YL-merkingen

Bakgrunn for YL-tallet og Beregningsmetode

Hva er YL-merking?

YL-merking gir informasjon om behovet for tilførsel av frisk luft slik at konsentrasjonen av løsemidler i arbeidsatmosfæren ikke overstiger den administrative normen. YL-tallet er en beregning basert på løsemiddelets fordampningsevne, dets administrative norm og mengden løsemiddel i produktet. Produkter klassifiseres i YL-grupper fra 00 til 5, der YL-gruppe 5 indikerer høyest behov for friskluftstilførsel og YL-gruppe 00 indikerer lavest behov. Dette systemet gjør det enkelt for arbeidstakere å vurdere helserisikoen ved bruk av løsemiddelholdige produkter.

Endring av Regelverket

Forskrift om merking av kjemikalier med YL-merking ble innført i 1982. Fra 1. juli 2005 bortfalt kravet om YL-merking som følge av harmonisering med EUs regelverk. Selv om Arbeidstilsynet ikke lenger kan kreve YL-merking, anbefales det at leverandører fortsatt oppgir YL-gruppen.

Eksponering og Helseskade

YL-merkingen har vist seg effektiv for å redusere løsemiddeleksponering og helseskader på arbeidsplasser. Den har gjort det mulig for brukere å velge produkter med lavere løsemiddelinnhold, noe som har bidratt til en positiv utvikling i arbeidsmiljøet.

Begrensninger ved YL-gruppe

YL-merking gir en grov kategorisering basert på ventilasjonsbehov ved romtemperatur. Den er ikke anvendelig ved sprøyting eller oppvarming, hvor fordampningen skjer raskere. YL-gruppevurderingen tar heller ikke hensyn til de biologiske effektene av forskjellige løsemidler.

Beregning av YL-tall

For å beregne YL-tallet, må man kjenne løsemiddelets administrative norm, fordampningsfaktor (f), og mengden av løsemiddel i produktet. Formelen for beregning av korrigert yrkeshygienisk luftbehov (YL-tall) er:

YL-gruppeklassifisering

YL-tallet klassifiserer produkter i YL-grupper som følger:

Fordampningsfaktor

Fordampningsfaktoren (f) kan bestemmes fra løsemiddelets relative fordampningshastighet (r) eller damptrykk (p) ved 20 °C. Tabellen nedenfor viser sammenhengen mellom disse størrelsene og fordampningsfaktoren:

Fordampningshastighet (r)	Fordampningsfaktor (f)
( r > 15 )	2,0
( 15 r > 2 )	1,4
( 2 r > 0,3 )	1,0
( 0,3 r > 0,1 )	0,7
( 0,1 r > 0,01 )	0,3
( r 0,01 )	0

For løsemidler som ikke er oppført i tabellen, kan damptrykk brukes til å finne fordampningsfaktoren.

Eksempel på Beregning

Et eksempel på beregning av YL-tall for en maling med 300 g White spirit pr. liter maling, hvor White spiriten har et aromatinnhold på 15 %:

Dette gir en YL-gruppeklassifisering på 2 for produktet.

Referanser

1. Merking av kjemikalier, stoffer og stoffblandinger, som inneholder organiske løsemidler (YL-merking) : forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 29. januar 1998 https://www.nb.no/items/69655b62059d53d9251a3c642c33a3f5

I 2005 mistet norske arbeidstakere et godt hjelpemiddel da kravet om YL-merking av løsemiddelholdige produkter ble borte. EU-tilpasning var viktigere enn arbeidervern. YL-merkingen var beskrevet i “Merking av kjemikalier, stoffer og stoffblandinger, som inneholder organiske løsemidler (YL-merking)” (1).

YL står for yrkeshygienisk luftbehov, det vil si den luftmengden som skal til for å fortynne dampen fra løsemidlene ned til forsvarlig nivå. YL-tallet ble beregnet etter flyktigheten og grenseverdiene til løsemidlene i produktet (grenseverid). YL-merkingen delte løsemiddelholdige produkter i sju grupper, fra 00 til 5, etter hva bruken krevde av ventilasjon (luftbehov). Den ga en god pekepinn om ventilasjonsbehovet, når løsemidlene ikke forekom som sprøytetåke. Når det sprøykes må alle løsemidler håndteres som de er i høyeste gruppe.

YL-merkingen var til hjelp for både arbeidsgiver og arbeidstaker. Begge visste at hvis to produkter kunne brukes til samme jobb, gjaldt det å velge produktet med det laveste YL-tallet. De færreste har kjemikunnskaper nok til å finne ut dette like lettvint på egen hånd. Før kunne brukerne spørre om YL-gruppe når de kjøpte et løsemiddelholdig produkt. Løsemidlene finnes typisk i lim, maling, lynol, tynnere og andre rensemidler, og brukes til rensing, avfetting, maling, lakkering, reingjøring, trykk, fortynning, liming, impregnering og destillasjon. Tusenvis av verneombud lærte om YL-tall og om betydningen av å velge lave YL-tall og YL-gruppe hvis man vil unngå løsemiddeldamp. Dette gjelder fortsatt.

Hvis brukerne krever å få vite YL-gruppe, er det en enkel sak for leverandørene å sørge for YL-merking selv om det dessverre ikke lenger er et krav at YL-merkingen skal stå på fareetiketten.

Her er en enkel kalkulator som gjør det mulig å beregne YL-tall og gruppe for en del vanlige løsemidler:

(sett inn knapp)