Arbeidstilsynet har nylig lansert en ny og tydelig veiledning for registrering av arbeidstakere som er eksponert for helseskadelige forhold. Denne veiledningen er ikke bare en klargjøring – den er et kraftig signal om at det er tid for å trappe opp innsatsen mot arbeidsrelatert sykdom og skade. Den legger lista for hva som kreves av virksomheter som tar arbeidsmiljø på alvor.
Arbeidstilsynet har nylig lansert en ny og tydelig veiledning (1) for registrering av arbeidstakere som er eksponert for helseskadelige forhold.
Eksponeringsregisteret har tre viktige formål:
- å gi arbeidsgiver oversikt over eksponerte arbeidstakere,
- å gjøre det mulig å spore eksponering ved senere sykdom, og
- å sikre dokumentasjon ved eventuelle erstatningssaker.
Dette innebærer at arbeidsgiver skal føre et register over arbeidstakere som er eller kan bli eksponert for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier klassifisert som Carc 1A, Carc 1B, Mut 1A, Mut 1B, Repr 1A eller Repr 1B. I tillegg skal registeret også inneholdet arbeidstakere som er eller kan bli eksponert for stoffer, stoffblandinger eller prosesser i følgende liste:
- arbeid som innebærer fremstilling av auramin
- arbeid som innebærer eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som forekommer i sot, tjære eller bek
- arbeid som innebærer eksponering for støv, røyk eller tåke som utvikles under røsting og elektrolytisk raffinering av nikkelråstein
- arbeid som innebærer fremstilling av 2-propanol ved sterkt sur prosess
- arbeid som medfører eksponering for støv fra harde tresorter
- Register over arbeidstakere utsatt for bly eller blyforbindelser
- Register over arbeidstakere som har vært eller kan bli utsatt for støv med asbestfiber
- Register over arbeidstakere eksponert for biologiske faktorer i smitterisikogruppe 3 eller 4, eller med anmerkning D
- Register over arbeidstakere utsatt for ioniserende stråling
- Register over arbeidstakere utsatt for helsefarlige stoffer ved bergarbeid
Det er også et viktig kunnskapsgrunnlag for risikoreduksjon og forebygging. Dersom norske virksomheter allerede hadde fulgt kravene i arbeidsmiljøloven om risikovurdering, kartlegging og systematisk HMS-arbeid, kunne man anta at veiledningen og registerkravet ville hatt beskjedne konsekvenser. Registeret i seg selv innfører ingen vesentlig nye krav. Det som gjør veiledningen krevende å etterleve, er at mange virksomheter ikke har etablert gode rutiner for å overvåke, dokumentere og kontrollere eksponering.
Et verktøy for bedre forebygging
Eksponeringsregisteret skal ikke være en papirøvelse. Brukt riktig er det et kraftfullt verktøy for å styrke det forebyggende arbeidet og redusere risiko for alvorlig sykdom. Veiledningen legger vekt på at arbeidsgivere bør ha en konservativ tilnærming: dersom det er tvil om en arbeidstaker har vært eksponert, skal vedkommende registreres.
Dette er også et stort skritt for å styrke arbeidsgiveres og HMS-personells bevissthet og kompetanse. Det legges opp til en risikobasert tilnærming, der kartlegging og vurdering av eksponering skjer i samarbeid med yrkeshygienisk og arbeidsmedisinsk kompetanse, gjerne gjennom bedriftshelsetjenesten.
Krever struktur og systematikk
For å lykkes må virksomhetene oppgradere sine interne rutiner, etablere digital infrastruktur og sikre tilgang til nødvendig fagkompetanse. Mange må gjennomføre nye risikovurderinger og få på plass systemer for å dokumentere eksponering over tid. Det betyr også at arbeidstakere må få informasjon, og at verneombud og AMU må involveres aktivt.
Registeret forutsetter at informasjon om eksponering er etterprøvbar og lagres i 40–60 år. Det krever løsninger for langsiktig datasikkerhet og kapasitet for vedlikehold. Veiledningen gjør det også klart at bruk av verneutstyr ikke fritar fra registrering. Det handler om eksponering uten hensyn til beskyttelse, for å sikre langsiktig sporbarhet og helseovervåking.
Et samfunnsansvar for kunnskap og etterlevelse
Hvis formålene med eksponeringsregisteret skal nås, må innsatsen ikke bare skje i den enkelte virksomhet. Samfunnet må stille med bedre støttefunksjoner:
- Arbeidsmedisinske avdelinger må ha tilgang til informasjon fra eksponeringsregisteret i utredning av mulig yrkessykdom.
- Det trengs nasjonale satsinger på yrkeshygienisk og arbeidsmedisinsk kompetanse, både i utdanning og i praksisfeltet.
- Tilsynsmyndighetene må støtte opp under virksomhetenes arbeid med både veiledning og kontroll.
Det er også ønskelig at at forskningsmiljøer kan få tilgang til aggregerte og anonymiserte data for å utvikle kunnskap om arbeidsrelatert sykdom fra disse registrene. Dette vil imidlertid kreve tydeligere veiledning og rutiner for kvalitetssikring av informasjonen som registreres.
En invitasjon til forbedring
I stedet for å se på konkretiseringen av registerkravet som en byrde, bør vi se på det som en mulighet. Veiledningen fra Arbeidstilsynet legger lista høyt, men den peker også på hva som er mulig når vi setter arbeidsmiljø og helse i førersetet.
For alle som jobber med yrkeshygiene og arbeidsmedisin er dette en invitasjon til å bidra: med kompetanse, med systemforbedringer, og med innsikt i hvordan eksponering oppstår og kan forebygges. Eksponeringsregisteret er ikke et arkiv. Det er et verktøy for fremtiden – for den enkelte arbeidstakers helse, og for et mer kunnskapsbasert og rettferdig arbeidsliv.
Les mer om eksponeringsregister og veiledningen fra Arbeidstilsynet på arbeidstilsynet.no
Referanse
(1) Arbeidstilsynet (2025). Register over eksponerte arbeidstakere. Hentet 01.05.2025 fra https://www.arbeidstilsynet.no/hms/roller-i-hms-arbeidet/arbeidsgiver/register-over-eksponerte-arbeidstakere
