Det enkle svaret på det er nei. Dette skyldes et stort etterslep i arbeidet med oppdatering og revisjon av grenseverdiene og at Arbeidstilsynet og STAMI ikke er tilført tilstrekkelige ressurser til å utføre dette viktige arbeidet.
Grenseverdiene er fastsatt på bakgrunn av en helhellig vurdering av tekniske, økonomiske og helsemessige forhold på det tidspunktet den aktuelle administrative normen eller grenseverdi ble fastsatt. Utfordringen er at for de fleste grenseverdiene er dette tidspunktet ikke oppgitt, at mange er svært gamle og at underlaget for fastsettelse av grenseverdien ikke er offentlig tilgjengelig.
Vi har i dag nesten 700 grenseverdier. Av disse er 73 % revidert før 2000 og mangler offentlig tilgjengelig bakgrunnsdokumentasjon. Flere av grenseverdiene våre har ikke vært revidert siden de første gang ble oppført i Arbeidstilsynets “Administrative normer” i 1978. Grunnlaget for de fleste av disse var ACGIHs TLV liste fra 1974. Flere av disse verdiene var allerede i 1974 10-20 år gamle. For stoffer som har en takverdi har nesten halvparten ikke vært endret siden 1978.
Revisjon av grenseverdiene er resurskrevende og involverer utarbeidelse av kriteriedokument, innhenting av eksponeringsdata, analysemetoder mm. Det er også en omfattende drøftings og høringsprosess, som involverer partene i arbeidslivet og andre aktører som f.eks. Norsk Yrkeshygienisk Forening. Enklest er det når revisjonen kan bygge på underlagsdokumentasjon fra f.eks. EU. Langt mer krevende er det når Arbeidstilsynet i samarbeid med STAMI må fremskaffe denne dokumentasjonen selv.
For stoffer som får en grenseverdi eller veiledende grenseverdi i EU er Norge som EØS medlem forpliktet til å innføre disse i norsk regelverk i løpet av inntil 2 år. I dag er det i hovedsak disse stoffene som blir prioritert i revisjonsarbeidet.
Kvalitetskrav til grenseverdiene
Grenseverdiene er viktig i arbeidet med å forebygge yrkessykdom og skade. De brukes også som referanse for vurdering av om tidligere eksponering kan ha vært skadelig. Det er derfor svært viktig at disse verdiene har god faglig kvalitet og at revisjonsår og at grunnlaget for fastsettelse av grenseverdien er offentlig tilgjengelig. Det bør videre være en systematisk vurdering av kvaliteten av grenseverdiene.
Det bør derfor være et krav at listen over grenseverdier i “Forskrift om tiltaks- og grenseverdier” inneholder revisjonsår, at grunnlaget for fastsettelse av grenseverdien er offentlig tilgjengelig og at verdiene vurderes minimum hvert 10 år.
En slik vurderingsprosess bør videre sikre at utdaterte og opplagt helseskadelige grenseverdier enten revideres eller fjernes fra grenseverdilisten. Innføring av en slik systematisk vurderingsprosess vil være enklere og mindre ressurskrevende enn om alle vurderinger skal via en full revisjon. I dag revideres fra 5-10 stoffer hvert år. Dette er ikke tilstrekkelig til å vedlikeholde og sikre kvaliteten på grenseverdiene. Skulle vi sikret at alle grenseverdiene var maksimum 20 år gamle ville vi måtte hatt ca. 70 grenseverdier til behandling til enhver tid (gitt en gjennomsnittlig behandlingstid på 2 år). Dette ville ha krevd en 10 dobling av ressursene til Arbeidstilsynet, STAMI og partene m.fl. for å kunne sikre nødvendig kvalitet på grenseverdiene. På grunn av det store etterslepet i dette arbeidet vil ressursbehovet de neste 5-10 årene være betydelig høyere.
En noe lettere systematisk prosess vil kunne være ressursbesparende, samt sikre at de viktigste grenseverdiene revideres først, samt at opplagt helseskadelige grenseverdier kan fjerne hvis de ikke prioriteres for revisjon.
Mer om bruk av og utfordringene med våre grenseverdier ble presentert på NYFs webinar om grenseverdier 10.12.2020.
Før bruk av våre norske grenseverdier bør de sammenlignes med internasjonale grenseverdier. En oversikt er tilgjengelig på GESTIS ILV.
