Første trinn i kontroll med kjemisk eksponering (eksponeringskontroll) vil være en kvalitativ risikovurdering, hvor vi rangerer kjemikaliene etter iboendefare (fra Sikkerhetsdatablad eller Informasjonsblad) og arbeidsoppgavene etter potensialet for kontakt med hud og innånding. En slik tilnærming er blant annet vært brukt der hvor det ikke er tilgjengelige grenseverdier. I engelsk faglitteratur kalles denne tilnærmingen «Control banding». Informasjon om denne metoden kan finnes på IOHA sine sider (IOHA, 2020). Risikovurderingsverktøyet ChemiRisk bygger på en slik tilnærming (Smedbold, 2009).
Når det ikke er mulig med denne enkle tilnærmingen å demonstrere tilstrekkelig kontroll med eksponering vil det være nødvendig med metoder som ved hjelp av modellering eller yrkeshygieniske målinger kvantifiserer eksponering og sammenligner resultatene med tilgjengelige grenseverdier. Arbeidstilsynet gir på sine hjemmesider veiledning for hvordan dette kan gjøres (Arbeidstilsynet, 2020).
Referanser
Arbeidstilsynet. (2020). Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemikalier. Hentet 24.04. 2020 fra https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/kartlegging-eksponering-for-kjemikalier/
IOHA. (2020). Control banding. Hentet 25.04.2020 fra https://www.ioha.net/ioha-activities/control-banding/
Laszcz-Davis, C., Maier, A. & Perkins, J. (2014). The Hierarchy of OELs. A New Organizing Principle for Occupational Risk Assessment. The Synergist, (3), 27-30.
Smedbold, H. T. (2009). ChemiRisk – Grunnlag for risikovurdering av arbeid med kjemikalier. Rev. 3. (OHS-rapporter OHS-22-0048-2). Stavanger: Occupational Hygiene Solutions AS.
