Eksponering

Eksponering innebærer enten å eksponere seg selv for noe eller man utsettes for en påvirkning. Innen yrkeshygiene brukes ordet hovedsakelig i den siste betydningen. Noen eksempler er:

1. Beskrivelse av tilstanden av å bli utsatt for en påvirkning, som enten kan være en konsentrasjon av en kjemisk eller biologisk stoff, en ergonomisk belastning eller en påvirkning fra en fysisk faktor som støy, vibrasjon, trykk, temperatur, elektromagnetiske felt eller stråling. Det er også mulig å benytte begrepet eksponering om organisatoriske og psykososiale forhold.
2. Beskrive kontakten en arbeidstaker samlet og enkeltvis har eller kan ha vært utsatt for av fysisk, ergonomiske, kjemisk eller biologisk påvirkning i et arbeidsforhold. Oftest benyttet for å beskrive en antatt negativ påvirkning.
3. Beskrive kontakten en celle eller organisme har med et fysisk, kjemisk eller biologisk agens i celle eller dyreforsøk. Ofte kvantifisert som mengden tilgjengelig ved organismens overflate, tilgjengelig for absorpsjon. Vanligvis angitt som gjennomsnittlig eller maksimal dose.
4. Beskrive mengden av en miljøpåvirkning et individet har blitt utsatt for (ekstern dose) eller har blitt absorbert i individet (intern dose eller absorbert dose).

Opptak av eksponeringen kan skje gjennom hud eller slimhinner, ved innånding eller fra tarmkanalen. Hvor mye som tas opp, dosen og er avhengig av mengden og tiden man er eksponert. Påvirkning fra fysiske faktorer er avhengig av energien som er involvert og tiden man er eksponert.

Måten eksponering beskrives er avhengig av hva det dreier seg om, vår kunnskap om eksponeringen og tilgjengelige måle- og kartleggingsmetoder. For eksempel måles støy i desibel desibel (dB), lys i lux, ioniserende stråling i gray (Gy), flyktige stoffer som gasser og løsemidler i mg/m³ eller ppm (parts per million), partikler eller støv i mg/m³ og flytende stoffer i mg/l. Ikke all eksponering kan måles eller angis kvantitativt.  

Kunnskap om sammenheng mellom eksponering og helseeffekter har betydning i arbeid med å forebygge sykdom og skade. Denne kunnskapen bidrar til å kunne iverksette effektive tiltak (se tiltakshierarki).