En yrkeshygienisk kartlegging av eksponerig innebærer en rekke trinn eller deloppgaver som er nødvendig for å få et rett bilde av eksponeringen og hvilken risiko det aktuelle arbeidet innebærer. Hensikten med kvalitetsikring er å redusere omfanget av tilfeldig og systematiske feil i kartleggingen, samt sikre kvaliteten på dokumentasjon.
En kartlegging starter med å avklare formålet. Formålet er ofte å vurdere arbeidsrelatert eksponeringen for farlige stoffer. Kartlegginger vil også kunne gjennomføres som del av kvalitetssikring av produksjonssystemer som f.eks. trykkluft til bruk i billakkering, næringsmiddel- eller legemiddelindustri.
Eksponeringen vil ofte bli sammenlignet med en yrkehygienisk grenseverdi eller et bedriftsinternt kvalitetskrav satt i tråd med de overordnede kravene gitt i Arbeidsmiljøloven (AML) (Arbeids- og sosialdepartementet, 2005) eller i relevante produktstandarder eller bedriftsinterne krav. Enkelte av dagens grenseverdier fastsatt i «Forskift om tiltaks- og grenseverdier» (Forskrift om tiltaks- og grenseverdier, 2020) er ikke i hht. AML formål.
Framgangsmåten (prosedyren) som brukes til å vurdere eller gjennomføre målinger på arbeidsplassen består av flere trinn. Dette vil kunne være valg av prøvetakingsstrategi, utføring av prøvetaking, oppbevaring og transport av prøve, samt analytisk bestemmelse og prosedyren for beregning og analyse av måleresultatet. Det er viktig at disse må etableres og etterleves i tråd med gjeldende standarder som NS-EN 689 og NS-EN 482 (Standard Norge, 2015, 2019), veiledninger fra Arbeidstilsynet (Arbeidstilsynet, 2020) og etablert best praksis innen yrkeshygienefaget.
Feilene som kan begås omfatter både systematiske og tilfeldigefeil. Et resultat av tilfeldige feil vil gjøre at gjentatte målinger av samme eksponering vil være spredt rundt den “sanne verdien”. I motsetning til dette vil en systematisk feil forskyve de målte verdiene i en eller annen retning i forhold til sann verdi. Feil ved valg av grenseverdi eller fastsettelse av bedriftsinterne krav vil gi en systematisk feil i vurdering av resultatene.
Kalibreringen av en metode med relevante eksponeringsnivåer for den eksponeringen som skal kartlegges er en av de viktigste måtene å eliminere systematiske målefeil på, og bør utføres før og etter hver enkelt måling. Tilfeldige feil skyldes tilfeldige endringer som er uforutsigbare og som ikke kan påvirkes. I prinsippet gjelder følgende: Hvis samme yrkeshygieniker gjentar samme måling, på samme arbeidstaker, med samme metode under utføring av samme arbeid flere ganger, vil de målte verdiene være spredt rundt den sanneverdien. Samlet feil kan estimeres og karakteriseres ved hjelp av egnede beregninger, hvor påliteligheten vokser med økende antall målinger.
For å oppnå pålitelige og nøyaktige resultater må det sikres at alle deler av kartleggingen enten fungerer uten feil eller at feilen bestemmes, slik at resultatet kan korrigeres om nødvendig. For å kunne det må alle deler av kartleggingen, inkludert datainnsamling, analyse og databehandling (inkl. programvare) kontrolleres. Siden de fleste analytiske metoder er relative, må signalet fra sensoren omdannes til ønsket konsentrasjon ved kalibrering. Systematiske og tilfeldige feil kan påvirke dette resultatet.
Bestemmelse av eksponering for farlige stoffer i arbeidsluften oppnådd ved målinger på arbeidsplassen, bør gjenspeile eksponeringen av arbeidstaker så representativt og nøyaktig som mulig. Derfor må prosedyrene som brukes til dette formålet, oppfylle kravene som beskrevet i NS-EN 482. I henhold til denne standarden skal den relative utvidede usikkerheten for bestemmelse av farlige stoffer på arbeidsplassen være:
- Korttidsmålinger (15 min.) – ½ x til 2 x grenseverdi: <= 50%
- Fullskiftsmålinger (8-timer) – fra 1/10 x til ½ x grenseverdien: <= 50%
- Fullskiftsmålinger (8-timer) – fra ½ x til 2x grenseverdien: <= 30%
Dette innebærer at det kan benyttes mindre nøyaktige metoder som f.eks. direktevisende instrumenter ved bestemmelse av eksponering godt under (<= ½ x) eller over (>2x) grenseverdi, mens mer nøyaktige metoder må benyttes ved bestemmelse av fullskiftseksponering i nærheten av grenseverdi. Kartleggingen skal dokumenteres i hht. Arbeidstilsynets veiledning (Arbeidstilsynet, 2020) og veiledning utarbeidet av Norsk Yrkeshygienisk Forening (Fagrådet i Norsk Yrkeshygienisk Forening, 2014).
Referanser
Arbeids- og sosialdepartementet. (2005). Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) (LOV-2005-06-17-62). Hentet fra https://lovdata.no/lov/2005-06-17-62
Arbeidstilsynet. (2020). Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemikalier. Hentet 24.07. 2020 fra https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/kartlegging-eksponering-for-kjemikalier/
Fagrådet i Norsk Yrkeshygienisk Forening. (2014). God og presis rapportskrivning: veiledning for yrkeshygienikere. Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF). Hentet fra https://nyf.no/images/God_og_presis_rapportskrivning_-_veiledning_for_yrkeshygienikere_norsk_oversettelse_av_BOHS_Guide_to_Report_Writing_Versjon_1_1.pdf
Forskrift om tiltaks- og grenseverdier. (2020). Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer. Arbeidstilsynet. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1358
Standard Norge. (2015). Arbeidsplassluft. Generelle krav til utførelse av måling av kjemiske midler (NS-EN 482:2012+A1:2015).
Standard Norge. (2019). Arbeidsplassluft. Måling av eksponering for kjemiske stoffer ved innanding. Strategi for prøving av samsvar med yrkeshygieniske grenseverdier. (NS-EN 689:2018 – AC 2019).
