Trykkluft fra fyllingsanlegget for bruk i åndedrettsvern (også kalt pusteluft) skal være fri for forurensninger, lukt og smak. Dette krever kontinuerlig overvåking og jevnlig vedlikehold av anlegget av kompetent personell. Danske krav til trykkluft kvalitet anbefales brukt også i Norge.
Trykkluften skal være av en slik kvalitet at brukeren ikke utsettes for ubehagelig lukt og smak eller helseskadelige påvirkninger §25 (Forskrift om utførelse av arbeid 2020).
Trykkluft fra fyllingsanlegget som brukes til åndedrettsvern skal være fri for forurensninger og fri for lukt og smak jfr §5.5 (Forskrift om tiltaks- og grenseverdier 2020). Dette innebærer at sammensetningen av trykkluft bør være lik den som forekommer i ren uteluft og i de fleste tilfeller under 10% av grenseverdiene angitt i Forskrift om tiltaks- og grenseverdier. Unødig eksponering for forurensninger fra trykkluftsystemet må unngås. Det anbefales at de danske anbefalingene for trykkluftkvalitet som er strengere enn norske krav følges (Arbejdstilsynet 2018).
De vanligste forurensningene er:
- Karbonmonoksid (CO)
- Karbondioksid (CO2) utover det som forekommer i normal frisk uteluft
- Nitrøsegasser (NO, NO2)
- Smøremidler
- Støv og partikler
- Mikroorganismer, samt nedbrytning og avfallsprodukter fra disse
Det anbefales at følgende verdier legges til grunn for drift og overvåking av fylleanlegg.
Tabell 1: Anbefalte krav til trykkluftkvalitet (Arbejdstilsynet 2018)
| Karbonmonoksid (CO) | ≤ 2,5 ppm |
| Karbondioksid (CO2) | ≤ 500 ppm |
| Vanninnhold | ≤ 700 mg/m3 vann ved 1 atm. og 20°C jfr. renhetsklasse 4 i hht ISO 8573-1 |
| Totalt oljeinnhold (aerosol og damp) | ≤ 0,1 mg/m3 jfr. renhetsklasse 2 i hht ISO 8573-1 |
| Nitrøse gasser (NO, NO2) | ≤ 0,05[1] ppm (summen av nitrøse gasser) |
| Svoveldioksid | ≤ 0,04 ppm |
| Hydrogensulfid | ≤ 0,7 ppm |
| Organiske forbindelser | ≤ 0,1 mg/m3 (sum av organiske forbindelser, VOC+VVOC iht. WHO’s definisjon og ISO 16000-6) |
| Partikler (totalt støv) | ≤ 0,5 mg/m3 |
| Bakterier | ≤ 10 000 enheder/ml (CFU/ml) i kondensat |
| Sopp | ≤ 10 000 enheder/ml (CFU/ml) i kondensat |
| Enterobakterier | må ikke forekomme |
[1] 10% av grenseverdi for NO2. 0,05 ppm er 10% av den danske anbefaling.
Det skal ikke være kondensert vann i trykklufta. Trykkduggpunktet skal være minst 5 grader lavere enn den laveste temperatur i anlegget, uavhengig av årstid. Vanninnholdet i trykklufta kan angis som absolutt fuktighet, trykkduggpunkt eller relativ fuktighet. Det er mulig å omregne fra en enhet til en annen.
Andre forurensninger og eventuelle samvirkninger mellom dem kan vurderes med utgangspunkt i Forskrift om tiltaks- og grenseverdier (Forskrift om tiltaks- og grenseverdier 2020) og Arbeidstilsynets veiledning om vurdering av eksponering (Arbeidstilsynet 2020).
For kravstilling og vurdering av trykkluftkvalitet benyttes klasser i hhv. ISO 8573-1 ((ISO) 2010). Her angis krav til bl.a. partikkelinnhold, vanninnhold og oljeinnhold. Kravene til maksimalt forurensningsnivå i de ulike klassene, og kravene til måle- og analysemetoder er gitt i ISO-standarder. Det er fastsatt ISO standarder for bestemmelse av oljetåke ((ISO) 2018), faste partikler i trykkluft ((ISO) 2004a; (ISO) 2019), måling av fuktighet og vann ((ISO) 1999; (ISO) 2004b), oljedamp og organiske løsemidler ((ISO) 2001), andre gasser ((ISO) 2003a) og mikrobiologisk forurensning ((ISO) 2003b).
Ved bruk av instrumentluft som pusteluft skal anlegget være utstyrt med kontinuerlig overvåking av anlegget og luftkvalitet for å kunne varsle om feil eller forurensing. Ved overskridelser av krav til trykkluft skal det gå alarm til de som overvåker anlegget (eksempelvis sentralt kontrollrom) på en slik måte at bruker av trykkluft blir varslet og arbeidet kan avsluttes (Samarbeid for Sikkerhet (SfS) 2017). For installasjon, drift og vedlikehold av trykkluftsanlegg henvises til DSB sin temaveiledning om Trykkluft ((DSB) 2021).
Målinger av luftkvalitet bør gjennomføres på nytt anlegg, ved endringer i trykkluft- systemet, ved mistanke om at pusteluft er forurenset og som rutinemessig kontroll. Det anbefales at rutinemessige målinger utføres minimum 2 ganger pr. år ((CSA) 2019; Samarbeid for Sikkerhet (SfS) 2017). I tillegg bør det utføres kontroll i etterkant av hendelser som har gitt alarm og/eller forurensning ut i instrumentluftsystemet og i forkant av revisjonsstans og andre arbeidsoperasjoner som krever utstrakt bruk av pusteluft. Prøvetakingssted bør varieres, og resultatet skal loggføres.
Måling og vurdering av pusteluftkvalitet krever kjennskap til trykkluftsystemet, drifts- og vedlikeholdsrutiner og aktuelle prøvetakningstekniker. Målinger bør utføres av kompetente personer. Målingene kan utføres i felt eller på laboratoriet ved at det sendes inn en prøvesylinder ((CSA) 2019).
Måleutstyret skal kalibreres i henhold til leverandørens anbefalinger. Onlinemåler skal kontrolleres minimum 1 gang pr år, eller i henhold til leverandørens anbefaling.
Verifiser at eventuelle eksterne (og backup) luftkompressorer ikke tilfører luft nedstrøms (etter) onlinemåleren. Onlinemåler anbefales plassert etter tørkeanlegg og før lufttank/flaskebank. Dette fordi det er behov for en viss responstid ved alarm.
Enkle indikatorrør kan brukes til indikative måling av pusteluftkvalitet. Det bør benyttes måle- og analysemetoder med tilstrekkelig nøyaktighet. Det skal tas hensyn til metodens nøyaktighet ved vurdering av resultatet mot krav.
Referanser
Arbeidstilsynet. (2020). Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemikalier. Hentet 24.07. 2020 fra https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/kartlegging-eksponering-for-kjemikalier/
Arbejdstilsynet. (2018). Trykluft til åndedrætsværn. Vejledning om brug og vedligeholdelse af trykluft til åndedrætsværn (åndemiddelluft) (At-VEJLEDNING D.5.11). Denmark: Arbejdstilsynet.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). (2021). Temaveiledning om bruk av farlig stoff del 2. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Hentet fra https://www.dsb.no/globalassets/dokumenter/farlige-stoffer-npf/industrisikkerhet/temaveiledning-om-bruk-av-farlig-stoff—del-2—utgave-januar_2021.pdf
Forskrift om tiltaks- og grenseverdier. (2020). Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer. Arbeidstilsynet. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1358
Forskrift om trykkpåkjent utstyr. (2019). Forskrift om trykkpåkjent utstyr. I J.-o. b. Arbeids- og sosialdepartementet (Red.): Arbeidstilsynet. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1357
Forskrift om utførelse av arbeid. (2020). Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid). Arbeidstilsynet. Hentet fra https://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/forskrifter/forskrift-om-utforelse-av-arbeid/
International Organization of Standardization (ISO). (1999). Compressed air — Part 3: Test methods for measurement of humidity (8573-3).
International Organization of Standardization (ISO). (2001). Compressed air — Part 5: Test methods for oil vapour and organic solvent content (8573-5).
International Organization of Standardization (ISO). (2003a). Compressed air — Part 6: Test methods for gaseous contaminant content (8573-6).
International Organization of Standardization (ISO). (2003b). Compressed air — Part 7: Test method for viable microbiological contaminant content (8573-7).
International Organization of Standardization (ISO). (2004a). Compressed air — Part 8: Test methods for solid particle content by mass concentration (8573-8).
International Organization of Standardization (ISO). (2004b). Compressed air — Part 9: Test methods for liquid water content (8573-9).
International Organization of Standardization (ISO). (2010). Compressed air — Part 1: Contaminants and purity classes (8573-1).
International Organization of Standardization (ISO). (2018). Compressed air — Contaminant measurement — Part 2: Oil aerosol content (8573-2).
International Organization of Standardization (ISO). (2019). Compressed air — Contaminant measurement — Part 4: Particle content (8573-4).
National Standard of Canada (CSA). (2019). Compressed breathing air and systems (Z180.1:19).
Norsk Standard. (2014). Åndedretsvern. Komprimerte gasser for pusteutstyr (NS-EN 12021).
PVU forskriften. (2018). Forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr (PVU). I Arbeids- og sosialdepartementet (Red.): Arbeidstilsynet. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1357
Samarbeid for Sikkerhet (SfS). (2017). Pusteluft og Åndedrettsvern (SfS Anbefaling 009N/2017).
