Occupational Hygiene Training Association (OHTA)

Selv om problemene har vært kjent lenge og kunnskapen som kan forhindre dem eksisterer, fortsetter arbeidstakere å bli syke og skadet på jobb, spesielt i ny industrialiserteland og i utviklingsland. En vesentlig årsak til dette er mangelen på fagressurser innen for helse og arbeidsmiljø. På et møte i Verdens helseorganisasjon (WHO) i Beijing i Kina i 1994 ble det påpekt at i mange av disse landene har ikke mer enn 5–10 prosent av den yrkesaktive befolkningen tilgang  til  kvalifiserte helse- og arbeidsmiljøressurser til tross  for de tydelige behovene (WHO, 1995). Det er også utfordringer i flere industrialiserte land, hvor denne andelen kan ligge mellom 20–50 prosent.

Ser vi på statistikk, ser vi at flere mennesker dør hvert år av yrkesskader og yrkessykdommer enn av andre årsaker som får mye mer oppmerksomhet som væpnede konflikter og vold, HIV/AIDS, COVID-19 og veitrafikk. Dette kan illustreres med statistikk fra WHO og Den Internasjonale Arbeidstakerorganisasjonen (ILO) (WHO, 1995):

  • 2,78 millioner arbeidere dør hvert år av arbeidsrelaterte årsaker.
  • 2,34 millioner (eller 84 prosent) av disse dør av yrkessykdommer alene. Dette utgjør 6411 dødsfall hver dag av yrkessykdom alene.
  • 381 000 (eller 16 prosent) av disse 2,78 millioner arbeiderne dør av yrkesskader alene.

Og likevel, ifølge Marianne Levitsky, tidligere leder av Workplace Health Without Borders, gjenspeiler ikke denne offisielle statistikken andre viktige forhold som:

  • miljøeffekter av eksponering
  • miljøeffekter av og sykdommer forverret av eksponering (som silisiumdioksid og tuberkulose)
  • sykdommer som kan spres på arbeidsplassen eller som kan kreve endringer i arbeidspraksis (for eksempel COVID-19)
  • uklare linjer mellom arbeidsplass, hjem og samfunnet; utsatt familie, spesielt sårbare unge og gamle medlemmer
  • 70 prosent av arbeidstakere i ny industrialiserte – og utviklingsland er uten formell ansettelse
  • få medisinske fasiliteter og behandlingssentre i ny industrialiserte – og utviklingsland
  • mangel på nasjonale registre over alvorlige sykdommer fordelt på bransjer
  • selv om flere dør av sykdommer enn av skader, er det fortsatt skader som granskes i detalj, ikke sykdommer
  • mangel på fagfolk med høyre utdanningen innen medisin, sykepleie, beredskap, virologi, epidemiologi, folkehelse, biokjemi, yrkeshygiene og sikkerhet m.fl.

I følge Lucchini og London (2014) i en artikkel i ”Annals of Global Health” bør global helse og sikkerhet på arbeidsplassen være en internasjonal prioritering. Årsakene er overbevisende: økonomisk globalisering fører til et økende gap mellom industrialiserte land og utviklingsland innen arbeidsmiljø, -helse og -sikkerhet og folkehelse. I utviklingsland vil fravær av infrastruktur for å ivareta arbeidsmiljø, -helse og -sikkerhet forsterke folkehelse gapet. I tillegg har ikke mer enn 5–10 prosent av arbeidstakerne i utviklingsland tilgang på kvalifiserte arbeidsmiljø, -helse og -sikkerhets ressurser. Vanligvis er også eksisterende helsetilbud underfinansiert. Lucchini hevder også at manglende infrastruktur vil svekke landenes evne til utvikling. Dette i motsetning til økonomers generelle (kortsiktige) antagelse at arbeidsmiljø, -helse og -sikkerhet og folkehelse er senere utviklingstrinn i den sosiale modenhetskurven og bør etter deres mening normalt gjennomføres når økonomien er sterk nok til å absorbere de ekstra utgifter som kreves av forebyggende tiltak. Denne aksept av helserisiko i industrialiseringens navn har katastrofale implikasjoner, ikke bare for utviklingslandene, men også globalt. Mange multinasjonale selskaper tolker globalisering mer som en mulighet til å dra nytte av denne liberaliseringen av frihandel, med lavtlønnet arbeidskraft og fjerning av beskyttende forskrifter for arbeidstakernes helse og miljø, snarere enn et bidrag for å forbedre helse og velstand til de mindre utviklede deler av kloden.  (Lucchini & London, 2014).

“Utdannelse er det mektigste våpenet du kan bruke til å forandre verden.” (Nelson Mandela, 1990)

Dette bringer oss til Occupational Hygiene Training Association (OHTA) og dens oppstart.

OHTAs BAKGRUNN

En underliggende årsak til utbredelsen av yrkessykdommer, skader og dødsfall er mangelen på kvalifiserte yrkeshygienikere, som kan forutse, gjenkjenne, vurdere og kontrollere helseskadelig eksponering. Dette var bakgrunnen til at en gruppe internasjonale yrkeshygienikere i 2008-09 kom sammen og dannet OHTA. OHTA ble i 2010 formelt stiftet som en britisk veldedighetsorganisasjon, med Den Internasjonale Yrkeshygiene organisasjonen (IOHA) som en viktig støttespiller. Norsk Yrkeshygieniske Forening (NYF) var også tidlig ute og gav sin støtte til OHTA. I dag er NYF bl.a. med på å velge styre og bestemme statuttene til foreningen på OHTAs generalforsamling. OHTAs kurs “W501 Prøvetaking av helsefarlige kjemikalier” (NYF, 2012) har blitt oversatt til norsk av Norsk Yrkeshygienisk Forening og undervist av «Arbeids- og miljømedisinsk avdeling, UNN» og «Occupational Hygiene Solutions AS» (nå del av Proactima AS).

Kurs utviklet og tilgjengelig via OHTA

OHTA tilbyr et internasjonalt godkjent opplærings- og kvalifikasjonsrammeverk innen yrkeshygiene. De tilbyr også kursmateriell rettet mot arbeidstakere og til annet HMS personell med behov for kunnskap om grunnleggende yrkeshygiene (se Figur 1). Opplæringsmateriellet fokuserer på det praktiske ved utøvelse av yrkes- og miljøhygiene. Det legges vekt på undervisning i identifikasjon, vurdering, overvåking og kontroll av farer på arbeidsplassen. OHTAs “mellomnivå kurs” (W50x serien) dekker faglig hovedinnholdet i de praktiske delene av pensumet til NYFs sertifiserings emner. Kursene dekker derimot  ikke det som omfatter standarder og regelverk i Norge og de overordnede delene som går på styring og analyse i forhold til yrkeshygiene.

YH stigen
Figur 1. Kompetansestige – Yrkeshygiene med angivelse av OHTA sine kurs

Alt materiell som utvikles av OHTAs er tilgjengelig gratis fra deres nettside www.ohlearning.com, og er fagfellevurderte undervisningspakker og kurs moduler med høy kvalitet. Disse er utviklet av et en global ekspertgruppe av erfarne og frivillige yrkeshygienikere. Modulene er oversatt til flere språk og brukes av en rekke institusjoner og aktører over hele verden. Dette omfatter både private kurstilbydere, nasjonale yrkeshygiene foreninger, universitet og høyskoler m.fl.  Selv om alle kan laste ned og bruke modulene, er det et krav om at alle som skal benytte OHTAs eksamensordning skal godkjennes av OHTA. En OHTA godkjent opplæringsleverandører (Approved Training Provider, ATP), skal ha minst en sertifisert yrkeshygieniker som har det formelle ansvaret for undervisningen. I tillegg skal spesifikk fagkompetanse relevant for de enkelte kurs modulene kunne dokumenteres.

OHTA kurs

Engelsk original tittel:
SPECIALIST:
A1001 Mining Industry
A1002 Oil and Gas Industry (in development
A1003 Pharmaceutical Industry (in development)

INTERMEDIATE:
W501 Measurement of Hazardous Substances
W502 Thermal Environment
W503 Noise – Measurement and Its Effects
W504 Asbestos and Other Fibres
W505 Control of Hazardous Substances
W506 Ergonomics Essentials
W507 Health Effects of Hazardous Substances

FOUNDATION:
Basic Principles of Occupational Hygiene
(AIHA online learning course)
W201 Basic Principles of Occupational Hygiene

AWARENESS:
Silica Hazard Awareness
H&S Awareness Module

Norsk Oversettelse:
SPESIALIST:
A1001 Gruveindustri
A1002 Olje- og gassindustri (under utvikling
A1003 Farmasøytisk industri (under utvikling)

MELLOMNIVÅ:
W501 Prøvetaking av helsefarlige stoffer
W502 Termisk miljø
W503 Støy – Måling og effekter
W504 Asbest og andre fibre
W505 Eksponeringskontroll
W506 Ergonomiske faktorer
W507 Helseeffekter av farlige stoffer

GRUNNLEGGENDE:
Grunnleggende prinsipper for yrkeshygiene
(AIHA online læringskurs)
W201 Grunnleggende prinsipper for yrkeshygiene

BEVISSTGJØRENDE:
Silika eksponering
Arbeidsmiljø, Helse og Sikkerhet

OHlearning.com – er OHTAs hjemmeside https://www.ohlearning.com

OHTAs kurs moduler er med å sikre en konsistent, kvalitetsopplæring innenfor den faglige kjernen av yrkes- og miljøhygiene i verden. Kursene utfyller og forbedre eksisterende opplæringsmuligheter som er tilgjengelige i akademia og andre organisasjoner. De er laget som en grunnopplæringen, og for å bygge bro mellom grunnopplæring og masterprogram.

I de første 10 årene til OHTA (2010-2019) var det 190.000 brukere av ohlearning.com, 10 037 eksamenskandidater og 1162 kurs arrangert i mer enn 50 land. Disse tallene gjenspeiler kun kjente kurstilbydere; de inkluderer ikke de mange nedlastingene av interessenter for deres egen/bedrifters interne bruk og bruken av kursmateriellet på universitet og høyskoler.

NYE TILBUD

OHTA fornyer seg og samarbeidet i dag med ICOH (International Commission on Occupational Health), WHO, ILO i tillegg til de som tidligere er nevnt.

Nye kurser og moduler utviklet av OHTA inkluderer e-læring og spesial moduler innen ulike industrier. Yrkeshygiene innen bergverksindustrien er allerede publisert, og moduler om olje- og gassindustrien og farmasøytindustrien er under utvikling.

I samarbeid med Phylmar Academy har OHTA utviklet et nytt 3-4 timers nettkurs innen «Arbeidsmiljø, helse og sikkerhet». Kurset ble utviklet som svar på forespørsler fra interessenter som ønsket en enkel og bred innføring innen «Arbeidsmiljø, helse og sikkerhet». Dette fordi mange sto overfor sikkerhets problemstillinger i samspill med helse- og arbeidsmiljø problemstillinger. Kurset er gratis for bruk som en kurspakke basert på kun PowerPointer på ohlearning.com. I tillegg er det laget et interaktive e-læringskurs som koster 50 $.

COVID-19 har gjort ansikt-til-ansikt undervisning utfordrende. For å imøtekomme dette har OHTA utviklet kriterier for hvordan deres kurs kan tilbys via nettbaserte undervisning. Dette inkluderer også krav til godkjenning av kursholdere som ønsker å undervise nettbasert, og 14 kursholdere er godkent for deler eller hele kurspakken. OHTA vil evaluere erfaringene med nettkursene mot slutten av 2020. Forventningen er at kursene fremover skal være tilgjengelige ved hjelp av enten undervisning ansikt til ansikt eller online levering. Et tredje alternativ, kjent i pedagogiske kretser som asynkron undervisning, som innbefatter innspilte forelesninger, webinarer, videoer mm, vil kreve betydelige investeringer, og vil derfor kun være levedyktig hvis etterspørselen etter kursene øker betydelig.

OHTA’s INNVIRKNING

Siden grunnleggingen i 2010 har OHTA utviklet seg til å bli en betydelig global aktør innen opplæring og utvikling av fagfeltet yrkes- og miljøhygiene i nyindustriaaliserte land og utviklingsland. Gjennom sine 10 år har OHTA fokusert på å identifisere hull i ressursene tilgjengelig for utvikling av  yrkes- og miljøhygiene kompetanse. Innenfor yrkeshygienemiljøet har OHTA vist seg å være en viktig ressurs i forhold til å nå et felles målet om å forbedre arbeidstakernes helse globalt. OHTA bidrar også gjennom samarbeid med etablerte profesjonelle organisasjoner, til å forbedre kompetanse, skape en karrierestige og rekruttering til yrket.

Utover tallene for antall brukere av kursene, avholdte kurs og eksamener er det mange eksempler på hvordan OHTA’s har hatt stor innflytelse på yrkeshygieneopplæringen over hele verden. Ordningen har støttet og utviklet lokal yrkeshygieneopplæring i Kina, det tidligere Sovjetunionen, Irak, Sør-Afrika og Angola, for å nevne noen.

Grunnleggeren og den første presidenten i den Indonesiske Yrkeshygiene Foreningen (Indonesian Industrial Hygiene Association), Elsye Al Safira, deltok først på OHTA-opplæring før hun fortsatte å studere til mastergrad i yrkeshygiene for senere å bli sertifisert yrkeshygieniker via OHTAs sertifiseringsordning (ICertOH). En annen yrkeshygieniker i Egypt utdannet seg også ved hjelp av OHTAs kurs, ble ICertOH, før hun ble sertifiset av den Britiske Yrkeshygiene Foreningen (British Occupational Hygiene Society (BOHS)) (tilsvarende vår SYH). Hun har blitt godkjent kurstilbyder (OHTA ATP) og leverte OHTA-kurset “Basic Principles of Occupational Hygiene” til et lokalt prosjekt. En annen suksesshistorie inkluderer “Work Health Without Boarder» (tidligere «Yrkeshygiene uten grenser”) sin opplæring utført i Vietnam, Tanzania, Sør-Afrika og Botswana med frivillige kursinstruktører.

OHTA ønsker å være lyshør for tilbakemeldinger fra nasjonale yrkeshygiene foreninger inkludert NYF, men samtidig ha et sterkt fokus på bedriftenes og samfunnenes behov yrkeshygienekompetanse. OHTAs fremtid vil sannsynligvis innebære å ta i bruk e-læring og muligheter som fjernundervisning i dag gir. Dette er spesielt viktig for utviklingsland som er avhengig av å kunne holde nede kursavgifter, reiseutgifter og utgifter til lokale for opplæring. Det er også behov for utvikling av flere spesialkurs på alle nivåer og rettet mot nye helsefarer, inkludert responser fra yrkeshygienikere på epidemier / pandemier som COVID-19.

OHTA ønsker å styrke sin støtte til studenter i land der kjennskap til prinsippene for yrkes- og miljøhygiene ikke er utbredt. De trenger ofte hjelp til å gjenkjenne hvor det finnes farer, evaluere alle tilknyttede risikoer og utvikle kontrollstrategier som ikke gir opphav til utilsiktede konsekvenser. Kunnskap om vitenskapelige prinsipper er derimot ikke nok. I land som USA bidrar veiledning og støtte til å etablere bredden i ferdighetene som kreves for å utvikle både vitenskapen og yrketskompetansen for yrkeshygienikere. Ved bruk av case-studier og syndikater prøver OHTA å bidra til å bygge disse ferdighetene. Men i fremtiden håper OHTA å lage verktøy som letter deling og veiledning.

I fremtiden må OHTA ta tak i disse nye trendene. Planen er å fortsette å jobbe i partnerskap med interessenter, som arbeidsgivere, fagforeninger og andre, for å identifisere deres behov og utvikle et bredere spekter av moduler og opplæringsalternativer. Disse alternativene vil gjenspeile nye helseutfordringer samt behovet for større bruk av teknologi og teknologisk innovasjon for å levere yrkeshygieneopplæring og yrkeshygienekvalifikasjoner.

Om artikkelen

Denne artikkelen er basert på en artikkel skrevet av CHRIS LASZCZ-DAVIS  OG STEVEN VERPAELE i «The Synergist» (Laszcz-Davis & Verpaele, 2020). Gjengitt med tillatelse fra “The Synergist”.

CHRIS LASZCZ-DAVIS, MS, CIH, COH, FAIHA, AIC Fellow, e-post: chrisld@eq-organization.com  er leder av The Environmental Quality Organization, LLC, og co-leder i Occupational Hygiene Training Association.

STEVEN VERPAELE, e-post: sverpaele@nickelinstitute.org  er yrkeshygieniker ved Nickel Institute i Brussel, Belgia, og co-leder av Occupational Hygiene Training Association.

Referanser

Laszcz-Davis, C. & Verpaele, S. (2020). Changing the World, One Course at a Time. OHTA’s Fight Against Occupational Illness and Disease. The Synergist. https://synergist.aiha.org/202011-changing-the-world

Lucchini, R. G. & London, L. (2014). Global occupational health: current challenges and the need for urgent action. Ann Glob Health, 80(4), 251-256. https://doi.org/10.1016/j.aogh.2014.09.006

Nelson, M. (1990). Education is the most powerful weapon which you can use to change the world (speech). Hentet 17.11 fra https://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780191843730.001.0001/q-oro-ed5-00007046

NYF. (2012). W501 Prøvetaking av helsefarlige kjemikalier. http://ohlearning.com/Files/Student/JA29_v1_10Jan12_W501%20Pr%C3%B8vetaking%20av%20helsefarlige%20kjemikalier1.pdf

WHO. (1995). Global Strategy on Occupational Health for All The Way to Health at Work. Recommendation of the Second Meeting of the WHO Collaborating Centres in Occupational Health 11-14 October 1994 Beijing, China. WHO. https://www.who.int/occupational_health/en/oehstrategy.pdf?ua=1

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.