Det er på tide med en null visjon når det gjelder arbeidsrelatert kreft. Arbeidsbetinget kreft utgjør mellom 4-20 prosent av antall nye krefttilfeller. Dette er krefttilfeller som kan forebygges gjennom strengere krav til organisering av og eksponeringsnivået i alle deler av arbeidslivet.
Kreft er en utbredt sykdomsgruppe som mange blir berørt av, enten direkte eller indirekte som pårørende. Før fylte 75 år har én av tre nordmenn i følge Kreftregisteret fått minst én kreftdiagnose, og i hele befolkningen er det nå over 300.000 personer som har kreft i sin sykdomshistorikk (305.503 personer per 31.12.2020) (Cancer Registry of Norway, 2021). Det anslås at mellom en tredjedel og halvparten av denne typen dødsfall kunne vært forebygget (cancerprogressreport.org, 2020). Kreft er nå den ledende dødsårsaken i mange europeiske land.
Sammenhengen mellom kreft og arbeidsforhold har vært anerkjent og omfattende dokumentert i vitenskapelig litteratur i mer enn to hundre år. Flere hundre stoffer som vi vil kunne finne på ulike arbeidsplass har blitt klassifisert som kreftfremkallende. Dette er i følge Musu og Vogel kun en liten andel av det totale antallet arbeidsrelaterte kreftformer som i dag anerkjennes (Musu & Vogel, 2018). Prosessen med å samle kunnskap og klassifisere nye stoffer som kreftfremkallende er svært omfattende (Schubauer-Berigan, 2019) og krever store og veldefinerte studier. De strenge kravene til dokumentasjon av årsakssammenheng gjør at mer komplekse sammenhenger ved for eksempel eksponering for flere kjemikalier (cocktail effekt) og kreft (Figur 1), i liten grad vil kunne påvises i denne typen studier. Dette føre igjen til at antall arbeidsrelaterte krefttilfeller undervurderes og at statistikkene over yrkesbetinget kreft blir misvisende.
I tillegg til de metodiske problemene med å påvise komplekse sammenhenger i vitenskapelige studier, kan det å få anerkjennelse for at kreft er arbeidsbetinget være spesielt utfordrende for mindre ressurssterke arbeidstakere som for eksempel grupper av migrant- og sesongarbeidere eller for personer som har hatt sammensatt eksponering og en sammensatt yrkeskarriere. Nivåene av eksponering for kreftfremkallende stoffene er også en viktig kilde til sosiale ulikheter i helse, da sannsynligheten for å få kreft er mye høyere for helsepersonell, mekanikere eller bygningsarbeidere enn for lederpersonell.
Nåløyet for å få godkjent kreft som yrkessykdom er i Norge relativt lite. Årlig melder leger inn nær 80 nye tilfeller av arbeidsrelatert kreft til «Register for arbeidsrelatert sykdom (RAS)», og om lag 270 pasienter utredes for arbeidsrelatert kreft ved arbeidsmedisinske avdelinger. I Norge kan i følge STAMI, rundt tre prosent av kreft blant menn og 0,1 prosent blant kvinner relateres til kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen. Dette omfatter i stor grad lungekreft og mesoteliom. Disse krefttilfellene er utbredt blant sysselsatte i typiske industri- og håndverksyrker (NOA STAMI, 2021). NOAs anslag over andelen yrkesrelatert kreft er for eksempel lavere enn hva WHO og ILO i deres rapport «WHO/ILO joint estimates of the work-related burden of disease and injury, 2000-2016» estimerer. De anslår at yrkesrelatert kreft utgjøre 4 til 20 prosent av alle krefttilfeller i verden, med stor variasjon i ulike befolkningsgrupper. Kreft utgjør over halvparten av yrkesrelaterte dødsfall i vestlige land (ILO, 2021).
Det er skillet mellom krav og standarder i folkehelse og på arbeidsplasser, og man kan stiller spørsmål om hvorfor vi skal være bedre beskyttelse når det gjelder hva vi spiser og miljøet rundt oss på fritiden, enn når det gjelder arbeidet vi gjør. Behovet for beskyttelse kan være like stort på arbeidsplassen som i fritiden. Det er derfor behov for stille strengere krav og ha høyere forventninger til hvordan forholdene på en arbeidsplass skal være. Det bør ikke lenger aksepteres at økonomisk vinning vektlegges fremfor arbeidstakernes helse og at kostnadene med arbeidsrelatert kreft (både direkte og indirekte) må tas av samfunnet eller av de lidende og deres familier. Kostnadene må synliggjøres og pålegges de bedriftene som forårsaker arbeidsrelatert sykdom.
De aller fleste yrkeskrefttilfeller skyldes normale produksjonsprosesser med en bevisst prioritering av profitt fremfor menneskers helse. En effektiv forebygging av yrkesrelatert kreft vil innebære behov for å strengere regulering av arbeidslivet og en innskrenking av arbeidsgivernes rett til å utøve sitt eget skjønn når det gjelder arbeidsorganisering og valg av helseskadelige produksjonsmetoder. Forebygging vil også krever derfor styrking av offentlig kontroll gjennom gjennom Arbeidstilsynet, samt en styrking av kunnskap om sammenhengene mellom arbeid og kreft bland arbeidstakere, tillitsvalgte og HMS og bedriftshelsetjeneste personell. I dette arbeidet ligger det et spesielt ansvar på oss som yrkeshygienikere i å bidra til å beskytte arbeidstakernes helse og synliggjøre helseskadelige forhold i norsk arbeidsliv. Det er på tide med en null versjon i arbeidslivet når det gjelder arbeidsbetinget kreft.
Referanser
Cancer Registry of Norway. (2021). Cancer in Norway 2020 – Cancer incidence, mortality, survival and prevalence in Norway. Oslo: Cancer Registry of Norway. Hentet fra https://www.kreftregisteret.no/globalassets/cancer-in-norway/2020/cin-2020.pdf
cancerprogressreport.org. (2020). AACR CANCER PROGRESS REPORT 2020. Hentet fra http://www.cancerprogressreport.org/
Goodson, W. H., Lowe, L., Carpenter, D. O., Gilbertson, M., Manaf Ali, A., Lopez De Cerain Salsamendi, A., … Hu, Z. (2015). Assessing the carcinogenic potential of low-dose exposures to chemical mixtures in the environment: the challenge ahead. Carcinogenesis, 36(Suppl 1), S254-S296. https://doi.org/10.1093/carcin/bgv039
WHO/ILO (2021). WHO/ILO joint estimates of the work-related burden of disease and injury, 2000-2016 (GLOBAL MONITORING REPORT). World Health Organization and International Labour Organization. Hentet fra https://www.ilo.org/wcmsp5/groups/public/—ed_dialogue/—lab_admin/documents/publication/wcms_819788.pdf
Musu, T. & Vogel, L. (2018). Cancer and work. Understanding occupational cancers and taking action to eliminate them. Brussels: European Trade Union Institute (etui). Hentet fra https://www.etui.org/content/download/35644/354260/file/cancer-EN-WEB.pdf
NOA STAMI. (2021). Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2021. Oslo: Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI),. Hentet fra https://hdl.handle.net/11250/2757495
Schubauer-Berigan, M. K. (2019). Revised Preamble for the IARC Monographs: Modernized and transparent evidence synthesis for cancer hazard identification. Lyon: IARC.
