Beskyttelsesfaktorer for åndedrettsvern

Last modified: 19. March 2023
Du er her:
Estimated reading time: 2 min

Hvilke beskyttelse åndedrettsvern kan gi er avhengig flere faktorer, av blant annet type og klasse av utstyr som benyttes, vedlikehold, hvor godt utstyret passer og hvordan det brukes. For å beskrive beskyttelsen åndedrettsvernets kan gi er det utarbeidet såkalte «beskyttelsessfaktorer», disse beskriver hvor effektivt åndedrettsvernet teoretisk og praktisk kan beskytte arbeidstakeren ved bruk og angir hvor mye åndedrettsvernet reduserer forurensningsinnholdet i luften. Beskyttelsesfaktoren angir forholdet mellom konsentrasjon utenfor og innenfor masken. Nominell beskyttelsesfaktor (NPF – nominell protection factor) angir åndedrettsvernets beskyttelsesfaktor basert på laboratorie målinger, mens tildelt beskyttelsesfaktor (APF – assigned protection factor) angir hva utstyret antas å gi av beskyttelse under mer reelle forhold.

Kilde: Skydda (https://www.skydda.no/wcsstore/CAS/Skydda/Attachment/Information_Library/Respiratory_Protection/PDFs/NO/Valg_av_åndedrettsvern.pdf)

Nominell beskyttelsesfaktor (NPF)

Baserer seg på labratoriemålinger benyttet i sammenheng med typegodkjenning av åndedrettetsvern jfr. relevant NS-EN-standard og regnes ut basert på teoretisk lekkasjeprosent. Eksempelvis vil en FFP3 maske med maks lekkasje på 2% av testaerosol gi en beskyttelsesfaktor på 100/2= 50.

Tildelt beskyttelsesfaktor (APF)

Tildelt beskyttelsesfaktor eller på engelsk Assigned Protection Factor (APF), baserer seg på målinger utenfor og innenfor åndedrettsvernet, utført i virkelige arbeidsmiljøer på arbeidende personer. På bakgrunn av disse resultatene har ulike myndigheter og organisasjoner utarbeidet tabeller over minimum forventet beskyttelsesfaktor ved bruk av åndedrettsvern. APF er vesentlig lavere enn den teoretiske nominelle beskyttelsesfaktoren. Eksempelvis vurdere det engelske arbeidstilsynet (HSE) en P3 støvmaske (FFP3) til å ha en APF på 20, mens OSHA ikke skiller mellom en P1 og P3 maske og anbefaler en APF på 4 for denne typen masker.

Eksempler på vurdering av APF:
• OSHA https://www.osha.gov/sites/default/files/publications/3352-APF-respirators.pdf
• HSE https://www.hse.gov.uk/pubns/books/hsg53.htm

Mer Assigned Protection Factors (APFs)
Utviklingen av Assigned Protection Factors (APFs) i USA har tatt over 40 år, og kulminerte med Occupational Safety and Health Administration (OSHA) APF-er som ble utgitt i 2006. OSHAs APFer er basert på vurdering av ulike typer åndedrettsvern og utførte arbeidsplass studier av beskyttelsesfaktorer. I Europa er prosessen sterkt påvirket av vurdering av «Total Inward Leakage»-resultater, og samme type åndedrettsvern kan ha forskjellige APF-er basert på filtertype. I tillegg kan APF-er variere ganske betydelig fra land til land, selv om de er basert på de samme nominelle beskyttelsesfaktorene. ISO-standarder for åndedrettsvern har introdusert et nytt konsept kalt beskyttelsesnivåer som ikke tar hensyn til typen åndedrettsvern og kun er basert på laboratorietesting.

Yrkeshygienisk grenseverdi (GV)

Er en verdi fastsatt av myndighetene som angir høyeste tillatte gjennomsnittskonsentrasjon over en arbeidsdag (8-timer), over 15 minutter (korttidsgrenseverdi), eller som takverdien. I Norge publiseres grenseverdiene av Arbeidstilsynet.

Beregning av anbefalt beskyttelsesfaktor

Anbefalt beskyttelsesfaktor kan beregnes basert på forholdet mellom maksimum konsentrasjon og den aktuelle yrkeshygienisk grenseverdi (GV). Eksempelvis hvis konsentrasjon i luft er 1000 mg/m3 og den yrkeshygienisk grenseverdi er på 100 mg/m3, gir dette et forhold på 10, det vil si at åndedrettsvernet må ha en minimum beskyttelsesfaktor 10 for å kunne gi tilstrekkelig beskyttelse.

Was this article helpful?
Dislike 0
Views: 250
X