Grenseverdi angitt som takverdi

Arbeidstilsynet benytter i tråd med bl.a. EU og en rekke andre land og organisasjoner grenseverdier med ulik referanseperiode (Walters & Grodzki, 2006). Disse omtales av Arbeidstilsynet som hhv. grenseverdi, korttidsverdi og takverdi (Arbeidstilsynet, 2020c). I «Forskrift om tiltaks- og grenseverdier» Vedlegg 1 (2020) har stoffer med takverdi angitt med en anmerkning «T». En takverdi er en grenseverdi som ikke skal overskrides på noe tidspunkt i løpet av en arbeidsdag (Forskrift om tiltaks- og grenseverdier, 2020). En typiske eksponeringsprofil er vist i Figur 1. Takverdien er her angitt å være 2 x grenseverdien. 

Figur 1: En typiske eksponeringsprofil fra et direktevisende instrument med øyeblikksverdier over grenseverdi og 15 minutters gjennomsnitt (Hebisch et al., 2011). 

Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemikalier

Arbeidstilsynet har i sin veiledning «Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemikalier»  (Arbeidstilsynet, 2020a) beskrevet hvordan eksponering skal vurderes i forhold til Grenseverdi (GV) og Korttidsverdi (S). Veiledningen bygger på tidligere Best.nr. 450 (Arbeidstilsynet, 2008) og NS-EN 689:2019 (Standard Norge, 2019). Arbeidstilsynet henviser til NS-EN 689 for ytterligere informasjon og veiledning knyttet til samsvarsvurdering.  

Arbeidstilsynet veiledning gir ikke veiledning om hvordan eksponering med en takverdi skal vurderes. NS-EN 689 gir heller ingen svar da denne er avgrenset til grenseverdier med minimum referanseperiode på 15 minutter og prøvetakingsmetoder som tilfredsstiller EN 482 (Standard Norge, 2015). EN 482 ekskluderer i praksis all bruk av direktevisende instrumenter til samsvarsmåling med grenseverdier.

Om takverdi

Takverdi begrepet slik vi kjenner det fra «Forskrift om tiltaks- og grenseverdier» (2020) ble introdusert av ACGIH i 1963 (ACGIH, 1984). ACGIH definerte den gang takverdi (ceiling value) som en verdi hvor samtlige verdier (som forekommer under arbeidstiden) skal ligge under denne verdi. Hvorvidt en verdi ble merket med “C” eller ikke var avhengig av om en overskridelse av en grenseverdi (TLV) for en periode av inntil 15 minutter, ville føre til symptomer fra en av følgende kategorier (Wülfert, 1965): 

1. 1. 1. 1. en uutholdelig irritasjon, 
         2. en kronisk eller irreversible vevsforandring, 
         3. en narkosetilstand som er utpreget nok til (1) å øke ulykkestilbøylighet, eller (2) til å nedsette evnen til å ta vare på seg selv eller (3) til å redusere arbeidseffektiviteten i vesentlig grad. 

En oversikt over stoffer som i 1965 hadde fått slik takverdi kan finnes i Karl Wülferts oversettelse av ACGIHs TLV liste (Wülfert, 1965). Det var den gang 27 stoffer som hadde en takverdi (TLV-Ceiling). ACGIH benyttet i starten et sett med veiledende overskridelsesfaktorer for fastsettelse av takverdi (gjengitt i Tabell 1). Faktorene som det her henvises til er de samme som ble benyttet til vurdering av korttidsoverskridelse (15 minutter), som igjen er de samme som benyttes i dagens «Tommelfingerregler» (Arbeidstilsynet, 2020b). 

Tabell 1: Eksempel på vurderinger som legges til grunn for fastsettelse av takverdi (ACGIH TLV 1965 Annex C i oversettelse (Wülfert, 1965)). 

I dag (20.8.2020) har vi 43 stoffer som i «Forskrift om tiltaks- og grenseverdier» (2020) har en takverdi. Kun ni av disse er blitt evaluert etter 2000. Mer alvorlig er det at 20 av disse har stått uendret siden første utgave av «Administrative normer» forelå i 1978 (Arbeidstilsynet, 1978) og seks som er har vært uendret siden første norske oversettelse av ACGIHs grenseverdiliste fra 1965 (Wülfert, 1965). Se tabell 2.

Definisjonen av takverdi viste seg raskt vanskelig å følge opp i praksis både i forhold tilgjengelige måle– og analysemetoder og i forhold til standardisering av prøvetakingsmetode og vurderingskriterier. På bakgrunn av dette anbefalte NIOSH i 1975 (Leidel & Busch, 1975) en prøvetakingstid for stoffer med en takverdi på 15 minutter. I tillegg anbefalte de en statistisk metode for vurdering av samsvar med takverdi. Dette ble senere lagt til grunn i føsteutgaven av Administrative Normer (1978)  hvor det står: 

«For en del stoffer med hurtig virkning er det angitt en maksimalkonsentrasjon som ikke må overskrides. For disse stoffene kan en følgelig ikke bruke overskridelsesfaktorene. Normen for stoffer av denne kategorien er merket med T (takverdi). I praksis er man nødt til bl.a. av måletekniske årsaker å tolke takverdiene slik at de angir den høyeste tillatte tidsveide gjennomsnittsverdi for en 15 minutter periode.”

I dag har vi tilgang til lagt bedre måle- og analyse metoder, som gjør det mulig å kartlegge eksponering med en tidsoppløsning på ett (1) sekund eller lavere for en lang rekke av de stoffene med fastsatt takverdi, enten takverdien er basert på norske (Forskrift om tiltaks- og grenseverdier, 2020), tyske MAK (DFG, 2020) eller amerikanske ACGIH (2020)) sine grenseverdi lister. 

En høy tidsoppløsning er imidlertid ikke nok. Responstiden til sensorene som benyttes må i tillegg være tilstrekkelig kort til at målingene gir et troverdig bilde av den aktuelle eksponeringssituasjon. Som en følge av dette er det i f.eks. Tyskland presisert at prøvetakingsperioden skal være så kort som mulig, men ikke kortere enn 60 sekunder for stoffer med takverdi (TRGS 402, No. 3.2) (2010). Det understrekes videre at valg av prøvetakingstid i tillegg må vurderes ut fra toksikologiske og instrumenttekniske forhold. Bakgrunnen for angivelse av 60 sekunder som korteste måle og midlingstid har vært en samlet vurdering av usikkerhet i dagens måleutstyret og hva som i dag kan være teknisk mulig (R. Hebisch, 2019). Det har ikke lyktes meg å finne andre tilsvarende anbefalinger for referansetid for vurdering av takverdier. 

For stoffer med lave takverdier vil det være vanskelig å finne instrumenter som er følsomme nok og som har en tilstrekkelig lav responstid. I tekniske spesifikasjoner til sensorene angis tiden det tar for å oppnå en stabil respons som f.eks. T10, T50 eller T90. T10 angir tiden det tar for sensoren å detektere 10 % av reel konsentrasjon, og tilsvarende T90, 90% av reel konsentrasjon. I instrument spesifikasjonene til direktevisende instrumenter oppgis ofte bare tidsoppløsningen til instrumentet. For å få informasjon om responstidene må en derfor ofte etterspørre teknisk datablad på den aktuelle sensoren i tillegg.  

For en referanseperiode 15 min antas T10 på mindre enn 2,5 minutter og T90 på mindre enn 5 minutter å være tilstrekkelig (AGS, 2010). Direkte overført til en referansetid på 60 sekunder vil dette tilsvare en T10 på mindre enn 10 sekunder og T90 på mindre enn 20 sekunder. Det er i dag få sensorer som vil kunne tilfredsstille denne typen krav. Jeg anser derfor 60 sekunder som korteste måle og midlingstid som et rimelig kompromiss mellom ønske om å beskytte arbeidstakerne og hva som er teknisk og praktisk mulig. 

Merkand – Arbeidstilsynet anbefaler 10 sekunders midlingstid for kartlegging av takverdi: 

Ved måling av forurensninger som det er fastsatt takverdi for, måles gjennomsnittlig nivå over en meget kort tidsperiode (midlingstid). I slike tilfeller kan man best utføre målinger med direktevisende instrumenter. For stoffer hvor det er tilgjengelig egnet direktevisende instrumenter, anbefales en midlingstid på 10 sekunder. Kortere midlingstid kan være aktuelt for enkelte kjemikalier på grunn av for eksempel svært høy giftighet, og ved bruk av spesielt direktevisende måleutstyr. For metoder som krever oppsamling på adsorbent anbefales en prøvetakingstid på 2–15 minutter avhengig av metodens deteksjonsgrense.
(se https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/kartlegging-eksponering-for-kjemikalier/planlegging-og-utforing-av-malinger/)

Oversikt over stoffer med takverdi

I dag (20.8.2020) har vi 43 stoffer som i «Forskrift om tiltaks- og grenseverdier» (2020) har en takverdi. Kun ni av disse er blitt evaluert etter 2000. Mer alvorlig er det at 20 av disse har stått uendret siden første utgave av «Administrative normer» forelå i 1978 (Arbeidstilsynet, 1978) og seks som er har vært uendret siden første norske oversettelse av ACGIHs grenseverdi liste fra 1965 (Wülfert, 1965). En oversikt over hvilke stoffer dette gjelder er gjengitt i Tabell 2. Av disse er ni blitt vurdert / endret etter 2000. Disse har angitt årstall i tabellens siste kolonne.

Halvparten av de har ikke blitt endret siden førse utgave av Administrative normer fra 1978 (## i Tabell 2). Seks har stått uendret siden den første norske oversettelsen av ACGIHs TLV liste (# i Tabell 2) i 1965 (Wülfert, 1965).  

Tabell 2: Oversikt over stoffer med takverdi (pr 20.8.2020).

# Samme takverdi som i ACGIH TLV liste (1965)
## Samme takverdi som i Adm Normer (1978)

Av stoffene som har takverdi i dag er trolig formalaldehyd, glutaraldehyd, klor og hydrogenklorid og hydrogensulfid de stoffene hvor flest kan bli eksponert. Uten en avklaring rundt hvordan vi skal vurdere takverdier, står vi i fare for at renholdere, de som er ansvarlig for desinfeksjon av rom og utstyr på våre helseinstitusjoner og de som arbeidet med vann og avløp i sitt arbeid blir eksponert for helseskadelige nivåer av disse stoffene. Jeg vil derfor utfordre Arbeidstilsynet til å revidere disse takverdiene og samtidig klargjøre hvilken referansetid og statistiske vurderingskriterier som skal anvendes i vurdering av disse. 

Om artikkelen

Denne artikkelen er basert på en artikkel av Hans Thore Smedbold trykket i “Yrkeshygienikeren nr. 2, 2020”.

Referanser 

ACGIH. (1984). Threshold Limit Values adapted at the Twenty-fifth Annual Meeting of the American Conference of Gouermental Industrial Hygienists, May 6•7, 1963, Cincinnati, OH. I M. E. LaNier (Red.), Threshold limit Values – Discussion and Thirty-five Year Index with Recommendations (bd. 9, s. 363-368). Cincinnati, Ohio: ACGIH.  

ACGIH. (2020). TLVs and BEIs : threshold limit values for chemical substances and physical agents & biological exposure indices.  

AGS. (2010). Identification and Assessment of the Risks from Activities involving Hazardous Substances: Inhalation Exposure (Technical Rules for Hazardous Substances TRGS 402). Committee on Hazardous Substances (AGS) BAuA,. Hentet fra https://www.baua.de/EN/Service/Legislative-texts-and-technical-rules/Rules/TRGS/pdf/TRGS-402.pdf?__blob=publicationFile&v=3 

Arbeidstilsynet. (1978). Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære. Oslo: Arbeidstilsynet. Hentet fra https://yrkeshygiene.no/onewebmedia/Best%20nr%20361%20Adm%20norm%20utg%201%20-%20DAT%201978.pdf 

Arbeidstilsynet. (2008). Orientering om Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemiske og biologiske forurensninger i arbeidsatmosfæren. (Best. nr 450). Oslo.  

Arbeidstilsynet. (2020a). Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemikalier. Hentet 24.07. 2020 fra https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/kartlegging-eksponering-for-kjemikalier/ 

Arbeidstilsynet. (2020b). Korttidsverdier (grenser for korttidseksponering) og tommelfingerregel ved overskridelser. Hentet 21.08 2020 fra https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/grenseverdier-for-kjemisk-pavirking/#Korttidsverdier(grenserforkorttidseksponering)ogtommelfingerregelvedoverskridelser 

Arbeidstilsynet. (2020c). Vurdering av resultater fra måling av kjemiske forurensinger. Hentet 21.08 2020 fra https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/kartlegging-eksponering-for-kjemikalier/vurdering-av-maleresultat/ 

DFG. (2020). MAK- und BAT-Werte-Liste 2020 (Maximale Arbeitsplatzkonzentrationen und Biologische Arbeitsstofftoleranzwerte). Deutsche Forschungsgemeinschaft. Hentet fra https://series.publisso.de/sites/default/files/documents/series/mak/lmbv/Vol2020/Iss1/Doc001/mbwl_2020_deu.pdf 

Forskrift om tiltaks- og grenseverdier. (2020). Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer. Arbeidstilsynet. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1358 

Hebisch, R. (2019). Reference time for assessment of exposure to substances with a ceiling values (personlig meddelelse).  

Hebisch, R., Emmel, C., Maschmeier, C. P., Meyer zu Reckendorf, R., Nitz, G. & Pannwitz, K. H. (2011). Simple technical monitoring of multiple-component systems at workplaces by means of mobile measuring devices [Air Monitoring Methods, 2011]. I The MAK‐Collection for Occupational Health and Safety (s. 4-33). https://doi.org/10.1002/3527600418.ammobildeve0012

Leidel, N. A. & Busch, K. A. (1975). Statistical methods for the determination of noncompliance with occupational health standards. Cincinnati, Ohio: National Institute for Occupational Safety and Health, Division of Laboratories and Criteria Development.  

Smedbold, H. T. (2020). Del 3: Samsvarsmålinger for stoffer med takverdi – en utfordring vi må løse. Yrkeshygienikeren (2) https://yrkeshygiene.no/onewebmedia/Smedbold%20Yrkeshyg-2-2020%20final.pdf 

Standard Norge. (2015). Arbeidsplassluft. Generelle krav til utførelse av måling av kjemiske midler (NS-EN 482:2012+A1:2015).  

Standard Norge. (2019). Arbeidsplassluft. Måling av eksponering for kjemiske stoffer ved innanding. Strategi for prøving av samsvar med yrkeshygieniske grenseverdier. (NS-EN 689:2018 – AC 2019).  

Walters, D. & Grodzki, K. (2006). Beyond Limits?: Dealing with Chemical Risks at Work in Europe Emerald Group Publishing Limited.  

Wülfert, K. (1965). Liste over grenseverdier vedtatt på det 27. årsmøte, avholdt av “American Conference of Governmental Industrial Hygienists.” Houston, Texas, 2.-4. mai 1965 (norsk oversettelse). Yrkeshygienisk Institutt. Hentet fra https://yrkeshygiene.no/onewebmedia/Yrkeshygieniske%20grenseverdier%20-%20YHI%201965.pdf