Forside

Manglende kjemikaliestyring koster norsk industri og samfunn milliarder

Hans Thore Smedbold

-

19. April 2020

Manglende kjemikaliestyring koster norsk industri og samfunn milliarder

Norsk industri og samfunn taper milliarder i året på grunn av skade på helse og miljø, og økte kostnader knyttet til anskaffelse, håndtering, risikovurdering og lagring av kjemikaliene som følge av manglende styring og kontroll. En bedret kjemikaliestyring vil således være lønnsomt for både norsk industri, enkelt personer og samfunn.

Kostnader ved arbeidsrelaterte sykdommer og skader

Kjemikaliekostnadene kan grovt deles i tre; Anskaffelseskostnader (innkjøpspris, samt kostnad med kontrakt og logistikk), Styringskostnader (kostnader til godkjenning av kjemikalier, risikovurdering (inkl. vedlikehold av stoffkartotek og kvalitetssikring av sikkerhetsdatablader, eliminasjon og substitusjon m.m.), kjemikalierevisjoner, opplæring, tekniske barrierer, verneutstyr, overvåking av eksponering og avfallshåndtering m.m., samt kostnader knyttet til skade på helse og miljø som følge av manglende styring og kontroll.

De to første kostnadselementene vil direkte påvirke selskapenes kostnader, mens kostnader knyttet til skade på helse og miljø i liten grad blir tilbakeført til de ansvarlige selskapene. Dette er kostnader som hovedsakelig tas av den enkelte ansatte gjennom redusert helse, eller av samfunnet gjennom økte helse- og trygdekostnader og skade på naturen. SINTEF har på oppdrag fra Arbeidstilsynet estimert at kostnaden knyttet til arbeidsrelaterte sykdommer som skyldes kjemikalieeksponering i landbaserte virksomheter er i størrelsesorden 6,5 milliarder pr år (Hem et. al., 2016).

Offisiell kjemikaliestatistikk

Lite offisiell statistikk finnes på antall kjemikalier som landbaserte virksomheter benytter. Gode data finnes imidlertid fra Petroleumsnæringen, hvor det siden 2004 årlig har blitt rapportert inn antall kjemikalier som benyttes på faste og flyttbare installasjoner, og fra 2009 antall kjemikalier som benyttes på landanlegg (raffineri og gass prosesseringsanlegg) (se Tabell 1 og Figur 1). Det totale antall produkter innrapportert var i 2015 nesten 49 000 fordelt på 90 installasjoner og anlegg. Det er ikke mulig å si noe ut fra RNNP materialet om hvor mange unike kjemiske produkter dette reflekterer. Tall fra Fellesdatabase samarbeidet, som omfatter mange av de største aktørene, kan tyde på at antall unike produkter i denne bransjen kan ligger rundt 15-16 000.

Tabell 1: Antall kjemikalier rapportert benyttet i norsk olje og gass virksomhet 2015 (kilde: RNNP 2015 (Petroleumstilsynet, 2016))

RNNP dataene viser at det er store variasjoner mellom ulike installasjoner. Det er rimelig å anta at noe av denne variasjonen kan skyldes naturlige forhold knyttet til behov / kompleksitet av installasjonene, men dette kan alene ikke forklare disse store variasjonene. Det er imidlertid mest trolig at hovedforklaringen ligger i forskjeller i grad av styring av kjemikaliebruken mellom de ulike installasjon / anleggene. Noe kan også skyldes forskjeller i rapporteringspraksis mellom installasjoner / selskap.

Trend for kjemikaliespekterets fareprofil for installasjon og anleggene viser en negativ utvikling (Figur 1). Dette gjelder både total antall kjemikalier, kjemikalier med helsefareklassifisering og kjemikalier med høyt farepotensial. I 2015 ble det kun rapportert inn 588 substitusjoner med helserisikogevinst, 342 på produksjonsinnretninger, 206 på flyttbare innretninger og kun 44 på landanlegg. Hovedtyngden av substitusjoner var uført på sju av de 44 produksjonsinnretninger, og på ni av de 38 flyttbare innretningene. Dette er et veldig lite antall sett i forhold til at det høye antall kjemiske produkter som håndteres og styrker antagelsen om manglende fokus og styring av kjemikaliebruken.

Figur 1: Gjennomsnittlig antall kjemikalier pr innretning (2004-2015) (kilde: RNNP 2015 (Petroleumstilsynet, 2016))

Hvis vi antar at et normal antall kjemikalier burde ligget litt under gjennomsnittet for hver av de ulike typer innretninger (hhv. 500 for produksjonsinnretning og landanlegg og 350 for flyttbare innretninger) medfører dette at det brukes ca. 10 000 ekstra kjemikalier på disse innretningene. Hver av disse kjemikaliene medfører økte kostnader knyttet til administrasjon av innkjøpsavtaler, bestilling, logistikk og lagerhold, i tillegg til ekstra arbeid knytte til styring og kontroll med bruken av kjemikaliene.

Hvis vi er forsiktige og antar at dette medfører 5 timer ekstraarbeid pr kjemikalie for disse installasjonene vil dette medføre en samlet ekstra kostnad på 75 millioner (effektiv timekostnad på 1 500). En del av dette vil være en årlig gjentagende kost, slik at selskapenes økte administrative kostnader vil være betydelig større over tid. I tillegg kommer ekstra innkjøpskostnader, samt samfunnsmessige kostnader knyttet til skadelig eksponering av ansatte eller miljø på grunn av manglende kontroll med bruk av kjemikaliene.

Petroleumsvirksomheten utgjør den delen av norsk industri med best styring på kjemikaliene og med de mest kompetente ansatt, det er derfor ikke urimelig å anta at situasjonen vil være langt verre i landbasert virksomhet.

Tilsyn fra arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet har gjennomført tilsyn med hvorvidt landbaserte virksomheter har tilstrekkelig oversikt over hvilke kjemikalier de benytter og deres stoffkartotek er opptatt. Over halvparten av virksomhetene hadde alvorlige mangler. Skremmende var at over 60% av sikkerhetsdatabladene Arbeidstilsynet kontrollerte hadde alvorlige avvik. To av hjørnestenene i forhold til å sørge for sikker bruk av kjemikalier ser derfor ikke ut til å fungere.

Dette er en alvorlig situasjons som skyldes manglende kvalitetskontroll og bruk av kompetanse hos kjemikalieleverandørene og uansvarlig omgang med kjemikalier i selskapene. Med den enkelte arbeidstaker og samfunnet som de store taperne.

Tiltak

Det trenger ikke være slik. Det er gode metoder for kontroll og vurdering av eksponering (se Kunnskapsbasen). I tillegg har Norsk Yrkeshygienisk Forening over 350 medlemmer som kan hjelpe virksomhetene med å sikre nødvendig kontroll og styring. De kan for eksempel bistå med:

Etablere tilstrekkelig rutiner og systemer rundt innkjøp og godkjenning av kjemikalier
Kvalitetssikre innholdet i sikkerhetsdatabladene
Utarbeidet informasjonsdatablader for prosess eksponering
Bistå i virksomhetenes substitusjonsarbeid, samt i å redusere bruken av produkter med samme funksjon
Implementere verktøy for stoffkartotek, kjemikaliestyring og risikovurdering
Kjemikalieadministrasjon, samt bistand i oppbygging og vedlikehold av stoffkartotek
Bistå selskapene i deres risikovurderinger
Gjennomføre kjemikalierevisjoner
Tilsyn med underleverandører inklusive avfallsmottakere
Eksponeringsovervåkning
Opplæring
Utarbeidelse av krav til verneutstyrs bruk / verneinstruks etc.

Referanser

Hem, K. G., Dahl, Ø., Rohde, T. & Øren, A. (2016). Kostnader ved arbeidsrelaterte sykdommer og skader. Trondheim: SINTEF Teknologi og samfunn. Hentet fra https://www.sintef.no/globalassets/sintef-teknologi-og-samfunn/rapporter-sintef-ts/rapport-a27430-kostnader-ved-arbeidsrelaterte-sykdmmer-og-skader.pdf

Petroleumstilsynet. (2016). Risikonivå i petroleumsvirksomheten. Hovedrapport, utviklingstrekk 2015, norsk sokkel. Hentet fra https://www.ptil.no/contentassets/81e8f1e29b264702a80a84eb25d392bc/rnnp-2015—hovedrapport.pdf

yrkeshygiene.no/…aer/eksponeringskontroll

Om internkontroll, profesjonalisering og arbeidstakermedvirkning

Arbeidsliv

Hans Thore Smedbold

-

2. March 2020

0

Om internkontroll, profesjonalisering og arbeidstakermedvirkning

Økt fokus på system og kvalitet har ført til en økt grad av byråkratisering av HMS og en med det en fremmedgjøring av arbeidstakerne og deres representanter i forhold til det praktiske HMS arbeidet. Det er behov for å utvikle og finne fram til løsningsmodeller som både ivaretar kravene til kompetanse og medvirkning.

Flere arbeidertakere og tillitsvalte opplever et tak av fagbyråkrati de ikke kommer gjennom. De må ha noen fra “HMS avdelingen” til å se på og bekrefte at de har et problem: «Det hjelper ikke hva vi sier, vi må ha noen av dere fra land til å komme ut å se på det for at det skal bli tatt på alvor.»

«Det hjelper ikke hva vi sier, vi må ha noen av dere fra land til å komme ut å se på det for at det skal bli tatt på alvor.»

På den ene siden er dette gledelig, fordi det betydde at yrkeshygiene som fag og yrkeshygienikere som profesjon hadde fått en sterk forankring i dette selskapet, på den andre siden kjente jeg at det er noe som skurret. Nedenfor skal jeg forsøke å forklare hvorfor.

Arbeidsmiljøloven

I 1977 fikk vi en Arbeidsmiljølov hvor arbeidstakermedvirkning ble tatt inn som et viktig og sentralt virkemiddel i arbeidsmiljøarbeidet. I tillegg fikk vi krav om at virksomheter med særskilte yrkeshygieniske problemstillinger skulle være tilknyttet en BHT (bransjeforskriften). Dette var krevende idealer å leve opp til både for virksomhetene og tilsynsmyndighetene.

Parallelt med at vi fikk den nye Arbeidsmiljøloven vokste det fram en ny næring ute i havet. Her ble det valgt en annen modell basert på virksomhetenes egen kontroll og systemtilsyn. Dette ble i starten kaldt for Nordsjø-prosjektet og fant etterhvert sin form i SAM-forskriften (Forskrift om systematisk oppfølging av arbeidsmiljøet i petroleumsvirksomheten) og nå senere Rammeforskriften, Styringsforskriften, Aktivitetsforskriften og Innretningsforskriften.

Internkontroll

Utover på 80-tallet økte utålmodigheten med at de forventede arbeidsmiljø-forbedringene på land uteble, samtidig som Petroleumsnæringen kunne vise til en lagt mer positiv utvikling. Vi fikk flere norske offentlige utredninger (NOU) (1987a, 1987b) og det ble satt i gang forsøk med bruk av internkontroll i ulike større norske virksomheter (Hovden, 1990, 1991, 1994; Lindøe, 1992a, 1992b). I utredningene og evalueringsforskningen som ble gjennomført i forkant av innføring av Internkontroll (IK) forskriften i 1992 ble det bl.a understreket at:

At erfaringene fra petroleumsvirksomheten ikke uten videre kan forventes å kunne overføres til små og mellomstore bedrifter på land med små ressurser og liten kompetanse.
At det er en innebygget motsetning mellom kvalitetsstyringstankegangen som lå til grunn for selskapenes egenkontroll i Petroleumsnæringen og prinsippene for Arbeidstakermedvirkning slik det var beskrevet i Arbeidsmiljøloven.

IK-reformen ble tiltros for disse klare utfordringene innført for landbasert virksomhet i 1992. Hovden oppsummerte senere erfaringene med reformen slik (Hovden, 1998):

Hovedresultatene og perspektivene til IK-forskningsaktivitetene har vært som følger:

- IK betyr en helhetlig tilnærming til HMS gjennom alle livsfaser av et produksjons- eller servicesystem.
- IK har mange paralleller til kvalitetsstyringsprinsipper, men har også fått impulser fra organisasjonsutviklingsområdet.
- IK betyr både “ovenfra og ned» og «nedenfra og opp»: involvering og ansvar fra topp og linje ledelse kombinert med deltakelse og industrielt demokrati nedenfra.
- IK betyr nye roller og ansvar både mellom myndigheter og virksomheter, og innen virksomheter.
- IK representerer et skifte til en overordnet regulering fra samfunnet og delegering av direkte regelbasert kontroll til virksomhetene selv. Hver bedrift står fritt til å tilpasse IK til sine egne behov, rutiner, organisering og kultur.

IK-reformen har i Norge ikke blitt sett på som et forsøk på privatisering av myndighetskontroll og har derfor blitt støttet av alle partier, eller i det minste ikke motarbeidet av noen av dem. Både myndighetene og arbeidsgiversiden var motivert av et behov for å gjøre kontrollregimet mer effektivt og enklere å håndtere for disse. IK-reformen kan sies å ha vært en suksess i så måte, men målene som er satt for gjennomføringen av reformen og de forventede effektene av forbedrede HMS-forhold har ikke blitt oppnådd. Mange suksess historier finnes, men det finnes også mange eksempler på rituelle formelle systemer og dokumentasjon på høyere nivåer i organisasjonen uten noen effekt på utførelsesnivå og praksis på arbeidsplassen. IK-reformen har imidlertid bidratt til at HMS-utfordringer har fått mer oppmerksomhet i bedrifter. Etter Hovdens syn er det mest vellykkede ved IK-reformen den debatt og refleksjon den har stimulert til blant partene i arbeidslivet, inkludert det faktum at innholdet i IK-konseptet fortsatt utvikler seg, og derfor er lovende for læring og tilpasning til nye HMS-utfordringer.

Profesjonalisering

Parallelt med utviklingen regelverket og HMS systemene i virksomhetene har det også vært en betydelig profesjonalisering av HMS arbeidet og det har vokst frem sterke fagmiljøer innen de fleste HMS fag. Innen yrkeshygiene området begynte dette på 70-tallet ved at Arbeidstilsynet ansatte ingeniører som fikk opplæring innen yrkeshygiene og tok tittelen “yrkeshygieniker”. Flere av de som fikk sin opplæring i Arbeidstilsynet begynte senere i industrien og har der vært viktige aktører i utviklingen av faget og profesjonen. I 1997 ble Norsk Yrkeshygienisk Sertifisering etablert for å bidra til å kvalitetssikre utøvelsen av profesjonen (Smedbold, 2020).

Erfaringene som her er beskrevet tegner et bilde av en økt grad av profesjonalisering (spesielt innen petroleumsnæringen) av både virksomhetenes HMS arbeid og de enkelte HMS disiplinene. Dette har bidratt til å senke risikonivået i denne næringen. Denne utviklingen har imidlertid ikke vært fulgt opp med en tilsvarende utvikling av virkemidler, metoder og kompetanse på arbeidstakernes side.

Tilsyn med arbeidstakermedvirkning

Arbeidstakermedvirkning er et regelverkskrav i Norge. Prinsippet er at den som blir eksponert for risiko, skal ta del i beslutninger knyttet til helse, miljø og sikkerhet. Hensikten er blant annet gjennom medvirkning å sikre at arbeidstakernes samlede kunnskap og erfaring blir tilstrekkelig belyst før det treffes beslutninger. Verneombudene og medlemmene i arbeidsmiljøutvalgene har en særlig rolle i dette.Petroleumstilsynets har siden 2010 gjennomført tilsyn med fokus på arbeidstakermedvirkning. Erfaringene fra disse tilsynene er oppsummert i utredningen «Tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning og partssamarbeid i petroleumsvirksomheten» (Petroleumstilsynet, 2016). Basert på denne utredningen og senere tilsynserfaringer har Petroleumstilsynet utarbeidet en sjekkliste for styring av arbeidstakermedvirkning (Petroleumstilsynet, 2019).

Sjekkliste for styring av arbeidstakermedvirkning (Petroleumstilsynet, 2019)

Har selskapet styrende dokumenter som viser hvordan det systematisk legges til rette for arbeidstakermedvirkning i helse, miljø og sikkerhetsarbeidet (arbeidsmiljøloven § 3-1)?
Hvilke rutiner har din virksomhet for å sørge for tidlig nok involvering av vernetjeneste og arbeidsmiljøutvalg i saker av betydning for helse, miljø og sikkerhet? (rammeforskriften § 13)
– Er det avklart hvilke saker vernetjeneste og arbeidsmiljø skal involveres i?
– Er det regelmessige møter mellom ledelse og vernetjeneste?
Hvordan har din virksomhet sikret at verneombud, ledere og medlemmer i arbeidsmiljøutvalg har nødvendig kunnskap til å håndtere HMS-risiko i sitt område? (rammeforskriften § 13, arbeidsmiljøloven § 6-5, forskrift om organisering, ledelse og medvirkning §§ 3-18, 3-19, 3-20)
– Er det opplæringstilbud raskt etter valg av verneombud/medlemmer i arbeidsmiljøutvalg?
– Har verneombud, ledere og AMU-medlemmer oppdatert og relevant opplæring i regelverk og risikoforhold for sitt arbeidssted?
– Er det vurdering av type og innhold i 40-timers kurs?
– Annen kompetansebygging?
Hvordan sikrer din virksomhet at verneombud og AMU-medlemmer har nødvendig tid til utføre sine verneoppgaver (rammeforskriften § 13, arbeidsmiljøloven 6-5)?
– Er det satt av tid til involvering i planer og aktiviteter?
– Er det satt av nok tid til forberedelse og utførelse av VO-arbeid?
– Er det fristilt tid til verneombudsarbeid?
Hvilke rutiner har din virksomhet for å følge opp at regelverk og egne styrende dokumenter for tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning blir fulgt (styringsforskriften § 21)?
– Når hadde din virksomhet sist slik gjennomgang?

Referanser

Hovden, J. (1990). Status og erfaringer mht internkontroll : spørreskjemaundersøkelse ’90 (bd. STF75 A90047). Trondheim: SINTEF, Sikkerhet og pålitelighet.

Hovden, J. (1991). Resultater fra prosjektet: Internkontroll av HMS : evaluering og erfaringsoverføring.

Hovden, J. (1994). Internkontroll av HMS : evaluering og erfaringsoverføring : sluttrapport fra IK-EVA prosjektet (bd. STF75 A94017). Trondheim: SINTEF, Sikkerhet og pålitelighet.

Hovden, J. (1998). The ambiguity of contents and results in the Norwegian internal control of safety, health and environment reform. Reliability Engineering & System Safety, 60(2), 133-141. https://doi.org/Doi10.1016/S0951-8320(98)83006-8

Lindøe, P. (1992a). Internkontroll : krysspress mellom byråkratisk kontroll og aktiv medvirkning (Dr.ing. thesis). Norges tekniske høgskole, Trondheim.

Lindøe, P. (1992b). Internkontroll og totalkvalitet: en begrepsanalyse (bd. 42/92). Stavanger: Rogalandsforskning.

NOU. (1987a). Internkontroll i en samlet strategi for arbeidsmiljø og sikkerhet (nr. 10). Oslo: Universitetsforlaget.

NOU. (1987b). Internkontroll i virksomhetenes og tilsynsorganenes arbeide med arbeidsmiljø og sikkerhet (nr. 32). Oslo: Universitetsforlaget.

Petroleumstilsynet. (2016). Tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning og partssamarbeid i petroleumsvirksomheten. Hentet fra https://www.ptil.no/contentassets/a4b388ccb0484842b0a412d659182531/20161005-utredning-arbeidstakermedvirkning-mv.pdf

Petroleumstilsynet. (2019, November 2019). Sjekkliste for styrking av arbeidstakermedvirkning. Hentet fra https://www.ptil.no/fagstoff/utforsk-fagstoff/fagartikler/2019/sjekkliste-for-styrking-av-arbeidstakermedvirkning2/

Smedbold, H. T. (2020). Fremveksten av yrkeshygiene som en teknisk profesjon. Hentet 04.01.2020 fra https://yrkeshygiene.no/temaer/yrkeshygienens-historie-i-norge/fremvekst_YH_profesjon

Gunn Anne Larsen

Nyheter

Gunn Anne Larsen

-

31. January 2020

0

e-post: gunn.anne@yrkeshygiene.no

Tlf.: +47 41 32 44 32

“Deling av kunnskap” har vært mitt motto i hele mitt yrkesliv helt siden jeg startet med undervisning for mer enn 25 år siden. I dag underviser jeg for AOF Norge avd. Trøndelag (Vestre Rosten) og avd. Nord (Tromsø) på deres fagskoler i HMS. Her underviser jeg innen emner som; HMS lovgivning, internkontroll, risikovurdering, beredskapsplan, strategisk og systematisk HMS arbeid, varsling, HMS-økonomi, bedriftskultur, psykososiale, organisatoriske og fysisk arbeidsmiljøfaktorer og yrkeshygienisk kartlegging/måling av kjemiske, biologiske, støy, vibrasjon, ergonomi og stråling.

Jeg veileder studentene i deres emneoppgaver og i rapportskriving. Studenten er ansatte fra ulike bedrifter, der de jobber med eller ønsker å jobbe med HMS. Det har gitt meg mange unik møter og mulighet til bedre å forstå ulike problemstillingen og utfordringer inne HMS og yrkeshygiene de møter i sin hverdag.

Jeg har også jobbet med utvikling av e-læringsmoduler i bruk av risikovurderingsverktøy for vurdering av kjemisk eksponering (ChemiRisk), stoffkartotek (Chess) og kjemikaliesøknadsverktøyet (PCMS). Dette er verktøy brukt til kjemikaliestyring og risikovurdering av kjemikalier. Til dette arbeidet brukte jeg programvaren Articulate 360. Jeg har også en periode vært leid inn som vikar for fagsekretær i Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF, 50% stilling).

I tillegg til å drive med opplæring i HMS og yrkeshygiene på fagskole nivå har jeg også begynt på et sertifiseringsløp med mål om å bli sertifisert yrkeshygieniker og etterhvert jobbe mer praktisk med yrkeshygiene og kunne bidra mer direkte til tryggere arbeidsplasser.

Som faglige bakgrunn har jeg en Cand.mag. grad med faglig fordypning innen Bioteknologi – Kjemi fra NTNU. Jeg har også et medisinskgrunnfag satt sammen av ulike eksamensrettede emner, som sykdomslære, ernæring, molekylær immunologi, klinisk allergologi og immunologi ved sykdommer i luftveiene og medisinsk statistikk. Videre har jeg Praktisk pedagogisk utdannelse og en videreutdanning innen karriereveiledning. Jeg har også en erfaringsbasertmaster innen Serviceledelse med emnene filosofi, serviceledelse, serviceleveranse, økonomi, identitet, kommunikasjon og salg. I masteroppgaven skrev jeg om kunnskapsdeling i organisasjoner, noe som opptar meg også i dag.

CV – Gunn Anne Larsen

Om “Yrkeshygiene.no”

Om

Hans Thore Smedbold

-

6. January 2020

0

Yrkeshygiene.no har som mål å bidra til et bedre arbeidsliv gjennom å samle og dele informasjon om yrkeshygiene i Norge. Aktuelle temaer vil kunne være knyttet til risiko og risikoanalyse, grenseverdier, statistikk, prøvetakingsstrategi, analyse av yrkeshygieniskemålinger og yrkeshygienens historie i Norge.

Fagstoff på “Yrkeshygiene.no” fylles på etter innfallsmetoden og på fritiden og vil derfor kun dekket et lite utvalg av fagområdet yrkeshygiene og forhold i norsk arbeidsliv. Er det temaer du synes mangler eller du finner feil er vi svært takknemlig for tilbakemeldinger og forslag til nye fagartikler og forbedringer.

“All yrkesrelatert sykdom og skade kan forebygges”

I et slikt perspektiv blir forebygging av sykdom og skade viktig. Yrkeshygiene som fag er en viktig del av dette og handler om i hht. til den Internasjonale Yrkeshygiene Foreningen (IOHA) å “å forutse, identifisere, vurdere og kontrollere helsefarer i arbeidsmiljøet i den hensikt å beskytte arbeidernes helse og velvære og ivareta samfunnet for øvrig” (IOHA).

I Norge har Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF) definert yrkeshygiene som “Identifikasjon og kartlegging av kjemiske, fysiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer, samt vurdering av risiko for helseskade og forslag til forebyggende tiltak”.

Har du kommet til denne siden og har behov for konsulenthjelp kan du ta kontkat med virksomhetens bedriftshelstetjeneste. Du kan også kontakte Norsk Yrkeshygienisk Forening, som vil kunne hjelpe deg med å komme i kontakt med noen som kan hjelpe.

“Enkeltvis og samlet vurdering”

Hans Thore Smedbold

-

5. January 2020

0

“Enkeltvis og samlet vurdering” var ett av temaene på Norsk Yrkeshygienisk Forening avd. Rogaland sitt frokost møte før jul 2019. Nedenfor følger en kort oppsummering baser på referat fra møtet.

Hans Thore Smedbold innledet først kort om emnet (se presentasjon “Enkeltvis og samlet”). Under og etter presentasjonen ble det mange gode diskusjoner. Nedenfor følger en oppsummering av diskusjonen.

Oppsummering av diskusjonen

Kravet om enkeltvis og samlet vurdering finner vi bl.a. i Arbeidsmiljøloven AML § 4-1. Hva ligger egentlig i dette?

Det er en del formuleringer i forskriftene som er funksjonelle og utfordrende. Hva mener vi med; fullt forsvarlig, fri for eksponering, eksponert arbeidstaker ?

Hvilke grenser finnes og hvor går de? Tolkning av regelverk kan gi flere løsninger. Vi finner veiledning i kommentarer til forskriftene og i myndighetenes avvik og pålegg under tilsyn.

Når man skriver regelverk er det vanskelig å være presis – det er så mange tilfeller som skal omfattes. Dermed legges det også åpning for å gjøre tilpasninger til enkelte bedrifter og situasjoner.

Er det mulig å risikovurdere alt? Og er det hensiktsmessig? I de tilfellene hvor vi ser at tiltak er nødvendig – trenger vi å risikovurdere og måle for å sikre dokumentasjon for ettertiden? Når er bedriftens økonomi et argument for å utsette eller unngå å gjøre tiltak ?

Det å forbedre arbeidsmiljøet skal være en dynamisk prosess – man skal alltid pushe seg til å bli litt bedre. Klarer vi som yrkeshygienikere å være tydelige på de absolutte kravene? Og hvor går grensen mellom det som er «absolutt» og hva som er «forbedring»? Når er det egentlig brudd på et regelverk som er så åpen for tolkning?

I kommentarene til AML § 4-1 står det at at konkrete krav skal ligge i bunnen for vurderinger. Men i tillegg skal vi ha «medvirkning fra arbeidstaker og deres representanter» i å gjøre en samlet vurdering.

Blir AMU glemt som bidragsyter til risikovurdering? Er risikovurdering i dag kun en oppgave for fagpersoner? Eller er tida som er gått siden denne paragrafen ble skrevet, ført med seg så mye faglig utvikling at vi i større grad har mulighet til å ta avgjørelser basert på fag og ikke på meninger? Har vi gått fra en partsvurdering til målstyring ? Har vi glemt hensikten eller er det på bakgrunn av en teknisk og faglig utvikling? Og hva er forventningene fra myndighetene nå i 2020 kontra 1977, da loven ble skrevet?

For 8-10 år siden var det nok å vise til at man hadde gjennomført risikovurdering. Nå krever myndighetene flere detaljer. I dag skal man levere handlingsplan, men det blir ikke sjekket fra myndighetene om den følges opp. Hvordan blir det om 10 år?

AMU – hvordan jobber man her med arbeidsmiljøsaker? Er det kun informasjons saker eller blir det gode diskusjoner? Eller er vi mest opptatt av resultater etter en matematisk modell? Hva er hensiktsmessig?

Og hva med enkeltmannsforetak? De har jo «lov» til å eksponeres for hva som helst. Det samme med jordbruket – har man et halv dags sprøytekurs kan man kjøpe de festligste kjemikalier over disk. Andre bransjer er heller kanskje ikke klare eller modne til å følge regelverket – teknisk og praktisk. Og den økonomiske delen er viktig for alle de små bedriftene i landet vårt – hvor går grensen mellom hva vi kan akseptere kontra det å måtte legge ned en bedrift?

Hvor gode er egentlig grenseverdiene vi bruker. Vi vet at de fleste ikke kun er satt med bakgrunn i helsefare, men hvor stor andel er økonomisk og tekniske hensyn? Og når ble egentlig disse grensene justert? Er gamle grenser fremdeles gyldige i vårt samfunn. Det tar veldig lang til å revidere grenseverdiene. Har vi nok grenseverdier i forhold til de kjemikaliene som brukes i Norge? Klarer vi å henge med? Gestis – tysk nettside – har oversikt over forskjellige lands grenseverdi til ulike stoffer. Denne kan være grei å se til når vi ikke har norsk grenseverdi – bruk alltid den strengeste!

Førsteamanuensis Egil M. Ophus

YH-historie

Hans Thore Smedbold

-

2. December 2019

0

Etter et minneord skrevet Steinar Solvang og Håkon L. Leira i “Yrkeshygienikeren” nr 1-97.

Egil Magne Ophus studerte fysikk ved NTH og ble i 1977 ansatt for å bygge opp undervisningen i yrkeshygiene ved NTH. Han var med å stifte Norsk Yrkeshygienisk Forening i 1985.

Året etter ble han bedt om å ta ansvaret for å utarbeide foreningens grunnleggende syn på yrkeshygienikerutdanningen i Norge. Dette dokumentet var foreningens første faglige utredning. Det la grunnlaget for foreningens syn på opplæring av yrkeshygienikere og på hvilke faglige krav som bør stilles.

Egil var i mange år medlem av foreningens fagråd for opplæring. Helt til det siste var han et aktivt medlem i foreningen og deltok i arbeidet med å videreutvikle det faglige fundament for foreningen. Som påskjønnelse for denne innsatsen ble han utnevnt til “Årets yrkeshygieniker” i 1995.

Han var hele tiden opptatt av miljøforskning og miljøundervisning og var drivkraften bak det nåværende studium i Helse, miljø og sikkerhet ved NTNU. Likeledes var han sentral i etterutdanningen av yrkeshygienikere, særlig gjennom eksamensrettede etterutdanningskurs (EEU-kurs) som han ledet gjennom 13 år.

Selv etter at han ble syk la han ned et stort arbeid for å gjennomføre og videreutvikle etterutdannings-kursene. Kursene har gjennom hans innsats blitt et grunnleggende faglig fundament for utdanningen av yrkeshygienikere i Norge. Et stort antall av dagens yrkeshygienikere har deltatt og gjennom kursene fått sine grunnleggende kunnskaper og holdninger til faget. Gjennom dette arbeidet har Egil satt et sterkt preg på utviklingen av yrkeshygienen i Norge.

Ved NTH deltok Egil i en rekke komiteer og utvalg. Han var en periode styrer ved Institutt for organisasjons- og arbeidslivsfag og flere perioder med i styre og råd ved institutt og fakultet. Han var også med i fagutvalget for miljøundervisning ved NTH.

I sitt virke la han vekt på oppmuntring og tilrettelegging for andre, noe som gjorde ham svært lett å samarbeide med. Hans beskjedenhet ga andre rom til å vokse.

Han ble syk i 1988, men var i fullt arbeid fram til 1995. Egil Magne Ophus døde 10. januar 1997.

Karl Wülfert – en pioner i norsk yrkeshygiene

YH-historie

Hans Thore Smedbold

-

23. November 2019

0

Karl Wülfert – en pioner i norsk yrkeshygiene

”Så hvorfor har dere egentlig tenkt å bli yrkeshygienikere?” – Dr. Karl Wülfert utfordret sine tilhørere fra første stund med krav til yrkeshygienikerens kvalifikasjoner og egenskaper – ikke bare faglig, men også til det moralske og sosiale engasjementet som han anså som en forutsetning for dette yrket.

Karl Wülfert (1902-1989) var en av våre første pioner innen yrkeshygiene og må etter mitt syn regnes som den moderne yrkeshygienens far i Norge. Han kom fra en industri familie i Nürnberg og interesserte seg allerede som ung mann for alle de farer som eksisterte på arbeidsplassene i 20-åras Tyskland. I en av Europas eldste industribyer fikk han nærkontakt med forurensningsproblemer og de farer dette kan være for arbeid- stakerens helse. Han studerte kjemi og arbeidet en tid som kjemiker. Han tok sin doktorgrad i München under Prof. Heinrich Otto Wieland i 1927.

Etter endt doktorgrad flyttet han i 1927 til Stockholm og jobbet ett år som assistent til Prof. von Euler. Euler var på den tiden ledende i studie av ezymkjemi. Euler mottok Nobel pris i kjemi i 1929 for dette arbeidet /1/.

I 1928 kom Karl Wülfert til Norge og begynt å jobbe som assistent for Dr. Gudbrand Lunde i Oslo. Dr. Lunde ble i 1929 ansatt som direktør for Hermetikkindustriens Forskningslaboratorium i Stavanger. Wülfert flyttet med til Stavanger, hvor han senere i 1931 begynte å jobbe som forskningsassistent på Hermetikk laboratoriet når det sto ferdig. I 1932 flyttet Wülfert tilbake til Oslo og begynte som assistent på Farmasøytisk Institutt ved Universitetet i Oslo. I 1936 ble han tilsatt som 2. amanuensis ved samme institutt. En stilling han hadde inntil 1941. Deretter begynte han som forskningsassistent ved Norges Veterinærhögskole.

Etter krigen ble han ansatt som kjemiker på “Laboratorium for kjemisk analyse og vurdering av eksponering i norsk arbeidsliv”. Et laboratorium under “Direktoratet for arbeidstilsynet”. Dette laboratorie ble senere til det vi i dag kjenner som “Statens Arbeidsmiljøinstitutt” (STAMI).

Han beskrev selv sin første oppgave som å gå ut på arbeidsplassene for å se og lukte, samt å høre arbeidstakernes egne meninger om arbeidsplassen. Denne kontakten med praktiske forhold og med dem som følte problemene på kroppen var for ham en grunnleggende forutsetning. Instituttet skulle være et sted hvor arbeidslivets kvinner og menn kunne få hjelp. Sikring og kontroll med eksponering på arbeidsplassen ble både et mål og et motto i hans arbeid.

Han var en markant og fargerik person som gjennom sin fagkunnskap og sterke sosiale engasjement vant respekt og anerkjennelse. Hans sterke personlighet, sosiale engasjement og fokus på praktiske løsninger, skapte også konflikter internt på instituttet mellom en akademisk distansert forskningstilnærming og dette direkte engasje- mentet. Disse konfliktene er en del av bakgrunnen for Karl Wülferts uttalelse på slutten av sitt foredrag, hvor han hevder at instituttet vil miste sin relevans hvis det ikke lenger er lydhør og beholder en sterk tilknytning til norsk arbeidsliv. Han avslutter med den store maler Honoré Daumiers ord: ”Il faut être de son temps” – man skal føle tiden på pulsen, lytte til dens hjerteslag, forventninger og krav. Noe til ettertanke for flere av oss.

Dr. Karl Wülfert betydning for yrkeshygienen i Norge kan ikke overvurderes. Han beholdt et glødende engasjement helse sitt liv, også etter at han gikk av med pensjon i 1972 og for vel 35 år siden, vel 83 år gammel var han med på stiftelsen av Norsk Yrkeshygienisk Forening.

Karl Wülfert’s foredrag ved stiftelsen av Norsk Yrkeshygienisk Forening

Hør Karl Wülfert sitt foredrag på NYFs stiftelsesmøte i 1985

Utvalgte foredrag av Karl Wülfert

Hvor står yrkeshygienen i dag (1961)

Et tilbakeblikk – et regnskap – en prognose (1968)

Glimt fra Yrkeshygienens historie (1978)

Bibliografi

Registrerte bøker og artikler – Oria (22 treff – søk på Karl Wülfert, pr 22.01.2022)

Registrerte bøker og artikler – STAMI bibliotek (88 treff – søk på Karl Wülfert, pr 28.01.2022)

Referanser

/1/ The Nobel Prize in Chemistry 1929

OSLO kommune går foran for å sikre et seriøst og anstendig arbeidsliv

Arbeidsliv

Hans Thore Smedbold

-

28. September 2019

0

OSLO kommune går foran for å sikre et seriøst og anstendig arbeidsliv

Byrådet i OSLO kommune vedtok 11. mai 2017 nye og strengere krav til kommunenes anskaffelser av varer, tjenester og bygg og anlegg (byrådssak 1057/17). De nye kravene vil gjelde for alle nye kontrakter i Oslo kommune.

Hensikten med de nye kravene er å bidra til å sikre et seriøst og anstendig arbeidsliv i leveranser til Oslo kommune. Oslo kommune har i lengre tid vært i dialog med sentrale leverandører for å forberede denne saken. Byråd Geir Lippestad, presenterte forslagene på Vårkonferansen til Norsk Yrkeshygienisk Forening (www.nyf.no). Han antar saken vil skape diskusjon, men at ingen av de seriøse leverandørene vil ha problemer med å tilpasse seg de nye kravene.

Oslo kommune går med dette foran i kampen om å sikre et seriøst og anstendig arbeidsliv. Det er håp om at andre offentlige og private aktører innfører lignende krav og at Oslo kommune også kan danne eksempel for norsk petroleumsvirksomhet.

Følgende nye eller skjerpede krav vil bli stilt til alle nye kontrakter:

Krav til norsk kunnskaper til leverandørers nøkkelpersoner, samt at minst en person på hvert arbeidslag skal kunne forstå og gjøre seg forstått på norsk eller engelsk.
Krav om HMS-kort fra første dag til alle ansatte.
Krav til bruk av lærlinger utvides til 10% av utført arbeid innenfor fagområder med behov for lærlingplasser (for kontrakter med varighet på over 3 mnd. og ramme over 1,1 mill.).
Pliktig medlemskap i Startbank eller tilvarende leverandørregister.
Revisjon – rett til innsyn i de opplysningene som er nødvendige for oppfølging og kontroll av kontraktskrav. Bestemmelsen gjelder alle kommunens seriøsitetskrav. Retten til innsyn omfatter også kontrakter og dokumentasjon i underliggende leverandørledd.
Krav om i all hovedsak bruk av fast ansatte (minst 80% stilling) ved utførelse av kontraktsarbeid for Oslo kommune.
Krav til bruk av minst 50% faglærte håndverkere ved utførelse av oppdrag for Oslo kommune innen bygg og anlegg og risikoutsatte tjenesteområder.
All bruk av innleid arbeidskraft skal skriftlig forhånds godkjennes av oppdragsgiver.
Begrensning i antall ledd underleverandører til ett ledd i vertikal kjede under hovedleverandør.
Krav om betaling med elektronisk betalingsmiddel/forbud mot kontant betaling. Arbeidsgiver må sørge for at arbeidstakerne har lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som fremgår av tariffavtaler.
Krav til dokumentert yrkesskadeforsikring.
Krav om betaling via bank til ansattes lønnskonto for alle lønnsutbetalinger og annen godtgjørelse.

I arbeidet mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping, har Oslo kommunen videre sett behov for mer effektiv oppfølging av leverandørene. Kommunen innfører derfor et «Kjernesystem for leverandøroppfølging» – et elektronisk registreringssystem for mannskap på byggeplasser og lignende (SELMA/HMSREG). Dette systemet skal, ved registrering av HMS-kortet på oppdragsstedet, gjøre det mulig å kontrollere hvem som til enhver tid arbeider på byggeplassen, og at det er ordnede forhold rundt den enkelte arbeider. Det innføres derfor en bestemmelse som legger til rette for og krever overføring av opplysninger til det elektroniske kjernesystem for oppfølging av leverandører.

Metoder for prøvetaking av farlige kjemikalier

Nyheter

Hans Thore Smedbold

-

28. September 2019

0

Metoder for prøvetaking av farlige kjemikalier

NIOSH og STAMI har utgitt metodebeskrivelser for prøvetaking og analyse av farlige kjemikalier. Det er en del av jobben vår som yrkeshygieniker å ta stilling til hvordan prøvetaking skal utføres, samt krav til metodenes analytisk nøyaktighet, kostnader og antall prøver etc. Laboratoriene vil kunne gi gode råd, men det vi som yrkeshygienikere som må vurdere og beslutte om det laboratoriet kan levere er tilstrekkelig.

Det er vår jobben som yrkeshygieniker å ta stilling til hvordan prøvetaking skal utføres og hvordan de skal analyseres.

NIOSH

NOSH Manual of Analytical Methods (NMAM) er en samling av metoder for prøvetaking og analyse av miljøgifter i arbeidsplassluft, på overflater, og i blod og urin fra arbeidere som er yrkesmessig eksponert (NIOSH, 2020).

Disse metodene har blitt utviklet eller tilpasset av NIOSH eller en av deres partnere. De har blitt vurdert i forhold til etablerte forsøksprotokoller og kvalitetskrav. NMAM inneholder også kapitler om kvalitetssikring, prøvetaking, bruk av bærbare instrumentering, etc.

STAMI

Statens Arbeidsmiljøinstitutt har også utgitt en metodehåndbok (Thorud, 2011). Denne er på samme måte som NIOSH sin metodesamling en samling av prøvetakings- og analysemetodene. Stami’s håndbok er mindre og eldre enn NIOSH sin.

Det finnes også andre metoder publisert av for eksempel OSHA, MSHA, EPA, ASTM, ISO eller kommersielle leverandører som f.eks. SINTEF, IFKAN og Eurofins, som i en gitt prøvetakingssituasjon kan være bedre.

I enkelte land finnes det også forskrifter som setter både krav til grenseverdier, men også ytelseskrav til prøvetakings og analysemetodene som skal benyttes. Et eksempel på dette er OSHAs forskrift vedrørende benzen.

Referanser

NIOSH. (2020). NIOSH Manual of Analytical Methods (NMAM) 5th Edition (R. Andrews & P. F. O’Connor, Red.). Hentet fra: https://www.cdc.gov/niosh/nmam/pdf/NMAM_5thEd_EBook-508-final.pdf

Thorud, S., Bakke, B., Hersson, M., Daae, H. L., Solbu, K. F., Johnsen, H., Skaugset, N. P., Woldbæk, T., Halgard, K., Heldal, K. K., Skogstad, A., Thomassen, Y., Eduard, W. & Ellingsen, D. (2011). Prøvetakings- og analysemetoder – beste praksis (STAMI). Et delprosjekt i prosjektet ”Eksponering for kjemikalier i olje og gassindustrien – Dagens eksponeringsbilde” (STAMI-rapport). Statens arbeidsmiljøinstitutt. Henter fra: https://www.offshorenorge.no/globalassets/dokumenter/drift/arbeidsmiljo/kjemisk-arbeidsmiljo/fagtema/prosjektrapporter/provetakings–og-analysemetoder-stami.pdf

Arbeiderne fra Øst-Europa. NRK dokumentar

Arbeidsliv

Hans Thore Smedbold

-

28. September 2016

0

Arbeiderne fra Øst-Europa. NRK dokumentar

Sosialdumping og utnytting av arbeidskraft. Hvem står egentlig bak de titusenvis av polske, rumenske og latviske arbeiderne som strømmer til Norge for å jobbe? Mange av firmaene driver lyssky virksomhet.

Dokumentaren “Arbeiderne fra Øst-Europa” som ble vist i reprise siste uke på NRK2 (2015), avslører en av de største bakmennene i Irland og til mystiske firmaer og fiktive kontorer i Polen. Selskapene opererer i en gråsone også på det norske arbeidsmarkedet. Det går ut over arbeiderne som blir stående igjen med dårlig helse og lite penger.

Skandale firmaet Atlanco Rimec som omtales i denne dokumentar fra 2014 har vært involvert i flere offentlige norske vei og tunnelprosjekter i hht. til opplysninger som lå på deres egen hjemmeside tidligere i år. Selskapet er nå meldt konkurs i følge Bygg.no. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at strukturene ikke fortsatt finnes under andre navn.

Dokumentaren “Arbeiderne fra Øst-Europa” avslører forhold som offentlige og private beslutningstagere må ta på alvor.

Dokumentaren “Arbeiderne fra Øst-Europa” avslører forhold som offentlige og private beslutningstagere må ta på alvor og kreve kontroll med alle ledd i deres prosjekter.

Dette vil også slik jeg ser det ha betydning for vårt HMS arbeid. Oppfølging av at HMS instrukser og skilting er tilgjengelig på alle språk som er representert på arbeidsplassen vil ikke være nok. Oppfølging vil også måtte inkludere lønns- og kontraktsforhold, kompetanse, boforhold etc. Dette vil ikke kunne overlates til kontrakt og innkjøp og vil måtte bli en sentral del av oppdragsgivers HMS-oppfølging og dermed en del av vårt systematiske HMS arbeid.

Kilde

NRK Dokumentar https://tv.nrk.no/program/KOID35009014