Yrkeshygiene betegner et fagområde, et yrke og en profesjon. I henhold til Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF) sine vedtekter (§ 1) er «yrkeshygiene» definert som: «Identifikasjon og kartlegging av kjemiske, fysiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer, samt vurdering av risiko for helseskade og forslag til forebyggende tiltak». De som jobber med og som yrkeshygienikere vil ha ulike erfaring, kompetanse og bakgrunn. Å bli sertifisert som yrkeshygieniker krever en teknisk-naturvitenskapelig bakgrunn på bachelor nivå eller høyere og fordypning innen yrkeshygieniske fag på minimum 60 studiepoeng.
Et fagområdet, men med forskjellig bakgrunn
Arbeidshygiene eller yrkeshygiene var i Norge fram til 70-tallet et begrep som i hovedsak ble brukt av[HS1] leger / helsepersonell og omfattet forebyggende arbeid på arbeidsplassene i vid forstand. Dette inkluderte også deler av det vi i dag kaller «Yrkeshygiene». På 70-tallet begynte Arbeidstilsynet å ansette ingeniører som tok tittelen “yrkeshygieniker”. Det ble etablert et utdanningsprogram for disse delvis basert på opplæring i Sverige og gjennom internopplæring. Dette ble starten på det vi i dag kjenner som “Yrkeshygiene” i Norge og faget fikk en mer teknisk og ingeniørmessig innretning enn tidligere. Flere av de som fikk sin opplæring i Arbeidstilsynet begynte senere i industrien og var viktige aktører i utviklingen av faget i kraft av sin funksjon i disse virksomhetene (Smedbold, 2020).
Dette ledet fram til etableringen av Norsk Yrkeshygienisk Forening i 1985 og senere en sertifiseringsordning for yrkeshygienikere i 1997 (Norsk Yrkeshygienisk Sertifisering). Foreningen har siden vokst til den i dag har i underkant av 400 medlemmer.
Norsk Yrkeshygienisk Forening er medlem av den internasjonale yrkeshygiene foreningen International Occupational Hygiene Association.
Deler av yrkeshygiene faget utøves av andre enn de som kaller seg «yrkeshygienikere». Dette er f.eks. verneingeniører, ergonomer, leger, hms-koordinatorer og andre som jobber med å forebygge sykdom og skade knyttet til kjemiske, fysiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer. Yrkeshygieniske prinsipper er også en viktig del av den arbeidsmedisinske opplæring og praksis. Arbeidsmedisin og yrkeshygiene kan sees på som to uadskillelige tvillinger, hvor den ene i dag har sine røtter i medisin og den andre i ingeniørfag (Smedbold, 2020), men hvor vi for ikke mange tiårene siden var ett fag med en lang felles historie (Smedbold, 2022).
Et yrke
«Yrkeshygieniker» er ingen beskyttet tittel. De som jobber som yrkeshygienikere vil ha ulike erfaring og kompetanse. De fleste som jobber med yrkeshygiene og kaller seg «yrkeshygieniker», er medlemmer av Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF). I hht NYF sine vedtekter kan følgende opptas som medlemmer av foreningen (Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF)):
1. Personer med høyere utdanning fra universitet eller teknisk høyskole og som har et arbeidsområde som nevnt i NYFs vedtekter §1 (se beskrivelsen over).
2. Personer som ikke tilfredsstiller pkt. 1 sine krav til basisutdanning, men som gjennom praksis og opplæring har tilegnet seg tilsvarende faglig kompetanse.
Det er dermed mange veier inn i det å jobbe med yrkeshygiene. På samme måte som yrkeshygienikere i enkelte roller og funksjoner har en jobb som inkluderer elementer fra helseprofesjoner som arbeidsmedisin, ergonomi og bedriftssykepleie.
Yrkeshygienikere arbeider bl.a. med:
- Ledelse og styring av helse og arbeidsmiljø
- Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemikalier, kjemikaliestyring og tiltak for kontroll med kjemiskeksponering
- Støy og støykartlegging
- Elektromagnetisk stråling fra f.eks. trådløsenett (WiFi, mobilnett), kraftforsyning og radarer
- Inneklima på arbeidsplasser, i skoler og barnehager.
- Vurdering og rekonstruksjon av historisk eksponering
- Veiledning av personer med mulig yrkessykdom
- Oppfølging av nybygg og modifikasjoner (også kalt teknisk arbeidsmiljø)
- Undervisning, formidling og forskning
- Tilsyn og regelverksutforming
En profesjon
Yrkeshygiene er en teknisk profesjon. Det er imidlertid dag ingen etablert profesjonsutdanning og offentlig godkjenning av yrkeshygienikere. Det nærmeste vi har er kriteriene for å bli sertifisert som yrkeshygieniker av Norsk Yrkeshygienisk Sertifisering.
En slik sertifisering innebærer minimum en bachelor (3 år) innen teknisk-naturvitenskapelig fag fra et godkjent universitet eller høgskole dokumenterte yrkeshygieniske kunnskaper med eksamen i yrkeshygieniske emner på minimum 60 studiepoeng og 5-7 års relevant arbeidserfaring. I tillegg må det fremlegges to rapporter til godkjenning og en avsluttende muntlig eksamen (Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF), 1995).
Sertifisering gir rett til tittelen “Sertifisert yrkeshygieniker” (SYH). Sertifiseringen er internasjonalt anerkjent av den internajosjonale yrkeshygiene foreningen (IOHA) gjennom National Accreditation Recognition (NAR).
Eksterne lenker
Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF)
Norsk Yrkeshygienisk Sertifisering (NYS)
International Occupational Hygiene Association (IOHA)
Referanser
Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF). (1985, 21.11.2013). Vedtekter for Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF). Hentet 26.07.2023 fra https://nyf.no/vedtekter/
Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF). (1995, 27.03.2023). Norsk Yrkeshygienisk Sertifisering (NYS). Hentet 01.07.2023 fra https://nyf.no/sertifiseringsordningen/
Smedbold, H. T. (2020). Fremveksten av yrkeshygiene som en teknisk profesjon Hentet 04.07.2023 fra https://yrkeshygiene.no/temaer/yrkeshygienens-historie-i-norge/fremvekst_YH_profesjon.html
Smedbold, H. T. (2022). 300 års yrkeshygienehistorie. Hentet 10.07.2023 fra https://yrkeshygiene.no/2022/01/14/300-ars-yrkeshygiene-historie/
[HS1]Om ?
