Hvorfor trenger vi APF?
Når vi velger åndedrettsvern i en risikovurdering, trenger vi et tall som er egnet til praktisk dimensjonering. Målinger og laboratorietester kan vise svært varierende beskyttelse, men i virksomheten må vi kunne svare på et enkelt spørsmål: Hvilket minimumsnivå av beskyttelse kan vi forvente når åndedrettsvernet brukes riktig – som del av et fungerende program for bruk av åndedrettsvern?
Det er dette APF (Assigned Protection Factor / tildelt beskyttelsesfaktor) forsøker å uttrykke: en konservativ, praktisk beskyttelsesdaktor som kan legges til grunn ved valg av åndedrettsvern, gitt at arbeidsgiver har etablert et helhetlig program for bruk av åndedrettsvern som inkluderer opplæring, vedlikehold, korrekt bruk osv.
Begrepsavklaring: NPF, APF og målte beskyttelsesfaktorer
I praksis blandes flere “beskyttelsesfaktorer” ofte sammen. Det skaper lett misforståelser.
Nominell beskyttelsesfaktor (NPF)
NPF er knyttet til produktstandarder og laboratorietesting. For filtrerende masker kan NPF ofte forstås som “teoretisk faktor” basert på krav til total innlekkasje eller lekkasjeprosent i standardiserte tester. NPF sier lite om variasjon mellom personer, bruksmåte og vedlikehold i arbeidshverdagen.
Tildelt beskyttelsesfaktor (APF)
APF er en forvaltningsmessig/veiledningsmessig faktor (utarbeidet av myndigheter eller anerkjente fagmiljøer) som representerer et rimelig anslag av minimum forventet beskyttelse i praksis, under forutsetning av riktig bruk og et fungerende åndedrettsvernprogram. APF er derfor normalt lavere enn NPF.
Eksempler på vurdering av APF:
• OSHA https://www.osha.gov/sites/default/files/publications/3352-APF-respirators.pdf
• HSE https://www.hse.gov.uk/pubns/books/hsg53.htm
Utviklingen av Assigned Protection Factors (APFs) i USA har tatt over 40 år, og kulminerte med Occupational Safety and Health Administration (OSHA) APF-er som ble utgitt i 2009. OSHAs APFer er basert på vurdering av ulike typer åndedrettsvern og utførte arbeidsplass studier av beskyttelsesfaktorer. I Europa er prosessen sterkt påvirket av vurdering av «Total Inward Leakage»-resultater, og samme type åndedrettsvern kan ha forskjellige APF-er basert på filtertype. I tillegg kan APF-ene variere ganske betydelig fra land til land, selv om de er basert på de samme nominelle beskyttelsesfaktorene. ISO-standarder for åndedrettsvern har introdusert et nytt konsept kalt beskyttelsesnivåer som ikke tar hensyn til typen åndedrettsvern og kun er basert på laboratorietesting.
Målt beskyttelsesfaktor (PF/WPF/SWPF)
Når man måler konsentrasjon utenfor og innenfor åndedrettsvernet i arbeidssituasjon, får man et “målt forholdstall” (for eksempel utenfor/innenfor). Dette “målte forholdstallet” omtales i faglitteraturen på forskjellig vis:
- Protection factor (PF) – generelt uttrykk for forholdet utenfor/innenfor ved en konkret måling.
- Workplace protection factor (WPF) – målt under reelle arbeidsforhold, med representativt arbeid.
- Simulated workplace protection factor (SWPF) – målt under standardiserte, men arbeidslignende forhold.
Viktig poeng: En enkelt målt PF kan bli høyere enn både APF og NPF, men det betyr ikke automatisk at åndedrettsvernet “egentlig har” denne beskyttelsen. Det betyr først og fremst at man må forstå målesituasjonen og usikkerheten.
Hvordan brukes APF i risikovurdering?
APF brukes typisk til å vurdere om åndedrettsvernet kan gi tilstrekkelig reduksjon av eksponeringen.
En praktisk måte å uttrykke dette på er:
Anbefalt beskyttelsesfaktor ≈ (forventet/høyeste relevant luftkonsentrasjon) / (relevant grenseverdi)
Der “relevant grenseverdi” må velges ut fra hvilken helserisiko man vurderer (se neste avsnitt). I noen regelverk brukes også begrepet “maksimal brukskonsentrasjon”.
Hvilken grenseverdi skal du sammenligne med – fullskift, korttid eller takverdi?
Her oppstår ofte kjernen i forvirringen, og scenarioet du beskriver er et godt eksempel.
- Fullskift 8-timers grenseverdi (TWA-8h) er laget for å vurdere risiko ved gjennomsnittseksponering over arbeidsdagen.
- Korttidsgrenseverdi (typisk 15 min) er relevant når kortvarige topper kan gi akutte effekter eller bidra vesentlig til risiko.
- Takverdi er relevant når effekter kan oppstå ved svært kort eksponering og man må unngå overskridelser i praksis.
Dersom stoffet ikke har egen korttidsverdi, finnes det i norsk praksis en tommelfingerregel for hvor mye en 15-minutters verdi kan overskride 8-timers grenseverdi, forutsatt at 8-timers gjennomsnittet holdes under grenseverdien.
Praktisk konsekvens: Ved prosesser med tydelige topper (for eksempel spraying, avblåsing, åpning av smelteovner, varmtarbeid / sveising), kan det være faglig riktig å gjøre to vurderinger:
- En vurdering mot fullskift (TWA-8h) (langtid), og
- En vurdering mot korttid (STEL) /takverdi (akutt/topper).
Når målt beskyttelsesfaktor blir “for høy”: Hvorfor kan det skje?
Det er flere realistiske forklaringer på at en beregnet PF (utenfor/innenfor) blir svært høy, tilsynelatende mye høyere enn NPF og APF. Her er nevnt noen:
1. Tidsskjevhet og ikke-sammenlignbare måleperioder.
Hvis “utenfor”-målingen fanger en kort, ekstrem topp, mens “innenfor”-målingen er et gjennomsnitt eller har tidsforsinkelse, kan forholdstallet blåses opp.
2. Måleusikkerhet og deteksjonsgrenser.
Når “innenfor”-målingen ligger nær metodens deteksjons- /kvantifiseringsgrense (LOD/LOQ), kan en liten absolutt feil gi svært stor relativ feil. Da blir PF lett kunstig høy.
3. Plassering av prøvetaking.
Små forskjeller i prøvetakingspunkt kan gi store forskjeller i aerosol-/gasskonsentrasjon, særlig ved sprøyting og i avtrekkssoner. “Utenfor” kan være mer forurenset enn det operatøren faktisk puster i, eller “innenfor” kan ligge i en strøm av renere luft enn det som faktisk inhaleres.
4. Prosess-/ventilasjonsforhold som gjør at åndedrettsvernet faktisk fungerer svært godt akkurat da.
For eksempel høy og stabil lufttilførsel til slange/hjelm, riktig posisjonering i avtrekk, lite bevegelse, og “gunstig” turbulens. Dette kan gi reelt høy beskyttelse, men det sier lite om hva som skjer neste gang.
5. Lekkasjemekanismene som APF “tar høyde for” er fraværende i akkurat denne situasjonen.
APF er konservativ nettopp fordi den skal dekke en hvis variasjon mellom personer, bevegelser, dårlig vedlikehold, feil på slanger/tilførsel, av- og påtaking, ansiktshår (for tette masker), osv.
Tolkning:
En “ekstremt høy” målt PF bør normalt tolkes som et signal om at man må kvalitetssikre måleoppsett og representativitet, ikke som et bevis på at man kan “oppgradere” beskyttelsesfaktoren som er brukt i risikovurderingen.
Eksempel: Cr(VI) ved kromplatering (forkromming) – når tallene spriker
Scenario
- Målt konsentrasjon utenfor åndedrettsvern: 3 mg/m³
- Målt konsentrasjon innenfor åndedrettsvern: 0,0001 mg/m³
- Beregnet PF: 3 / 0,0001 = 30 000
1) Sammenligning mot 8-timers grenseverdi (TWA-8h)
Grenseverdi for Cr(VI) (beregnet som Cr(VI)) er i Norge svært lav (0,001 mg/m³). Dersom 3 mg/m³ faktisk var representativt for arbeidsdagen, ville nødvendig “anbefalt beskyttelsesfaktor” bli:
Anbefalt minimum beskyttelsesfaktor ≈ 3 / 0,001 = 3000
Dette tilsier at man enten må ha et åndedrettsvern med svært høy praktisk beskyttelse, eller – oftere – at man må forbedre prosess og ventilasjon slik at “utenfor”-konsentrasjonen blir dramatisk lavere før man i det hele tatt diskuterer åndedrettsvern som barriere.
2) Sammenligning mot korttid (topper/akutt)
Hvis 3 mg/m³ er en kort topp knyttet til testobjekt/spraying, er det mer relevant å stille et korttidsspørsmål: Er toppen en akutt fare, og er kontrollen av prosessen god nok?
Med Arbeidstilsynets tommelfingerregel for korttidseksponering ved svært lave grenseverdier kan en 15-minutters konsentrasjon i perioder ligge høyere enn 8-timers grenseverdi, forutsatt at 8-timers gjennomsnittet holdes under. I dette tilfellet vil et korttidsnivå fortsatt være svært lavt (i størrelsesorden noen tusendeler mg/m³). Da vil 3 mg/m³ fremstå som et tydelig signal om at:
- enten foregår en aktivitet som skaper en uakseptabel topp,
- eller avtrekk/lakkboks/prosessinnkapsling ikke fungerer slik man tror,
- eller målingen utenfor ikke er representativ for pustesonen ved normal drift.
3) Hvorfor kan PF bli mye høyere enn NPF/APF?
Her er tre sannsynlige forklaringer som ofte dominerer i slike case:
- “Innenfor”-målingen ligger nær deteksjonsgrense eller er tatt i en svært ren luftstrøm fra tilført luft, slik at små målefeil gir enorme PF.
- “Utenfor”-målingen har fanget en kort, ekstrem topp (f.eks. overdreven spraying på testobjekt) som ikke er representativ for normal eksponering.
- Målepunktene (og/eller tidsoppløsningen) gjør at utenfor/innenfor ikke er direkte sammenlignbare.
Praktisk anbefaling i en slik situasjon
Når beregnet PF blir “uvirkelig høy” (og samtidig utenfor-konsentrasjonen er ekstrem i forhold til grenseverdi), er det ofte klokt å gjøre følgende før man endrer valg av åndedrettsvern:
- Kvalitetssikre måleopplegg: samtidighet, tidoppløsning, metode-LOD/LOQ, prøvetakingspunkt og kalibrering.
- Kartlegg om toppen skyldes avvik (testobjekt, arbeidsmåte, feil bruk av sprøyteutstyr).
- Test og dokumenter ventilasjon/innkapsling (avtrekkshastighet, lekkasjepunkter, arbeidsstilling).
- Vurder om arbeidsoperasjonen må endres eller innkapsles bedre før åndedrettsvern diskuteres som “hovedtiltak”.
- Dersom det fortsatt er behov for åndedrettsvern ved topper, vurder å velge løsning som gir mer robust praktisk beskyttelse i aktuell arbeidsform, og som passer med programkravene (opplæring, vedlikehold, kontroll av lufttilførsel, osv.).
Les også
- Program for bruk av åndedrettsvern
- Begrensninger i brukstid av åndedrettsvern
- Beregning av brukstid for gass- og dampfiltre
- Vurdering av eksponering som avviker fra referanseperioden
- Beskyttelsesfaktorer for åndedrettsvern
Kilder
Arbeidstilsynet. (2021). Seksverdige kromforbindelser (beregnet som Cr(VI)) – grunnlagsdokument for fastsettelse av grenseverdi (grunnlagsdokument). Arbeidstilsynet. https://www.arbeidstilsynet.no/globalassets/tema/kjemikalier/grunnlagsdokumenter-for-grenseverdier-for-kjemikalier/k/seksverdige-kromforbindelser-grunnlagsdokument-2021.pdf
Arbeidstilsynet. (u.å.). Grenseverdier for kjemisk eksponering (nettside). Arbeidstilsynet. https://www.arbeidstilsynet.no/risikofylt-arbeid/kjemikalier/grenseverdier-for-kjemisk-pavirking/
Arbeidstilsynet. (u.å.). Åndedrettsvern (nettside). Arbeidstilsynet. https://www.arbeidstilsynet.no/risikofylt-arbeid/personlig-verneutstyr/andedrettsvern
Connell, S., & Lynch, S. (2023). Demystifying APFs for RPE: Attempting the impossible. Journal of the International Society for Respiratory Protection, 40(2), 15–21. https://www.isrp.com/~documents/the-isrp-journal/journal-public-abstracts/demystifying-apfs-for-rpe-attempting-the-impossible-vol-40-no-2-2023
Health and Safety Executive. (2013). Respiratory protective equipment at work: A practical guide (HSG53, 4th ed.). HSE Books. https://www.hse.gov.uk/pubns/priced/hsg53.pdf
Norsk Standard. (2001). NS-EN 13274-1:2001 Respiratory protective devices — Methods of test — Part 1: Determination of inward leakage and total inward leakage. SN.
Norsk Standard. (2019). NS-EN 13274-2:2019 Respiratory protective devices — Methods of test — Part 2: Practical performance tests. SN.
Norsk Standard. (2001). NS-EN 13274-3:2001 Respiratory protective devices — Methods of test — Part 3: Determination of breathing resistance. SN.
Norsk Standard. (2020). NS-EN 13274-4:2020 Respiratory protective devices — Methods of test — Part 4: Flame test. SN.
Norsk Standard. (2001). NS-EN 13274-5:2001 Respiratory protective devices — Methods of test — Part 5: Climatic conditions. SN.
Norsk Standard. (2001). NS-EN 13274-6:2001 Respiratory protective devices — Methods of test — Part 6: Determination of carbon dioxide content of the inhalation air. SN.
Norsk Standard. (2019). NS-EN 13274-7:2019 Respiratory protective devices — Methods of test — Part 7: Determination of particle filter penetration. SN.
Norsk Standard. (2002). NS-EN 13274-8:2002 Respiratory protective devices — Methods of test — Part 8: Determination of dolomite dust clogging. SN.
Occupational Safety and Health Administration. (2006). Assigned protection factors; Final rule (Federal Register, 71, 50121–50192). U.S. Department of Labor. https://www.osha.gov/laws-regs/federalregister/2006-08-24
Occupational Safety and Health Administration. (2009). Assigned protection factors for the revised respiratory protection standard (OSHA Publication 3352-02). U.S. Department of Labor. https://www.osha.gov/sites/default/files/publications/3352-APF-respirators.pdf
Deutsche Gesetzliche Unfallversicherung. (2021). DGUV Regel 112-190: Benutzung von Atemschutzgeräten. DGUV. https://publikationen.dguv.de/widgets/pdf/download/article/1011%7CDGUV-Regel112-190_Benutzung-von-Atemschutzgeraeten_Download.pdf
Andre internasjonale standarder:
International Organization for Standardization. (2021). ISO 17420-1:2021 Respiratory protective devices — Performance requirements — Part 1: General. ISO.
International Organization for Standardization. (2017). ISO 16975-3:2017 Respiratory protective devices — Selection, use and maintenance — Part 3: Fit-testing procedures. ISO.
International Organization for Standardization. (2020). ISO 16972:2020 Respiratory protective devices — Vocabulary and graphical symbols. ISO.
International Organization for Standardization. (2016). ISO/TS 16973:2016 Respiratory protective devices — Classification for respiratory protective device (RPD), excluding RPD for underwater application. ISO.
International Organization for Standardization. (2016). ISO/TS 16975-1:2016 Respiratory protective devices — Selection, use and maintenance — Part 1: Establishing and implementing a respiratory protective device programme. ISO.
International Organization for Standardization. (2016). ISO/TS 16975-2:2016 Respiratory protective devices — Selection, use and maintenance — Part 2: Condensed guidance to establishing and implementing a respiratory protective device programme. ISO.
