“Yrkeshygiene.no” har fått midler av NYF til et prosjekt for å se nærmere på hvor gode grenseverdiene våre er. Prosjektet har foreløpig fått tittelen “Hvor god beskyttelse gir norske grenseverdier?”. Målet med prosjektet er å sette fokus på kvaliteten av grenseverdiene i Norge, samt bidra til å øke bevisstheten på manglende kvalitet av disse blant norske yrkeshygienikere. Prosjektet gjennomføres som en registerbasert gjennomgang av grenseverdier, hvor bl.a. norske grenseverdier sammenlignes med hhv. ACGIH, MAK og svenske grenseverdier. I forbindelse med prosjektet har “Yrkeshygiene.no” fått tilgang til arkivene til Arbeidstilsynet.
Et foreløpig resultat fra dette prosjektet er en samling av “Arbeidstilsynets – Administrative normer for forurensninger i arbeidsatmosfæren (1978-2012)” og en artikkel om Takverdier i Yrkeshygienikeren og her i artikkelen “Grenseverdi angitt som takverdi” .
“Grenseverdier utgjør et viktig grunnlag i de risikovurderinger som virksomheten er forpliktet til å gjennomføre, og for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Grenseverdiene er tatt i bruk ved vurdering av arbeidsmiljø-standarden på arbeidsplasser der lufta er forurenset. De benyttes som grunnlag for vurdering av eksponering i forbindelse med kartlegging, målinger og vurderinger av arbeidstakernes eksponering for kjemiske stoffer og forurensninger.” (Arbeidstilsynet)
Hvilke valg vi som yrkeshygienikere gjør i forhold til grenseverdier er kritisk i forhold til hvordan vi kan bidra til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det er derfor viktig å øke bevisstheten rundt grunnlaget for og kvaliteten på grenseverdiene blant norske myndigheter, bedrifter, BHTer og yrkeshygienikere.
Grenseverdier settes ut fra ut fra toksikologiske og medisinske vurderinger, men tekniske og økonomiske hensyn utgjør ofte en betydelig del av grunnlagt. Selv om verdien blir overholdt, er en derfor ikke sikret at det ikke kan oppstå helseskader eller ubehag.
I boka “Verneombudet” (Wergeland og Norberg 2019) er det noen historiske grenseverdier gjengitt (Tabell 1). Tabellen viser at for enkelte stoffer har de vært revidert hyppig og det har vært en betydelig skjerping de siste 50 årene, mens for andre her det ikke vært noen endring. Et eksempel på dette er sjenerende støv. Dette til tross for at dette er en grenseverdi som er mye brukt. Dette indikerer at grenseverdiene gir ulik grad av beskyttelse. Dette er også vist i en gjennomgang av svenske grenseverdier (Hansson, 1998).
Tabell 1: Utvikling av utvalgte grenseverdier 1964-2016.Verdiene er oppgitt i mg/m3 (kilde: Wergeland og Norberg, 2019).
| USA
1964 |
Norge
1973/74 |
Norge 1991 | Norge 2006 | Norge 2012 | Norge 2016 | WHOs «helsebaserte grenser» 1980-1984 | |
| Ammoniakk | 35 | 18 | 18 | 18 | 18 | 11 | |
| Arsin | 0,2 | 0,01 | 0,01 | 0,01 K | 0,01 K | ||
| Bensen | 80 | 80 | 3 | 3 | 3K | 3HK | |
| Bly | 0,15 | 0,15 | 0,05 | 0,05 | 0,05 R | 0,05 R | 0,06/0,03 |
| Fosgen | 0,4 | 0,4 | 0,2 | 0,2 | 0,2 T | 0,2 T | |
| Kadmiumoksid | 0,1 | 0,1 | 0,02 | 0,02 | 0,02 K | 0,02 KT | 0,02 |
| Karbonmonoksid | 55 | 55 | 40 | 29 | 29 | 29 | |
| Nikkel | 1 | 1 | 0,1 | 0,05 | 0,05 KRA | 0,05 KRA | |
| Styren | 420 | 420 | 105 | 105 | 105 M | 105 M | |
| Toluen | 750 | 375 | 150 | 94 | 94 H | 94 H | 375/200 |
| Xylen | 435 | 175 | 108 | 108 H | 108 H | 215 | |
| Karbondisulfid | 60 | 15 | 15 | 15 HR | 15 HR | 10/3 | |
| Trikloreten | 520 | 110 | 50 | 50 K | 50 K | 135 | |
|
Manganrøyk inhalerbar fraksjon respirabel fraksjon |
5 |
1 |
1 |
1,0 0,1 |
1,0 0,1 |
0,3 |
|
| Kvikksølvdamp | 0,05 | 0,05 | 0,05 | 0,02 A | 0,02 A | 0,025 | |
| Klorgass | 3 | 1,5/3 T | 1,5/3 T | 1,5/3 T | 1,5/3 T | 0,75 | |
| Formaldehyd | 3 | 0,6/1,2 T | 0,6/1,2 T | 0,6/1,2 T | 0,6/1,2 T | 0,5 | |
|
Nitrogendioksid (NO2) |
9 | 3,6 | 3,6 | 1,1 | 1,1 | 0,9 | |
| Svoveldioksid | 13 | 5 | 5 | 2 | 2 | 1,3 | |
|
Sjenerende støv, Totalstøv Respirabelt støv |
10 |
10 |
10 5 |
10 5 |
10 5 |
Verdiene er gitt i mg/m3. T står for takverdi, en maksimumsverdi som ikke må overskrides. K, A, R, og H står for risiko for kreft, allergi, reproduksjonsskade (forplantningsskade) og hudopptak. M står for risiko for skade på arvestoffet (mutagenisitet). Grenseverdiene står i forskrift om tiltaks- og grenseverdier
GESTIS har samlet grenseverdier fra ulike land. Oversikten viser ofte en 2-10 gang forskjell mellom ulike nasjonale grenseverdier. Denne forskjellen kan skyldes forhold som; valg av kritisk effekt, vektlegging av tekniske og økonomiske hensyn, dato for revisjon etc. Skal vi som yrkeshygienikere, bidra til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, er det trolig de laveste verdiene av disse verdiene vi bør følge.
Det er i dag ikke mulig ut fra «Forskrift om tiltaks og grenseverdier» å identifisere hva som er ansett som kritisk effekt, eller når grenseverdien sist er revidert med unntak av verdier revidert etter 2000.
I bruk av grenseverdiene er det viktig å sjekke når de sist ble revidert. En kikk på våre grenseverdier viser at 73 % er revidert før 2000 og mangler tilgjengelig dokumentasjon (Tabell 2). Et tilsvarende bilde ser vi i forhold til de stoffer som har en takverdi. En gjennomgang av disse viser at nesten halvparten av disse ikke har vært endret siden 1978.
Tabell 2: Oversikt type og angivelse av revisjonsår for grenseverdier for kjemikalier i Forskrift om tiltaks- og grenseverdier (2013) (sist endret 02.07.2020) (n=679, NB! Enkelte stoffer kan være oppført med mer en enn “grenseverdi”).
| Type grenseverdi | Har ikke oppgitt revisjons år | Har revisjonsår (>= 2000) |
| Fullskift | 463 | 124 |
| Korttid (S) | 48 | |
| Takverdi (T) | 33 | 10 |
| Mangler | 1 | 1 |
Det er også viktig å vite hvilke effekter grenseverdien er vurdert i forhold til og bakgrunnen for denne. For takverdier er det i tillegg viktig hvilken referansetid som skal anvendes.
Egne referanser
For få og for dårlig røktet – bekymringsmelding angående grenseverdier
Referanser
ACGIH. (2019). TLVs and BEIs : threshold limit values for chemical substances and physical agents & biological exposure indices.
Arbeidstilsynet. Grenseverdier for kjemisk eksponering. Hentet 9.12.2020 fra https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/grenseverdier-for-kjemisk-pavirking/
DFG. (2020). MAK- und BAT-Werte-Liste 2020 (Maximale Arbeitsplatzkonzentrationen und Biologische Arbeitsstofftoleranzwerte). Deutsche Forschungsgemeinschaft. Hentet fra https://series.publisso.de/sites/default/files/documents/series/mak/lmbv/Vol2020/Iss1/Doc001/mbwl_2020_deu.pdf
Forskrift om tiltaks- og grenseverdier (2013). Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer Hentet 9.12.2020 fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1358?q=tiltaks%20og%20grenseverdier
Wergeland E. og Norberg, P. 2019. Verneombudet. 4. utgave. Gyldendal
