I sin natur handler yrkeshygiene om å vurdere variasjon i eksponering og å bruke denne kunnskapen til å vurdere risiko for sykdom og skade og iverksette tiltak. Vår vurdering av eksponering og risiko er imidlertid beheftet med større eller mindre grad av usikkerhet. Dette er en usikkerhet som vi plikter å beskrive og vurdere i vårt arbeid (se presentasjon om å lese YH-rapport).
Usikkerhet handler både om variasjonen i eksponering og vår evne til å beskrive og vurdere denne variasjonen. Usikkerhet i vår vurdering benevnes ofte som tilfeldige- og systematiskefeil.
Tilfeldigefeil handler om som det ligger i ordet “tilfeldig variasjon”. Denne vil ofte være normal fordelt rundt den “sanne” verdien. Dette kan skyldes dårlig yrkeshygienisk håndtverk, stor usikkerhet i analysemetode o.l. Ofte kan vi avsløre “mye” tilfeldigefeil, ved at resultatene våre er normalfordelte i situasjoner hvor vi ville ha forventet log-normalfordelte resultater. Tilfeldigefeil kan “rettes” opp ved at vi gjør tilstrekkelig med målinger på lignende eksponering. Vi kan også gjøre feil i tolkingen av resultatene, men så lenge rådataene er tilstrekkelig godt beskrevet vil denne typen feil kunne korrigeres gjennom kvalitetssikring av arbeidet eller gjennom reanalyse av resultatene.
Systematiskfeil handler om feil ved valg av hvilke agens som skal vurderes, valg av prøvetaking og analysemetode og hvilke grenseverdier og vurderingskriterier vi bruker for å vurdere risiko. I figuren over har jeg kalt dette “kunnskapsbase”. Neste trinn i en vurdering vil ofte være knyttet til valg av prøvetakingsstrategi (hvor, hvor ofte, hvor lenge, hvem, når osv.) – her vil vi også kunne gjøre valg som kan introdusere systematiskefeil.
I figuren under er det beskrevet fire scenarier med hhv. stor og liten tilfeldig- og systematiskfeil.
Yrkeshygiene som fagområde rommer både det håndtverksmessige, strategisk / analytiske og evnen til å bruke ferdigheter og kunnskap på nye, innovative måter (spesialist) og til å skape ny kunnskap (forskning). I Storbritania og Sør-Afrika er dette tydliggjort ved at de i sin utdanning og sertifisering, utdanner og sertifiserer yrkeshygieniker på tre nivåer hhv. grunnleggende (HMS Verneingeniør (KIWA), OHTA nivå W201), mellomnivå (NYFs sertifiseringskurs og tilligere EVU kurs på NTNU, OHTA nivå W50x) og spesialister (sertifisert yrkeshygieniker) (se artikkel om OHTA for forklaring på de ulike OHTA nivåene). Selv om vi ikke har disse nivåene definert i vår sertifiseringsordning (men kun sertifiserer til høyeste nivå), må vi huske på at veien mot spesialist nivået starter med å skaffe seg de grunnleggende ferdighetene og kunnskapene innen faget vårt.
De grunnleggende kunnskapene som f.eks. undervises på HMS Verneingeniør og i OHTA kurset W201 vil være nyttig kunnskap for HMS rådgivere og annet personell i BHT / HMS avdelinger som trenger kunnskap om yrkeshygiene. Det vil også være en god start for de som ønsker å utdanne seg innen yrkeshygiene og til de som vil bli spesialister innen yrkeshygiene.
Noen andre relaterte artikler på Yrkeshygiene.no:
Occupational Hygiene Training Association (OHTA)
