På de arbeidsmedisinske avdelingene ser vi fortsatt unge og gamle arbeidstakere fra billakkeringsverksteder som har blitt syke på grunn av løsemidler eller eksponering for allergifremkallende stoffer som f.eks. epoksy eller isocyanater. Det er derfor behov for forbedring. Selv om eksponeringsnivåene for løsemidler i moderne bilverksteder synes å kunne være innenfor akseptable områder, er det mange små og større verksteder som fortsatt ikke tilfredsstiller dagens krav til eksponeringskontroll. I tillegg mangler vi gode målinger og målemetoder for de mest reaktive og allergifremkallende stoffene i lim, lakk og skumprodukter.
I en rapport fra 2013, utarbeidet av Bjørn G. Larsen på vegne av Norges Bilbransjeforbund (Larsen, 2013), presenteres viktige retningslinjer og funn angående bruk av kjemikalier i billakkverksteder. Mange av forholdene som her er beskrevet antas fortsatt å være relevante. Denne artikkelen oppsummerer de viktigste punktene og anbefalingene fra rapporten, med fokus på å sikre et trygt arbeidsmiljø. I tillegg til tilstrekkelig beskyttelse / kontroll med løsemiddel eksponering er er det viktig å ha kontroll på eksponering for støv og stoffer som kan gi allergi (hud og luftveier). Dette gjelder spesielt epoxy og isocyanat- / polyuretanbaserte produkter.
Plikten til å erstatte farlige kjemikalier (substitusjon)
Larsen (2013) understreker i rapporten den juridiske forpliktelsen under Arbeidsmiljøloven og Produktkontrolloven for verksteder om å kontinuerlig vurdere og velge mindre skadelige kjemikalier. Selv om mulighetene for erstatning i billakkering er begrensede, fremheves valget mellom løsemiddelbaserte og vannfortynnbare lakker og silikonfjernere. Husk at vannfortynnbare produkter ofte også inneholder 10-20% løsemidler. Det vil derfor ved bruk av disse produktene fortsatt kunne være en betydelig løsemiddeleksponering, spesielt ved spraying.
Eksponeringsgrenser og helsekonsekvenser
Arbeidstilsynet har fastsatt eksponeringsgrenser for løsemiddeldamper og andre kjemikalier i arbeidsatmosfæren (Forskrift om tiltaks- og grenseverdier, 2022). Disse grensene varierer etter type kjemikalie og defineres i milligram per kubikkmeter (mg/m³) eller deler per million (ppm). Når flere kjemikalier blandes eller brukes samtidig, bestemmer beregningen av ‘additiv faktor’ om eksponeringen er innenfor de tillatte grensene (Smedbold og Larsen 2021). En additiv faktor på 0,2 eller mindre indikerer at man er i samsvar med reguleringene, mens en faktor mellom 0,2 og 1 kreves en statistisk og faglig vurdering, er additiv faktor større enn 1 kreves det tiltak for å redusere eksponeringen til akseptable nivåer.
Åndedrettsvern
Det finnes i hovedsak to typer åndedrettsvern; filtrerende og friskluftforskynt. Filtrerende åndedrettsvern filtrerer forurenset luft ved at luften trekkes gjennom et filter. I et billakkeringsverksted må dette filteret inneholde både et støvfilter (minium P2) og et kullfilter (minimum A2). Valg av filter skal gjøres basert på en risikovurdering. Det skal også gis opplæring i rett bruk og kontroll av åndedrettsvernet, samt rutiner for vedlikehold og skifte av filter (se Program for åndedrettsvern). Masken må være utformet slik at den tetter godt, slik at all luft trekkes gjennom filteret. Filtrerende åndedrettsvern kan også være utstyrt med en motorisert vifte også kalt “turbo”. Da trekker en vifte luft gjennom filteret og blåser dette inn i masken. Dette gjør det lettere å bruke filtrerende åndedrettsvern og det reduserer muligheten for lekkasje. NB! Motorassistert filtrerende åndedrettsvern er ikke et friskluftforsynt åndedrettesvern. Friskluftforsynt åndedrettsvern er et åndedrettsvern hvor luft tilføres fra flaske (røykdykker utstyr) eller via slange fra en trykkluftkompressor. Husk at luften som tilføres åndedrettsvernet skal være ren og luktfri (Samarbeid for Sikkerhet (SfS), 2017), se også artikkelen Trykkluft skal være fri for forurensninger, lukt og smak.
Både filtrerende og friskluftforskynt åndedrettsvern kan være utformet som hel og halvmaske og med skjerm. De ulike utformingene gir forskjellig beskyttelse. Valg av utforming må derfor også gjøres basert på en risikovurdering.
Eksponering i moderne bilverksteder
Lakkering skal som hovedregel (best praksis) utføres med friskluftforskynt åndedrettsvern enten i en lakkeringsboks, i arbeidssoner med ekstra ventilasjon eller på annen måte avskjermet fra øvrige arbeidstasjoner ved f.eks. sprøytetelt. Dette er viktig for å unngå eksponering av andre ansatte. Sprøytepåføring med isocyanat / polyuretanbaserte produkter skal alltid utføres med friskluftbasert åndedrettsvern j.fr. Forskrift om utføring av arbeid (2023) § 3-12.
Ulike produkter krever ulik grad av beskyttelse. Det er imidlertid ikke hensiktmessig å måtte bytte mellom ulike typer åndedrettsvern på samme arbeidsplass. Valg av utstyr bør derfor velges ut fra de produktene som krever høyest grad av beskyttelse. Det vil f.eks. bety at hvis verkstedet benytter polyuretanbasert toppstrøk, bør det kun benyttes friskluftbasert åndedrettsvern ved de arbeidsplassene dette produktet benyttes. Grunnen til kravet om friskluftbasert åndedrettsvern er at grenseverdiene for diisocyanater er verdlig mye lavere enn alle andre relevante grenseverdier for produkter som benyttes i et lakkeringsverksted. Dette innebærer at det må tas spesielle hensyn ved bruk av denne typen produkter. Vær også klar over at kravet om bruk av friskluftforsynt åndedrettsvern ved sprøyte påføring av polyuretanbaserte produkter (skum, grunning, primer, maling, lakk etc.) er strengere i Norge enn i mange andre europeiske land. Dette betyr at direkte oversatte kurs og veiledninger kan være feil i forhold til norske krav.
Det er også verdt å merke seg at kravet til ventilasjon i lakkeringskabiner i hht. Norges Bilbransjeforbund (Larsen, 2008) på 0,2 m/s er satt vesentlig lavere enn gjeldende europeisk standard på 0,4 m/s for vertikal ventillerte kabiner og 0,5 m/s for horisontal ventillerte kabiner (Standard Norge, 2018). Et argumenteres som fremføres for et slikt avvik er bl.a. Arbeidstilsynets krav om bruk av friskluftsbforsynt åndedrettsvern ved lakkering med polyuretanbaserte produkter.
Lasen (2013) sin rapport antyder at det i moderne bilverksteder generelt er mulig å opprettholder løsemiddeleksponeringsnivåer under grenseverdien, med flertallet av målingene som viser en additiv faktor på mindre enn 0,23. Dette demonstrerer at gjeldende praksis, inkludert bruk av åndedrettsvern, er effektiv for å holde eksponeringen på et akseptabelt nivå. Det samme er også vist i en nyere artikkel av Graff og medarbeidere (Graff et al, 2022). I tillegg til kontroll med løsemidler er det viktig at det er kontroll med hud og luftveiseksponering for allergifremkallende stoffer, som f.eks. epoksy eller polyuretan baserte lim og polyuretanbasert skum.
Selv de som ikke håndterer kjemikalier direkte, som for eksempel veiledere, opplever en bakgrunnseksponering for løsemiddeldamper, med additive faktorer som varierer fra 0,04 til 0,07, noe som indikerer et generelt lavt nivå av løsemidler i luften.
Spesifikke oppgaver og anbefalinger
For oppgaver som sliping og bruk av silikonfjerner, skisserer rapporten til Larsen (2013) flere anbefalinger for å minske løsemiddeleksponering, inkludert bruk av vannfortynnbar silikonfjerner og utførelse av oppgaver nær punktavsug eller i arbeidssoner med ekstra ventilasjon. Særlig oppmerksomhet blir gitt til blanding av lakkprodukter og rengjøring av sprøytepistoler, ettersom disse prosessene tradisjonelt har vært forbundet med høyere nivåer av løsemiddeleksponering. Rapporten anbefaler bruk av lukkede, automatiske pistolvaskeanlegg og riktige ventilasjonstiltak for å redusere risiko.
Sliping og bruk av varme på lim eller lakk kan føre til termisk nedbryting av produktet. Når dette gjøres på polyuretanbaserte produkter kan det dannes diisocyanater. Dette innebærer at åndedrettsvern må brukes. Hvilket utstyr som må brukes av enten filtrerende eller friskluftforsynt åndedrettsvern må velges ut fra en risikovurdering og eventuelle målinger.
Norges Bilbransjeforbund har utarbeidet en serie av rapporter og veiledninger. Noen av disse er listet opp nedenfor. Ta kontakt med Norges Bilbransjeforbund hvis du ønsker tilgang til disse.
- Larsen, B. G. (2009). Sammendragsrapport. Prosjekt HMS-status i norske billakkeringsverksteder. Gjennomført i perioden 2008-2009, Norges Bilbransjeforbund.
- Larsen, B. G. (2013). Sluttrapport prosjekt løsemiddelmalinger 27.08.13, Norges Bilbransjeforbund.
- Larsen, B. G. (2016). Veileder i risikovurdering i skade og lakkbransjen, Norges Bilbransjeforbund.
- Larsen, B. G. (2016). Vedlegg 1 – Sjekkliste verkstedslokaler og utstyr, Norges Bilbransjeforbund.
- Larsen, B. G. (2016). Vedlegg 2 – Sjekkliste personlig verneutstyr, Norges Bilbransjeforbund.
- Larsen, B. G. (2016). Vedlegg 3 – Skjema risikovurderings prosesser, Norges Bilbransjeforbund.
- Larsen, B. G. (2016). Vedlegg 4 – Eksempel på risikovurdering prosess, Norges Bilbransjeforbund.
- Larsen, B. G. (2008). Vedlegg 5 – Veiledning om lakkabiner for person-, varebiler og tunge kjøretøyer, samt forarbeidsoner, Norges Bilbransjeforbund.
Anbefaler også å ta en titt på HSE UK sine veiledinger:
- HSE (2014). SMART paint spraying. How to control health and safety risks. INDG473
- HSE (2014). Isocyanate paint spraying. Safely managing spray booths and rooms. HSG276
- HSE (2014). Safety in isocyanate paint spraying. INDG388(rev2)
Lukt ingen god indikator
Lukt er som eksponerings indikator uegnet. Dette skyldes at det er store individuelle forskjeller i hvordan vi oppfatter lukt. Luktterskelen kan også være lagt over og langt under aktuelle grenseneverdier. Eksempel på dette er f.eks. grenseverdiene for diisocyanater som ligger langt under luktterskelen hos de fleste. Det betyr at vi ikke kan lukte om eksponeringen er for høy.
Andre relevante artikler på yrkeshygiene.no
Revisjoner
29.01.24 Avsnitt on ventilasjon i sprøytekabiner er oppdatert med henvisning til gjenldende standard
Referanser
Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utføring av arbeid).Forskrift om tiltaks- og grenseverdier (2023). FOR-2011-12-06-1357. Arbeids- og sosialdepartementet, Arbeidstilsynet.
Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (2022). FOR-2011-12-06-1358. Arbeids- og sosialdepartementet, Arbeidstilsynet.
Graff, Pål; Hovik, Jon; Friisk, Grete; Helmersmo, Kristin; Østrem, Ragnhild Beate Strand (2022). Prosjektrapport for EXPO- prosjektet. Eksponering for løsemidler ved billakkering og biloppretting. STAMI rapport nr 5 – 2022, Statens Arbeidsmiljøinstitutt, Oslo https://hdl.handle.net/11250/3036229
Larsen, Bjørn. G. (2008). Vedlegg 5 – Veiledning om lakkabiner for person-, varebiler og tunge kjøretøyer, samt forarbeidsoner, Norges Bilbransjeforbund.
Larsen, Bjørn G. (2013). Løsemiddeleksponering i billakkeringsverksteder. Norges Bilbransjeforbund, Oslo. https://www.nbf.no/siteassets/hms-og-kvalitet/sluttrapport-prosjekt-losemiddelmalinger-27.08.13.pdf
Samarbeid for Sikkerhet (SfS) (2017). Pusteluft og Åndedrettsvern. SfS Anbefaling 009N/2017. https://samarbeidforsikkerhet.no/wp-content/uploads/2021/04/Anbefaling-009N-Pusteluft-og-Andedrettsvern-Rev-1.pdf
Smedbold, H. T. og Larsen G. A. (2021). Vurdering av samtidig eksponering. Yrkeshygienikeren, (2): p. 3-8 https://usercontent.one/wp/yrkeshygiene.no/wp-content/uploads/2021/06/Smedbold-og-Larsen-Yrkeshygienikeren-2-2021.pdf?media=1692135312
Standard Norge (2018). Spraykabiner for organisk beleggsmateriale — Sikkerhetskrav. NS-EN 16985:2018, Oslo
