Manglende kjemikaliestyring koster norsk industri og samfunn milliarder

Av Hans Thore Smedbold

Norsk industri og samfunn taper milliarder i året på grunn av skade på helse og miljø, og økte kostnader knyttet til anskaffelse, håndtering, risikovurdering og lagring av kjemikaliene som følge av manglende styring og kontroll. En bedret kjemikaliestyring vil således være lønnsomt for både norsk industri, enkelt personer og samfunn.

Kjemikaliekostnadene kan grovt deles i tre; Anskaffelseskostnader (innkjøpspris, samt kostnad med kontrakt og logistikk), Styringskostnader (kostnader til godkjenning av kjemikalier, risikovurdering (inkl. vedlikehold av stoffkartotek og kvalitetssikring av sikkerhetsdatablader, eliminasjon og substitusjon m.m.), kjemikalierevisjoner, opplæring, tekniske barrierer, verneutstyr, overvåking av eksponering og avfallshåndtering m.m., samt kostnader knyttet til skade på helse og miljø som følge av manglende styring og kontroll.

De to første kostnadselementene vil direkte påvirke selskapenes kostnader, mens kostnader knyttet til skade på helse og miljø i liten grad blir tilbakeført til de ansvarlige selskapene. Dette er kostnader som hovedsakelig tas av den enkelte ansatte gjennom redusert helse, eller av samfunnet gjennom økte helse- og trygdekostnader og skade på naturen. SINTEF har på oppdrag fra Arbeidstilsynet estimert at kostnaden knyttet til arbeidsrelaterte sykdommer som skyldes kjemikalieeksponering i landbaserte virksomheter er i størrelsesorden 6,5 milliarder pr år (1).

Lite offisiell statistikk finnes på antall kjemikalier som landbaserte virksomheter benytter. Gode data finnes imidlertid fra Petroleumsnæringen, hvor det siden 2004 årlig har blitt rapportert inn antall kjemikalier som benyttes på faste og flyttbare installasjoner, og fra 2009 antall kjemikalier som benyttes på landanlegg (raffineri og gass prosesseringsanlegg) (se Tabell 1 og Figur 1). Det totale antall produkter innrapportert var i 2015 nesten 49 000 fordelt på 90 installasjoner og anlegg. Det er ikke mulig å si noe ut fra RNNP materialet om hvor mange unike kjemiske produkter dette reflekterer. Tall fra Fellesdatabase samarbeidet, som omfatter mange av de største aktørene, kan tyde på at antall unike produkter i denne bransjen kan ligger rundt 15-16 000.

Tabell 1: Antall kjemikalier rapportert benyttet i norsk olje og gass virksomhet 2015 (kilde: RNNP 2015 (2))

RNNP dataene viser at det er store variasjoner mellom ulike installasjoner. Det er rimelig å anta at noe av denne variasjonen kan skyldes naturlige forhold knyttet til behov / kompleksitet av installasjonene, men dette kan alene ikke forklare disse store variasjonene. Det er imidlertid mest trolig at hovedforklaringen ligger i forskjeller i grad av styring av kjemikaliebruken mellom de ulike installasjon / anleggene. Noe kan også skyldes forskjeller i rapporteringspraksis mellom installasjoner / selskap.

Trend for kjemikaliespekterets fareprofil for installasjon og anleggene viser en negativ utvikling (Figur 1). Dette gjelder både total antall kjemikalier, kjemikalier med helsefareklassifisering og kjemikalier med høyt farepotensial. I 2015 ble det kun rapportert inn 588 substitusjoner med helserisikogevinst, 342 på produksjonsinnretninger, 206 på flyttbare innretninger og kun 44 på landanlegg. Hovedtyngden av substitusjoner var uført på sju av de 44 produksjonsinnretninger, og på ni av de 38 flyttbare innretningene. Dette er et veldig lite antall sett i forhold til at det høye antall kjemiske produkter som håndteres og styrker antagelsen om manglende fokus og styring av kjemikaliebruken.

Figur 1: Gjennomsnittlig antall kjemikalier pr innretning (2004-2015) (kilde: RNNP 2015 (2))

Hvis vi antar at et normal antall kjemikalier burde ligget litt under gjennomsnittet for hver av de ulike typer innretninger (hhv. 500 for produksjonsinnretning og landanlegg og 350 for flyttbare innretninger) medfører dette at det brukes ca. 10 000 ekstra kjemikalier på disse innretningene. Hver av disse kjemikaliene medfører økte kostnader knyttet til administrasjon av innkjøpsavtaler, bestilling, logistikk og lagerhold, i tillegg til ekstra arbeid knytte til styring og kontroll med bruken av kjemikaliene.

Hvis vi er forsiktige og antar at dette medfører 5 timer ekstraarbeid pr kjemikalie for disse installasjonene vil dette medføre en samlet ekstra kostnad på 75 millioner (effektiv timekostnad på 1 500). En del av dette vil være en årlig gjentagende kost, slik at selskapenes økte administrative kostnader vil være betydelig større over tid. I tillegg kommer ekstra innkjøpskostnader, samt samfunnsmessige kostnader knyttet til skadelig eksponering av ansatte eller miljø på grunn av manglende kontroll med bruk av kjemikaliene.

Petroleumsvirksomheten utgjør den delen av norsk industri med best styring på kjemikaliene og med de mest kompetente ansatt, det er derfor ikke urimelig å anta at situasjonen vil være langt verre i landbasert virksomhet.

Arbeidstilsynet har gjennomført tilsyn med hvorvidt landbaserte virksomheter har tilstrekkelig oversikt over hvilke kjemikalier de benytter og deres stoffkartotek er opptatt. Over halvparten av virksomhetene hadde alvorlige mangler. Skremmende var at over 60% av sikkerhetsdatabladene Arbeidstilsynet kontrollerte hadde alvorlige avvik. To av hjørnestenene i forhold til å sørge for sikker bruk av kjemikalier ser derfor ikke ut til å fungere.

Dette er en alvorlig situasjons som skyldes manglende kvalitetskontroll og bruk av kompetanse hos kjemikalieleverandørene og uansvarlig omgang med kjemikalier i selskapene. Med den enkelte arbeidstaker og samfunnet som de store taperne.

Det trenger ikke være slik. Det er gode metoder for kontroll og vurdering av eksponering (se Yrkeshygiene.no). I tillegg har Norsk Yrkeshygienisk Forening over 350 medlemmer som kan hjelpe virksomhetene med å sikre nødvendig kontroll og styring. De kan for eksempel bistå med:

  • Etablere tilstrekkelig rutiner og systemer rundt innkjøp og godkjenning av kjemikalier
  • Kvalitetssikre innholdet i sikkerhetsdatabladene
  • Utarbeidet informasjonsdatablader for prosess eksponering
  • Bistå i virksomhetenes substitusjonsarbeid, samt i å redusere bruken av produkter med samme funksjon
  • Implementere verktøy for stoffkartotek, kjemikaliestyring og risikovurdering
  • Kjemikalieadministrasjon, samt bistand i oppbygging og vedlikehold av stoffkartotek
  • Bistå selskapene i deres risikovurderinger
  • Gjennomføre kjemikalierevisjoner
  • Tilsyn med underleverandører inklusive avfallsmottakere
  • Eksponeringsovervåkning
  • Opplæring
  • Utarbeidelse av krav til verneutstyrs bruk / verneinstruks etc.

Referanser

1) Hem, K. G., Dahl, Ø., Rohde, T. & Øren, A. (2016). Kostnader ved arbeidsrelaterte sykdommer og skader. Trondheim: SINTEF Teknologi og samfunn. Hentet fra https://www.sintef.no/globalassets/sintef-teknologi-og-samfunn/rapporter-sintef-ts/rapport-a27430-kostnader-ved-arbeidsrelaterte-sykdmmer-og-skader.pdf

2) Petroleumstilsynet. (2016). Risikonivå i petroleumsvirksomheten. Hovedrapport, utviklingstrekk 2015, norsk sokkel. Hentet fra https://www.ptil.no/contentassets/81e8f1e29b264702a80a84eb25d392bc/rnnp-2015—hovedrapport.pdf

Legg igjen en kommentar