Om grenseverdier

Grenseverdier:

Hvor gode er grenseverdiene våre ?


Oppdatert: 28.08.2020

Hvor gode er grenseverdiene våre? Det ønsker Norsk Yrkeshygieniske Forening å sette søkelys på og har gitt støtte til "Yrkeshygiene.no" for å se nærmere på dette. 


Grenseverdier utgjør et viktig grunnlag for å sikre et fulltforsvarlig arbeidsmiljø og i de risikovurderinger som virksomheten er forpliktet til å gjennomføre. Grenseverdiene er satt til bruk ved vurdering av arbeidsmiljø-standarden på arbeidsplasser der lufta er forurenset. De benyttes som grunnlag for vurdering av eksponering i forbindelse med kartlegging, målinger og vurderinger av arbeidstakernes eksponering for kjemiske stoffer og forurensninger. 


"Hvilke valg vi som yrkeshygienikere gjør i forhold til grenseverdier er kritisk i forhold til hvordan vi kan bidra til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø", sier Smedbold, ansvarlig for prosjektet og fortsetter: "Det er viktig å øke bevisstheten rundt grunnlaget for og kvaliteten på grenseverdiene blant norske myndigheter, bedrifter, BHTer og yrkeshygienikere".


Grenseverdier settes ut fra ut fra toksikologiske og medisinske vurderinger, men tekniske og økonomiske hensyn utgjør ofte en betydelig del av grunnlagt. Selv om verdien blir overholdt, er en derfor ikke sikret at det ikke kan oppstå helseskader eller ubehag.


I boka "Verneombudet" (Wergeland og Norberg 2019) er det noen historiske grensverdier gjengitt (Tabell 1). Tabellen viser at for enkelte stoffer har de vært revidert hyppig og det har vært en betydelig skjerping de siste 50 årene, mens for andre her det ikke vært noen endring. Et eksempel på dette er sjenerende støv. Dette til tross for at dette er en grenseverdi som er mye brukt. Dette indikerer at grenseverdiene gir ulik grad av beskyttelse. Dette er også vist i en gjennomgang av svenske grenseverdier (Hansson, 1998). "Dette er informasjon som er viktig å få frem", sier Smedbold. 

Tabell 1: Utvikling av utvalgte grenseverdier 1964-2016.Verdiene er oppgitt i mg/m3 (kilde: Wergeland og Norberg 2019).

GESTIS har samlet grenseverdier fra ulike land. Oversikten viser ofte en 2-10 gang forskjell mellom ulike nasjonale grensverdier. Denne forskjellen kan skyldes forhold som; valg av kritisk effekt, vektlegging av tekniske og økonomiske hensyn, dato for revisjon etc. "Skal vi som yrkeshygienikere, bidra til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, er det trolig de laveste verdiene av disse verdiene vi burde fulgt", hevder Smedbold. 


"Det er i dag ikke mulig ut fra «Forskrift om tiltaks og grenseverdier» å identifisere hva som er ansett som kritisk effekt, eller når grenseverdien sist er revidert med unntak av verdier revidert etter 2000", sier Smedbold. "Et av målene med prosjektet er å digitalisere og tilgjengeliggjøre mer av denne bakgrunnsdokumentasjonenen. I første omgang vil det bli gjennomført et forprosjekt for å få oversikt over omfang og tilgjengelighet av informasjon", fortsetter han.


Et foreløpig resultat fra dette prosjektet er en samling av grenseverdier og administrative normer fra 1965-2012  og en artikkel om Takverdier i Yrkeshygienikeren .










 











I bruk av grenseverdiene er det viktig å sjekke når de sist ble revidert. En kikk på våre grenseverdier viser at ca 75 % er revidert før 2000 og mangler dokumentasjon (Tabell 2). Et tilsvarende bilde ser vi i forhold til de stoffer som har en takverdi. Nesten halvparten av disse har ikke vært endret siden 1978 .


Det er også viktig å vite hvilke effekter grenseverdien er vurdert i forhold til og bakgrunnen for denne. For takverdier er det i tillegg viktig hvilken referansetid som skal anvendes.


Er grenseverdiene eldre enn 20 år (=revisjonsdato ikke oppført i "Forskrift om tiltaks og grenseverdier") bør etter mitt syn nyere og mer oppdaterte grenseverdier fra f.eks. EU, UK eller Tyskland benyttes. MAK og ACGIH sine anbefalte verdier bør også sjekkes. "En nyttig oversikt over internasjonale grenseverdier er tilgjengelig på «GESTIS».


Litteratur

ACGIH. (2019). TLVs and BEIs : threshold limit values for chemical substances and physical agents & biological exposure indices.


DFG. (2020). MAK- und BAT-Werte-Liste 2020 (Maximale Arbeitsplatzkonzentrationen und Biologische Arbeitsstofftoleranzwerte). Deutsche Forschungsgemeinschaft. Hentet fra https://series.publisso.de/sites/default/files/documents/series/mak/lmbv/Vol2020/Iss1/Doc001/mbwl_2020_deu.pdf


Forskrift om tiltaks- og grenseverdier. (2018). Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet, samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer. (FOR-2018-08-21-1255).


Hansson, S. O. (1998). Setting the Limit: Occupational Health Standards and the Limits of Science.


Wergeland E. og Norberg, P. 2019. Verneombudet. 4. utgave. Gyldendal.

Tabell 2: Oversikt over revisjonsdato oppgitt i «Forskrift om tiltaks- og grenseverdier»  (2018) for oppgitte grenseverdier. Enkelte stoffer kan være oppført med mer en enn "grenseverdi".

Kontaktinformasjon: Yrkeshygiene as. Sivblomveien 3, 4017 Stavanger. Tlf. +47 92055948. Ansvarlig redaktør: Hans Thore Smedbold

Cookies er små tekstfiler som blir lagret i nettleseren din av nettsidene du besøker. De inneholder vanligvis en nettside og en identifikator. Cookies bidrar til å forbedre opplevelsen din når du surfer på nettsiden vår. Vi bruker sporingskoder på nettsiden vår for bedre å forså hvordan informasjonen på sidene når ut. Vi kan via Google Analytics spore hvordan du fant frem til vår nettside og hvilke sider du besøker.

Accept