Fare, Eksponering og Risiko

Last modified: 13. August 2023
Du er her:
Estimated reading time: 3 min

Både arbeidsgiver og arbeidstaker må være kjent med risikoen rundt bruk av kjemiske stoffer. Det er derfor viktig at man på forhånd har gjort en risikovurdering. Dette er også et sentralt krav i Forskrift om organisering av arbeid (2023). En slik vurdering vil være til grunn for å sikre arbeidsplassen ved at man kjenner til de ulike risikoene som følge av de ulike kjemikaliene som blir brukt. Det kan være risiko knyttet til innånding av skadelige gasser og damper om man jobber innendørs, eller stoffer som i kontakt med hud kan påføre etseskader eller føre til sensibilisering.

Det at et stoff innebærer en fare er ikke ensbetydende med risiko. Det må i tillegg brukes / anvendes på en måte som innebærer eksponering (Figur 1).

Figur 1: Fare, eksponering og risiko (Figur Gunn Anne Larsen)

Hvor:

  • Fare – måten et stoff kan forårsake sykdom eller skade
  • Eksponering – i hvilken grad og på hvilken måte mottakeren er utsatt for eller utsettes for en fare
  • Risiko – sannsynligheten for at sykdom eller skade faktisk vil oppstå

Risiko

Når vi skal vurdere risiko er det imidlertid ofte hensiktsmessig å skille mellom stoffets iboende egenskaper (fare og fysikalsk grunntilstand) og bruk og bruksbetingelsser som fører til eksponering (se Figur 2).

Figur 2: Risiko (Figur Gunn Anne Larsen)

Fare-, eksponerings- og risikovurdering

En grov risikovurdering kan ofte starte med en farevurdering. Dette gjøres gjerne med utgangspunkt i en virksomhets stoffkartotek. På denne måten kan vi enkelt rydde unna de potensielt mest farlige stoffene. Ofte vil det imidlertid være nødvendig også å gjøre en eksponeringsvurdering. Hvis ikke vil vi fort ende opp med å anta at kontrollert bruk av farlige stoffer innebærer høy risiko og ukontrollert bruk av stoffer med lav iboende fare innebærer lav risiko. Begge deler kan være alvorlige feilslutninger.

Det er derfor viktig å være klarover forskjellene mellom fare-, eksponering, og risikovurdering:

  • Farevurdering – er å forutse de skadelige effektene som kan oppstå under ulike eksponeringsforhold
  • Eksponeringsvurdering – er å forutse, beskrive og vurdere eksponering
  • Risikovurdering – er å forutse sannsynligheten for at farlige effekter vil oppstå under ulike eksponeringsforhold

I en risikovurdering av kjemikalier er det ofte viktig å få med:

  • Hvilke kjemikalier som er tilgjengelig / benyttes til enhver tid (se virksomhetens stoffkartotek).
  • Produktets iboende fare og grunnleggende fysikalske tilstand (se sikkerhetsdatablad)
  • Teknisk beskrivelse for bruk (se teknisk datablad)
  • Bruk og brukstilstand (informasjon fra bruker)
  • Frekvens og varighet av bruk / kontakt med kjemikalier (informasjon fra bruker)
  • Faktisk bruk av personlig verneutstur (informasjon fra bruker)
  • Rutiner for renhold og hygiene (informasjon fra bruker)

I risikovurderingen må man også må ta hensyn til hvor effektive kontrolltiltakene er og etterleves, og om ansatte har fått nødvendig opplæring i bruken av de ulike kjemikaliene.

Etter at vi har gjort en risikovurdering må vi før vi går videre vurdere hvorvidt vurderingen henger på greip. Ofte har vi benyttet metoder for risikovurdering som forenkler og bygger på visse forutsetninger. Det er derfor mulig å gjøre store feil selv om vi har fulgt en anerkjent metode til punkt og prikke. Vi må også skjekke ut om risikovurderingen vi har gjort dekker alle relevante riski enkeltvis og samlet.

For mer informasjon om risikovurdering se kompendiet “Perspektiver på risiko og usikkerhet for yrkeshygienikere”.

Hvordan håndtere risiko?

Akseptabel risiko forutsetter ofte bruk av ulike kontroltiltak, fortsatt bruk av eksisterende kontroll tiltak eller implementering av nye. Dette vil utgjør virksomhetens risikohåndtering. Risikohåndtering innebærer også å ha tilstrekkelige prosedyrer for å håndtere avvik / unntakssituasjoner. I vurdering av hvilke kontroll tiltak som skal kan Arbeidstilsynets tiltakshieraki være hjelp (Figur 3).

Figur 3: Tiltakshierarki.

Tiltakshierarkiet kan også illustreres som vist i Figur 4.

Figur 4: Alterntivt tiltakshierarki (etter OHTA W505)

Risikomatrise

Det er ulike måter å presentere resultatet fra en risikovurdering på. Et mye brukt format er ved hjelp av en matise. I eksempelet under er det først gjort en innledende vurdering basert risikopotensialet og deretter en vurdering hvor det er tatt hensyn til hvilke kontrolltiltak som faktisk er i bruk. Det er gjort en vurdering for innånding og en vurdering for hud kontakt. I matrisene er det brukt tall som multipliseres med hverandre. Jo høyere tall – desto høyere risiko.

Figur 5: Risikomatrise for hud og luftveier (hentet fra ChemiRisk, Proactima AS).

Andre relaterte artikler

Perspektiver på risiko og usikkerhet for yrkeshygienikere

Referanser

Forskrift om organisering ledelse og medvirkning. (2023). Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning. I Arbeids- og sosialdepartementet (Red.): Arbeidstilsynet. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1357

Was this article helpful?
Dislike 0
Views: 238
X