Offshore Norge har oppdatert sin anbefalte retningslinjer nr 131, for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av benzeneksponering. Etter en høring i industrien ble retningslinjen publisert i 1.5.2024. Revidert versjon av anbefalt retningslinjen er tilgjengelig fra hjemmesiden til Offshore Norge (lenke).
En viktige endering i retningslinjen er definisjonen av verneregimet, som nå krever bruk av friskluftforsynt åndedrettsvern ved lavere nivåer av benzen eksponering enn tidligere. Innslaget for friskluft er nå en punktmåling på 1,25 ppm benzen eller høyere. Den inneholder også oppdatert informasjon om mulighet for benzeneksponering knyttet til håndtering av boreslam. Den er også tydligere på at eksponering må vurderes av personer med nødvendig yrkeshygienisk kompetanse.
I arbeidsgruppen som har jobbet med revisjonen har følgende vært med: Ellen Katrine Jensen (Equinor), Hege Bjerkås (Vår Energi), Torbjørn Eide Gunnarsen (Repsol), Lars H. Lågeide (OKEA), Johan Glas (AS Norske Shell) og Trond M. Schei (ConocoPhillips).
Det er verdt å merke seg at referanse til verneregime for hhv. hydrogensulfid, kvikksølv og LRA er tatt ut av siste revisjon. En sammenligning av 2014 og 2024 versjon av retningslinjen kan lastes ned her fra yrkeshygiene.no.
Risikobasert helseundersøkelse
Retningslinjen innholder også oppdatert informasjon om risikobasert helseundersøkelse. Her skriver arbeidsgruppen:
Regelverket stiller krav til arbeidsgivere om at det skal tilbys egnede helseundersøkelse når arbeidstakere utsettes for farlige kjemikalier, herunder kreftfremkallende kjemikalier.
En «egnet» helseundersøkelse skal kunne påvise sykdom eller helseeffekt forårsaket av de aktuelle kjemikaliene, og den skal gi grunnlag for forebyggende tiltak i virksomheten eller andre tiltak som kan redusere arbeidstakerens risiko for helseskade.
Muligheten for å påvise helseeffekter som følge av benzeneksponering gjennom periodisk helseundersøkelse er begrenset. Allikevel er en periodisk kontakt med bedriftshelsetjenesten hensiktsmessig fordi det gir mulighet for å:
- dele bekymringer om eksponeringssituasjoner
- gi informasjon om helsefare, samvirkende faktorer og vernetiltak
- sikre dokumentasjon om aktuelle eksponeringer og resultater av biomonitorering
- diskutere særlig mottagelighet og behov for omplassering (gravide)
- gi en oversikt over tidligere benzeneksponeringer som brukes ved arbeidsmedisinske vurderinger ved evt. sykdom senere i livet
§ 14-1 og § 14-5 i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning gir viktige føringer for helseundersøkelser.
Norsk Elektronisk Legehåndbok har utarbeidet Arbeidsmedisinske veiledninger i samarbeid med STAMI og Arbeidstilsynet.
Register over benzeneksponerte arbeidstakere
Retningslinjen innholder også anbefaling om innslagspunkt i forhold til register over benzeneksponrte arbeidstakere. Her skriver arbeidsgruppen:
Arbeidsgivere har plikt til å føre register over arbeidstakere som er, eller kan bli, eksponert for bl.a. kreftfremkallende kjemikalier slik som benzen (jf. Forskrift om utførelse av arbeid Kap. 31) Hvor mye eksponering en arbeidstaker kan bli eksponert for før plikten til oppføring i registeret slår inn, er ikke spesifisert i regelverket. Det overlates til den enkelte arbeidsgiveren å etablere egne prosedyrer for hvordan personer som kan ha blitt eksponert for benzen, eller som har oppgaver knyttet til fare for eksponering for benzen, registreres. Det anbefales å bruke tiltaksverdi som er beskrevet i verneregimet som innslagspunkt, se vedlegg 3.
Kommentar til den nye revisjonen
Etter at retningslinjen ble sendt på høring er grenseverdien for benzen blitt vedtatt endrett fra 0,2 til 0,1 ppm for 8-timers gjennomsnittseksponering. Denne endringen er i forskriften gjeldende fra april 2028. Det er imidlertid ingen grunn til at en ikke skal ta hensyn til denne endringen i norsk industri også før 2028. Dette betyr at det anbefalte verneregimet i retningslinjen bør anvendes konservativt inntil oppdatert anbefalt retningslinje foreligger.
I innledningen til retningslinjen beskrives mulige kilder til benzen eksponering. Her kunne det vært poengtert tydeligere at løsemidler, tynnere etc. basert på petroleumsdestilater vil kunne inneholde nivåer av benzen som ikke er merkepliktig, men at dette ved enkelte bruksscenarier likevel vil kunne gi eksponering av benzen over ny grenseverdi på 0,1 ppm. Benzen vil også kunne dannes ved forbrenning av hydrokarboner og annet organisk materiale.
I vurdering av benzen i urin er det henvist til den tyske MAK veiledningen for biologiske grenseverdien for sPMA på 8 mikrogram/ g kreatinin. Dette er ca. 1/3 av tidligere anbefalt verdi på 25 mikrogram/g kreatinin. Mao er grenseverdien redusert til en 1/5 av tidligere verdi, mens den biologiske grenseverdien er redusert til 1/3 av tidligere verdi. Det mangler foreløpig vitenskapelig dokumentasjon på hva en biologisk grenseverdi i urin tilsvarende en grenseverdi i luft på 0,1 ppm vil være.
