Om åndedrettsvern fungerer i alle situasjoner er enkelt å svare på. Svaret et nei og det er en rekke forhold som må være på plass for at åndedrettsvern kan ansees som en god og velfungerende eksponeringsbarriere. I denne artikkelen er noen av disse forholdene beskrevet.
Se også presentasjon fra NYFs Webinar 21.03.2023 om tetthetstesting av åndedrettsvern (lenke til presentasjon).
Åndedrettsvern er utstyr som er designet for å beskytte personer mot å inhalere farlige stoffer, som partikler, gasser eller damper. De brukes ofte i forskjellige bransjer, som helsevesen, bygg og anlegg, landbruk og industri, for å sikre arbeidernes helse og sikkerhet.
Når arbeid må utføres hvor det er usikkert hvorvidt eksponeringen er fullt ut forsvarlig og andre alternativer til beskyttelse jfr Tiltakshierarkiet ikke er tilgjengelig skal egnet åndedrettsvern benyttes.
For at åndedrettsvern skal være en effektiv eksponeringsbarriere, må bruken være forankret i virksomhetens systematiske HMS arbeid og være bassert på en risikovurdering. Normalt vil effektiv beskyttelse ved hjelp av åndedrettsvern kreve at det etableres et “Program for bruk av åndedrettsvern”. i virksomheten. Et slikt program er et systematisk sett med prosedyrer og retningslinjer som sikrer riktig valg, bruk, vedlikehold og håndtering av åndedrettsvern for å beskytte arbeidstakere mot farlige stoffer og forurensninger.
Det er utviklet ulike standarder som beskriver funksjonskrav og merking av ulike åndedrettsvern og filtre. En oversikt er gitt på siden «Standarder for åndedrettsvern». Nedenfor er det gitt en oversikt over hovedtypene av åndedrettsvern.
Åndedrettsvern kan deles inn i to hovedkategorier
Filtrerendeåndedrettsvern
Dette er åndedrettsvern som fjerner forurensninger fra luften ved hjelp av filtre. Disse kan fungere ved at brukeren sel trekker luft gjennom filteret eller de kan være utstyrt med vifte. De kan deles inn i:
- Partikkelfiltre: Disse beskytter mot partikler, som støv, røyk og tåke. De deles inn etter hvor godt de filtrerer luften.
- Gass- og dampfiltre (kullfiltre): Disse bruker aktivt karbon eller andre materialer for å absorbere spesifikke farlige gasser og damper. De brukes i situasjoner med kjemisk eksponering eller løsningsmidler.
- Kombinasjonsfiltre: Disse gir beskyttelse mot både partikler og gasser eller damper ved hjelp av en kombinasjon av støv og gass- og dampfiltre.
Trykkluftforsynte åndedrettsvern
Disse gir ren, pustbar luft fra en ekstern kilde. Disse inkluderer:
- Selvforsynt åndedrettsvern (self-contained breathing apparatus – SCBA): Disse gir brukeren komprimert luft fra medbrakt flaske og brukes ofte av brannmenn, redningspersonell og dykkere.
- Åndedrettsvern med trykkluft forsynt fra slange: Disse forsyner luft gjennom en slange som er koblet til en kompressor eller flaskebank, og brukes ofte i forbindelse med maling og sandblåsing.
Trykkluft skal være ren og fri for forurensninger (se «Trykkluft skal være fri for forurensninger, lukt og smak»), og det må være rikelig tilførsel, slik at alle som trenger det har tilstrekkelig tilgang på ren trykkluft som ikke er forurenset.
Begrensninger knyttet til bruk av åndedrettsvern
Det er flere faktorer som begrenser brukstid og hvor effektivt et åndedrettsvern vil være. Noen av de viktigste er:
Riktig passform – For at åndedrettsvern skal være effektive, må de passe riktig til brukerens ansikt. Dårlig passform kan føre til lekkasjer, noe som svekker beskyttelsen. Filtrerende åndedrettsvern er spesielt sårbare for slike lekkasjer. Tetthetstesting vil derfor være nødvendig ved bruk av denne typen åndedrettsvern.
Opplæring – Brukere må trenes i å ta på, bruke og vedlikeholde åndedrettsvern på riktig måte. Viktig også å gi god opplæring i når åndedrettsvernet må brukes og hvor lenge etter opphør av arbeidsoppgaver, som sveising eller spraying, det må benyttes.
Pustemotstand – Filtrerende åndedrettsvern gjøre pustingen vanskeligere, noe som fører til ubehag og tretthet. Det er derfor anbefalt ikke å benytte denne typen åndedrettsvern mer enn 1-3 timer pr dag avhengig av type. Se «Begrensninger i brukstid av åndedrettsvern».
Begrenset beskyttelse – Åndedrettsvern beskytter kun mot spesifikke farer, og feil valg kan føre til manglende beskyttelse. For informasjon se «Valg av åndedrettsvern» (Presentasjon fra Årskonferansen i 2012. NB! Noe av innholdet er gammelt). Ulike typer åndedrettsvern gir ved korrekt bruk ulik grad av beskyttelse. Dette er angis med «Beskyttelsesfaktorer for åndedrettsvern».
Brukstid for gass- og dampfiltre – Gass- og dampåndedrettsvern krever regelmessig utskifting av filtre, ettersom effektiviteten reduseres over tid. Brukstiden påvirkes av bl.a. arbeidsbelastning (hvor mye du puster, konsentrasjon av forurensningen, type forurensning, temperatur og luftfuktighet. På siden «Brukstid for gass- og dampfiltre» er det nærmere beskrevet hvordan dette kan gjøres.
Begrenset luftforsyning – Selvforsynte åndedrettsvern (SCBA) har en begrenset luftforsyning, noe som begrenser varigheten av bruken.
I mange sammenhenger er åndedrettsvern avgjørende for å beskytte arbeidere mot ulike farer. Åndedrettsvern har begrensninger, og det er viktig å bruke dem riktig og vurdere alternativer, som tekniske og administrative barrierer, for å sikre tilstrekkelig beskyttelse.
