
0,01 K
0,01 K
Bensen
80
80
3
3
3K
3HK
Bly
0,15
0,15
0,05
0,05
0,05 R
0,05 R
0,06/0,03
Fosgen
0,4
0,4
0,2
0,2
0,2 T
0,2 T
Kadmiumoksid
0,1
0,1
0,02
0,02
0,02 K
0,02 KT
0,02
Karbonmonoksid
55
55
40
29
29
29
Nikkel
1
1
0,1
0,05
0,05 KRA
0,05 KRA
Styren
420
420
105
105
105 M
105 M
Toluen
750
375
150
94
94 H
94 H
375/200
Xylen
435
175
108
108 H
108 H
215
Karbondisulfid
60
15
15
15 HR
15 HR
10/3
Trikloreten
520
110
50
50 K
50 K
135
Manganrøyk
inhalerbar fraksjon
respirabel fraksjon
5
1
1
1,0
0,1
1,0
0,1
0,3
Kvikksølvdamp
0,05
0,05
0,05
0,02 A
0,02 A
0,025
Klorgass
3
1,5/3 T
1,5/3 T
1,5/3 T
1,5/3 T
0,75
Formaldehyd
3
0,6/1,2 T
0,6/1,2 T
0,6/1,2 T
0,6/1,2 T
0,5
Nitrogendioksid (NO2)
9
3,6
3,6
1,1
1,1
0,9
Svoveldioksid
13
5
5
2
2
1,3
Sjenerende støv,
Totalstøv
Respirabelt støv
10
10
10
5
10
5
10
5
Verdiene er gitt i mg/m3. T står for takverdi, en maksimumsverdi som ikke må overskrides. K, A, R, og H står for risiko for kreft, allergi, reproduksjonsskade (forplantningsskade) og hudopptak. M står for risiko for skade på arvestoffet (mutagenisitet). Grenseverdiene står i forskrift om tiltaks- og grenseverdier
GESTIS har samlet grenseverdier fra ulike land. Oversikten viser ofte en 2-10 gang forskjell mellom ulike nasjonale grenseverdier. Denne forskjellen kan skyldes forhold som; valg av kritisk effekt, vektlegging av tekniske og økonomiske hensyn, dato for revisjon etc. Skal vi som yrkeshygienikere, bidra til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, er det trolig de laveste verdiene av disse verdiene vi bør følge.
Det er i dag ikke mulig ut fra «Forskrift om tiltaks og grenseverdier» å identifisere hva som er ansett som kritisk effekt, eller når grenseverdien sist er revidert med unntak av verdier revidert etter 2000.
I bruk av grenseverdiene er det viktig å sjekke når de sist ble revidert. En kikk på våre grenseverdier viser at 73 % er revidert før 2000 og mangler tilgjengelig dokumentasjon (Tabell 2). Et tilsvarende bilde ser vi i forhold til de stoffer som har en takverdi. En gjennomgang av disse viser at nesten halvparten av disse ikke har vært endret siden 1978.
Tabell 2: Oversikt type og angivelse av revisjonsår for grenseverdier for kjemikalier i Forskrift om tiltaks- og grenseverdier (2013) (sist endret 02.07.2020) (n=679, NB! Enkelte stoffer kan være oppført med mer en enn “grenseverdi”).
Type grenseverdi
Har ikke oppgitt revisjons år
Har revisjonsår (>= 2000)
Fullskift
463
124
Korttid (S)
48
Takverdi (T)
33
10
Mangler
1
1
Det er også viktig å vite hvilke effekter grenseverdien er vurdert i forhold til og bakgrunnen for denne. For takverdier er det i tillegg viktig hvilken referansetid som skal anvendes.
Yrkeshygiene handler om identifikasjon, kartlegging, evaluering og tiltaksforslag i forhold til risikofaktorer på arbeidsplassen. God og effektiv kommunikasjon er vesentlig i dette arbeidet og ofte skjer i form av en rapport ( yh-rapport ). Norsk Yrkeshygienisk Forening har utgitt rapportveiledningen “God og presis rapportskrivning: veiledning for yrkeshygienikere“. Veiledningen kan benyttes som en rettesnor for utarbeidelse av en yrkeshygienisk rapport, men vil også kunne fungere som en kravspesifikasjon for oppdragsgiver eller for tilsynsmyndigheter. Utarbeidelsen av formelle skriftlige rapporter er en av de viktigste måtene å kommunisere og dokumentere vårt yrkeshygieniske arbeid på. Hensikten med denne veiledningen er å være en hjelp for yrkeshygienikere til å skrive gode, tydelige og presise rapporter. Formålene med veiledningen er å:
Gi grunnlag for god praksis.
Bidra til kontinuerlig faglig utvikling av kvalifiserte.
Være et hjelpemiddel i studier og faglig utvikling for en yrkeshygieniker under opplæring.
Veiledningen inneholder en sjekkliste som kan brukes som en selvverifikasjon, som verktøy for kvalitetssikring (QA) av en rapport og som en sjekkliste ved mottak av en yrkeshygienisk rapport.
Arbeidstilsynet benytter i tråd med bl.a. EU og en rekke andre land og organisasjoner grenseverdier med ulik referanseperiode (Walters & Grodzki, 2006). Disse omtales av Arbeidstilsynet som hhv. grenseverdi, korttidsverdi og takverdi(Arbeidstilsynet, 2020c). I «Forskrift om tiltaks- og grenseverdier» Vedlegg 1(2020) har stoffer med takverdi angitt med en anmerkning «T». En takverdi er en grenseverdi som ikke skal overskrides på noe tidspunkt i løpet av en arbeidsdag (Forskrift om tiltaks- og grenseverdier, 2020). En typiske eksponeringsprofil er vist i Figur 1. Takverdien er her angitt å være 2 x grenseverdien.
Figur 1: En typiske eksponeringsprofil fra et direktevisende instrument med øyeblikksverdier over grenseverdi og 15 minutters gjennomsnitt (Hebisch et al., 2011).
Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemikalier
Arbeidstilsynet har i sin veiledning«Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemikalier» (Arbeidstilsynet, 2020a) beskrevet hvordan eksponering skal vurderes i forhold til Grenseverdi (GV) og Korttidsverdi (S). Veiledningen bygger på tidligere Best.nr. 450 (Arbeidstilsynet, 2008) og NS-EN 689:2019(Standard Norge, 2019). Arbeidstilsynet henviser til NS-EN 689 for ytterligere informasjon og veiledning knyttet til samsvarsvurdering.
Arbeidstilsynet veiledning gir ikke veiledning om hvordan eksponering med en takverdi skal vurderes. NS-EN 689 gir heller ingen svar da denne er avgrenset til grenseverdier med minimum referanseperiode på 15 minutter og prøvetakingsmetoder som tilfredsstiller EN482(Standard Norge, 2015). EN 482 ekskluderer i praksis all bruk av direktevisende instrumenter til samsvarsmåling med grenseverdier.
Om takverdi
Takverdi begrepet slik vi kjenner det fra «Forskrift om tiltaks- og grenseverdier» (2020)ble introdusert av ACGIH i 1963(ACGIH, 1984). ACGIH definerte den gang takverdi(ceilingvalue) som en verdi hvor samtlige verdier (som forekommer under arbeidstiden) skal ligge under denne verdi. Hvorvidt en verdi ble merket med “C” eller ikke var avhengig av om en overskridelse av en grenseverdi (TLV) for en periode av inntil 15 minutter, ville føre til symptomer fra en av følgende kategorier (Wülfert, 1965):
en uutholdelig irritasjon,
en kronisk eller irreversible vevsforandring,
en narkosetilstand som er utpreget nok til (1) å øke ulykkestilbøylighet, eller (2) til å nedsette evnen til å ta vare på seg selv eller (3) til å redusere arbeidseffektiviteten i vesentlig grad.
En oversikt over stoffer som i 1965 hadde fått slik takverdi kan finnes i Karl Wülferts oversettelse av ACGIHs TLV liste (Wülfert, 1965). Det var den gang 27 stoffer som hadde en takverdi (TLV-Ceiling). ACGIH benyttet i starten et sett med veiledende overskridelsesfaktorer for fastsettelse av takverdi (gjengitt i Tabell 1). Faktorene som det her henvises til er de samme som ble benyttet til vurdering av korttidsoverskridelse (15 minutter), som igjen er de samme som benyttes i dagens «Tommelfingerregler» (Arbeidstilsynet, 2020b).
Tabell 1: Eksempel på vurderinger som legges til grunn for fastsettelse av takverdi (ACGIH TLV 1965 Annex C i oversettelse (Wülfert, 1965)).
I dag (20.8.2020) har vi 43 stoffer som i «Forskrift om tiltaks- og grenseverdier» (2020) har en takverdi. Kun ni av disse er blitt evaluert etter 2000. Mer alvorlig er det at 20 av disse har stått uendret siden første utgave av «Administrative normer» forelå i 1978 (Arbeidstilsynet, 1978) og seks som er har vært uendret siden første norske oversettelse av ACGIHs grenseverdiliste fra 1965 (Wülfert, 1965). Se tabell 2.
Definisjonen av takverdi viste seg raskt vanskelig å følge opp i praksis både i forhold tilgjengelige måle– og analysemetoder og i forhold til standardisering av prøvetakingsmetode og vurderingskriterier. På bakgrunn av dette anbefalte NIOSH i 1975 (Leidel & Busch, 1975)en prøvetakingstid for stoffer med en takverdi på 15 minutter. I tillegg anbefalte de en statistisk metode for vurdering av samsvar med takverdi. Dette ble senere lagt til grunn i føsteutgaven av Administrative Normer(1978) hvor det står:
«For en del stoffer med hurtig virkning er det angitt en maksimalkonsentrasjon som ikke må overskrides. For disse stoffene kan en følgelig ikke bruke overskridelsesfaktorene.Normen for stoffer av denne kategorien er merket med T (takverdi). I praksis er man nødt til bl.a. av måletekniske årsaker å tolke takverdiene slik at de angir den høyeste tillatte tidsveide gjennomsnittsverdi for en 15 minutter periode.”
I dag har vi tilgang til lagt bedre måle- og analyse metoder, som gjør det mulig å kartlegge eksponering med en tidsoppløsning på ett (1) sekund eller lavere for en lang rekke av de stoffene med fastsatt takverdi,enten takverdien er basert på norske(Forskrift om tiltaks- og grenseverdier, 2020), tyske MAK(DFG, 2020) eller amerikanske ACGIH(2020)) sine grenseverdi lister.
En høy tidsoppløsning er imidlertid ikke nok. Responstiden til sensorene som benyttes må i tillegg være tilstrekkelig kort til at målingene gir et troverdig bilde av den aktuelle eksponeringssituasjon. Som en følge av dette er det i f.eks. Tyskland presisert at prøvetakingsperioden skal være så kort som mulig, men ikke kortere enn 60 sekunder for stoffer med takverdi(TRGS 402, No. 3.2) (2010). Det understrekesvidere at valg av prøvetakingstid i tillegg må vurderes ut fra toksikologiske og instrumenttekniske forhold. Bakgrunnen for angivelse av 60 sekunder som korteste måle og midlingstidhar vært en samlet vurdering av usikkerhet i dagens måleutstyret og hva som i dag kan være teknisk mulig (R. Hebisch, 2019). Det har ikke lyktes meg å finne andre tilsvarende anbefalinger for referansetid for vurdering av takverdier.
For stoffer med lave takverdier vil det være vanskelig å finne instrumenter som er følsomme nok og som har en tilstrekkelig lav responstid. I tekniske spesifikasjoner til sensorene angis tiden det tar for å oppnå en stabil respons som f.eks. T10, T50 eller T90. T10angir tiden det tar for sensoren å detektere 10 % av reel konsentrasjon, og tilsvarende T90, 90% av reel konsentrasjon. I instrument spesifikasjonene til direktevisende instrumenter oppgis ofte bare tidsoppløsningen til instrumentet. For å få informasjon om responstidene må en derfor ofte etterspørre teknisk datablad på den aktuelle sensoren i tillegg.
For en referanseperiode 15 min antas T10 på mindre enn 2,5 minutter og T90 på mindre enn 5 minutter å være tilstrekkelig (AGS, 2010).Direkte overført til en referansetid på 60 sekunder vil dette tilsvare en T10 på mindre enn 10 sekunder og T90 på mindre enn 20 sekunder. Det er i dag få sensorer som vil kunne tilfredsstille denne typen krav. Jeg anser derfor 60 sekunder som korteste måle og midlingstid som et rimelig kompromiss mellom ønske om å beskytte arbeidstakerne og hva som er teknisk og praktisk mulig.
Merkand – Arbeidstilsynet anbefaler 10 sekunders midlingstid for kartlegging av takverdi:
Ved måling av forurensninger som det er fastsatt takverdi for, måles gjennomsnittlig nivå over en meget kort tidsperiode (midlingstid). I slike tilfeller kan man best utføre målinger med direktevisende instrumenter. For stoffer hvor det er tilgjengelig egnet direktevisende instrumenter, anbefales en midlingstid på 10 sekunder. Kortere midlingstid kan være aktuelt for enkelte kjemikalier på grunn av for eksempel svært høy giftighet, og ved bruk av spesielt direktevisende måleutstyr. For metoder som krever oppsamling på adsorbent anbefales en prøvetakingstid på 2–15 minutter avhengig av metodens deteksjonsgrense. (se https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/kartlegging-eksponering-for-kjemikalier/planlegging-og-utforing-av-malinger/)
Oversikt over stoffer med takverdi
I dag (20.8.2020) har vi 43 stoffer som i «Forskrift om tiltaks- og grenseverdier» (2020) har en takverdi. Kun ni av disse er blitt evaluert etter 2000. Mer alvorlig er det at 20 av disse har stått uendret siden første utgave av «Administrative normer» forelå i 1978 (Arbeidstilsynet, 1978) og seks som er har vært uendret siden første norske oversettelse av ACGIHs grenseverdi liste fra 1965 (Wülfert, 1965). En oversikt over hvilke stoffer dette gjelder er gjengitt i Tabell 2. Av disse er ni blitt vurdert / endret etter 2000. Disse har angitt årstall i tabellens siste kolonne.
Halvparten av de har ikke blitt endret siden førse utgave av Administrative normer fra 1978 (## i Tabell 2). Seks har stått uendret siden den første norske oversettelsen av ACGIHs TLV liste (# i Tabell 2) i 1965 (Wülfert, 1965).
Tabell 2: Oversikt over stoffer med takverdi (pr 20.8.2020).
# Samme takverdi som i ACGIH TLV liste (1965) ## Samme takverdi som i Adm Normer (1978)
Av stoffene som har takverdi i dag er trolig formalaldehyd, glutaraldehyd, klor og hydrogenklorid og hydrogensulfid de stoffene hvor flest kan bli eksponert. Uten en avklaring rundt hvordan vi skal vurdere takverdier, står vi i fare for at renholdere, de som er ansvarlig for desinfeksjon av rom og utstyr på våre helseinstitusjoner og de som arbeidet med vann og avløp i sitt arbeid blir eksponert for helseskadelige nivåer av disse stoffene. Jeg vil derfor utfordre Arbeidstilsynet til å revidere disse takverdiene og samtidig klargjøre hvilken referansetid og statistiske vurderingskriterier som skal anvendes i vurdering av disse.
Om artikkelen
Denne artikkelen er basert på en artikkel av Hans Thore Smedbold trykket i “Yrkeshygienikeren nr. 2, 2020”.
Referanser
ACGIH. (1984). Threshold Limit Values adapted at the Twenty-fifth Annual Meeting of the American Conference of Gouermental Industrial Hygienists, May 6•7, 1963, Cincinnati, OH. I M. E. LaNier (Red.), Threshold limit Values – Discussion and Thirty-five Year Index with Recommendations (bd. 9, s. 363-368). Cincinnati, Ohio: ACGIH.
ACGIH. (2020). TLVs and BEIs : threshold limit values for chemical substances and physical agents & biological exposure indices.
Arbeidstilsynet. (2008). Orientering om Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemiske og biologiske forurensninger i arbeidsatmosfæren. (Best. nr 450). Oslo.
Forskrift om tiltaks- og grenseverdier. (2020). Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer. Arbeidstilsynet. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1358
Hebisch, R. (2019). Reference time for assessment of exposure to substances with a ceiling values (personlig meddelelse).
Hebisch, R., Emmel, C., Maschmeier, C. P., Meyer zu Reckendorf, R., Nitz, G. & Pannwitz, K. H. (2011). Simple technical monitoring of multiple-component systems at workplaces by means of mobile measuring devices [Air Monitoring Methods, 2011]. I The MAK‐Collection for Occupational Health and Safety (s. 4-33). https://doi.org/10.1002/3527600418.ammobildeve0012
Leidel, N. A. & Busch, K. A. (1975). Statistical methods for the determination of noncompliance with occupational health standards. Cincinnati, Ohio: National Institute for Occupational Safety and Health, Division of Laboratories and Criteria Development.
Standard Norge. (2015). Arbeidsplassluft. Generelle krav til utførelse av måling av kjemiske midler (NS-EN 482:2012+A1:2015).
Standard Norge. (2019). Arbeidsplassluft. Måling av eksponering for kjemiske stoffer ved innanding. Strategi for prøving av samsvar med yrkeshygieniske grenseverdier. (NS-EN 689:2018 – AC 2019).
Walters, D. & Grodzki, K. (2006). Beyond Limits?: Dealing with Chemical Risks at Work in Europe Emerald Group Publishing Limited.
Mandag 31. august 2020 arangerte Fagrådet i Norsk Yrkeshygienisk Forening et webinar om NS-EN 689 “Arbeidsplassluft – Måling av eksponering for kjemiske stoffer ved innånding – Strategi for prøving av samsvar med yrkeshygienisk grenseverdier” og Arbeidstilsynets nye veiledning for vurdering av forurensninger i arbeidsatmosfæren.
Arbeidstilsynets nye veiledning erstatter tidligere best. nr 450. EN 689 er en standard som beskriver hvordan samsvar med en grenseverdi skal dokumentres ved hjelp av målinger.
Del 1: Ny veiledning fra Arbeidstilsynet: Kartlegging og vurdering av kjemiske forurensinger i arbeidsatmosfæren
Anne Marie Lund Eikrem, Yrkeshygieniker / Seniorrådgiver, Arbeidstilsynet
Hans Thore Smedbold (SYH), Yrkeshygieniker / Forsker, Proactima AS
Del 3: Praktisk bruk av EN 689
Knut Grove (SYH), Yrkeshygieniker / Leder arbeidsmiljø, International SOS
Det ble uttrykt bekymring for at standarden og Arbeidstilsynets veiledning ville være kostnadsdrivende. Standarden i seg selv er et uttrykk for hva annerkjent faglig praksis på området er i tråd med gjeldende regler i Norge og EU. Målinger er bare en av flere metoder som kan anvendes. Bruk av anerkjente bransje standarder, modellering av eksponering og faglig skjønn kan være alternativer. Det må imidlertid tas hensynt til usikkerhet i vurderingen og det gjelder både når det måles og når det anvendes andre metoder.
Arbeids- eller yrkeshygiene var i Norge fram til 70-tallet et begrep som i hovedsak ble brukt av leger / helsepersonell og omfattet hygienearbeid på arbeidsplassene i vid forstand. Dette inkluderte også deler av det vi i dag kaller «Yrkeshygiene». På 70-tallet begynte Arbeidstilsynet å ansette ingeniører som tok tittelen “yrkeshygieniker”.
Det ble etablert et utdanningsprogram for disse delvis basert på opplæring i Sverige og gjennom internopplæring. Dette ble starten på det vi i dag kjenner som “Yrkeshygiene” i Norge og som fikk en mer teknisk og ingeniørmessig innretning enn slik faget var tidligere. Dette var i tråd med slik “yrkeshygiene” som begrep og fag også hadde utviklet seg internasjonalt. Flere av de som fikk sin opplæring i Arbeidstilsynet begynte senere i industrien og var viktige aktører i utviklingen av faget i kraft av sin funksjon i disse virksomhetene. Dette ledet fram til etableringen av Norsk Yrkeshygienisk Forening i 1985 og senere en sertifiseringsordning for yrkeshygienikere i 1997 (Norsk Yrkeshygienisk Sertifisering). Foreningen har siden vokst til den i dag har i underkant av 400 medlemmer.
Norsk Yrkeshygienisk Forening har definert yrkeshygiene til å være “Identifikasjon og kartlegging av kjemiske, fysiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer, samt vurdering av risiko for helseskade og forslag til forebyggende tiltak”. Nedenfor noen glimt fra yrkeshygienens tidlige historie.
Tidlig yrkeshygiene
Ventilasjon og personlig beskyttelse må ha vært åpenbar allerede fra antikken som forebyggende tiltak.
Georgius Agricola var en bredt utdannet lege som mellom 1527 og 1556 hadde en rekke stillinger i området rundt dagens grenser mellom Tyskland og Tsjekkia. Han skrev en detaljert avhandling om gruvedrift, De Re Metallica, (Agricola, 1556) og ga detaljerte beskrivelser av ventilasjonssystemer som skulle gi luft til arbeidstakerne hundrevis av meter under overflaten. En enkel teknikk var å bygge en trekonstruksjon på toppen av skaftet for å avlede vinden inn i gruven. Mer kompliserte strukturer var lukkede vifter og belg, som kunne betjenes av menn, hester eller vind- eller vannkraft for å trekke forurenset luft ut langs trerør, slik at ren luft skulle komme inn langs tunnelene og erstatte den. Dette er trolig en av de første skriftlige fremstillingene av vernetiltak.
De første “grenseverdiene”
Basert på observasjoner, målinger, eksperimenter, og beregninger anbefalte Pettenkofer i 1858 at konsentrasjonen av karbondioksid (CO2) bør holdes under 1 ‰ (1000 ppm) med ventilasjon, spesielt i skoler, for å få helsemessig forsvarlige forhold (Pettenkofer, 1858). Tredve år senere (i 1886) publiserte en av Pettenkofers elever, dr. Lehman anbefalte yrkeshygieniske grenseverdier for hhv. amoniakk og svovelsyredamp (Lehmann, 1886).
De første instrumentene for prøvetaking av støveksponering
De første måleinstrumentene som er beskrevet for støveksponering ble trolig laget rundt 1860 (Marple, 2004). Disse instrumentene ble imidlertid «glemt» og først gjenoppfunnet etter 1. verdenskrig i USA.
Figur 1: Prøvetaking av aerosoler (Fra: History of Impactors—The First 110 Years (Marple, 2004)).
Ett annet eksempel er at det i 1876 ble arrangert den første internasjonale utstilling om hygiene i Brussel. Her ble det f.eks. på den Russiske paviljongen vist frem en modellen av en skolebenk, designet av F.F. Erisman. Den vant sølvmedalje på utstillingen og ble senere modell for produksjon av skolemøbler (se “Occupational hygiene and health care history museum”). F.F. Erisman er interessant da han regnes som en av arbeidsmedisinens grunnleggere i Russland og viser hvor tett medisin og teknologi i starten var vevd sammen.
Referanser
Agricola, G. (1556). De Re Metallica (H. C. Hoover & L. H. Hoover, Trans.): Dover Publications, 1950.
Lehmann, K. B. (1886). Experimentelle Studien Uber Den Einfluss Technisch Und Hygienisch Wichtiger Gase Und Dampfe Auf Den Organismus: Ammoniak Und Salzsauregas. Archiv fuer Hygiene, 5, 126.
Marple, V. A. (2004). History of Impactors—The First 110 Years. Aerosol Science and Technology, 38(3), 247-292. doi:10.1080/02786820490424347
Eksponering for sveiserøyk ved elektrodesveis (sveiserøykeksponering) ble i 2018 klassifisert som kreftfremkallende av IARC. Dette innebærer at det ofte vil være behov for bruk av både åndedrettsvern og punktavsug ved all innendørssveising. Eksponerte arbeidstakere og informasjon om deres eksponering skal registreres i virksomhetens register for eksponerte arbeidstakere jfr. Forskrift om utføring av arbeid §31.
Overvåking av eksponering vil være nødvendig når eksponering er ukjent, eller når det er fare for overskridelse av grenseverdier. Overvåking kan også være nødvendig for å bekrefte at iverksatte tekniske kontrolltiltak fungerer.
Valg av metode for overvåking og kontroll av sveiserøyk eksponering vil være viktig. Mer om overvåking av sveiserøykeksponering kan leses i faktaarkene “Overvåking av sveiserøykeksponering” og “Kontroll av sveiserøykeksponering” (kommer i løpet av 2021).
Publikasjonsliste, fagartikler, abstract, presentasjoner m.m. av Hans Thore Smedbold. Se også min profil på Researchgate.
Artikler i internasjonale fagtidsskrift
Austigard, A. D., Smedbold, H. T. & von Hirsch Svendsen, K. (2024). Comparison of 3 methods characterizing H2S exposure in water and wastewater management work. Ann Work Expo Health, 68(7), 725-736. https://doi.org/10.1093/annweh/wxae043
Madsen, Anne Mette; Thomassen, Marte Renate; Frederiksen, Margit Wagtberg; Hollund, Bjørg Eli; Nordhammer, Anna Beathe Overn; Smedbold, Hans Thore. (2024) Airborne bacterial and fungal species in workstations of salmon processing plants. Science of the Total Environment https://doi.org/10.1016/j.scitotenv.2024.175471
Austigard, Å. D., Smedbold, H. T. & Svendsen, K. v. H (2022). Risk characteristics of hydrogen sulphide exposure in wastewater collection and treatment related occupations. Annals of Work Exposures and Health. https://doi.org/10.1093/annweh/wxac065
Hassel, E., Smedbold, H. T., Lauritzen, H. B. (2022). Acute respiratory distress after exposure to chlorine dioxide-based disinfectant. Occupational Medicinehttps://doi.org/10.1093/occmed/kqac078
Austigard, Å. D. & Smedbold, H. T. (2021). Hydrogen Sulphide (H2S) Exposure Hazard Assessment: An Algorithm for Generating Exposure Index Based on Direct Instrument Readings. Annals of Work Exposures and Health. https://doi.org/10.1093/annweh/wxab047
Reyes-Lingjerde, A., Smedbold, H. T., Drageset, A., Håland, A., Kolstad Morken, A., Romslo Kleppe, E., … Hvidsten, O. A. (2021, 5th – 18th March). CO2 Capture and work environmental sampling – lessons learned. Innlegg presentert ved 15th International Conference on Greenhouse Gas Control Technologies, GHGT-15, Abu Dhabi, UAE. Link
Smedbold, H. T., Flage, R., Røyksund, M. (2020). Individual and Overall Assessment related to the Work Environment – Regulatory context and application in the Norwegian Petroleum Industry. In proceedings from the 30th European Safety and Reliability Conference and the 15th Probabilistic Safety Assessment and Management Conference, Venice. doi: 10.3850/978-981-14-8593-0_4304-cd
Romyhr, O., Nyfors, A., Leira, H. L., and Smedbold, H. T. (2006). Allergic contact dermatitis caused by epoxy resin systems in industrial painters. Contact Dermatitis. 55(3): p. 167-72. DOI: 10.1111/j.1600-0536.2006.00894.x
Smedbold, H. T., Ahlen, C., Nilsen, A. M., Norback, D. and Hilt, B. (2002). Relationships between indoor environments and nasal inflammation in nursing personnel. Arch Environ Health, 57(2): p. 155-61. https://doi.org/10.1080/00039890209602930
Smedbold, H. T., Ahlen, C., Norback, D. and Hilt, B. (2001). Sign of eye irritation in female hospital workers and the indoor environment. Indoor Air. 11(4): p. 223-31. https://doi.org/10.1034/j.1600-0668.2001.110403.x
Smedbold, H. T. (2023). “KRONIKK – Elefanten i rommet: Uavhengighetens pris. Om bedriftshelsetjenestenes frie og uavhengige stilling”, Yrkeshygienikeren, (1): p. 20-23, https://yrkeshygiene.no/yh-1-2023-p20-23/
Smedbold H. T. (2023). “Risiko – et begrep med ulikt innhold. Ulike perspektiver på risiko sett fra en yrkeshygienikers ståsted.” Ramazzini 30(1): p. 4-7. https://www.legeforeningen.no/contentassets/417cf86defbf44639c4ad74cb67dc2f2/ramazzini_nr1_2023.pdf
Wülfert, K. og H.T. Smedbold. (2005). Glimt fra yrkeshygienens historie i Norge; “Så hvorfor har dere egentlig tenkt å bli yrkeshygienikere?”. Yrkeshygienikeren, (3): p. 14-26.
Smedbold, H.T. (2005). Yrkeshygienens historie i Norge; fremvekst av en fagprofesjon. Yrkeshygienikeren, (1): p. 12-13.
Smedbold, H.T. (2005). Helse og arbeidsmiljø for alle; ansvar og muligheter for yrkeshygienikere. Yrkeshygienikeren, (3): p. 6-10.
Smedbold, H.T. (2005). Eksponeringskartlegging ved hjelp av video og direktevisende måleinstrumenter. Yrkeshygienikeren, (3): p. 40-42.
Smedbold, H.T. (2004). Trykkluft som åndedrettsvern. Yrkeshygienikeren, (2): p. 4-10.
Smedbold, H.T (2003). Eksempel på metode for risikovurdering av kjemisk arbeidsmiljø. Yrkeshygienikeren, (2): p. 8-13.
Rømyhr, O., Bratt, U., Nyfors, A., Smedbold, H.T., Aasen, T. B. og Leira, H. L. (2000). Omfang av hud- og luftveissykdommer blant overflatebehandlere, rapport etter 4 års oppfølging. Rapport (Regionsykehuset i Trondheim. Arbeidsmedisinsk avdeling). nr 02, Trondheim: Arbeidsmedisinsk avdeling, Regionsykehuset i Trondheim. https://yrkeshygiene.no/omfang-av-hud-og-luftveissykdommer-blant-overflatebehandlere-4år/
Rømyhr, O., Bratt, U., Nyfors, A., Smedbold, H.T., Aasen, T. B. og Leira, H. L. (2000). Omfang av hud- og luftveissykdommer blant overflatebehandlere, rapport etter 2 års oppfølging. Rapport (Regionsykehuset i Trondheim. Arbeidsmedisinsk avdeling). nr 02, Trondheim: Arbeidsmedisinsk avdeling, Regionsykehuset i Trondheim. https://yrkeshygiene.no/omfang-av-hud-og-luftveissykdommer-blant-overflatebehandlere/
Austigard, Å.D. og H.T. Smedbold (2000). Lønnsundersøkelsen 1999. Yrkeshygienikeren, (1): p. 12-15.
Smedbold, H.T. og K.V.H. Svendsen (1997). Generalisten som ble spesialist for å bli hørt. Yrkeshygienikeren, 1997(3): p. 10-10.
Smedbold, H.T. (1997). Evaluering av bedriftshelsetjenesten i Norge. Yrkeshygienikeren, (2): p. 4-4.
Smedbold, H.T. (1996). Forekomst av helseplager ved et utvalg omsorgsinstitusjoner: rapport fra prosjektet Inneklima og helse ved alders- og sykehjem i Trondheim. Rapport (Regionsykehuset i Trondheim. Arbeidsmedisinsk avdeling), nr 5, Trondheim: Arbeidsmedisinsk avdeling, Regionsykehuset i Trondheim. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009112304023
Smedbold, H.T. og K.v. H. Svendsen (1996). Arbeidsmiljøvurderinger og måling av støv og gass i husdyrfjøs: rapport fra prosjektet «Arbeidsmiljø og helse ved husdyrhold». Rapport (Regionsykehuset i Trondheim. Arbeidsmedisinsk avdeling), nr 7. Trondheim: Arbeidsmedisinsk avdeling, Regionsykehuset i Trondheim. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110204026
Smedbold, H. T. (2022). Concerns regarding the quality and number of Occupational Exposure Limit Values. Presentasjon på ICOH 2022. 6 – 10 February 2022. Melbourne – Rome Global Digital Congress, Sharing solutions in occupational health through and beyond the pandemic. Smedbold ICOH 2022
Austigard, Å. D., Smedbold, H. T. (2021). Evaluations of direct readings from instruments with different specifications and settings used in a study of hydrogen sulphide (H2S) exposure. IOHA2020.
H. T. Smedbold et al., (2018). Stronger together – working together to tackle the occupational hygiene void (Icoh 32rd international congress on occupational health (ICOH 2018)). Dublin. https://oem.bmj.com/content/75/Suppl_2
Smedbold H.T. (2009). Risk Reduction Through Substitution – EnviroRisk — An Integrated Tool for Chemical Management, Early Feedback, and Documentation. AIHce Toronto May 30 – June 4
Smedbold H.T. (2009). A Man, Technology and Organization (MTO) perspective in Control Banding. 5ICBW. 29th ICOH, Cape Town, South Africa.
Smedbold, H.T. (2009). The relationship between R- and S-phrases and the Norwegian OELs. 29th ICOH, Cape Town, South Africa.
Smedbold H.T. (2005). KjemiRisk – A Norwegian Offshore Approach to Chemical Health Risk Assessment. BOSH, Manchester – UK, 19.-21. April.
Smedbold H.T. (2005). Development of new risk assessment tools in the Norwegian Oil Industry. Promoting Occupational Hygiene in Africa and Globally, 6th international IOHA conference. IOHA Pilaensberg, South- Africa 19.-23. September.
Smedbold H.T, Ulvøen S, Nærheim J, Schei T.M., Myhrvold A, and Eie R. (2004). KjemiRisk – A Norwegian Offshore Approach to Control Banding. In proceedings from 2nd international conference on control banding. IOHA, AIHA, ACGIH, WHO Cincinnati, Ohio 1.-2. March. 2004.
Rømyhr, O., Bratt, U., Nyfors, A., Smedbold, H.T., Aasen, T. B. og Leira, H. L. (2002). Skin and lung diseases among Norwegian industrial painters. IOHA 2002, Bergen, Norway. Conference abstract, oral presentation.
Smedbold H.T. (2002). Modelling of exposure to paint aerosol during spray painting – comparison of predicted and measured exposure levels. IOHA 2002, Bergen, Norway. Conference abstract, oral presentation.
Smedbold H.T, Norbäck D, and Hilt B. (2002). Indoor climate complaints among employees at geriatric hospitals. Indoor Air 2002, California, USA.
Smedbold H.T. (1997) Markører for Sjögrens-syndrom blant kvinner med og uten inneklimarelaterte slimhinneplager. 45. Nordisk Arbeidsmiljø Møde, 1.-3. september, Rebild Bakker, Danmark. 65.
Smedbold H.T., Mork R., Haugen E., Ahlen C., Svendsen K., Varslot M., Hilt B. (1994) Yrkeshygienisk kartlegging av arbeidsmiljø i storfefjøs i Midt-Norge. 43. Nordiske Arbeidsmiljømøte, 28.-30. August, Loen, Norge. 107-8.
Task Exposure Assessment Simulator ( TEAS ) et verktøy for simulering av kjemisk eksponering er endelig blitt publisert. Etter mer enn fem år med utvikling er TEAS endelig klar til bruk. Verktøyet kan simulere eksponering ved hjelp av ulike modeller. Såkalt fjern- og nærfelt modell og ved bruk av ulike en og to boks modeller. Modellene brukes i kombinasjon med Monte Carlo simmulering. Modellene som er benyttet i verktøyet er beskrevet i flere internasjonale fagartikler (Ganser & Hewett, 2017a, 2017b; Hewett & Ganser, 2017a, 2017b).
TEAS er utviklet av Paul Hewett i Exposure Assessment Solutions. Det er også utviklet en egen versjon for modellering av spredning av SARS-CoV-2 ( COVID-19 ).
For å abonnere på TEAS, send en e-post til easinc@easinc.co med «TEAS-abonnement» på emnelinjen. For å abonnere på oppdatert informasjon, send en e-post med «TEAS Info» på emnelinjen.
Ganser, G. H. & Hewett, P. (2017a). Models for nearly every occasion: Part II – Two box models. J Occup Environ Hyg, 14(1), 58-71. https://doi.org/10.1080/15459624.2016.1213393 Ganser, G. H. & Hewett, P. (2017b). Models for nearly every occasion: Part IV – Two-box decreasing emission models. J Occup Environ Hyg, 14(11), 919-930. https://doi.org/10.1080/15459624.2017.1339167 Hewett, P. & Ganser, G. H. (2017a). Models for nearly every occasion: Part I – One box models. J Occup Environ Hyg, 14(1), 49-57. https://doi.org/10.1080/15459624.2016.1213392 Hewett, P. & Ganser, G. H. (2017b). Models for nearly every occasion: Part III – One box decreasing emission models. J Occup Environ Hyg, 14(11), 907-918. https://doi.org/10.1080/15459624.2017.1339166
Arbeidstilsynet har publisert en oppdatert veiledning knyttet til “Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemikalier” (Arbeidstilsynet, 2020). Veiledningen bygger på tidligere bestillingsnr 450 (Arbeidstilsynet, 2008) og NS-EN 689 (Standard Norge, 2019). Veiledningen gir rammen for vurdering av eksponering for kjemikalier på norske arbeidsplasser.
For utdypende informasjon om NS-EN 689 henvises til tidligere kurs holdt i regi av lokallagene av NYF i hhv. Stavanger og Trondheim (side om NYF webinar EN 689). Temasidene og kunnskapsdatabasen om statistikk inneholder informasjon om enkelte temaer knyttet til vurdering av yrkeshygieniske målinger. Her er det også verktøy “YH-HJELP” for vurdering av yrkeshygieniske målinger.
Referanser
Arbeidstilsynet. (2008). Orientering om Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemiske og biologiske forurensninger i arbeidsatmosfæren. (Best. nr 450). Oslo.
Standard Norge. (2019) Arbeidsplassluft. Måling av eksponering for kjemiske stoffer ved innanding. Strategi for prøving av samsvar med yrkeshygieniske grenseverdier. NS-EN 689:2018 – AC 2019.
