Økt fokus på system og kvalitet har ført til en økt grad av byråkratisering av HMS og en med det en fremmedgjøring av arbeidstakerne og deres representanter i forhold til det praktiske HMS arbeidet. Det er behov for å utvikle og finne fram til løsningsmodeller som både ivaretar kravene til kompetanse og medvirkning.
Flere arbeidertakere og tillitsvalte opplever et tak av fagbyråkrati de ikke kommer gjennom. De må ha noen fra “HMS avdelingen” til å se på og bekrefte at de har et problem: «Det hjelper ikke hva vi sier, vi må ha noen av dere fra land til å komme ut å se på det for at det skal bli tatt på alvor.»
«Det hjelper ikke hva vi sier, vi må ha noen av dere fra land til å komme ut å se på det for at det skal bli tatt på alvor.»
På den ene siden er dette gledelig, fordi det betydde at yrkeshygiene som fag og yrkeshygienikere som profesjon hadde fått en sterk forankring i dette selskapet, på den andre siden kjente jeg at det er noe som skurret. Nedenfor skal jeg forsøke å forklare hvorfor.
Arbeidsmiljøloven
I 1977 fikk vi en Arbeidsmiljølov hvor arbeidstakermedvirkning ble tatt inn som et viktig og sentralt virkemiddel i arbeidsmiljøarbeidet. I tillegg fikk vi krav om at virksomheter med særskilte yrkeshygieniske problemstillinger skulle være tilknyttet en BHT (bransjeforskriften). Dette var krevende idealer å leve opp til både for virksomhetene og tilsynsmyndighetene.
Parallelt med at vi fikk den nye Arbeidsmiljøloven vokste det fram en ny næring ute i havet. Her ble det valgt en annen modell basert på virksomhetenes egen kontroll og systemtilsyn. Dette ble i starten kaldt for Nordsjø-prosjektet og fant etterhvert sin form i SAM-forskriften (Forskrift om systematisk oppfølging av arbeidsmiljøet i petroleumsvirksomheten) og nå senere Rammeforskriften, Styringsforskriften, Aktivitetsforskriften og Innretningsforskriften.
Internkontroll
Utover på 80-tallet økte utålmodigheten med at de forventede arbeidsmiljø-forbedringene på land uteble, samtidig som Petroleumsnæringen kunne vise til en lagt mer positiv utvikling. Vi fikk flere norske offentlige utredninger (NOU) (1987a, 1987b) og det ble satt i gang forsøk med bruk av internkontroll i ulike større norske virksomheter (Hovden, 1990, 1991, 1994; Lindøe, 1992a, 1992b). I utredningene og evalueringsforskningen som ble gjennomført i forkant av innføring av Internkontroll (IK) forskriften i 1992 ble det bl.a understreket at:
- At erfaringene fra petroleumsvirksomheten ikke uten videre kan forventes å kunne overføres til små og mellomstore bedrifter på land med små ressurser og liten kompetanse.
- At det er en innebygget motsetning mellom kvalitetsstyringstankegangen som lå til grunn for selskapenes egenkontroll i Petroleumsnæringen og prinsippene for Arbeidstakermedvirkning slik det var beskrevet i Arbeidsmiljøloven.
IK-reformen ble tiltros for disse klare utfordringene innført for landbasert virksomhet i 1992. Hovden oppsummerte senere erfaringene med reformen slik (Hovden, 1998):
Hovedresultatene og perspektivene til IK-forskningsaktivitetene har vært som følger:
-
- IK betyr en helhetlig tilnærming til HMS gjennom alle livsfaser av et produksjons- eller servicesystem.
- IK har mange paralleller til kvalitetsstyringsprinsipper, men har også fått impulser fra organisasjonsutviklingsområdet.
- IK betyr både “ovenfra og ned» og «nedenfra og opp»: involvering og ansvar fra topp og linje ledelse kombinert med deltakelse og industrielt demokrati nedenfra.
- IK betyr nye roller og ansvar både mellom myndigheter og virksomheter, og innen virksomheter.
- IK representerer et skifte til en overordnet regulering fra samfunnet og delegering av direkte regelbasert kontroll til virksomhetene selv. Hver bedrift står fritt til å tilpasse IK til sine egne behov, rutiner, organisering og kultur.
IK-reformen har i Norge ikke blitt sett på som et forsøk på privatisering av myndighetskontroll og har derfor blitt støttet av alle partier, eller i det minste ikke motarbeidet av noen av dem. Både myndighetene og arbeidsgiversiden var motivert av et behov for å gjøre kontrollregimet mer effektivt og enklere å håndtere for disse. IK-reformen kan sies å ha vært en suksess i så måte, men målene som er satt for gjennomføringen av reformen og de forventede effektene av forbedrede HMS-forhold har ikke blitt oppnådd. Mange suksess historier finnes, men det finnes også mange eksempler på rituelle formelle systemer og dokumentasjon på høyere nivåer i organisasjonen uten noen effekt på utførelsesnivå og praksis på arbeidsplassen. IK-reformen har imidlertid bidratt til at HMS-utfordringer har fått mer oppmerksomhet i bedrifter. Etter Hovdens syn er det mest vellykkede ved IK-reformen den debatt og refleksjon den har stimulert til blant partene i arbeidslivet, inkludert det faktum at innholdet i IK-konseptet fortsatt utvikler seg, og derfor er lovende for læring og tilpasning til nye HMS-utfordringer.
Profesjonalisering
Parallelt med utviklingen regelverket og HMS systemene i virksomhetene har det også vært en betydelig profesjonalisering av HMS arbeidet og det har vokst frem sterke fagmiljøer innen de fleste HMS fag. Innen yrkeshygiene området begynte dette på 70-tallet ved at Arbeidstilsynet ansatte ingeniører som fikk opplæring innen yrkeshygiene og tok tittelen “yrkeshygieniker”. Flere av de som fikk sin opplæring i Arbeidstilsynet begynte senere i industrien og har der vært viktige aktører i utviklingen av faget og profesjonen. I 1997 ble Norsk Yrkeshygienisk Sertifisering etablert for å bidra til å kvalitetssikre utøvelsen av profesjonen (Smedbold, 2020).
Erfaringene som her er beskrevet tegner et bilde av en økt grad av profesjonalisering (spesielt innen petroleumsnæringen) av både virksomhetenes HMS arbeid og de enkelte HMS disiplinene. Dette har bidratt til å senke risikonivået i denne næringen. Denne utviklingen har imidlertid ikke vært fulgt opp med en tilsvarende utvikling av virkemidler, metoder og kompetanse på arbeidstakernes side.
Tilsyn med arbeidstakermedvirkning
Arbeidstakermedvirkning er et regelverkskrav i Norge. Prinsippet er at den som blir eksponert for risiko, skal ta del i beslutninger knyttet til helse, miljø og sikkerhet. Hensikten er blant annet gjennom medvirkning å sikre at arbeidstakernes samlede kunnskap og erfaring blir tilstrekkelig belyst før det treffes beslutninger. Verneombudene og medlemmene i arbeidsmiljøutvalgene har en særlig rolle i dette.Petroleumstilsynets har siden 2010 gjennomført tilsyn med fokus på arbeidstakermedvirkning. Erfaringene fra disse tilsynene er oppsummert i utredningen «Tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning og partssamarbeid i petroleumsvirksomheten» (Petroleumstilsynet, 2016). Basert på denne utredningen og senere tilsynserfaringer har Petroleumstilsynet utarbeidet en sjekkliste for styring av arbeidstakermedvirkning (Petroleumstilsynet, 2019).
Sjekkliste for styring av arbeidstakermedvirkning (Petroleumstilsynet, 2019)
- Har selskapet styrende dokumenter som viser hvordan det systematisk legges til rette for arbeidstakermedvirkning i helse, miljø og sikkerhetsarbeidet (arbeidsmiljøloven § 3-1)?
- Hvilke rutiner har din virksomhet for å sørge for tidlig nok involvering av vernetjeneste og arbeidsmiljøutvalg i saker av betydning for helse, miljø og sikkerhet? (rammeforskriften § 13)
– Er det avklart hvilke saker vernetjeneste og arbeidsmiljø skal involveres i?
– Er det regelmessige møter mellom ledelse og vernetjeneste? - Hvordan har din virksomhet sikret at verneombud, ledere og medlemmer i arbeidsmiljøutvalg har nødvendig kunnskap til å håndtere HMS-risiko i sitt område? (rammeforskriften § 13, arbeidsmiljøloven § 6-5, forskrift om organisering, ledelse og medvirkning §§ 3-18, 3-19, 3-20)
– Er det opplæringstilbud raskt etter valg av verneombud/medlemmer i arbeidsmiljøutvalg?
– Har verneombud, ledere og AMU-medlemmer oppdatert og relevant opplæring i regelverk og risikoforhold for sitt arbeidssted?
– Er det vurdering av type og innhold i 40-timers kurs?
– Annen kompetansebygging? - Hvordan sikrer din virksomhet at verneombud og AMU-medlemmer har nødvendig tid til utføre sine verneoppgaver (rammeforskriften § 13, arbeidsmiljøloven 6-5)?
– Er det satt av tid til involvering i planer og aktiviteter?
– Er det satt av nok tid til forberedelse og utførelse av VO-arbeid?
– Er det fristilt tid til verneombudsarbeid? - Hvilke rutiner har din virksomhet for å følge opp at regelverk og egne styrende dokumenter for tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning blir fulgt (styringsforskriften § 21)?
– Når hadde din virksomhet sist slik gjennomgang?
Referanser
Hovden, J. (1990). Status og erfaringer mht internkontroll : spørreskjemaundersøkelse ’90 (bd. STF75 A90047). Trondheim: SINTEF, Sikkerhet og pålitelighet.
Hovden, J. (1991). Resultater fra prosjektet: Internkontroll av HMS : evaluering og erfaringsoverføring.
Hovden, J. (1994). Internkontroll av HMS : evaluering og erfaringsoverføring : sluttrapport fra IK-EVA prosjektet (bd. STF75 A94017). Trondheim: SINTEF, Sikkerhet og pålitelighet.
Hovden, J. (1998). The ambiguity of contents and results in the Norwegian internal control of safety, health and environment reform. Reliability Engineering & System Safety, 60(2), 133-141. https://doi.org/Doi10.1016/S0951-8320(98)83006-8
Lindøe, P. (1992a). Internkontroll : krysspress mellom byråkratisk kontroll og aktiv medvirkning (Dr.ing. thesis). Norges tekniske høgskole, Trondheim.
Lindøe, P. (1992b). Internkontroll og totalkvalitet: en begrepsanalyse (bd. 42/92). Stavanger: Rogalandsforskning.
NOU. (1987a). Internkontroll i en samlet strategi for arbeidsmiljø og sikkerhet (nr. 10). Oslo: Universitetsforlaget.
NOU. (1987b). Internkontroll i virksomhetenes og tilsynsorganenes arbeide med arbeidsmiljø og sikkerhet (nr. 32). Oslo: Universitetsforlaget.
Petroleumstilsynet. (2016). Tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning og partssamarbeid i petroleumsvirksomheten. Hentet fra https://www.ptil.no/contentassets/a4b388ccb0484842b0a412d659182531/20161005-utredning-arbeidstakermedvirkning-mv.pdf
Petroleumstilsynet. (2019, November 2019). Sjekkliste for styrking av arbeidstakermedvirkning. Hentet fra https://www.ptil.no/fagstoff/utforsk-fagstoff/fagartikler/2019/sjekkliste-for-styrking-av-arbeidstakermedvirkning2/
Smedbold, H. T. (2020). Fremveksten av yrkeshygiene som en teknisk profesjon. Hentet 04.01.2020 fra https://yrkeshygiene.no/temaer/yrkeshygienens-historie-i-norge/fremvekst_YH_profesjon
