Nanoteknologi har ført til at flere ulike typer nanomaterialer er i bruk i Norge. Disse kommer i tillegg til naturligforekommende nanopartikler som dannes ved f.eks. forbrenning, eller ved kondensering av damp fra fastestoffer. Sveiserøyk og røyk fra smelting metaller f.eks. i ulike smelteverk er eksempler på slike naturlig forekommende nanopartikler. Effekten av partikkelstørrelse i seg selv skal tas hensyn til ved vurdering av eksponering. Denne effekten vil i mange sammenhenger som f.eks. sevising og metallframstilling definere en øvre eksponeringsgrense og som vil kunne være betydelig lavere enn mange av dagens grenseverdier.
Nanomaterialer er dekket av de samme reguleringene som skal sikre trygg bruk av alle kjemikalier og blandinger. Dette betyr at de farlige egenskapene til nanoformer av stoffer må vurderes for å sikre at de brukes på en trygg måte. Det betyr at de spesielle heleseffektene knyttet til eksponering av et stoff i nanostørrelse må vurderes i tillegg til øvrige toksiske egenskaper til stoffet. Et eksempel på dette er titandioksid som har fått to TLV verdier avhengig av størrelse på det respirable støvet (respirabel fraksjon 2,5 mg/m3 og nanostørrelse 0,1 mg/m3) (ACGIH, 2021). Titanoksid antas å være stabilt og lite giftig i seg selv og er derfor et egnet agens for å studere effektene av partiklenes størrelse.
En standardisering og felles definisjon av nanomaterialer hjelper reguleringsmyndighetene med å identifisere og fatte beslutninger om disse materialene. EU-kommisjonen har vedtatt en anbefaling om definisjonen av et nanomateriale. Anbefalingen definerer et nanomateriale som (EUON, 2024):
Et naturlig, tilfeldig eller fremstilt materiale som inneholder partikler, enten i ubundet tilstand eller som et aggregat eller agglomerat, og hvor 50 % eller mer av partiklene i størrelsesfordelingen (antall) har én eller flere ytre dimensjoner i størrelsesområdet 1 nm–100 nm.
I spesifikke tilfeller, og hvor det er begrunnet av hensyn til miljø, helse, sikkerhet eller konkurranseevne, kan terskelen på 50 % for størrelsesfordelingen (antall) erstattes av en terskel mellom 1 % og 50 %. Som et unntak bør fulleren, grafenflak og enkeltveggede karbonnanorør med én eller flere ytre dimensjoner under 1 nm betraktes som nanomaterialer.
I denne sammenhengen refererer “ubundet tilstand” til partikler som er produsert. “Aggregat” refererer til sterkt bundne eller sammensmeltede partikler, mens “agglomerat” refererer til svakt bundne partikler eller aggregater som har et overflateareal som ligner det totale overflatearealet til de enkelte komponentene. Aggregater og agglomerater oppstår som et resultat av interaksjoner mellom partikler eller med deres omgivelser, for eksempel med organisk materiale.
Arbeidstilsynet anbefaler at virksomheter som produserer, bearbeider og bruker nanomaterialer, iverksetter forebyggende tiltak mot mulige helseskader (Arbeidstilsynet, 2024). Denne anbefalingen omfatter ut fra EUs definisjon av nanomaterialer også de naturlig forkommende nanomaterialene.
For nanomaterialer hvor det ikke finnes grenseverdier for et helt likt kjemikalie i mikrometerskala, må virksomheten vurdere tilgjengelig informasjon og komme fram til kriterier for akseptabel eksponering. Slik informasjon kan være andre lands og organisasjoners yrkeshygieniske grenseverdier og toksikologiske data for tilsvarende stoffer. Nedefor er en oversikt over noen anbefalte yrkeshygieniske grenseverdier fra et utvalg organisasjoner og forskningsgrupper, som Arbeidstilsynet har henvist til på sine hjemmeside. Disse anbefalte grenseverdiene er nyttige og gode rettesnorer som virksomhetene bør bruke i påvente av at det kan komme nasjonale grenseverdier.
| Nanomaterialer/ nanopartikler | NIOSH | Nanocyl | Aschberger |
|---|---|---|---|
| Karbonnanorør(8-timers arbeidsdag) | 1 µg/m3 | 2,5 µg/m3 | 1 µg/m3 |
| Karbonnanofiber(8-timers arbeidsdag) | 1 µg/m3 | ||
| TiO2(10-timers arbeidsdag) | 0,3 mg/m3 |
Så selv om det trolig ikke har vært tilsiktet, har Arbeidstilsynet med sin anbefaling også gitt oss nye anbefalt grenseverdi som også er relevant for eksponering for røykpartikler fra varmeprosesser.
Andre relevante artikler
Referanser
ACGIH. (2021). TITANIUM DIOXIDE. I: American Conference of Governmental Industrial Hygienists. Hentet fra https://www.acgih.org/titanium-dioxide/
Arbeidstilsynet. (2024). Nanomaterialer og arbeidsmiljø. Hentet 12.12 2024 fra https://www.arbeidstilsynet.no/risikofylt-arbeid/kjemikalier/nanomaterialer-og-arbeidsmiljo/
European Union Observatory for Nanomaterials (EUON). (2024). Definition of nanomaterial. Hentet 12.12 2024 fra https://euon.echa.europa.eu/definition-of-nanomaterial
