Hvilke beskyttelse åndedrettsvern kan gi er avhengig flere faktorer, av blant annet type og klasse av utstyr som benyttes, vedlikehold, hvor godt utstyret passer og hvordan det brukes. For å beskrive beskyttelsen åndedrettsvernets kan gi er det utarbeidet såkalte «beskyttelsessfaktorer», disse beskriver hvor effektivt åndedrettsvernet teoretisk og praktisk kan beskytte arbeidstakeren ved bruk og angir hvor mye åndedrettsvernet reduserer forurensningsinnholdet i luften. Beskyttelsesfaktoren angir forholdet mellom konsentrasjon utenfor og innenfor masken.
- Nominell beskyttelsesfaktor (NPF – nominell protection factor) angir åndedrettsvernets beskyttelsesfaktor basert på laboratorie målinger.
- Tildelt beskyttelsesfaktor (APF – assigned protection factor) angir hva utstyret antas å gi av beskyttelse under mer reelle forhold.
- Målt beskyttelsesfaktor (PF – protection factor) er et målt forhold mellom konsentrasjon utenfor og innenfor åndedrettsvernet i en arbeidssituasjon.
Les mer om de ulike beskyttelsesfaktorer på “Tildelt beskyttelsesfaktor (APF) for åndedrettsvern – hva betyr den i praksis?“
Yrkeshygienisk grenseverdi (GV)
Er en verdi fastsatt av myndighetene som angir høyeste tillatte gjennomsnittskonsentrasjon over en arbeidsdag (8-timer), over 15 minutter (korttidsgrenseverdi), eller som takverdien. I Norge publiseres grenseverdiene av Arbeidstilsynet (3).
Beregning av anbefalt minimum beskyttelsesfaktor
Anbefalt beskyttelsesfaktor kan beregnes basert på forholdet mellom høyeste konsentrasjon en ønsker å beskytte arbeidstaker mot og den aktuelle yrkeshygienisk grenseverdi (GV) dvs. takverdi, korttidsgrenseverdi eller fullskiftsgrenseverdi. Eksempelvis hvis konsentrasjon i luft er 1000 mg/m3 og den yrkeshygienisk grenseverdi er på 100 mg/m3, gir dette et forhold på 10, det vil si at åndedrettsvernet må ha en minimum tildelt beskyttelsesfaktor (APF) på 10 for at vi kan anta at arbeidstaker er tilstrekkelig beskyttet forutsatt riktig bruk av åndedrettsvernet og et fungerende åndedrettsvernprogram.
I situasjoner hvor det ut fra en risikovurdering er nødvendig å benytte åndedrettsvern og det benyttes støv- eller gassmasker med undertrykk, vil det normalt være nødvendig å dokumentere om masken er tilstrekkelig tett med en tetthetstesting av åndedrettsvernet (se NYF.no for mer informasjon).
Dette er vurderinger som normalt vil inngå i en yrkeshygienisk eksponeringskartlegging og risikovurdering. Hvilken reel beskyttelse arbeidstaker får av åndedrettsvernet er avhengig av bl.a. den faktiske eksponeringen, andel av eksponert tid åndedrettsvernet benyttes, tidligere bruk av filteret og vedlikehold av åndedrettsvernet, samt hvor godt åndedrettsvernet tetter.
Les også
- Program for bruk av åndedrettsvern
- Begrensninger i brukstid av åndedrettsvern
- Beregning av brukstid for gass- og dampfiltre
- Vurdering av eksponering som avviker fra referanseperioden
- Tildelt beskyttelsesfaktor (APF) for åndedrettsvern – hva betyr den i praksis?
Referanser
- Health and Safety Executive (HSE). (2013). Respiratory protective equipment at work. A practical guide. Health and Safety Executive. https://www.hse.gov.uk/pubns/books/hsg53.htm
- OSHA. (2009). Assigned Protection Factors for the Revised Respiratory Protection Standard. Occupational Safety and Health Administration U.S. Department of Labor. https://www.osha.gov/sites/default/files/publications/3352-APF-respirators.pdf
- Forskrift om endring i forskrift om tiltaks- og grenseverdier (FOR-2024-04-05-581), Lovdata (2024). https://lovdata.no/forskrift/2024-04-05-581
Versjonshistorikk
03.01.2026: Avsnittet om beskyttelsesfaktorer er skrevet om. Ny artikkel om beskyttelsesfaktorer er skrevet.
31.12.2025: Lagt til referanser og lenke til andre relevante artikler på yrkeshygiene.no . Avsnitt om “Beregning av anbefalt beskyttelsesfaktor” er oppdatert.
