Ordliste

Last modified: 31. October 2021
Du er her:
Estimated reading time: < 1 min

A

aerodynamisk diameter

Aerodynamisk diameter tilsvarer diameteren til en sfærisk partikkel med tetthet lik 1 g/cm3 og med samme fallhastighet som den aktuelle partikkelen. Aerodynamisk diameter er avhengig av partikkelens tetthet, form, overflate og størrelse.

Back to top

aerogel

“The Flower”, the Mona Lisa of aerogel pictures, showing a tile of silica aerogel protecting a delicate rose from the raging heat of a Bunsen burner–notice the droplets of water on the rose

En aerogel er et åpent, mesoporøst, fast «skum» som består av et nettverk av sammenkoblede nanostrukturer med en porøsitet på mer enn 50%.

Begrepet “mesoporøst” refererer til et materiale som inneholder porer fra 2 til 50 nm i diameter. Ofte faller de fleste porene i en aerogel innenfor dette størrelsesområdet. I praksis har de fleste aerogeler en porøsitet på mellom 90 til 99,8% og inneholder en betydelig mengde mikroporer (porer mindre enn 2 nm i diameter).

Kilde: What is Aerogel? Hentet 25.09 2021 fra http://www.aerogel.org/?p=3

Back to top

aerosol

betyr noe som er løst i luft, se artikkel om støv

Back to top

aggregattilstand

Et kjemisk stoff eller kjemikalie kan opptre som gass, væske, fast stoff eller plasma. Dette kalles aggregattilstand eller bare tilstand. I hvilken aggregattilstand et kjemisk stoff eller kjemikalie befinner seg er avhengig trykk og temperatur. I Sikkerhetsdatablader oppgis normalt tilstanden ved standard romtemperatur og trykk (25 grader C og 1 atmosfære trykk).

Aggregattilstanden vil kunne endres som følge av brukstemperaturen. For eksempel vil vann ved romtemperatur (25 grader C) være en væske, mens vann i et fryselager (-18 grader C) vil være et fast stoff. Gass kan løses i væske, og væske kan løses i luft (gass) som tåke eller dråper. Fast stoff som partikler kan også løses gass hhv. respirabelt, torakalt og inhalerbart støv avhengig av størrelsen på partiklene. Væske eller fast stoff som er løst i luft (gass) kalles for aerosol. Fast stoff kan også være løst i en væske og kalles da en oppløsning, suspensjon eller pasta avhengig av blandingsforholdet mellom fast stoff og væske.

Back to top

aritmetisk middelverdi

Aritmetisk middelverdi (AM) eller artimetisk gjennomsnitt er summen av en rekke tall delt på antall tall.

(1)   \begin{equation*}    AM = \bar x = \frac{\sum\limits_{i = 1}^n{x_i}}{n}\end{equation*}

Back to top

D

deteksjonsgrense

Deteksjonsgrense (DG) angir som oftes metodens nedre kvantifiseringsgrense. Deteksjonsgrensen kan også angis som nedre deteksjonsgrense. Sammenhengen mellom rapporteringsgrenser, kvantifiseringsgrense og deteksjonsgrense er vist i figuren nedenfor.

Sammenheng mellom rapporteringsgrense, deteksjonsgrense og kvantifiseringsgrense
Figure: Ulike rapporteringsgrenser (RG). RG2 = nedre deteksjonsgrense, RG1 = nedre kvantifiseringsgrense, RG3= øvre kvantifiseringsgrense (Illustrasjon: Åse Dalseth-Austigard)

På engelsk benyttes bl.a uttrykkene:

  • Level of quantification (LOQ) – nedre og øvre kvantifiseringsgrense (RG1, RG3)
  • Level of detection (LOD) – nedre deteksjonsgrense (RG2)

Les mer

Magnusson B, Örnemark U. (2014). Eurachem Guide: The Fitness for Purpose of Analytical Methods – A Laboratory Guide to Method Validation and Related Topics. 2re utg. Tilgjengelig fra: www.eurachem.org

Back to top

E

eksponeringsmålinger

Eksponeringsmålinger er målinger eksponering for en person eller gruppe av personer. I hht. NS-EN 689 er skal eksponeringsmålinger utføres for sammenlignbart eksponerte personer (SEG).

Målingene vil som regel kun beskreve et utvalg av eksponerte dager. Statistiske metoder benyttes derfor får å estimere eksponeringen til en person eller gruppe av personer.

Back to top

eksponeringsprofil

Eksponeringsprofil er en grafisk fremstilling av fysisk, kjermisk og biologiske eksponering en arbeidstaker eller gruppe av arbeidstakere. En slik grafisk fremstilling kan være et sannsynlighetsplott. For en “sammenlignbar eksponert gruppe” (SEG) antars at et slikt sannysnlighetsplott vil være tilnærmet log-normalfordelt. For SEGer som består av høyt eskponertre arbeidstakere knyttet til veldefinerte arbeidsoppgaver vil disse kunne anta en normalfordeling.

I situasjoner hvor vi forventer en log-normalfordelt eksponeringsprofil, men hvor måleverdiene antar en normal fordeling, kan dette være et tegn på at resultatene i høygrad er påvirket av tilfeldige feil knyttet til gjennomføring av selve prøvetaking eller analysene av målingene.

Back to top

emisjonsmåling

En emisjonsmåling er en måling tatt nær emisjonskilden for å beskrive kilden – også kalt kildestyrkemåling.

Back to top

Estimert Øvre Konsentrasjon (EØK)

Estimert Øvre Konsentrasjon (EØK) er øvre 70% konfidensgrense til 95-persentilen. Dersom EØK er høyere enn grenseverdien (GV) er eksponeringen å anse å være over GV i hht. Arbeidstilsynet og NS-EN 689.

På engelsk benyttes begrepet «Upper Tolerance Level (UTL)».

Back to top

E_add

Summasjonsformel benyttes på samtidig kjemisk eksponering med lignende effekter (f.eks. løsemiddelskade).

NB! Må brukes med forsiktighet da grenseverdiene normalt er satt ut fra mest kritisk endepunkt av f.eks. kreft, reproduksjonsskade, nevrologiske effekter, astma / allergi, irritasjon. 

(1)   \begin{equation*}    E_{add_{j,e}} = \sum \limits_{i = {i,j}}^{n,m}\left( \frac{C_{1,j}}{GV_1} + \frac{C_{2,j}}{GV_2} + \frac{C_{3,j}}{GV_3} + ........ + \frac{C_{n,j}}{GV_n} \right)\end{equation*}

, hvor C=konsentrasjon av stoff (i) i prøve (j) med lignende effekt (e), GV = grenseverdi for aktuelt stoff (i),

Back to top

E_indeks

Summasjonsformel benyttet på «all» samtidig kjemisk eksponering uavhengig av effekt.

(1)   \begin{equation*}    E_{indeks_j} = \sum \limits_{i = {i,j}}^{n,m}\left( \frac{C_{1,j}}{GV_1} + \frac{C_{2,j}}{GV_2} + \frac{C_{3,j}}{GV_3} + ........ + \frac{C_{n,j}}{GV_n} \right)\end{equation*}

, hvor C=konsentrasjon av stoff (i) i prøve (j), GV = grenseverdi for aktuelt stoff (i)

Back to top

G

geometrisk middelverdi

Geomertisk middelverdi (GM) regners ut som vanlig middelverdi, men med bruk av log- eller ln-tranformerte eksponeringsdata.

(1)   \begin{equation*}y_i=ln(x_i)\end{equation*}

(2)   \begin{equation*}\bar y = \frac{\sum\limits_{i = 1}^n {y_i} }{n}\end{equation*}

(3)   \begin{equation*}GM =e^{\bar y}\end{equation*}

Back to top

geometrisk standardavvik

Geomertisk standardavvik (GSD) regners ut som vanlig standardavvik, men med bruk av log- eller ln-tranformerte eksponeringsdata.

Geometrisk standardavviket for et utvalg av målinger:

(1)   \begin{equation*}y_i=ln(x_i)\end{equation*}

(2)   \begin{equation*}s_y = \sqrt {\frac{\sum\limits_{i = 1}^n {\left( {y_i - \bar y} \right)^2 } }{n-1}}\end{equation*}

(3)   \begin{equation*}GSD =e^{s_y}\end{equation*}

Back to top

grenseverdi (GV)

I Norge er grenseverdi (GV) definert som maksimumsverdi for gjennomsnittskonsentrasjonen av et kjemisk stoff i pustesonen til en arbeidstaker over en fastsatt referanseperiode normalt på 8 timer. Dette kan mer pressist benevnes fullskiftsgrenseverdi.

For arbeidsskrift på over 8 timer se artikkel om justering av grenseverdi ved langeskift. For 12-timers skift som kommer inn under Petroleumstilsynets regelverk gjelder en justeringsfaktor på 0,6.

Internasjonalt benyttes “grenseverdi” som en felles betegnesle på fullskiftsgrenseverdi, korttidsgrenseverdi og takverdi.

Back to top

I

inhalerbar fraksjon

Inhalerbar (støv) fraksjon er massefraksjonen av det totale antallet luftbårne partikler som kan inhaleres gjennom nese og munn. Se artikkel om støv.

Back to top

J

J

Forholdet mellom estimert øvre konsentrasjon (EØK) og grenseverdi (GV). J = EØK/GV

Back to top

K

korttidsgrenseverdi

Korttidsgrenseverdi er en verdi for gjennomsnittskonsentrasjonen av et kjemisk stoff i pustesonen til en arbeidstaker som ikke skal overskrides i en fastsatt referanseperiode på 15 minutter hvis ikke annet er oppgitt.

Back to top

M

metningskonsentrasjon

Høyeste konsentrasjon av et flyktig stoff ved standard trykk og temperatur.

Back to top

MVUE

minste varians forventningsrett estimat

Back to top

N

nanomateriale

‘Nanomateriale’ betyr et naturlig, tilfeldig generert eller produsert materiale som består av partikler i ubunden tilstand eller som et aggregat eller som et agglomerat, og hvor minst 50% av partiklene i tallstørrelsesfordelingen i en eller flere ytre dimensjoner er i størrelsesområdet 1 -100 nm.

I unntakstilfeller og når hensynet til miljø, helse, sikkerhet eller konkurransekraft tilsier det, kan terskelen for den kvantitative fordelingen på 50% erstattes av en terskel på mellom 1 og 50%.

Kilde: Om definitionen af nanomaterialer 2011/696/EU

Back to top

nedre deteksjonsgrense

Minste verdi analysemetoden kan rapportere. Kan enten være deteksjonsgrensen eller kvantifiseringsgrensen (se egen artikkel om deteksjonsgrense). I hht. NS-EN 482 skal analysemetoden som benyttes minimum kunne kvantifisere 1/10 av grenseverdien målingene skal sammenlignes med.

Back to top

Norsk Yrkeshygienisk Forening

Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF) ble stiftet 1985 og er et faglig forum for personer som arbeider med yrkeshygieniske problemstillinger.

NYF har definert “yrkeshygieniske” som: “Identifikasjon og kartlegging av kjemiske, fysiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer, samt vurdering av risiko for helseskade og forslag til forebyggende tiltak”.

Tittelen eller begrepet “Yrkeshygieniker” brukes om/av en person som arbeider med yrkeshygieniske problemstillinger. Det er innført en sertifiseringsordning som vil gi rett til bruk av tittelen “Sertifisert yrkeshygieniker” (SYH).

Mer informasjon om foreningen kan finnes på foreningens hjemmeside https://nyf.no

Back to top

O

Occupational Hygiene Solutions AS

Occupational Hygiene Solutions AS (OHS) var et yrkeshygiene selskap etablert i 2004. OHS ble i 2011 del av Proactima AS.

Back to top

OELV

Occupational Exposure Limit Value (OELV) – se grenseverdier

Back to top

OHS

På engelsk benyttes forkortelsen bl.a. for “Occupational Health and Safety” eller på norsk “Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø”. OHS var også kortnavnet på “Occupational Hygiene Solutions AS”.

Back to top

OHTA

Occupational Hygiene Training Association.

Nettsted: https://www.ohlearning.com

Her finnes gratis kursmateriell som tilsvarer mye av pensum på NYF sertifiseringskurs. 

Back to top

P

periodiske målinger

periodiske målinger er kontrollmålinger for å overvåke eksponeringen etter at det er gjennomført forundersøkelse eller detaljert undersøkelse. Hyppighet av periodiske målinger avhenger av resultatene fra tidligere undersøkelser. For utfyllende informasjon om “periodiske målinger” se Arbeidstilsynet veiledning om vurdering av eksponering.

Back to top

pustesone

Pustesonen er definert som en sone 30 cm fra nese og munn. I hht. NS-EN 1540 ansees pustesonen å være innenfor eventuelt åndedrettsvern som benyttes. I Norge har vi tradisjon for å vurdre pustesonen å være utenfor eventuelt åndedrettsvern.

Back to top

R

rapporteringsgrense

rapporteringsgrense kan være nedre og øvre kvantifiseringsgrense for en analysemetode eller direktevisende instrument

Back to top

respirabel fraksjon

Respirabel (støv) fraksjon er massefraksjonen av inhalerbare partikler som kan trenge ned til de terminale bronkiolene og lungeblærene i lungene. Se artikkel om “støv”.

Back to top

S

sammenlignbar eksponert gruppe (SEG)

Sammenlignbar eksponert gruppe (SEG) er en gruppe av arbeidere som har den samme generelle eksponeringsprofilen for eksponeringen som studeres på grunn av likheten og hyppigheten av oppgavene de utfører, materialene og prosessene de arbeider med, og likheten i måten de utfører oppgavene på.

En gruppe kan bestå av en eller flere arbeidstakere og en arbeidstaker kan være med i flere grupper.

Back to top

samtidig eksponering

Ved vurdering av eksponering opp mot grenseverdi vil samtidig eksponering være eksponering som skjer enten samtidig (blandingseksponering) eller etter hverandre i løpet av en arbeidsoppgave eller arbeidsdag.

Back to top

sertifisert yrkeshygieniker (SYH)

En sertifisert yrkeshygieniker (SYH) har en utdanning og faglig nivå innen yrkeshygiene som er godkjent av “Norsk yrkeshygienisk sertifisering“. For å vedlikeholde en sertifisering (resertifisering), må faglig aktivitet dokumenteres hvert 5. år i hht. kravene til “Norsk Yrkeshygienisk Sertifisering”.

Back to top

silisiumsyklusen

Forholdet mellom de seks viktigste kildene til silika. Akvatisk (vannløselig) silika er oppløst silika som finnes i hav, innsjøer og elver, så vel som i silisiumdannende marine organismer. Litogent (mineralsk) silika kommer fra ulike silikatmineraler i jordskorpa. Pedoget silika finnes i jord og dannes fra litogent silika, fra nedbrytning av planter og animalsk avfall. Et eksempel er opal som er en mineralliknende substans, men  som mangler en indre regelmessig gjennomgående krystallstruktur. Zoogent silika finnes hos dyr som spiser silika gjennom planter eller annen type fôr. Fytogent silika er silika som genereres av planter ved opptak av kiselsyre fra jord. Antropogent silika er syntetisk silika som er laget av mennesker og avfall fra denne produksjon. Et eksempel er nano produkter av syntestisk amorf silika (SAS NP). Antropogent silika nedbrytes til løselig silika som igjen inngår i naturens silisiumsyklus.

Kilde: Croissant, J. G., Butler, K. S., Zink, J. I. & Brinker, C. J. (2020). Synthetic amorphous silica nanoparticles: toxicity, biomedical and environmental implications. Nature Reviews Materials, 5(12), 886-909. https://doi.org/10.1038/s41578-020-0230-0

Back to top

standardavvik

Standardavviket er kvadratroten av variansen.

Standardavviket (s) for et utvalg av målinger:

(1)   \begin{equation*}    standardavvik = s = \sigma = \sqrt {\frac{\sum\limits_{i = 1}^n {\left( {x_i - \bar x} \right)^2 } }{n-1}}\end{equation*}

Back to top

støv

Ved prøvetaking av luftbårent støv (ofte kalt aerosoler) er følgende partikkelfraksjoner ofte benyttet:

Totalstøv: Massefraksjonen av det totale antallet luftbårne partikler som kan kan prøvetas med en lukket 37 mm filterkassett med en prøvetakingshastighet på 2 l/minutt. Prøvetaking av totalstøv fraksjonen vil normalt samle opp noe mindre enn ved prøvetaking av inhalerbar fraksjon.

Andre ofte benyttede partikkel fraksjoner er definert i forhold til hvor i luftveiene partiklene hovedsakelig deponeres. Vi skiller normalt mellom:

Inhalerbar fraksjon: Massefraksjonen av det totale antallet luftbårne partikler som kan inhaleres gjennom nese og munn.

Torakal fraksjon: Massefraksjonen av inhalerte partikler som kan passere forbi nese og munn.

Respirabel fraksjon: Massefraksjonen av inhalerte partikler som kan trenge ned til de terminale bronkiolene og lungeblærene.

Fraksjonene er definert matematisk med formler som beskriver andelen som inngår i de ulike fraksjonene som funksjon av aerodynamisk diameter. Inhalerbar fraksjon kan som en tilnærmelse beskrives som partikler ≤ 100 μm, torakal fraksjon < 30 μm og respirabel fraksjon < 10 μm.

Johannesburg – konvensjonen for definering av partikkelstørrelse for prøvetaking av luftbårne partikler NS-En 481:1993 (figur fra Arbeidstilsynets nettsted)

Figuren viser andel partikler av den totale aerosolen som funksjon av partikkelstørrelse som inngår i hhv. respirabel, torakal og inhalerbar fraksjon i hht. NS-EN 481:1993.

Back to top

T

takverdi

Takverdi er en grenseverdi som er satt som en øyeblikksverdi for maksimum konsentrasjon av et kjemikalium i pustesonen som ikke skal overskrides.

For stoffer med egnet direktevidende metode. Anbefales en referansetid som er så kort som mulig, men ikke kortere enn 60 sekunder.

For metoder som krever oppsamling på adsorbent anbefales en prøvetakingstid på 2-15 min avhengig av metodens deteksjonsgrense.

Back to top

TEAS – verktøy for simulering av kjemisk eksponering

Task Exposure Assessment Simulator ( TEAS ) et verktøy for simulering av kjemisk eksponering. TEAS er utviklet av Paul Hewett i Exposure Assessment Solutions. Det er også utviklet en egen versjon for modellering av spredning av SARS-CoV-2 ( COVID-19 ).

Relaterte interne artikler

TEAS – verktøy for simulering av kjemisk eksponering

Eksterne lenker

Exposure Assessment Solutions

Back to top

tommelfingerregelen

For stoffer hvor det ikke er fastsatt korttidsgrenseverdi eller takverdi i “Forskrift om tiltaks- og grenseverdier”, angir Arbeidstilsynet at en kan benytte følgende tommelfingerregeler for å angi hvor store overskridelser av grenseverdien som kan aksepteres i perioder på opptil 15 minutter. For rene gasser og damper benyttes grenseverdi oppgitt i ppm som utgangspunkt. For øvrige stoffer benyttes grenseverdi oppgitt i mg/m3.

OmrådeKan overskrides med
Grenseverdier mindre enn eller lik 1200 % av grenseverdien
Grenseverdier over 1 til og med 10100 % av grenseverdien
Grenseverdier over 10 til og med 10050 % av grenseverdien
Grenseverdier over 10025 % av grenseverdien

Forutsetningen er at gjennomsnittskonsentrasjonen for en 8- timers arbeidsdag holdes under grenseverdien.

Lenke til Arbeidstilsynetsside om grenseverdier og tommelfingerregelen

Se også artikkel om:

Vurdering av eksponering som avviker fra referanseperioden

Back to top

torakal fraksjon

Torakal (støv) fraksjon er massefraksjonen av inhalerbare partikler som kan passere nese og munn. Se artikkel om “støv”.

Back to top

V

varians

Differensen mellom observert verdi og gjennomsnitt for alle observasjonene, kvadrere disse differensene og dividere summen av dem med antall individer.

Varians for et utvalg av målinger:

(1)   \begin{equation*}    varians = \sigma^2 = \frac{\sum\limits_{i = 1}^n {\left( {x_i - \bar x} \right)^2 } }{n-1}\end{equation*}

Back to top

Y

yrkeshygiene

Yrkeshygiene betegner i Norge det fagområdet som er knyttet til “å identifisere og kartlegge kjemiske, fysiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer, samt iverksette tiltak for å eliminere eller redusere helserisiko“. Personer som arbeider med yrkeshygiene kalles yrkeshygienikere (NYF).

Internasjonalt er yrkeshygiene definert mye bredere. Et eksempel er IOHA (den internasjonale yrkeshygiene foreningen) som definerer yrkeshygiene som «å forutse, identifisere, evaluere og kontrollere helsefarer i arbeidsmiljøet i den hensikt å beskytte arbeidernes helse og velvære og ivareta samfunnet for øvrig»

I de amerikanske yrkeshygiene foreningene (AIHA og ACGIH) er blant annet ergonomi og ytre-miljøhygiene sentrale deler av det yrkeshygieniske fagområdet.

Back to top

Yrkeshygienikeren (fagblad)

“Yrkeshygienikeren” er medlemsbladet til Norsk Yrkeshygienisk Forening. Bladet har utkommet regemessig siden 1987. En oversikt over tidligere fagartikler kan finnes på Oria (bibliotektjeneste for fagbører og artikler). Mer informasjon om “Yrkeshygienikeren” på NYF sine sider.

Back to top
Was this article helpful?
Dislike 0
Views: 508
X