Ny veiledning fra Arbeidstilsynet om målinger av sveiserøyk: Hva er bra – og hva bør bli tydeligere?

Arbeidstilsynet har utgitt en veiledning for målinger av sveiserøyk. Veiledningen er et viktig steg for å løfte kvaliteten på kartlegging og vurdering av sveiserøykeksponering, og den treffer godt på flere nøkkelområder: behovet for yrkeshygienisk kompetanse, riktig fraksjon ved prøvetaking, kombinasjon med grunnstoffanalyse, vurdering av ozon/NO_x ved lysbueprosesser og dialog med akkrediterte laboratorier. Samtidig er det rom for presiseringer som vil styrke samsvar med moderne standarder og feltpraksis – særlig når sveising skjer med visir eller annen hodedel som vifteassistert åndedrettsvern eller trykkluft.

Det kan av og til være vanskelig å vite hvem som står bak og mener hva. Understreker derfor at alle meninger i denne kommentar artikkelen står for min egen regning.

Denne veiledningen er god ved at den

• slår fast at arbeidsgiver må bruke yrkeshygienisk kompetanse til planlegging, måling og tolkning,
• peker på riktig fraksjon ved prøvetaking (respirabel/inhalerbar) og at sliping må avklares,
• krever grunnstoffanalyse for stoffspesifikk vurdering, og
• løfter gassmålinger (ozon og nitrøse gasser) når det er relevant.

Behov for presiseringer og anbefalinger

For å sikre ensartet praksis og etterrettelig dokumentasjon oppfordres Arbeidstilsynet til å videreutvikle og klargjøre veiledningen videre. Arbeidstilsynet bør også være tydeligere på at:

• Inntil tiltak er gjennomført og karlegging dokumenterer at grenseverdier overholdes med nødvendig margin, må egnet åndedrettsvern brukes og bruk følges opp.
• Nyansere beskrivelsen av slipestøv. Denne typen støv beskrives å gi støv med partikkelstørrelse i området 50-100 mikrometer (my). Ber om at dette nyanseres, da sliping også kan gi respirabelt støv, både fra slipeprosessen og fra bindemiddelet i slipeskiven.

Arbeidstilsynet anbefales å ta inn i veiledningen følgende:

1) Måleformål og prøvetakingsposisjon ved bruk av hodedel

Gjør eksplisitt forskjell på:

• Samsvar mot grenseverdi / regelverk: personbåren prøvetaking i pustesonen utenfor åndedrettsvernet og hodedel.
• Helsebasert kartlegging (reell innåndet dose/beskyttelsesfaktor): vurdering og prøvetaking av eksponering under hodedel (i visir/hette).

Når hodedel brukes, er «pustesonen» området under hodedelen. Beskriv alternativ plassering (maks. ~30 cm fra munn/nese) når prøvetaking under-hodedel-måling ikke lar seg gjøre, med krav om begrunnelse, fotodokumentasjon og eventuelt parallellprøve i randsone. Vurder også å ta inn henvisning til biologisk monitorering (blod- og urinprøver) når prøvetaking under hodedel ikke er mulig.

Når hodedel er kombinert med motorassistert/friskluft åndedrettsvern skal prøvetaking utføres utenfor hodedel. Når prøvetaking skal utføres innenfor hodedel må laboratoriet sende med passende utstyr tilpasset sveiseaktiviteten og beskrivelse av hvordan dette skal gjøres i praksis. Ved lang prøvetakingstid vil visir bli tatt på og av flere ganger og det må tas hensyn til at prøvetaker skal være i pustesonen hele tiden.

2) Fraksjoner, definisjoner og prøvetakervalg (forklart bedre)

Formålet avgjør fraksjon og prøvetaker. «Fraksjonene» følger standardiserte konvensjoner (ISO 7708/EN 481): inhalerbar (det som kan inhaleres via nese/munn), torakal (når ned til luftrør/bronki) og respirabel (når alveolene). Dette har direkte konsekvenser for valg av prøvetaker og tolkning. En tredelt 25 mm kassett kan være plassmessig enkel under visir ved «ren» sveiserøyk, men gir ikke korrekt samsvarsmåling mot inhalerbare grenseverdier; bruk derfor egnet inhalerbar prøvetaker. Antagelsen av «ren» sveiserøyk er sjelden tilfelle og bør dokumenteres.  Vurder om bruk av mini sampler (13 mm, 0,750 l/min) skal tas inn i veiledningen.

3) Sveising + sliping: bruk «to-kanals» strategi

Når sliping utgjør en del av arbeidet, anbefales parallell personbåren prøvetaking med både respirabel og inhalerbar prøvetaker. Arbeidstilsynet oppfordres til å gi en enkel beslutningsregel i veiledningen for når slik parallell prøvetaking er påkrevd.

4) «Sveiserøyk (uspesifisert)» og fraksjon – unngå tvil

Presiser hvilken fraksjon målingen skal representere når man sammenligner mot «sveiserøyk (uspesifisert)», og hvordan dette styrer prøvetakervalget. Stoffspesifikk analyse (Mn, Ni, Cr m.fl.) kan ikke erstattes av «uspesifisert» prøvetaking alene.

5) Cr(VI): når, hvordan og håndtering

Legg inn minimumskrav for prøvehåndtering: egnet (alkalisk impregnert) filter, skjerming mot lys/fukt, hurtig transport, oppgitt analysemetode og deteksjonsgrense (LOD/LOQ). Oppgi en tydelig beslutningsregel for når Cr(VI)-prøve er påkrevd.

6) Ozon og nitrøse gasser: fra «vurder» til «gjør slik når…»

Utløsningskriterier: mål O₃ ved TIG/MIG/plasma på aluminium/rustfritt, høye UV-nivåer eller trange rom; vurder NO/NO₂ ved de fleste lysbueprosesser, særlig ved svak ventilasjon. Loggfør prosessparametre (strøm, gass, materiale).

7) Målestrategi etter NS-EN 689 – antall prøver, SEGer og beslutningsregler

Knytt veiledningen til NS-EN 689: identifisering av SEGer, antall prøver i forenklet og detaljert vurdering, fullskift/korttid, variasjon og beslutningsregler.

8) Prøvetakingsstrategi når stoff har flere grenseverdier (TWA/STEL; inhalerbar/respirabel)

Inkluder henvisning til innledende vurderingen, hvor kritisk referansetid (fullskift (TWA) og korttid (STEL)), størrelsesfraksjon (inhalerbar/respirabel), og hvilke stoffer/metaller som er beslutningsdrivende (kritiske), identifiseres. Strategien bør deretter dekke referansetidene og fraksjonene som er relevante:

• Fullskiftprøve(r) for samsvar med fullskifskiftsgrenseverdi.
• Målrettede korttidsprøver (typisk 15 min) rundt de mest eksponerende operasjonene for samsvar med kortidsgrenseverdier.
• Ved parallelle fraksjonsgrenser gjennomfør to-kanal prøvetaking eller separate runder for inhalerbar og respirabel.
• Rapporter tydelig hvilken fraksjon og referansetid hver måling representerer, med usikkerhet.

9) Kvalitetssikring og rapporteringskrav

Innfør et fast punktsett for kvalitetssikring: kalibrering/flow før/etter, felt- og transport blindfilter, filtertype/forbehandling, pumpe-ID, hodedeltype/beskyttelsesfaktor (APF), prosess- og ventilasjonsbeskrivelse og fotodokumentasjon av prøvetakerplassering. Oppgi rapportminimum for måleusikkerhet (EN 482-prinsipper).

10) Avviksscenarier under visir – og hvordan fange dem

Eksempler på høy eksponering inne i visir ved delvis åpent visir, lekkasje i maske /slanger / vifte/defekt filter, sterke motstrømmer eller lukkede rom. Still krav om observasjon og loggføring av slike avvik i felt, og vurder parallellprøve i randsone. Dokumenter rutiner for vedlikehold og kvalitetssikring av åndedrettsvern.

Modenhet × omfang – velg riktig kartleggings- og tilsynsløp

Matrisen under er et forslag til et praktisk verktøy for å tilpasse kartleggings- og tilsynsløp til risikobildet basert på omfang av sveising og modenhet av virksomheten.  Dette kan hjelpe både virksomheter og tilsyn med å prioritere riktig når ressursene er begrensede, og med å eskalere fra enkle verifikasjonsmålinger til planlagte måleprogrammer etter hvert som kompleksitet og eksponeringsmengde øker.

• Lav modenhet / lavt omfang: innledende vurdering eventuelt støttet av enkle personbårne målinger i pustesonen, lavterskeltiltak (punktavsug, åndedrettsvern), enkel rapportmal – fokuser på å bygg kompetanse.
• Lav modenhet / høyt omfang: prioriter tekniske tiltak (effektiv punktavsug/romventilasjon), oppgavebaserte korttidsprøver + fullskift, tett oppfølging av åndedrettsvern (RPE) / tilskrivbar beskyttelsesfaktor (APF), rask lukking av avvik.
• Høy modenhet / lavt omfang: verifiserende målinger under hodedel ved representative jobber, periodisk revisjon og dokumentert beslutningsgrunnlag for åndedrettsvern.
• Høy modenhet / høyt omfang: planlagte måleprogrammer (fullskift + korttid), kvalitetssikring, randsone/områdekartlegging og systematisk bruk av data i eksponeringsregister.

Anbefalinger

Anbefalingene nedenfor kan løftes rett inn i oppdragsbeskrivelser, prosedyrer og tilsynsbrev. For alle aktører gjelder et føre-var-prinsipp: bruk egnet åndedrettsvern med tilstrekkelig beskyttelse (APF) inntil kartlegginger / måledata og organisatorisk/teknisk kontroll dokumenterer at dette ikke lenger er nødvendig.

Til bedriftshelsetjenesten (BHT)

• Prioriter prøvetaking i pustesonen under hodedel når praktisk mulig; dokumenter avvik (≤ ~30 cm fra munn/nese) med foto/skisse og begrunnelse. Laboratoriet må utforderes til å legger ved utstyr som kan gjøre prøvetaking under hodedel mulig.
• Velg fraksjon etter formål: inhalerbar prøvetaker for inhalerbar samsvarsvurdering; syklon for respirabel problemstilling; vurder «to-kanals» måling ved sliping.
• Minimum analysesett: Mn (inhalerbar ± respirabel), Cr(VI) ved behov, Ni; i tillegg O₃ og NO/NO₂ ved relevante prosesser; vurder CO i lukkede rom.
• Kombiner fullskift med korttidsprøver ved høyemitterende operasjoner; vurder parallell randsone målinger når mange kilder er aktive.
• Loggfør systematisk: arbeidsstilling, visirbruk (åpent/lukket), type åndedrettsvern med tilstrekkelig beskyttelse (APF), ventilasjon/avsug og eventuelle lekkasjer/avvik.

Til Arbeidstilsynet (og Havindustritilsynet)

• Gjør «under hodedel»-prinsippet eksplisitt, og beskriv alternativ plassering og dokumentasjonskrav når dette ikke lar seg gjøre.
• Presiser minimum analysepanel og gasspakke, og at «uspesifisert sveiserøyk» ikke er tilstrekkelig alene for helserisikovurdering.
• Knyt veiledningen eksplisitt til NS-EN 689/EN 482 for strategi og usikkerhet, og til ytelsesstandarder for prøvetakere.
• Avklar fraksjon for «sveiserøyk (uspesifisert)» i samsvarsvurdering, eller gi en tydelig tolkning som styrer prøvetakervalget.
• Ta inn i veiledningen forbehold om kvalitet på norske grenseverdier og en oppfordring om å bruke oppdaterte og dokumenterte internasjonale grenseverdier når norske er eldre enn 2000.

Videre lesning (utvalg)

• Arbeidstilsynet. (2025a). Målinger av sveiserøyk. Arbeidstilsynet. Hentet 08.08.2025 fra https://www.arbeidstilsynet.no/risikofylt-arbeid/kjemikalier/metoder-for-maling-av-forurensninger-i-arbeidsatmosfaren/malinger-av-sveiseroyk/
• Arbeidstilsynet. (2025b). Varmt arbeid. Arbeidstilsynet. Hentet 08.08.2025 fra https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/varmt-arbeid/
• Forskrift om tiltaks- og grenseverdier. (2024). Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet, samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer. Arbeids- og sosialdepartementet. Arbeidstilsynet. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1358
• Samarbeid for Sikkerhet (SfS). (2024). Pusteluft og Åndedrettsvern (SfS Anbefaling 009N/2024). https://samarbeidforsikkerhet.no/wp-content/uploads/2024/06/Anbefaling-009N-Pusteluft-og-Andedrettsvern-Rev-2.pdf
• Smedbold, H. T. (2024a). Sveiserøyk – vurdering av eksponering og grenseverdier. Yrkeshygiene.no. Hentet 08.08.25 fra https://yrkeshygiene.no/2024/03/11/sveiseroyk-vurdering-av-eksponering-og-grenseverdier/
• Smedbold, H. T. (2024b). Veileder. Overvåking av sveiserøykeksponering. Proactima AS. https://proactima.com/wp-content/uploads/2023/04/Proactima_Veileder_Sveiseroykeksponering-Digital.pdf
• Standard Norge. (1993). Arbeidsplassluft. Definisjoner av partikkelstørrelse for måling av luftbårne partikler. NS-EN 481:1993.
• Standard Norge. (2015). Arbeidsplassluft. Generelle krav til utførelse av måling av kjemiske midler. NS-EN 482:2015.
• Standard Norge. (2019). Arbeidsplassluft. Måling av eksponering for kjemiske stoffer ved innånding. Strategi for prøving av samsvar med yrkeshygieniske grenseverdier. NS-EN 689:2018 – AC 2019.
• Standard Norge. (2021). Arbeidsplassluft. Terminologi. NS-EN 1540:2021.
• Standard Norge. (2024). Helse og sikkerhet ved sveising og beslektede metoder. Prøvetaking av luftbårne partikler og gasser i sveiserens pusteområde. Del 1: Prøvetaking av luftbårne partikler. NS-EN ISO 10882-1:2024.
• Standard Norge. (2024). Helse og sikkerhet ved sveising og beslektede metoder – Prøvetaking av luftbårne partikler og gasser i sveiserens pusteområde – Del 2: Prøvetaking av gasser. NS-EN ISO 10882-2:2024.

Oppsummering

Veiledningen er et solid steg i riktig retning. Med presiseringene over – om måleformål, fraksjoner, prøvetakervalg, Cr(VI), gassmålinger, strategi og kvalitetssikring – vil den bli mer robust, lettere å bruke konsistent i felt og bedre egnet for både samsvarsvurdering og reell risikostyring. Målet er det samme for alle aktører: lavest mulig eksponering og dokumentert beskyttelse av sveisere og andre i nærheten.

Forkortelser og begreper (kort forklart)

Begreper

• Sveisevisir: Sveiseskjerm/hjelm med nedfellbart visir (ofte autodimming). Brukes her konsekvent for hodebeskyttelsen som primært skjermer øyne/ansikt mot lys og sprut.
• Åndedrettsvern: Fellesbetegnelse for utstyr som beskytter mot innånding av forurensning.
• Filtrerende åndedrettsvern (negativt trykk): halvmaske/helmaske med partikkel- og/eller gassfilter.
• Vifteassistert åndedrettsvern (PAPR): batteridrevet vifte som leverer filtrert luft til hodedel (visir/hjelm/hette/maske).
• Trykkluftforsynt åndedrettsvern (pusteluft): lufttilførsel fra kompressor/flaskebank; hodedel kan være helmaske, hette eller visir; med «lungeautomat» (overtrykk) eller «free-flow».
• Hodedel: Den delen av åndedrettsvernet som dekker ansikt/hode (maske, hette, visir, hjelm).
• Pustesone: Området innen ca. 30 cm fra munn og nese; ved bruk av sveisevisir eller hodedel: området under visiret/hodedelen.
• APF (tilskrivbar/praktisk beskyttelsesfaktor): Forventet beskyttelsesnivå ved korrekt bruk i praksis.

For terminologi brukt i sveising se Sveiseordboken her på Yrkeshygiene.no

Revisjon

2025.08.23 Retting av årstall for revisjon av NS-EN ISO 10882-1. Nytt årstall er 2024. Lagt til NS-EN ISO 10882-2 om prøvetaking av gasser, sam inkludert punkt om at laboratoriene må ansvarliggjøres i forhold til å gjøre tilgjengelig egnet prøvetakingsutstyr.